RSS

Stikkordarkiv: fransk

Julekalender 2017: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

10. Raw

Regi: Julia Ducournau

Manus: Julia Ducournau

Med: Garance Marillier, Ella Rumpf og Rabah Nait Oufella.

Land: Frankrike/Belgia/Italia

Spilletid: 99 min

Premiere: 28.04.17

Raw, eller «Grave» som den heter på originalspråket, er en fransk skrekkfilm fra regissøren Julia Ducournau. Dette er hennes spillefilmdebut, etter at hun har vært med på en TV-film og har laget en kortfilm tidligere. Det er alltid litt spennende når en regissørs første «skikkelige» film blir tatt ut til forskjellige store filmfestivaler, jeg får alltid et håp om en ny, original filmstemme på vei opp.

Justine (Marillier) begynner på veterinærskolen. Den eldre søsteren går allerede der, og foreldrene møttes på den samme skolen. Justine er vegetarianer, og blir dermed naturlig nok forferdet når hun blir utsatt for de faste ritualene for nye studenter. De involverer nemlig blant annet å dynkes i dyreblod og å tvinges til å spise rå kanin-nyrer. Etter disse rystende opplevelsene merker Justine at hun har en uforklarlig trang etter å spise mer kjøtt. En trang som etter hvert ikke lar seg stille av vanlig kjøtt…

raw

Man kan vel kanskje si at enkelte fordommer man har om franske filmer bekreftes i Raw. Filmene som kommer til norske kinoer fra Frankrike er ofte av det mer kunstneriske slaget, og ikke nødvendigvis historier som kan forstås uten en viss tolkning. Allerede fra første bilde, av en bil som nærmer seg langt borte fra på en vei, så merkes det at vi har kommet til en filmskaper som tør å gjøre ting utenfor normen. Et stillestående kamera står og venter på bilen i en liten evighet, før den passerer, bildet skifter til andre retningen og vi observerer den krasje inn i et tre. Et anslag som vi kommer tilbake til senere, men interessen vår er vekket.

Raw er en skrekkfilm som inneholder omtrent like mye vakre som ekle bilder. Masse fiffige løsninger, blant annet festskildringer som virkelig får deg til å føle at du er der. Men så må jeg vel innrømme at det er det ekle som gjør mest inntrykk, for her finnes det scener som skaper et intenst ubehag. Selvsagt er det også meningen, og det er vanskelig å ikke dras inn i Justines gryende besettelse. De drøyeste scenene er ikke nødvendigvis de som inneholder mest blod, men scener der du sitter måpende, livredd over hva som vil skje videre, hva som kan skje hvis hun avsløres.

Jeg er dessverre ikke helt med på alle vendingene historien tar, noen av dem føles unaturlige for meg, på tross av den allerede tilskrudde virkeligheten vi befinner oss i. Heldigvis drar den seg fint inn igjen med en slutt som er en passende blanding av sjokkerende og logisk.

Jeg sitter igjen med varende minner om de mest intense scenene, og det bør være klart at dette ikke er for sarte sjeler. Så fikk jo også filmen 18 års aldersgrense. Hvis du ikke avskrekkes av det kan du få en veldig interessant filmopplevelse her, og hvis du er av typen som faktisk kan sette pris på litt sjokk-verdi, så kan dette rett og slett være årets film. Historiene gikk om folk som besvimte og kastet opp under visninger av filmen, men det er kanskje sånt man tar med en klype salt…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (28 769 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 90% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Ingen av årets deltakere hadde Raw i sitt tips, og stillingen står dermed på stedet hvil. Det betyr jo også at av de 17 tippede filmene som ennå ikke er avslørt, så er det minst 8 av dem som ikke er med i årets kalender.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

17. La Loi du Marché (Markedets Lov)

Regi: Stéphane Brizé

Manus: Stéphane Brizé og Olivier Gorce.

Med: Vincent Lindon, Yves Ory, Karine de Mirbeck og Matthieu Schaller.

Land: Frankrike

Spilletid: 91 min

Premiere: 15.04.16

Med tanke på at dette er en fransk film, med fransk regissør, fransk manus-forfatter og franske skuespillere som har spilt i franske filmer som jeg ikke har sett, så kan jeg ikke introdusere det kreative teamet bak denne på en annen måte enn å liste opp tilfeldige franske titler fra IMDb. Så da drar jeg heller fram det kvalitetstegnet det er at Markedets Lov ble nominert til Gullpalmen i Cannes i fjor. Og det er nok derfor den fant veien fram til norske kinoer etter hvert.

Thierry (Lindon) har mistet jobben på fabrikken, og sliter med å finne ny. Han har leilighet, kone og barn, og blir mer og mer desperat. Han er 51 år, og tilbudene står ikke i kø i dagens arbeidsmarked i Frankrike. Han får etter hvert en jobb som sikkerhetsvakt i et supermarked, der han plutselig møter seg selv i døra i det sjefen ønsker at de skal tynne ned besetningen av kassadamer, og Thierry må være med og bestemme hvem som skal gå.

markedets-lov

Enda en film som holder seg tett opp mot det realistiske, og portretterer livet til en mann i arbeiderklassen som står i fare for å falle ned i en økonomisk krise. Thierry har alt mot seg, og selv det at han er overkvalifisert til jobber han søker på fører til at han kommer negativt ut. Og så, når han altså får seg en jobb, så blir vi invitert til å tenke over hvor mye en jobb er verdt. Skal man bite i det sure eplet og holde seg i en jobb som konstant tvinger en til å jobbe mot sin egen moral?

Vincent Lindon er utrolig bra i denne. Måten han spiller en skuffet og utslått mann, gir oss en masse følelser med umerkelige så endringer i det rolige ansiktet, gjør at det er lett å identifisere seg med Thierry, selv for oss som ikke har vært i samme jobbnød som han. Skuespillet er faktisk såpass godt at Lindon ble premiert med prisen for beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes, og han vant også en Cesar-pris (Frankrikes Oscar-variant) under årets utdeling.

Markedets Lov er en interessant og trist film, og kan fortelle oss noe om samfunnet og de som faller litt utenfor. Det er ikke sikkert at det norske arbeidsmarkedet er likt som det franske, men at det finnes folk i lignende situasjoner her til lands er utvilsom sant.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,8/10 (3 271 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De ti dårligste kinofilmene 2014

Vi er en kveld unna desember, og for folk som er enda mer glad i julekalendere enn selve julen, så er det dette som er kvelden før kvelden. Siden NRK ikke har planlagt en overveldende koslig helaften for å korte ned ventetiden, så stiller jeg opp med en kjapp nedtelling av de ti filmene jeg strengt tatt skulle holdt meg borte fra.

10. 47 Ronin

Keanu Reeves går nok en gang for «mest mulig monotont stemmeleie»-prisen i rollen som en samurai-type som må lede 46 andre samurai-typer i en hevnaksjon mot tatoverte menn, dragedamer og slække CGI-vesener. Litt poeng for produksjonsdesign, men Keanu står nok fortsatt med kun to skikkelig gode filmer på rullebladet. 3/10

Dette skjer sannsynligvis?

Dette skjer sannsynligvis?

9. Amnesia

Norsk film der Pia Tjelta er forfatter, i et forhold med en annen forfatter, som i tillegg er ganske voldelig av seg. Etter en krangel/slåsskamp på hyttetur slår kjæresten hodet sitt, og gjett hva? Han mister hukommelsen! Pia kan dermed lyve til ham om hvem han er, sånn at han kan bli en bedre kjæreste fra nå av. En thriller fylt av ulogiske valg av karakterene ødelegger hele premisset, og jeg hadde meldt meg godt og grundig ut før den veldig dramatiske slutten. 3/10

8. Sex Tape

Jason Segel og Cameron Diaz spiller et ektepar som spiller inn en sex-film for å gjøre ting litt mer spennende i hverdagen. Men så lastes den opp i «skyen», og plutselig har både venner og sjefer tilgang til filmen, og de må forte seg skikkelig mye for å hindre at de ser den! De prøver ganske hardt å gjøre dette morsomt, problemet er bare at om du ikke er helt ny til konseptet komedier, så har du sannsynligvis sett disse humoristiske situasjonene før. Unntatt den scenen der Jason Segel bryter seg inn et sted, og så er det en sint hund der som han må løpe fra. Den var ny for meg. 3/10

7. Qu’est-ce qu’ona fait au Bon Dieu?

Fransk film (trooor jeg), som i Norge var lansert som «Familiekaos». En komedie som handler om et konservativt (les: smårasistisk) katolsk ektepar som har fire døtre. Og når de giftes bort, går den første til en jøde, og den andre til en muslim. Som om ikke det var galt nok, så tar den tredje og finner seg en KINESER!?! Heldigvis har de en datter igjen, og de blir glade når de får høre at forloveden er katolikk. Men se for deg ansiktene deres når de møter ham og ser at han er av afrikansk opprinnelse! Han er med andre ord IKKE hvit i huden han heller.

Filmen balanserer de rasistiske foreldrene med at alle de fire kjærestene lever opp til sine stereotypiske trekk og samtidig blir konstant fornærmet av både rasistiske uttalelser og andre uttalelser generelt. Det er littegrann morsomt i begynnelsen, men etter den første scenen er det i praksis bare de samme vitsene om igjen og om igjen til det er ferdig. Får et ekstra poeng på skalaen for en scene der noen av ektemennene overivrig synger Marseillasen for å imponere svigerfar. 3/10

familiekoas

6. Brick Mansions

USA ventet ti år med å lage Banlieue 13 (som var satt til den fjerne framtiden i år 2010) på nytt. Paris Detroit er delvis innmurt for å holde kriminaliteten på innsiden. Den beste måten å stoppe en gangster-boss i å sprenge hele byen er ved å være skikkelig flink i parkour.

RZA har sjeldent sett mindre truende ut.

RZA har sjeldent sett mindre truende ut.

Der den originalen franske filmen var den første til å bruke parkour/urban running som action-element, og derfor hadde to av bakmennene til bevegelsen som hovedrolleinnehavere, velger Brick Mansions å bytte den ene av dem ut med Paul Walker. Og for all del, det var tragisk at Walker døde i en bilulykke, men han blir dessverre ikke en bedre skuespiller av det, uansett hvor mye man skulle ønske det. Dette er svakt. Se heller originalen! 3/10

5. Lucy

Luc Besson har gitt oss noen action-klassikere, men her velger han å basere filmen sin på en setning som ofte blir sagt, men som åpenbart ikke stemmer: «Vi mennesker bruker bare 10% av hjernen vår.»

Scarlett Johansson spiller tittelrollen, og etter en ganske bra innledning der hun får noe dop implantert i magen for å smugle det bedre med seg, går alt galt. Posen med dop sprekker, og det viser seg at dette dopet øker hjernebruken, etter hvert helt opp til 100%. Hva betyr det i praksis, spør du kanskje? Det betyr at hun nå kan styre folk og omgivelser med hjernen sin. Sånn, ferdig. Dette er den mest effektive måten jeg har sett noen drepe spenning på siden Nicholas Cage kunne se noen minutter fram i tid i Next. Hvordan skal noe gå galt nå?

Lucy er årets beste eksempel på en av mine egne favorittsetninger: «Dette blir for dumt.»

lucy

4. Grace of Monaco

Hovedkonflikten i denne filmen er om Grace Kelly (Nicole Kidman) klarer å slutte å ville være skuespiller og heller oppføre seg som en prinsesse. Og resultatet er, tro det eller ei, en god del kjedeligere en det høres ut. 2/10

3. Miss Julie

Liv Ullmann regisserer et Strindberg-stykke med tre utrolig talentfulle skuespillere i rollene. Dette er vel en oppskrift på suksess? Ja, det burde det jo være. Men i stedet blir det hele totalt utdatert, der karakterene ser ut til å overreagere på det aller meste, og skifte totalt sinnsstemning gjentatte ganger uten at det er noen tegn på hvorfor de gjør det. I tillegg er skuespillet såpass lidenskapelig at spesielt Colin Farrell er konstant andpusten, selv om han knapt nok har beveget seg den siste timen.

Det hele topper seg med frøken Julies eget latterlig overspilte sammenbrudd, og et fuglemord som er noe av det rareste jeg har sett på kino i år. 2/10

2. The Other Woman

Cameron Diaz slår til igjen, og er i to av årets ti dårligste filmer! Imponerende. I denne «komedien» finner tre kvinner ut at mannen de er sammen med samme mann. De bestemmer seg for å ta hevn.

Jeg innser at denne filmen nok er tenkt som en såkalt «chick flick», men det forundrer meg hvor lavt standarden i såfall blir satt i sjangeren. Dette er noe av det lateste du kan finne innen film. Oppbrukte vitser over hele linja og dødsynden: komedie spilt som komedie. I tillegg blir jo alle de tre «sterke» kvinnekarakterene framstilt som komplette idioter, spesielt Leslie Manns konekarakter. Men toppen av latskap? Å bruke «Girls just wanna have fun» som montasjemusikk… 2/10

1. Kill Buljo 2

Nei nei nei. Den første var lavmål. Den andre er fremdeles lavmål. Dette er Norges variant av alle parodi-filmene fra Hollywood som slutter med «Movie». Jeg la til og med merke til at de ved et tidspunkt bare tok en vits fra Ace Ventura og oversatte den til norsk. Hvis du vil lage en komedie, ta nå i det minste å finn på de enkle vitsene selv. Se dette klippet:

Jeg hviler min sak, som de sier. 1/10

Følg med fra i morgen av for å se hvilke 24 filmer som ikke var dårligst, men best!

 
Kommenter innlegget

Posta av den november 30, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

8. Poulet aux Prunes

Regi: Vincent Paronnaud og Marjane Satrapi.

Manus: Vincent Paronnaud og Marjane Satrapi, basert på sistnevntes tegneserie.

Med: Mathieu Amalric, Maria De Medeiros, Chiara Mastroianni, Jamel Debbouze og Isabella Rossellini.

Land: Frankrike/Tyskland/Belgia

Spilletid: 93 min.

Premiere: 12.04.13

Filmtittelen betyr «Kylling med plommer» direkte oversatt, men filmen gikk på norske kinoer som «Den lidenskapelige fiolinisten». Paronnaud/Satrapi er vel nesten utelukkende kjent som regissørene av Persepolis, som i 2008 ble nominert til Oscar for Beste Animerte film. Ellers finner vi jo flere kjenninger blant de største rollene. Mathieu Amalric var skurken i Bond-filmen Quantum of Solace, Isabella Rossellini husker vi fra David Lynchs Blue Velvet, mens Maria De Medeiros var kjæresten til Bruce Willis i Pulp Fiction for 19 år siden.

Nasser-Ali er en dyktig fiolinist i Iran, og han har funnet sin perfekte fiolin. Men i en av de mange kranglene han har med kona si, ødelegger hun den. Etter å ha lett etter en erstatning som høres like bra ut, uten å finne den, bestemmer han seg for å gi opp, gå til sengs og bli der til han dør. Filmen følger hans siste åtte dager, fylt av syn av både fortid og framtid.

Nasser-Ali-spelmann bytta bort kua ved første mulighet.

Nasser-Ali-spelmann bytta bort kua ved første mulighet.

Tankene går til tidligere franske suksesser som Amelie og Delicatessen. Nydelige bilder, absolutt filmkunst på sitt ypperste. Lyssettingen er spesielt fin, men nærmest alle scener inneholder bilder fine nok til å ha på veggen hjemme. Filmer bugner over av fantasi, med en herlig blanding av stilarter, og går innom de fleste følelser på den relativt korte spilletiden. Det er også en gjennomgående halvsvart humor som virkelig gjør seg.

Med tanke på at fortellingen er såpass absurd, så er det fint å ha bunnsolide skuespillere i hovedrollene. Dermed svelger i hvertfall jeg mye mer av det rare, men for all del, er du en som kun liker realistiske virkelighetsskildringer, bør du nok styre unna.

Dessverre gikk nok denne filmen på kino uten noe særlig besøkende, og det er mest synd med tanke på at det kanskje blir mindre sånne filmer framover. Mange ville satt pris på denne, selv om de aldri ville funnet den på egenhånd. Dette er nemlig den type rar og underlig film folk flest får via for eksempel Wes Anderson, bare bedre på det alvorlige planet, og med større variasjon. Så gi den en sjanse, spesielt om du likte nevnte Amelie.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.0/10 (4 609 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Fremdeles altså ingen som har fått et av tipsene sine avslørt… Lite action i konkurransen foreløpig.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 17, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 9. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

16. Un Prophète

Regi: Jacques Audiard

Manus: Thomas Bidegain og Jacques Audiard.

Med: Tahar Rahim, Niels Arestrup, Adel Bencherif og Hichem Yacoubi.

Land: Frankrike/Italia

Spilletid: 155 min

Premiere: 19.03.10

Malik, en ung mann av nord-afrikansk herkomst blir satt i fengsel for 6 år. I fengselet styres showet av den korsikanske mafian, ledet av Cesar Luciani. Han trenger en mann til å ta knekken på Reyeb, som skal vitne mot ham. Problemet er at han trenger en med arabisk utseende, som kan komme seg lett inn i den arabiske delen av de innsatte. Så han velger seg ut Malik, som får ordren om å drepe eller bli drept. Malik gjennomfører det, og får dermed et minimalt innpass i mafiaen. I tillegg får han Reyebs spøkelse som følgesvenn, og etter hvert rådgiver. Malik lærer seg italiensk, og når Luciani skaffer ham jevnlige permisjoner, så blir han oppgradert til å ta seg av forskjellige forretninger. Men Malik benytter muligheten til å drive med sitt eget ved siden av, og klatrer snart i den kriminelle verdenens rekker.

Malik, litt usikker på om han skal nevne at benken er nymalt.

Jeg forventet på en måte en tung film da jeg skulle se denne. Fransk fengselsdrama på 2,5 time? Men selv om det vel absolutt ikke er noen lett film, så suste nærmest tiden forbi. Det mye takket være en engasjerende og spennende historie, og en rå og realistisk skildring av både fengselsliv og organisert kriminalitet. Og når vi først skal nevne råhet, så er det sjelden jeg har sett en mer intens og rystende drapsscene enn den der Malik dreper målet sitt. Filmen klarer å formidle frykten han føler, og scenen sjokkerer faktisk, fordi den kjennes så ekte.

Det er jo spesielt med et enkelt fantasigrep i en såpass realistisk film, men å ha med Reyebs spøkelse i en del av scenene fungerer overraskende godt. Om ikke annet er det lett å forestille seg at disse scenene er laget fra Maliks synspunkt, og at spøkelset er hans skyldfølelse i sin klareste form.

Filmen ser veldig bra ut, enkel i uttrykket og uten noe særlig overdådige bilder. Den går rett på sak, og tjener på det. De fleste av skuespillerene skal visstnok være amatører, men det forstår du lite av under filmen. Her spiller de aller fleste svært bra, med Tahar Rahim og Niels Arestrup som klare høydepunkt i sine to hovedroller.

Un Prophète vant juryens Grand Prix under filmfestivalen i Cannes, og ble nominert til Beste utenlandske film i årets Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (17 158 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommenter, og du skal slippe å dra i fransk fengsel.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 9, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 17. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Det er en uke til jul, og dagens film er følgende:

8. La Journée de la Jupe

Beklageligvis er nok kun traileren tilgjengelig på fransk. Men en viss anelse av filmen får en jo likevel.

Regi: Jean-Paul Lilienfeld

Manus: Jean-Paul Lilienfeld

Med: Isabelle Adjani, Denis Podalydès, Yann Collette og Sonia Amori.

Land: Frankrike/Belgia

Spilletid: 87 min

Premiere: Foreløpig ikke norsk premiere.

Så har nok en heller ukjent tittel sneket seg inn på lista, nemlig franske La Journée de la Jupe, eller Skirt Day, som er den engelske tittelen. Jeg så den på filmfestivalen i Berlin i februar. Regissøren er ukjent for meg, men han har laget noen filmer fra før av. I tillegg til å være ukjent med regissøren, så visste jeg heller ingenting om filmen på forhånd, og gikk altså inn helt uten forventninger.

En lærerinne (Adjani) prøver å hanskes med de vanskelige elevene i en fransk dramaklasse, mange av dem med innvandrerbakgrunn. Noen av dem har også småkriminelle tendenser, og når lærerinnen finner en pistol eksploderer situasjonen. Det hele renner over for henne, og snart holder hun hele skoleklassen som gisler. Hun balanserer på kanten av galskap og fortsetter på en måte med undervisningen, og diskuterer forskjellige temaer med studentene mens politiet prøver å finne en vei inn fra utsiden.

Denne filmen klarer å sette relevante diskusjoner om rase, kriminalitet og kjønnsdiskriminering inn i den ganske spennende rammen av en gisselsituasjon. Det er et heller sjeldent syn. Jeg har sansen for filmer om gisselsituasjoner, siden det gir interessante problemer for karakterene. Selv om mange gisselfilmer er forholdsvis like, så klarer La Journée de la Jupe å gi en ny vri.

Skuespillet syns jeg også var imponerende. Hovedrolleinnehaveren, Isabell Adjani, er tydeligvis en nokså kjent skuespiller i Frankrike, uten at jeg kjenner til henne. Hun spiller hovedrollen veldig bra, og selger en karakter som er på grensen til å være gal mye av tiden. Skoleklassen er visstnok amatørskuespillere, men de fungerer godt, virker som realistiske ungdommer.

De har f. eks. den erkefranske holdningen inne, og gir seg uten særlig motstand.

Filmen er også veldig fin visuelt, godt gjennomført teknisk. Men det er blandingen av samfunnskommentar og spenningsfilm som gjør dette spesielt, og til noe som kanskje burde vises i skolene rundt omkring i landet etterhvert.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.8/10 (319 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse

VG: Ingen anmeldelse

Legg gjerne igjen kommentarer! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 17, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Det er 13. desember, og vi får den tolvte beste filmen 2009:

12. Taken

Regi: Pierre Morel

Manus: Luc Besson og Robert Mark Kamen.

Med: Liam Neeson, Maggie Grace, Leland Orser, Jon Gries, David Warshofsky og Famke Janssen.

Land: Frankrike

Spilletid: 93 min

Premiere: 27.03.09

Pierre Morel har kun regissert en film før denne, og det er den utrolig kule parkour-actionfilmen Banlieue 13 (eller District 13 på engelsk, se en stilig scene fra den her). Og som om ikke det var nok, så er Taken skrevet av Luc Besson, nærmest en legende innen fransk popcorn-film. Han står bak filmer som Léon, The Fifth Element, Taxi og The Transporter. Det, sammen med noen kule trailere, gjorde at jeg gledet meg veldig til denne filmen.

Bryan Mills (Neeson) er en tidligere Secret Service-agent for å kunne være nærmere datteren Kim (Grace). Kim bor sammen med moren (Janssen) og stefaren. En dag får Kim tilbud om å være med en venninne på tur til Paris, og selv om Bryan er skeptisk til at hun skal reise alene, så går han til slutt med på å la henne gå. Selvfølgelig var dette en dårlig avgjørelse. Når de to jentene kommer til Paris, deler de nemlig en taxi med noen fremmede, og nevner at de bor alene i byen. Snart er de kidnappet, men før de får tatt Kim rekker hun å ringe faren, som umiddelbart bestemmer seg for å reise til Frankrike og få tilbake datteren sin.

Her må du vite hva du går til. Dette er ikke et stort drama med god dialog. Det er en heseblesende actionfilm, der hovedpersonen er en av de kuleste actionheltene vi har fått på lang tid. Det er ikke annet å gjøre enn å la seg blåse vekk av hvor hard denne karakteren er, nyte hvordan han bare gir fullstendig blaffen i egen sikkerhet, men likevel kommer seg gjennom like hel.

«Now, I’m not a violent man.»

Skuespillet er faktisk ganske bra, og sannsynligvis det lille ekstra som drar dette opp fra å være en typisk actionfilm. Liam Neeson er utrolig flink, ble jo nominert til Oscar for beste hovedrolle for Schindler’s List i 1993. Datteren, spilt av Maggie Grace, kjenner nok noen igjen fra Lost, og moren har du sett i X-Men-filmene. Flinke folk som tilfører veldig nødvendig realisme til en film som kanskje ellers ville sklidd ut.

Actionscenene er effektive og godt laget, men de tar andre rekke i forhold til hovedpersonen i dem. Som sagt, dette er en film drevet av hvor heftig eksagenten Bryan Mills er. Og det fungerer ypperlig. Det er veldig fin underholdning som utvilsomt kan sees igjen og igjen. Hovedgrunnen til at filmer som dette blir så engasjerende som de blir, ligger jo fullt og helt på hvor fortjent det er at skurkene får bank/blir drept. Taken klarer fint å bygge opp tilstrekkelig empati, og legger seg inn i rekken med hevnfilmer som alle actionelskere burde se.

Så hvis du føler for 1,5 time med kul og underholdende fransk action, så er dette det beste 2009 har å by på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (91 082 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3 (Syns dette er en ganske latterlig anmeldelse. Litt spesielt at personen føler seg fornærmet av hvor voldelig filmen er, når det strengt tatt ligger i sjangeren. Men kaka blir tatt av uttalelsen om Luc Besson: «Filmene han er involvert i, er alltid superdustete.» Godt sagt med tanke på at Léon av IMDb sine brukere regnes som den 34. beste filmen noensinne. Morten Ståle Nilsen, du er dagens gjøk.)

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 13, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,