RSS

Stikkordarkiv: jack

Julekalender 2014: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

24. American Hustle

Regi: David O. Russell

Manus: Eric Warren Singer og David O. Russell

Med: Christian Bale, Amy Adams, Bradley Cooper, Jennifer Lawrence, Jeremy Renner, Louis CK og Michael Pena.

Land: USA

Spilletid: 138 min

Premiere: 28.02.14

En film med store forventninger knyttet til seg, hovedsaklig på grunn av regissør og skuespillere involvert. David O. Russell kommer direkte fra to store kvalitetsfilmer som begge ble nominert til en bråte med Oscars, inkludert Beste Film-nominasjoner. Vi snakker om boksefilmen The Fighter, og så den enda bedre Silver Linings Playbook. Når du i tillegg samler såpass mange skuespillere som er i det såkalte skuddet, ledet av nåtidens beste method actor Christian Bale (kanskje med et hederlig unntak i Daniel Day Lewis), i en film med skikkelige Scorsese-aktige trekk, så føles det som om noe stort er i vente.

Bale spiller svindleren Irving Rosenfeld. Sammen med en superluring av en svindlepartner i Sydney (Amy Adams) blir han tvunget til å jobbe for den nokså helsprø FBI-agenten Richie DiMaso (Cooper). Han drar dem med inn i en farlig verden av mafiafolk og politikere i New Jersey, og i tillegg er Rosenfelds uforutsigbare kone (Lawrence) en konstant trussel.

"Hvis du deler det nakenbildet jeg sendte deg, så avslører jeg hele greia!"

«Hvis du deler det nakenbildet jeg sendte deg, så avslører jeg hele greia!»

Skuespillet er for det meste høydepunktet med denne opplevelsen, med et merkelig unntak i Amy Adams, som skuffer ganske stort i sin rolle. Men Bale, Cooper, Lawrence og Renner er akkurat der de skal være. Spesielt Bale er som vanlig imponerende med sin evne til å fysisk endre seg selv. Han har de siste årene vekslet mellom å spille en helt greit trent Batman, og enten radmagre eller (i dette tilfellet) halvfeite karakterer. Med en latterlig dandering av hentesveisen foran speilet setter han standarden for karakteren i første scene, og kjører løpet ut.

Teknisk er filmen vellaget, og uten at jeg har noen personlige referanser, så føles det i hvert fall som om vi befinner oss rundt skiftet mellom 70- og 80- tallet. Men fortellingen har en svakhet i forhold til andre store svindler-filmer. Vi som publikummere er like forvirret som de som skal lures til enhver tid. Jeg mener ikke at filmen trenger å avsløre alt, men til tider er det en fordel å i det minste vite hva planen er.

Dermed skuffer American Hustle litt, men den surfer likevel på nok kvalitet til at en plass i kalenderen er uunngåelig for meg. Mye på grunn av de store øyeblikkene, som når Coopers FBI-agent bobler over av glede etter at noen innrømmer noe kriminelt på tape (den scenen fører igjen til dette fantastiske klippet).

På tross av min lille skuffelse ble filmen nominert til 10 Oscar, inkludert Beste Film, men vant ingen av de.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (265 570 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 3/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 23. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds (3), The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire,  It Might Get Loud, Inglourious Basterds (3) og District 9 (6).

Det er lille julaften, og du får den nest beste filmen 2009:

2. It Might Get Loud

Regi: Davis Guggenheim

Manus: Ikke basert på manus.

Med: Jimmy Page, The Edge pg Jack White.

Land: USA

Spilletid: 98 min

Premiere: Foreløpig ingen norsk premiere.

It Might Get Loud var en av filmene jeg så på filmfestivalen i Berlin i februar. Det var andre gang den ble offisielt vist, og første gang i Europa. Før filmen begynte kom regissøren og The Edge opp og snakket litt om filmen, og jeg skal ikke nekte for at jeg var litt starstruck over å se en film i samme sal som gitaristen i det som nok er mitt favorittband. Når det gjelder Davis Guggenheim, så er nok det mest kjente han har laget klimadokumentaren til Al Gore, An Inconvenient Truth.

It Might Get Loud er den elektriske gitarens historie sett gjennom tre generasjoner med musikere. Jimmy Page fra Led Zeppelin og the Yardbirds, The Edge fra U2 og Jack White fra The White Stripes og the Raconteurs. Guggenheim blir med dem til steder de kommer fra, steder de har laget musikken sin, og snakker med dem om inspirasjoner og minner. Så ender de altså opp sammen, i et stort varehus. Der snakker de tre sammen en stund, før de til slutt har en jam session.

Jeg syns det er et veldig fint utvalg av artister her. Jimmy Page, med den klassiske rocken fra 60- og 70-tallet. The Edge, med mindre fokus på gitarsoloer, og mer på hva slags lyder en faktisk kan få ut av gitaren ved hjelp av forskjellig teknologi. Jack White, som nok er den jeg på forhånd kanskje likte minst, men som er en utrolig interessant person.

Bytt ut gitarene med banjoer, og du har en det en mexican standoff burde være.

Filmen er full av øyeblikk som er gode i seg selv. Triste historier, morsomme situasjoner. Jimmy Page som forteller om og hører på favorittsangen sin. The Edge som viser hvor lite han egentlig spiller under Elevation. Jack White som bygger seg en liten gitar av tre, spiker og en flaske. Scenene med Jack White har fått litt ekstra dramatiske virkemidler. De er mer stiliserte, og han har også med seg en liten gutt som ser ut som en liten versjon av ham selv.

Musikken er selvfølgelig i fokus, og for en musikk! Utrolig mye bra i denne filmen. Av gamle konsertbilder, så var det et høydepunkt for meg med U2-klippene, siden det er de jeg liker klart best av de involverte. Men for all del, når de tre spiller sammen mot slutten, så tar det det hele opp på et nytt nivå.

Kort sagt så er det gøy å høre på historiene disse legendene forteller. De er så karismatiske, så lidenskapelig opptatt av musikken. Det var en av de kuleste kino-opplevelsene jeg har hatt, og vi klappet både lenge og vel etter at rulleteksten var gått. En rulletekst som for øvrig ble akkompagniert av en veldig fin versjon av sangen The Weight, originalt av The Band.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (766 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse

VG: Ingen anmeldelse

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 23, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 14. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

11. Tropic Thunder

Regi: Ben Stiller

Manus: Ben Stiller, Justin Theroux og Etan Cohen.

Med: Ben Stiller, Robert Downey Jr., Jack Black, Steve Coogan, Nick Nolte, Brandon T. Jackson og Jay Baruchel.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 107 min

Ben Stiller er nok mest kjent som komedieskuespilleren fra en rekke hit-komedier de siste 10-15 årene, men han har vært i registolen før, med Reality Bites, The Cable Guy og sist den veldig morsomme Zoolander fra 2001. På manussiden har han ikke vært fullt så aktiv, det er kun nevnte Zoolander han tidligere har stått bak. Ikke at det gjorde meg mindre entusiastisk, med tanke på den traileren du nettopp har sett.

Filmen om Four Leaf Tayback (Nolte) sine opplevelser under Vietnam-krigen skal lages, og tre forskjellige stjerner har hovedrollene. Tugg Speedman (Stiller) er actionstjernen, Jeff Portnoy (Black) er komikeren og Kirk Lazarus (Downey Jr.) er den kritikerroste skuespilleren fra Australia som har gjennomgått operasjoner for å kunne spille en svart mann mest mulig troverdig. Men produksjonen går dårlig, det er stjernenykker involvert overalt, og de har massivt press fra studioet for å fullføre prosjektet. Derfor tar regissøren, Damien Cockburn (Coogan), et drastisk valg og sender dem alene ut i villmarken, for å filme hele filmen med skjulte kameraer.

Noe av det morsomste med hele filmen kom jo før den faktiske filmen begynte, spør du meg. Først en falsk reklame for karakteren Alpa Chino (si det fort etter hverandre) sin nye drikk, «Booty Sweat». Ekkelt og morsomt. Men så slår de til, og gir oss hele tre falske trailere, en for hver hovedkarakter i filmen. Vi får The Fatties: Fart 2 med Jeff Portnoy:

En åpenbar parodi på Eddie Murphy der, men videre får vi også en parodi på den meningsfulle og dype filmen om forbudt kjærlighet i et kloster, med Kirk Lazarus og Tobey Maguire i hovedrollene. Satan’s Alley:

Veldig morsom, men den jeg syntes var best, var Tugg Speedmans oppfølger, Scorcher VI: Global Meltdown…

Here we go again. Again.

Dette er en glimrende introduksjon til karakterene, og filmen hadde nok hatt ikke fungert så bra om vi ikke hadde denne informasjonen å bygge på. Her er det mye bra komikerskuespill, og Downey Jr. stjeler nok en gang showet, som i Iron Man (6. desember i min kalender). Men alle de tre hovedrollene gjør glimrende parodier på velkjente roller innenfor filmindustrien.

Ellers syns jeg det er veldig gøy når kjente folk dukker opp i roller, og her er det nok av folk som spiller seg selv, i tillegg til mindre roller av folk som Matthew McConaghey og det som må være en av de morsomste roller noensinne av Tom Cruise. Han spiller nemlig den halvfeite, skallende og moralsk forkastelige produsenten Les Grossman, og det på en fantastisk måte, med mye pinlig dansing. I tillegg setter jeg pris på å finne mer personlige komifavoritter, som Bill Hader og Danny McBride.

Så er det også en veldig storslått komedie, for når en skal lage parodi av en krigsfilmproduksjon, så må en gjerne ha en ekstra stor produksjon, og etter hvert utvikler jo dette også seg nærmest til å bli en krigsfilm, med eksplosjoner og lignende på samme nivå som mang en actionfilm.

Kritikken min må gå på at det er deler av filmen som ikke er særlig morsomme, det går litt lange strekk uten noe særlig å le av. Og denne type komedie er sånn at du ikke egentlig lever deg veldig mye inn i historien, så du trenger noe morsomt ganske kontinuerlig for at det skal bli skikkelig bra.

Men for all del, en av de morsomste filmene jeg så i år, og anbefales til alle som setter pris på en god Ben Stiller-komedie, selv om det kanskje ikke er alle, sånn generelt sett. For meg, som filminteressert, er dette en gullgruve av fantastiske parodier på ting jeg har sett mange ganger før, så dess mer film du har sett, dess morsommere vil jeg påstå at denne filmen er.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.4/10 (55 558 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Det andre avsnittet under «DOM» i denne anmeldelsen klarer jeg faktisk ikke å tolke. Det virker som han begynner med kritikk, men så forstår jeg rett og slett ikke hva han mener lenger. Tåpelig humor, der Stiller har hentet inn venner til mental rehab og sensitivitetstrening? Eksempler: Tom Cruise og rollebeskrivelsen hans? Bra eller dårlig? Eksempel 2: Downey Jr., i filmens, tross alt, beste rolle. Den forrige setningen der er ikke kritikk, det er veldig mye ros. Han har den beste rollen, tross alle de andre gode rollene. Det er det du mener, Jon Selås? Herlighet, for en dårlig anmeldelse.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg gjerne igjen kommentar!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 15, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 8. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: Quantum of Solace, The Dark Knight, Hot Rod, (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

17. Quantum of Solace

Regi: Marc Forster

Manus: Paul Haggis, Neal Purvis og Robert Wade

Med: Daniel Craig, Olga Kurylenko, Mathieu Amalric, Judi Dench, Giancarlo Giannini, Gemma Arterton og Jeffrey Wright.

Land: England/USA

Spilletid: 106 min

Jeg regner meg selv som en ganske stor Bond-entusiast, og ble egentlig litt skeptisk på forhånd av denne, mest pga regissør Marc Forster, som har laget noen veldig gode filmer, for all del (Stranger Than Fiction, Finding Neverland), men ikke akkurat i Bond-stil. I tillegg stod han også bak den kritisk anerkjente og dørgende kjedelige Monster’s Ball, så jeg så litt mørkt på det. I tillegg likte jeg til å begynne med ikke konseptet om Alicia Keys som en del av Bond-sangen, selv om det var sammen med Jack White.

I Quantum of Solace følger vi for første gang James Bond (Craig) i en direkte oppfølger, fra Casino Royale. Han er ute etter hevn over sin døde kjæreste, Vesper. Han klarer etter hvert å lete seg fram til et stort nettverk av kriminelle, en organisasjon som tvang Vesper til å stjele pengene i forrige film. Men organisasjonen er på vei til mye større ting. På Haiti treffer Bond Camille (Kurylenko), en dame ute på sitt eget hevntokt, og hun leder ham til Dominic Greene (Amarlac), en av de største kreftene innen organisasjonen. Spørsmålet er bare om Bond klarer å holde styr på personlige hevntanker og hva som er best for verden.

Selv om jeg åpenbart liker denne veldig godt, er det et stort steg ned fra Casino Royale. CR hadde poker, og var rett og slett en av de 3 beste Bond-filmene noensinne. For å ta kritikken først, så sliter Quantum of Solace litt på noen områder. Skurken er dessverre ikke så veldig truende. Jeg følte egentlig aldri at han ville ha noen sjanse mot Bond, og at de tvinger fram fare der det ikke nødvendigvis var det. I tillegg blir kanskje planer og historien noe rotete til tider.

Et annet problem er at det virker som en plan fra filmskapernes side å ta vekk så mye «Bond» som mulig nå som de har begynt på ny. I forrige film kuttet de for første gang ut replikken om «Martini. Shaken, not stirred.», mens de i QoS for første gang ikke har med «Bond, James Bond.» Sånne ting som det syns jeg bare er litt unødvendige. Ikke det at filmen absolutt må ha det, men jeg kan umulig se for meg at det er et særlig stort problem å få satt det inn en plass heller. Det er liksom litt av følelsen med en Bond-film det gjelder. Har også litt problemer med at de har tatt vekk litt av den originale stilen, playboy-mentaliteten om du vil.

Det som er best her, er nok actionsekvensene. Det kunne jeg se allerede i trailerene, at her skulle vi få litt god gammeldags Bond-action inn igjen. Det er både biljakt og båtjakt, masse action gjennom hele filmen. Det er veldig gøy, og de har valgt å gjøre det i samme stil som vi har blitt kjent med gjennom Bourne-filmene de siste årene. Altså håndholdte kamera, veldig «levende» filming. Det fungerer godt.

Det er bra skuespill, spesielt Daniel Craig overbeviser igjen. Manuset er også godt. Heldigvis så viste det seg jo at regissørfrykten min var helt ubegrunnet, han klarte fint å lage god actionfilm. Heller trengte jeg ikke å være bekymret for sangen. Jack White skrev og produserte, og duetterte (det burde iallfall være et ord) veldig fint med Alicia Keys. Bare litt synd at selve åpningstekstene var litt så som så. Hadde samme problem med Casino Royale. God sang til litt halvgode åpningstekster. Her er åpningstekstene til Quantum of Solace:

Kort sagt en god Bond-film, som leverer action og en ganske god og realistisk historie. La oss bare håpe at den gamle Bond-stilen får lov å være litt mer med i neste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.1/10 (47 598 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3 (Tar opp mye av det samme som meg, gamle Bond, osv. Men legger mye mer vekt på det, tydeligvis.)

Det er bare å beklage, Lars, men der røk håpet ditt om å få 4 av 4 i toppen. Du har jo forresten en plass igjen å fylle. Du og dabju. Get to it, guys!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 10

Da er vi endelig kommet så langt som til topp 10 på listen over favorittfilmene mine. Det betyr at de følgende innleggene vil handle om den absolutte kremen av film. Selvsagt kun etter mitt syn, men om du vet hva som er godt for deg, så er mitt syn ditt syn. Plass nummer 10 er

The Departed (2006)

http://www.imdb.com/title/tt0407887/

Regi: Martin Scorsese

Manus: William Monahan

Med: Leonardo DiCaprio, Matt Damon, Jack Nicholson, Mark Wahlberg, Martin Sheen, Ray Winstone, Vera Farmiga, Anthony Anderson og Alec Baldwin.

Spilletid: 151 min

Dette er da den andre og øverste filmen av Martin Scorsese. Som sagt i forrige innlegg er han en av favorittregissørene mine. Generelt sett er Goodfellas og Taxi Driver regnet som de to beste filmene hans (henholdsvis 15. og 38. plass på top 250), og selv om begge disse er solide 9/10-filmer etter min mening, er det altså The Departed og Raging Bull som er mine favoritter.

The Departed har litt av et stjernelag på skuespillersiden, med litt eldre storheter som Nicholson (One Flew Over the Cuckoo’s Nest, The Shining), Sheen (Apocalypse Now) og Baldwin (Glengarry Glen Ross), i tillegg til de yngre som DiCaprio (Blood Diamond, The Aviator), Damon (Good Will Hunting, The Bourne Identity) og Wahlberg (Boogie Nights).

The Departed handler om to unge menn i Boston’s politiopplæring. Billy Costigan (DiCaprio) kommer fra dårlige kår, og blir valgt ut til å gå inn undercover. Politiet vil få has på Frank Costello (Nicholson), lederen av den irske mafiaen. Det de ikke vet, er at Colin Sullivan (Damon) også nettopp har blitt politimann, og hans lojalitet ligger hos Costello. Når så Sullivan blir satt opp til å lede gruppen som skal fange ham selv, og Costello ber han om å finne ut hvem muldvarpen i gjengen hans er, er det duket for forvirring og dobbeltspill med livet som innsats.

Først bør det vel nevnes at filmen er en remake av en trilogi fra Hong Kong, med navnet Infernal Affairs (den første). Den har en skare av fans som er rasende over den nye, dårlige versjonen. Jeg har sett begge to, og Infernal Affairs er en god film, men rett og slett ikke i nærheten av så bra som The Departed. Sånn ser i alle fall jeg det.

Scorsese er jo en mester innen sjangeren, og dette er toppen av kransekaka. En fantastisk historie, som aldri slutter å være spennende gjennom 2,5 time, som i tillegg har en slutt som slår pusten ut av deg. Det er vel kanskje slutten som har fått en del kritikk blant de som ikke liker filmen, men for meg fungerte det så det suste, og jeg syntes det var veldig passende i forhold til resten av filmen.

Skuespillet er det absolutt ingenting å si på. Absolutt en av Wahlbergs beste roller, og Nicholson passer utrolig godt som mafiasjef. Men de aller beste prestasjonen syns jeg DiCaprio gjør. Han tar virkelig steget inn som en kvalitetsskuespiller med denne filmen her.

Masse stilige kameraføringer, og ikke bare tradisjonelt. Er blandt annet noen kjappe kjøringer under dialogscener, som egentlig ikke er vanlig, men det brukes bra her. Apropos dialog, så er jo manuset glimrende. Føles veldig naturlig, men er samtidig «krydret» med allslags utrolig morsomme replikker, ofte levert av Wahlbergs karakter.

The Departed var den beste filmen jeg så på kino i 2006, og jeg så den i tillegg to ganger. Jeg er rimelig sikker på at dette kommer til å forbli en klassiker langt fram i tid. Den vant fire Oscar; Beste film, Beste regi, Beste klipp og Beste manus basert på annet materiale. Fire av de aller beste prisene å få, med andre ord. I tillegg ble Wahlberg nominert til Beste mannlige birolle, men vant ikke. På IMDb har den en rating på 8.5/10 med 187 156 stemme, og den er dermed på 45. plass på top 250.

Se trailer:

Få sett denne filmen, den er steinbra. Nei, bedre enn stein. Har du sett den? Legg igjen din egen lille tanke om den i en kommentar!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 10, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,