RSS

Stikkordarkiv: vakker

Julekalender 2019: 23. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

2. Us

Regi: Jordan Peele

Manus: Jordan Peele

Med: Lupita Nyong’o, Winston Duke, Elizabeth Moss, Tim Heidecker, Shahadi Wright Joseph og Evan Alex.

Land: USA/Kina

Spilletid: 116 min.

Premiere: 22.03.19

Adelaide (Nyong’o) reiser på ferie sammen med mannen Gabe (Duke) og barna Zora (Wright Joseph) og Jason (Alex). Destinasjonen er et strandhus i Santa Cruz, men Adelaide har negative minner fra barndommen på stedet. Gabe klarer likevel å overtale henne. Jason forsvinner fra dem på stranda et øyeblikk, men dukker opp igjen. Alt ser ut til å gå bra, helt til kvelden kommer, og en familie står i oppkjørselen utenfor. Familien bryter seg inn, og viser seg å være dobbeltgjengere av de fire, og de er kommet for å drepe dem.

Jordan Peele var lenge kjent for meg som skuespiller og komiker. Han har vært med i 95 episoder av sketsje-showet MadTV, og var naturlig nok med i det rimelig fantastiske Key & Peele, også det sketsjer. Men så slo han til som lyn fra klar himmel med sin regidebut Get Out, en skrekkfilm som var vel så mye sosial kommentar og satire. Morsom, dypsindig og skummel om hverandre, samtidig som den viste at Peele har et fantastisk blikk for gode bilder. Peele hadde skrevet manuset selv, og vant en Oscar for Beste Originale Manus for filmen.

us

Etter det som er årets beste trailer (den gjenbruken av introduksjons-sangen i utrolig creepy versjon er uimotståelig bra) og med Get Out i minnet som en meget sterk film, så var forventningene mine meget høye til Us. Og for min del ble de innfridd, men jeg kan se for meg at filmen splitter litt. Den er utrolig ambisiøs, og det som ser ut som en skrekkfilm på reklamene er plutselig stappfull av samfunns-kommentar og kompliserte allegorier. Det kan igjen føre til at de som kom for skrekkens skyld blir litt skuffet. For all del, jeg syns dobbeltgjengerne er en forferdelig tanke, men filmen er mer thriller enn skrekk. Det er ikke noe som fortjener trekk av karakter i min bok, men om man går inn med andre forventninger kan det selvsagt påvirke negativt.

For meg er Us på en måte mer av alt det som gjorde Get Out bra. Der Get Out var visuelt slående (the sunken place under hypnosen sitter enda i meg), så er Us stappfull av lekre bilder og nytenkende kameravinkler. Der Get Out hadde mye bra skuespill, så dobler Us det. Ikke bare er det bra skuespill, men de aller fleste karakterene spiller to roller også, og må både spille normalt menneske, og overskummelt dobbeltgjenger, ofte mot seg selv i scenene. Lupita Nyong’o er perfekt castet, og bør strengt tatt bli nominert til en Oscar for dette.

Spenningen er i høysetet, spesielt i starten. Etter hvert blir historien mer komplisert, og man må være åpen for å tolke betydningene av ting. Samtidig er det mye kult å følge med på, spesielt de forskjellige settene vi blir introdusert for. Filmen er også fylt opp med referanser, spesielt popkulturelle ting fra 80-tallet, men også hyllester til filmer generelt.

Som med de fleste filmer som kan tolkes i forskjellige retninger, så er Jordan Peele selv nokså taus om hva filmen «egentlig» handler om. Men det er nevnt at «Us» både kan stå for ordet «oss», og bokstavene US (som i USA). Det stemmer også overens med at en dobbeltgjenger på et tidspunkt uttaler «we are Americans», at dette handler om amerikanerene på en eller annen måte. En populær tolkning går også på at filmen sier mye om klassesamfunnet, og Peele har til slutt uttalt at en av tingene han har prøvd å formidle er at vi, som samfunn, er veldig gode på å bli blinde på våre egne privilegium. Å tenke at det gode som skjer med noen er fortjent, og å ignorere at for at du skal ha det sånn, så er det noen andre som lider. Mye interessant å hente her, og når det samtidig fungerer som en meget spennende og vakkert filmet historie, så er jeg solgt!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6,9/10 (168 859 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 93% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Bard: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker (4) – Avengers: Endgame – Knives Out (6) – The Irishman (11)

Dagi: Joker (4) – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari (5)

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari (5) – The Irishman (11) – Knives Out (6)

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

HKH: The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass

Maria: Joker (4) – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6)

May Linn: Joker (4) – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker (4) – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker (4) – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out (6)

Oda: Avengers: Endgame – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Ford v Ferrari (5)

Roy: Avengers: Endgame – Joker (4) – Ford v Ferrari (5) – Knives Out (6)

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari (5) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Stian: Joker (4) – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker (4) – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Us (2)

Kun én av årets tippere hadde med Us i sitt tips, og det var Tor Arne! Han går dermed opp som den eneste med to riktige, i det det kun er én film igjen å avsløre!

Jeg har tittet på de forskjellige mulighetene for vinnere før selve julekvelden i morgen, og vi har altså følgende alternativ:

Avengers: Endgame på 1. plass: Tor Arne vinner som eneste med tre riktige.

Pokemon Detective Pikachu på 1. plass: HKH vinner med to riktige og beste totaltips.

Vox Lux på 1. plass: May Linn vinner med to riktige og beste totaltips.

Green Book på 1. plass: Michelle vinner med to riktige og beste totaltips.

Toy Story 4 på 1. plass: Stian vinner med to riktige og beste totaltips.

Det er altså fem mulige vinnere! Tippegruppen som helhet er sammen ganske sikker på at Tor Arne er storfavoritt akkurat nå, men kalenderen har jo mildt sagt overrasket de fleste før. Her er det viktig at ingen selger skinnet helt ennå.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

11. Inside Llewyn Davis

Regi: Joel Coen og Ethan Coen.

Manus: Joel Coen og Ethan Coen.

Med: Oscar Isaac, Carey Mulligan, Justin Timberlake, Ethan Phillips, Robin Bartlett og John Goodman.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 104 min

Premiere: 28.02.14

Coen-brødrene trenger nok ikke noen introduksjon lenger, ikke om du har en sans for kvalitetsfilm og har sett litt fra de siste 30 årene. Brødreparet har regissert 15 filmer sammen (før denne), og uansett om det er intense thrillere eller tullete komedier, så fyller de filmene med noe av den samme vittigheten, skarpe dialoger og en utpreget visuell stil. For å nevne de absolutte høydepunktene for meg, så må vi innom Barton Fink, Fargo, The Big Lebowski og No Country for Old Men. Men for å være ærlig, så syns jeg de har til gode å lage en dårlig film (The Ladykillers er nok i svakeste laget, men fullstendig krise er det ikke), og dermed knytter det seg mye forventninger til en ny Coen-film for meg.

Vi følger visesanger Llewyn Davis (Isaac) gjennom en uke i New Yorks Greenwich Village på tidlig 60-tall. Det er som vanlig en iskald vinter i det store eplet, og med gitar og en (ufrivillig medbrakt) oransje katt beveger Davis seg rundt fra leilighet til leilighet og prøver å ordne opp i problemene i livet sitt, mange av dem helt klart egenproduserte.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Det finnes på en måte to typer Coen-filmer. Og da tenker jeg ikke først og fremst på seriøs og useriøs, som kanskje ble antydet lenger oppe. Den ene typen er ganske klart lagt fram, med en historie som er lettoppfattelig og med et «høyt» konsept. Den mer tradisjonelle fortellingen, som bygger seg opp mot en klar slutt. Den andre typen blir nok fort oppfattet som litt «tåkete», hovedsaklig filmer som handler om å bygge opp en stemning, og når slutten kommer vil mange føle det som litt uforløst. A Serious Man fra 2009 er nok et godt eksempel på denne stilen, og Inside Llewyn Davies er også plassert her.

Men for meg, så er det til tider midt i blinken. Den litt lune svarte humoren som ligger bak i det Davis går fra et lite nederlag til et nytt lite nederlag. Coen-brødrene er ikke redde for å la karakterene sine ha det kjipt, men de passer alltid på at de i hvert fall fortjener litt av det de får. Det hjelper også å ha den relative nykommeren Oscar Isaac i hovedrollen, og dette viser seg nok å være et gjennombrudd for ham. I tillegg er det greit å bli minnet på at multikunstneren Justin «N’Sync» Timberlake faktisk også er veldig dyktig på skuespill.

Dialogene driver filmen, og som nevnt tidligere er det et Coen-kjennemerke med disse lettere tilskrudde vittighetene som likevel føles som det mest naturlige i verden. Regissør-brødrene lever også opp til fordommene på den visuelle fronten, og denne filmen har virkelig nydelige bilder og lyssetting. Så ble den også nominert til Oscar for Beste Kinematografi. Dette kan være den av filmene deres som er penest å se på (selv om Miller’s Crossing også er der oppe).

Til slutt toppes det hele med at musikken er veldig bra, og jeg vil nesten påstå at du ikke trenger å like visesang en gang for å måtte innrømme det. Jeg legger ved «hovedsangen» (også brukt i traileren) som spilles av hovedrolleinnehaveren selv, sammen med Marcus Mumford. Dette er årets beste enkeltsang i en film, lett. Skru opp volumet!

Dom:

DHF: 8/10 (I morgen kommer 9’eren)

IMDb.com: 7.5/10 (64 601 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

HKH hadde tippet Inside Llewyn Davies, og får være fornøyd/misfornøyd med at den dukket opp. Han kan fremdeles få to rikitge, men alle de andre har fremdeles muligheten på tre eller fire riktige… Vil morgendagen avsløre enda en film fra tipsene, eller kommer det noe helt uventet?

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

15. The Secret Life of Walter Mitty

Regi: Ben Stiller

Manus: Steve Conrad, basert på en novelle av James Thurber.

Med: Ben Stiller, Kristen Wiig, Jon Daly, Kathryn Hahn, Adam Scott og Sean Penn.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 25.12.13

Ben Stiller er nok for de fleste ganske godt kjent, etter hovedroller i en rekke komedier fra slutten av 90-tallet og oppover. Så det vil kanskje overraske deg, kjære leser, å høre at han regisserte sin første TV-kortfilm allerede i mitt fødeår 1987. Og så har han holdt på ganske jevnt og trutt. Hans første skikkelige ansvar kom med det 90-tallsrare sketsjeshowet The Ben Stiller Show, før han gikk til filmen med Reality Bites. Han tok enda et steg oppover med The Cable Guy (om ikke kvalitetsmessig, så i hvert fall pengemessig), og etter hvert så kunne han regissere komedier der han selv har hovedrollen. Filmer som har en herlig blanding av idioti og intelligens, som Zoolander og Tropic Thunder.

Walter Mitty (Stiller) jobber emd bildefremkalling for Life magazine, og har gjort det lenge. Han lever et rutinemessig liv, og bruker mye av tiden til å dagdrømme. Han er forelsket i Cheryl (Wiig) på jobben, men tør ikke ta mot til seg og be henne ut. Gjennom mange år har han også vært bindeleddet mellom Life magazine og den gåtefulle uavhengige mesterfotografen Sean O’Connell (Penn). Life skal i gang med å lage sin siste utgave på trykk før de går digitalt, og Walters jobb vil forsvinne. Han får inn bilder fra O’Connell for siste gang, med et forslag om å bruke negativ nummer 25 til forsiden. Det eneste problemet er at Walter ikke kan finne det. Uten noen måte å direkte kontakte O’Connell på, blir han nødt til å følge sporene etter ham på en vill reise gjennom hele verden.

Secret-Life-of-Wal_2773701b

Det virker som om Ben Stiller kanskje spiller best i de filmene han får regissere seg selv i. Her får han, som mange komikere før han, en utfordring når han skal spille en mer dramatisk rolle. Men det mestrer han helt fint, og han leverer en lavmælt hovedperson som er lett å identifisere seg med. Tror det er mange som drømmer om å slå seg løs og bare ta sjanser som Walter gjør. Kristen Wiig gjør det greit som den søte jenta på jobben, men dessverre mangler kjemien litt mellom de to forelskede. Heldigvis er ikke filmen fullstendig avhengig av forholdet dem i mellom. Sean Penn er en vanvittig talentfull fyr, som dermed glir fint inn som den mystiske fotografen, og Adam Scott, en annen komiker, er overraskende flink til å spille drittsekk.

Men på tross av bra skuespill, er dette først og fremst en film om reiser og opplevelser. En visuell godtepose, med storslåtte vide naturbilder og fine fargekombinasjoner. Fotografen skal nok ha en del av æren for at dette slår meg såpass godt som det gjør. Også mye fin musikk, som gir godfølelsen og stemningen i hele kroppen.

Ikke at det er et nytt grep, men at vi får se så mange av de forskjellige dagdrømmene til Walter spilt ut på skjermen er et stort pluss. Særlig med tanke på at de kan være såpass voldsomme. Minnet meg på noen måter om den glimrende norske ungdomsfilmen Keeper’n til Liverpool.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (178 454 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 tommar Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,