RSS

Stikkordarkiv: vold

Julekalender 2017: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

9. Hell or High Water

Regi: David Mackenzie

Manus: Taylor Sheridan

Med: Chris Pine, Ben Foster, Jeff Bridges og Gil Birmingham.

Land: USA

Spilletid: 102 min

Premiere: 11.11.16

David Mackenzies karriere som regissør er over 20 år lang, uten at han er viden kjent av den grunn. Etter at han regisserte Ewan McGregor i Young AdamYoung AdamYoung Adam tidlig på 2000-tallet, sp har filmene hans gradvis blitt bedre og bedre mottatt. Hallam Foe, Perfect Sense og sist fengselsfilmen Starred Up for fire år siden er filmer som alle har kommet over 7,0 i IMDb-rating. Manus-forfatteren Taylor Sheridan bør jo være kjent for årets kalender-lesere, som regissøren av årets 13. plass, Wind River.

Howard-brødrene Toby (Pine) og Tanner (Foster) holder til i Texas. Etter at moren dør står familieranchen i stor gjeld, og Texas Midlands Bank vil snart ta over eiendommen. Toby overtaler sin eks-kriminelle bror til å være med på en rekke bankran for å kunne betale ned lånet og redde gården. På jakt etter dem har vi et par Texas Rangers, veteranen Hamilton (Bridges) og partneren hans, Parker (Birmingham).

hell or high water

Vanskelig å unngå å bruke ordet «hardkokt» når jeg skriver om denne filmen. I en sjanger der det er vanskelig å unngå gamle konvensjoner (bankran-filmen), så gjør ikke Hell or High Water noe stort forsøk på å lage en helt ny variant. Men filmen har sterke skuespiller-prestasjoner, et knallbra manus, og er, som sagt, hardkokt action med høy spenningsfaktor.

Ben Foster er muligens en av Hollywoods mest undervurderte om dagen, på den måten at han burde være mye mer kjent enn han er. Han er ekspert på å spille disse litt skremmende typene som likevel har mye humor og sjarm. Folk du ikke vil ha noe med å gjøre, men ikke kan la være å like. Jeff Bridges er en selvsagt scene-stjeler, det er få filmer som ikke ville tjent på å få hans tørrvittigheter levert med jevne mellomrom. Den viktigste jobben for filmen er å få oss på lag med de to kriminelle brødrene, og det går som en lek. Det er et velkjent triks å gjøre en av de to til en rettferdiggjort kriminell, en som «må» ty til ran for edle årsaker. Da er det lettere å svelge at kompanjongen hans er ustabil og spontan, og tyr altfor lett til vold.

Et godt tegn på hvor bra manuset er her, er hvor gode de små birollene er. Den som imponerer sterkere enn dem alle er fra en litt tilfeldig scene, der de to politimennene setter seg på en liten «diner» for å spise mens de observerer en bank. Servitrisen er en eldre dame, og spør dem kun hva de ikke vil ha. Etter litt forvirring følger hun opp med et nydelig sitat: «You know, I’ve been working here for 44 years. Ain’t nobody ever ordered nothing but T-bone steak and a baked potatoe, «cept this one asshole from New York; tried to order trout back in 1987. We don’t sell no goddamn trout! T-bone steaks! So, either you don’t want the corn on the cob, or you don’t want the green beans. So what don’t you want?» Og det er sånne replikker som fort skiller Hell or High Water fra andre action-filmer og thrillere. Hele filmen er dyppet i Texas.

En spennende avslutning toppes med en siste scene der du virkelig ikke er sikker på hvordan det skal gå, og filmen ender rett og slett litt åpent. Hell or High Water ble nominert til fire Oscar. Beste film, Beste mannlige birolle (Bridges), Beste originale manus og Beste klipp. Den vant ingen av prisene.

Dom:

DHF: 8/10 (meget sterk 8’er, nesten 9)

IMDb.com: 7,6/10 (139 457 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 98% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Kun en tipper hadde med Hell or High Water, og det var May Linn. Å plukke niendeplassen er egentlig ikke noe å kimse av, siden jeg minner om at flere av filmene som er tippet må havne utenfor kalenderen, rent matematisk.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

14. Kraftidioten

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Pål Sverre Hagen, Birgitte Hjort Sørensen, Kristoffer Hivju, Bruno Ganz, Tobias Santelmann, Jakob Oftebro, Peter Andersson, Atle Antonsen.

Land: Norge/Sverige/Danmark

Spilletid: 116 min

Premiere: 21.02.14

Hans Petter Moland er en norsk regissør som jeg har ganske grei sans for, mye på grunn av hans forrige samarbeid med Stellan Skarsgård: En ganske snill mann. Den var for meg en av årets klart beste filmer i 2010, og en av de fineste svarte komediene jeg vet om. Men Moland startet selvfølgelig lenge før det, allerede i 1993, med sin første film Secondløitnanten. To år senere vant han en Amanda for Beste film med Kjærlighetens kjøtere, også denne gangen med Skarsgård på rollelista. Han fikk så lage engelsk-språklig film (selvfølgelig fremdeles med Skarsgård…) i Aberdeen og The Beautiful Country, før han vendte hjem til Norge igjen og laget den mye omtalte filmversjonen av Gymnaslærer Pedersen.

Nils (Skarsgård) pløyer snø i vinter-Norge, og er generelt sett på som en hedersmann i lokalmiljøet. Men når sønnen hans blir drept for noe han ikke har gjort, trenger Nils plutselig hevn og rettferdighet. På grunn av tingene han gjør, starter han en slags krig mellom veganer-gangster (og pappa i skilsmisseoppgjør) «Greven» (Hagen) og den serbiske mafiabossen «Papa» (Ganz). Å vinne en blodfeide er ikke lett, spesielt ikke i en velferdsstat, men Nils har noe gående for seg: Store maskiner og nybegynnerflaks.

2000x2000kraftidioten

Her får vi servert mye av den samme svarte humoren som jeg henviste til i En ganske snill mann. De er litt like i formen, og denne bygget fint videre på min opplevelse av den forrige. Moland regisserer en hovedperson som blir «nødt» til å gjøre nokså voldelige og grusomme ting som han aldri har gjort før, og det er en egen syk komikk i det. I tillegg vet du at du kan forvente flotte bilder i en Moland-film, og norske vinterkledte fjell er ikke et stygt bakteppe å ha når du skal lage gangster-komedie.

Stellan Skarsgård er gjennomført kvalitet som vanlig (mannen er tross alt Hollywood-stjerne), men han har også et kobbel av gode skuespillere rundt seg. Inkludert selveste Hitler fra Der Untergang, Tormund Giantsbane fra Game of Thrones, han vemmelige voldtektsmannen fra Menn som hater kvinner og ikke mindre enn 4/6 av mannskapet på Kon Tiki. Fra sistnevnte har vi blant annet Pål Sverre «Heyerdahl» Hagen i det som for meg er filmens beste rolle. Han spiller den komplekse kriminalitets-mesterhjernen «Greven», som på den ene siden er hensynsløs morder med full kontroll over alle undersåttene sine, samtidig som om han prøver å balansere det med å være omsorgsfull pappa og opptatt av kosthold. Sleng på en god del bitterhet i forhold til eks-dama, mye forfengelighet, kort lunte og et ønske om å likevel opptre fattet, så har du en karakter fylt av motsetninger og mye bra replikker og øyeblikk. Gøy!

Moland ble nominert til Gullbjørnen i Berlin for denne, og selv om den ikke når helt opp til En ganske snill mann, så syns jeg strengt tatt folk burde se dem begge!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (2 192 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

3. Django Unchained

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Jamie Foxx, Christoph Waltz, Leonardo DiCaprio, Kerry Washington og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 165 min.

Premiere: 18.01.13

Alle med en gjennomsnittlig filminteresse har allerede god kontroll på hvem Quentin Tarantino er. Den eksentriske regissøren som skriver alle sine egne filmer, og fyller dem med overdreven vold, lange fantastiske dialogscener og spekker dem fulle til randen med referanser til tidligere filmer, tv-serier og musikk. Han slo gjennom med Reservoir Dogs i 1992, og følgte opp med det som regnes som hans beste film to år senere: Pulp Fiction. Senere har han skrevet kjærlighetsbrev til japansk kultur med hevn-sagaen Kill Bill Vol. 1 og 2, gamle B-filmer i Death Proof, og drept Hitler i en slags westernfilm fra andre verdenskrig med Inglourious Basterds.

Dusørjegeren Dr. King Schultz (Waltz) kjøper fri slaven Django (Foxx) for å bruke han i jakten på forskjellige ettersøkte. Men i stedet tar de turen til Mississippi for å redde Broomhilda (Washington) fra den vemmelige plantasjeeieren Calvin Candle (DiCaprio). For å få til det setter de i gang en komplisert plan, men Candles tjener Stephen er mistenksom til den uvanlige duoen.

To helt vanlige kompiser på 1800-tallet.

To helt vanlige kompiser på 1800-tallet.

Endelig har Tarantino laget en western satt i den gamle og ville vesten, etter å ha flørtet med sjangeren i en rekke av filmene sine. Som enorm tilhenger av western-estetikken i Sergio Leone-filmer, så er det ikke noe problem å legge merke til at Tarantino liker å emulere den stilen. Han har til og emd fått hanket inn et vaskeekte Ennio Morricone-spor til soundtracket, og det gir såklart den rette stemningen. Bildene er storslåtte, samtidig som de settes sammen med de små retro-triksene Tarantino er så glad i, for eksempel en god sjokk-zoom i ny og ne. Musikken er også i den vanlige Tarantino-ånden. En blanding av passende og upassende musikk, moderne og eldre.

Jamie Foxx og Christoph Waltz passer bra sammen, men nok en gang (som i Inglourious Basterds) er det Waltz som stjeler showet. Han er nærmest født for å spille disse glatte og litt sleipe karakterene, og elsker å benytte seg av språkmektigheten sin. Forfriskende å se DiCaprio i en skikkelig kjiping-rolle, og du merker at han omfavner det og liker seg litt i den posisjonen.

Volden blir enda mer overdreven enn tidligere, på grensen til komedie mot slutten. Men det passer meg fint, siden Tarantino alltid har hatt en balansegang mellom det morsomme og alvorlige. Som i avslutningene på hans forrige to filmer (igjen, Inglourious Basterds, og Death Proof), så slutter også Django Unchained med en volds-orgie og mye mer blod en det kan være i en vanlig menneskekropp. Ellers morsomme øyeblikk med Ku Klux Klan-medlemmer som krangler om hvor dårlig hettene passer, og en artig liten rolle spilt av Tarantino selv.

Filmen hanket inn to Oscar-priser, en til Christoph Waltz for Beste Mannlige Birolle, og en til Tarantino for Beste Originale Manus. I tillegg ble den nominert til Beste Film, Beste Foto og Beste Lydredigering. Om du ikke har problemer med at Tarantino-filmene blir mer og mer Tarantino, så er dette en film du bør kose deg med.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.5/10 (497 354 stemmer, plassert som 56. beste film noensinne)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Årets mest populære tips, og 12 av 13 deltakere sanker et poeng her. HKH og Stein Galen har til og med satt den på tredjeplassen, og sånt står det selvsagt respekt av. Dabju er vel den eneste som har utelatt denne, og må sparke seg selv i søvn i kveld. Marius Full-G og Toejam leder an, begge med to treff.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 22, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

15. Zero Dark Thirty

Regi: Kathryn Bigelow

Manus: Mark Boal

Med: Jessica Chastain, Joel Edgerton, Chris Pratt, James Gandolfini, Jason Clarke og Kyle Chandler.

Land: USA

Spilletid: 157 min.

Premiere: 08.02.13

Zero Dark Thirty er siste film fra Kathryn Bigelow, den første og eneste kvinnen som har vunnet Oscar for beste regissør. Det gjorde hun for fire år siden, for The Hurt Locker. I tillegg til den har hun beveget seg innenfor mange forskjellige sjangre, og vært innom vampyrene med Near Dark, ransaction i Point Break, sci-fi i Strange Days og u-båt-drama med K-19: The Widowmaker. En allsidig regissør, med andre ord.

Maya (Chastain) er fersk CIA-agent, og hennes første oppdrag består i å være med på avhør av Al Qaida-fanger etter angrepene mot World Trade Center 11. september 2001. Forhørene foregår ved hjelpe av torturaktige metoder, noe Maya sliter med, selv om hun føler det er den sikreste og raskeste måten å få tak i informasjonen som trengs på. Vi følger henne i en tiårig jakt på ledetråder i Midtøsten, alt for å finne den notoriske lederen, Osama bin Laden. I 2011 er det endelig kommet nærme nok til at Seal team 6 sendes inn i Pakistan, selv om Maya selv er den eneste som er helt sikker på at det er der bin Laden oppholder seg. Basert på en sann historie, naturligvis.

Den inkompetente politimannen fra Kopps har skjerpet seg i løpet av 10 år.

Den inkompetente politimannen fra Kopps har skjerpet seg i løpet av 10 år.

Jessica Chastain bærer filmen, og gjør det godt. En dyktig skuespiller som «dukket opp» i Terrence Malicks både bejublede og hatede The Tree of Life. Her gjør hun ingen feil, or er på mange måter høydepunktet i filmen. Hun er en blanding av mange ekte agenter, men filmmessig er det absolutt lett å rettferdiggjøre den sammenslåingen. Vi trenger noen å være sammen med gjennom hele denne reisen, og hadde filmen vært helt etter virkeligheten ville den nok blitt mye mer rotete.

Rotet som allerede er her, litt spredd rundt i den ganske lange filmen, er grunnen til at den nok ikke når helt opp på skalaen for meg. For med det fine fotoet og en gruppe militære tøffasmenn som spilles av mer enn brukbare skuespillere så er det lite annet å pirke på. I tillegg er selve raidet mot slutten av filmen en av årets mest intense sekvenser, og verdt hele filmen alene.

Zero Dark Thirty vant Oscar for Beste lydredigering, og ble nominert til Beste film, Beste kvinnelige hovedrolle, Beste originale manus og Beste klipp. En Golden Globe plukket den også med seg, til Jessica Chastain for Beste kvinnelige hovedrolle.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (146 011 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Bred enighet for første gang i årets kalender!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

16. Broken

Regi: Rufus Norris

Manus: Mark O’Rowe, basert på en roman av Daniel Clay.

Med: Eloise Laurence, Tim Roth, Cillian Murphy, Robert Emms og Rory Kinnear.

Land: Storbritannia

Spilletid: 91 min.

Premiere: 31.05.13

Fra et regissør-forfatter-team av folk som for meg er totalt ukjente, så kommer den siste filmen i rekken av den britiske «kitchen sink realism»-sjangeren. Det store trekkplasteret her er skuespillerlisten, med Tim Roth (Reservoir Dogs, Pulp Fiction) og Cillian Murphy (Batman Begins, Inception) i spissen.

Skunk (Laurence) er elleve år og bor sammen med faren (Roth), storebroren og au pair’en Kasia. Kasia er sammen med Skunks yndlingslærer, Mike (Murphy), og det meste føles fint. Blant naboene hennes finner vi Rick (Emms), en litt enkel ung mann som nok har en diagnose, og bor hos foreldrene, og Oswald-familien, som består av far og tre døtre. En dag angriper Mr. Oswald Rick etter at døtrene har anklaget Rick for å stirre på dem, og plutselig faller alt fra hverandre for Skunk.

"Alt jeg husker er at han kalte seg Mr. Orange."

«Alt jeg husker er at han kalte seg Mr. Orange.»

Det er til tider ganske tunge greier vi får servert her. Det mest imponerende er hvordan Oswald-familien på mange måter er fire av de største drittsekkene du kan tenke deg, uten at det bikker over til noe urealistisk. Alle gjør handlinger som føles sannsynlige for dem, og gjør at vi utvikler et brennende hat for dem etter hvert. Tim Roth er god som den sympatiske karakteren som likevel ikke klarer å ordne opp i ting sånn som han har planlagt. Ellers er Rick også en god karakter, en type menneske de aller fleste kjenner igjen fra sitt eget liv, en litt tragisk skikkelse du automatisk unner alt godt.

Men aller best er faktisk Eloise Laurence som Skunk. Dette er hennes første og eneste film (ingenting på imdb-horisonten ennå), og hun er et funn. Noe av det herligste som fins er når en film har et barn som hovedkarakter, og skuespilleren de har funnet klarer å spille gjennom alle følelsene og stemningene bedre enn de fleste «voksne» som er med i filmen. Når karakteren i tillegg er såpass omsorgsfull og morsom som hun er, så er dette en jente du blir sjarmert av.

La det være sagt, dette er både mørkt og dystert, men desto sterkere kommer lyspunktene fram. Forbered deg på hele spekteret av følelser, fra den sjarmerende starten til den hardtslående slutten. En flott regidebut, og en av årets skjulte filmskatter.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (4 890 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

23. Kick-Ass 2

Regi: Jeff Wadlow

Manus: Jeff Wadlow, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloë Grace Moretz, Christopher Mintz-Plasse og Jim Carrey.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 103 min.

Premiere: 23.08.13

Den andre innslaget i serien. Følger opp etter en overraskende hit fra 2010 (kom på tredjeplass i kalenderen), fylt med gladvold, humor og superheroisme på lavt nivå. Den første filmen var også et deilig avbrekk i Nicholas Cages rekke av elendige prestasjoner i forferdelige filmer. Dessverre følger av naturlige årsaker (spoilers for deg som ikke har sett den første ennå) ikke Cage sin karakter med til denne filmen.

Etter at verden fikk seg en smak på ekte superhelter i den første filmen, har trenden blitt et faktum. Maskerte helter og hevnere har dukket opp bak envher busk, mens Kick-Ass (Johnson) og Hit Girl (Moretz) selv prøver å tilpasse seg et liv som vanlige skoleelever igjen. Men trangen til å superhelte kan fort bli for stor. Når Red Mist (Mintz-Plasse), sønnen til gangsteren Kick-Ass drepte sist, skifter navn til The Motherfucker og samler seg et vaskeekte lag med superskurker, ser Kick-Ass og Hit Girl seg nødt til å trekke fram kostymene igjen. Med på laget får de også Colonel Stars and Stripes (Carrey), og hans gjeng av mer eller mindre kapable hjelpere.

"Ta ut de mindre kapable hjelperne først."

«Ta ut de mindre kapable hjelperne først.»

Actionscenene har blitt hakket mer intense enn sist, på den måten at det er mer grafisk vold. Ikke for det, det er fremdeles mange fine og fantasifulle slåsskamper å underholdes av her, men vi får aldri scener som strekker seg helt opp til de beste fra forrige film. Når det er sagt, så er det en styrke at universet utvides med flere helter og skurker, og bare de forskjellige aliasene er morsomme nok til at det er verdt det.

De tre hovedkarakterene som går igjen fra eneren, Kick-Ass, Hit Girl og Red Mist –> The Motherfucker, vokser alle tre, og det føles som om de gjør naturlige valg. Moretz har en bratt stigende kurve på skuespillerdyktigheten, mens de andre to spiller rollene sine med en viss troverdighet, til tross for den innebygde overdrivelsen som ligger i konseptet. Den som skuffer litt er derimot Jim Carrey, som kanskje har fått en for dårlig karakter å jobbe med.

Kick-Ass 2 lever nok ikke helt opp til forgjengeren, men det skulle jo noe til, og det er fremdeles en herlig underholdende heisatur å følge disse halvgode supringene.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.9/10 (69 791 stemmer)

VG: Terningkast 2

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 2, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

1. The Avengers

Regi: Joss Whedon

Manus: Joss Whedon og Zak Penn, basert på en tegneserie av Stan Lee og Jack Kirby.

Med: Robert Downey Jr., Chris Evans, Chris Hemsworth, Mark Ruffalo, Scarlett Johansson, Jeremy Renner, Tom Hiddleston, Samuel L. Jackson, Clark Gregg, Cobie Smulders, Stellan Skarsgård og Gwyneth Palthrow.

Land: USA

Spilletid: 143 min

Premiere: 27.04.12

For de uinnvidde, The Avengers er en film tegneserieselskapet Marvel har bygget opp mot i en årrekke. De forskjellige superheltene har fått hver sin film til å bygge opp, før de slås sammen. Iron Man var først ute, i 2008, med Robert Downey Jr. som den geniale og alkoholiserte oppfinneren/millionæren Tony Stark. Den ble en stor suksess, og Iron Man 2 kom to år senere. Senere i 2008 ble Hulken introdusert, en forsker som pga et forsøk som slår feil vokser til et enormt grønt monster med superstyrke hver gang han blir sint. Edward Norton spilte rollen, men etter vanskeligheter mellom han og andre involverte ble han byttet ut med Mark Ruffalo til The Avengers.

På vårparten 2011 kom filmen om Thor, en versjon av tordenguden fra norrøn mytologi. Chris Hemsworth ble sendt til jorden og mistet gudekreftene og hammeren sin en stund. Og så, i august samme år kom Captain America: The First Avenger, som introduserte Chris Evans som en amerikansk supersoldat i andre verdenskrig, utviklet av Howard Stark, faren til Tony Stark/Iron Man. Mot slutten blir kapteinen frosset inn i en isbre, der han blir værende i 70 år før han blir tatt ut igjen i moderne tid. The Avengers regisseres av Joss Whedon, mest kjent for å lage TV-serier som Buffy, Angel, Dollhouse, samt sin beste: Firefly (og medfølgende film Serenity).

Loke, Thors stebror, dukker opp på jorden og stjeler tesserakten, en kilde til enorm energi, fra hovedkvarteret til Nick Fury og hans SHIELD-organisasjon. Så slår Loke seg sammen med chitauriene, en utenomjordisk rase, for å ta over jorden og herske over menneskene. Nick Fury må samle teamet han har brukt år på å bygge, til tross for at de aldri har jobbet sammen før. Så mange sterke personligheter skaper naturligvis gnisninger, men snart blir det klart at Iron Man, Captain America, Thor og Hulken, sammen med Black Widow og Hawkeye, er jordens eneste sjanse.

The-Avengers-bilde-4

Jeg har satt sånn tålelig pris på alle filmene i oppbygningen, med de to filmene om Iron Man som de klare høydepunktene. Hulken, Thor og Captain America har surfet på helt ålreite 7/10. Da er det ekstra deilig når sammenslåingen blir en klar forbedring for alle parter. Joss Whedon navigerer forsiktig gjennom det som fort kunne blitt en veldig rotete film. Det er også en mulig fallgruve at den første delen av filmen, etter skurkens anslag, er en transportetappe for å samle de forskjellige heltene fra hvor enn de befinner seg, men det blir gjennomført på en effektiv og underholdende måte.

Universet er jo en drøm for fans av denne typen filmer, og de har funnet en god likevekt mellom de ulike heltenes styrker, og hvor mektig Loke er. Det er jo en utfordring å gjøre det spennende når hver og en av disse heltene er supermennesker (en av dem til og med en gud), men spenningsnivået sitter der det skal. Med tanke på hvor useriøs historien og bakgrunnen for karakterene er, er det ikke noe problem å svelge svulstige kostymer og overdådige actionsekvenser. Dette er «dummere» enn Batman, men så er det så til de grader plass til denne typen superheltfilm også, med litt ekstra humør og konstante one-linere fra Tony Stark.

Et stort fortrinn med at alle karakterene er blitt introdusert i tidligere filmer er at skuespillerene har erfaring i å spille dem, og det viser her. Mark Ruffalo hadde ikke den fordelen, men glir lett inn i rollen som Bruce Banner (Hulken er det vel strengt tatt ikke så mye skuespill bak). Evans og Hemsworth spiller sine helter troverdig, mens Downey Jr. er den som har fått både den artigste helten og de beste replikkene. Du merker at han koser seg godt med rollen.

Men alt dette til tross, det er den avsindig ville action-sekvensen som avgjør New York og jordens skjebne mot slutten som løfter filmen opp til en førsteplass i år. En lang del, men jeg tror aldri jeg har sett så mange fantastiske og engasjerende øyeblikk, det tok såpass mye av at jeg ble redusert til et slags måpende glis på enden av kinosetet. Utrolig mye innvendig bruk av rølpelatteren «håhåhå!»…

Så er det bare å se fram til at dette universet utvikles videre. Allerede neste år får vi Iron Man 3 og Thor: The Dark World, i 2014 kommer Captain America: The Winter Soldier, og vi får også en mulig film om Nick Fury før The Avengers 2 kommer i 2015. Mye å glede seg til for superhelt-fans, altså!

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.4/10 (419 937 stemmer, plassert som nummer 127 på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises (2), Beasts of the Southern Wild (41), Skyfall (10), The Avengers (1)

DanJill: The Dark Knight Rises (2), Skyfall (10), The Avengers (1), The Intouchables (36)

Hello Kitty: The Intouchables (36), Moonrise Kingdom (60), Looper (48), The Dark Knight Rises (2)

HKH: Kon Tiki (11), Immortals (34), Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises (2)

Inge: The Dark Knight Rises (2), The Descendants (8), The Avengers (1), Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises (2), The Iron Lady (26), The Girl With the Dragon Tattoo (25), The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises (2), The Girl With the Dragon Tattoo (25), The Intouchables (36)

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers (1)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises (2), The Intouchables (36), Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom (60), The Dark Knight Rises (2), The Intouchables (36), Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises (2), The Avengers (1), Prometheus (7), Lawless (4)

Fem stykker tippet The Avengers, og kan være fornøyde med å ha tatt med førsteplassen. Den største overraskelsen for mange var vel kanskje utelukkelsen av oversentimentale The Intouchables, mens det største bomtipset kom fra Stein Galen og Hello Kitty med Moonrise Kingdom, der tulleregissør Wes Anderson omsider ble for krampehip og lagde den fjerde verste filmen jeg så på kino i år. Her er den offisielle rekkefølgen på tipperne i år:

1. Toejam (3 rette, samlet verdi 14)

2. Inge (2 rette, samlet verdi 16)

3. DanJill (2 rette, samlet verdi 49)

4. Audun (2 rette, samlet verdi 54)

5. Martin (1 rett, samlet verdi 28)

6. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (1 rett, samlet verdi 53)

7. Kristian (1 rett, samlet verdi 59)

8. HKH (1 rett, samlet verdi 59)

9. Maria (1 rett, samlet verdi 70)

10. Stein Galen (1 rett, samlet verdi 108)

11. Hello Kitty (1 rett, samlet verdi 146)

Toejam er dermed årets vinner, og får rimelig mye ære og berømmelse, spesielt siden det er hans første år som deltaker. Til dere andre, takk for bidragene! Ingen klarte å bomme helt på topp fire, og det har vært veldig gøy med så mange deltakere i år. Da gjenstår det bare å ønske alle en god jul, og vel møtt igjen neste desember!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 24, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,