Julekalender 2022: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for sekstende år på rad!

Det er i år hele 165 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

8. The Black Phone

Regi: Scott Derrickson

Manus: Scott Derrickson og C. Robert Cargill, basert på en novelle av Joe Hill.

Med: Mason Thames, Madeleine McGraw, Ethan Hawke, Jeremy Davies og E. Roger Mitchell.

Land: USA

Spilletid: 103 min

Premiere: 26.06.22

Vi befinner oss i en av forstedene til Denver i 1978. En kidnapper som kalles «The Grabber» terroriserer nabolaget og kidnapper en rekke barn, en etter en. En dag blir Finney kidnappet, og tatt med til en kjeller med en madrass, og en svart telefon på veggen. Telefonen er koblet fra og virker ikke, men en dag ringer det. Det viser seg at stemmene kanskje kan hjelpe Finney å komme seg bort.

En skrekk-thriller fra regissør Scott Derrickson, som har en del skrekk-kred på CVen fra før. Han startet regi-karrieren med en middels mottatt oppfølger i Hellraiser-serien, Inferno fra 2000. Fem år senere lagde han The Excorsim of Emily Rose, som hvert fall traff meg veldig godt. Det ble en suksess ellers også, og gav Derrickson muligheten til å ta steget til storslått sci-i og gjeninnspillingen av klassikeren The Day the Earth Stood Still. Dessverre ble det ikke en særlig vellykket versjon, og Derrickson gikk tilbake til skrekkfilmen med Sinister og Deliver Us from Evil. Igjen opplevde han mer suksess, og igjen ble han plukket opp til en større Hollywood-film, denne gangen Doctor Strange i Marvel-universet. Denne gangen ble steget til blockbuster-verdenen mye bedre mottatt, men likevel ble han droppet til oppfølgeren, til fordel for en annen skrekk-regissør: Sam Raimi. Så da var det tilbake til opprinnelses-sjangeren igjen for Scott, og dagens film.

70-talls-følelsen er absolutt til stede gjennom hele The Black Phone. Uten å ha levd gjennom det, så virker det hvert fall helt autentisk på alle mulige måter. Etter suksessen til Stranger Things, så føler kanskje publikum seg mer hjemme i slike retro-settinger, og filmen deler jo en del likhetstrekk med serien, selv om The Black Phone aldri kommer inn i den helt koselige stemningen. Tvert imot, her handler det om barn i vanskelige hjemmesituasjoner, og barn som ikke har det godt på skolen.

Derfor er det filmens største styrke at de to hovedrollene, som spilles av ungdommer/barn, er helt fantastiske. Mason Thames er fullstendig troverdig som Finney, og du dras inn i engasjementet for ham helt uten problemer. Men enda bedre er Madeleine McGraw, som spiller søsteren hans Gwen. En intens scene der hun spiller mot Jeremy Davies (som spiller faren) og brister ut i gråt er den beste enkeltscenen jeg har sett levert fra ett barn i løpet av året. I tillegg har vi Ethan Hawke, som er tilnærmet perfekt i rollen som den ekle barne-kidnapperen gjemt bak freaky masker. Hvem enn som lagde maskene til filmen fortjener også skryt, for de er detaljerte, skumle og stilige samtidig.

The Black Phone er kanskje ikke den skumleste skrekkfilmen du ser i år, men den har noen av de mest spennende enkelt-scenene, og innen slutten er du helt og holdent investert i hva som skal skje. En hjertelig anbefaling fra meg, med andre ord.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (137 000 stemmer)

AVClub.com: C-

Rottentomatoes: 83% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 5

VG: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

Da endte vi på 22 herlige tippere i år, like mange som i fjor! Det blir dermed stor konkurranse om de øverste plassene som vanlig.

Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Dersom to har like mange riktige, vil summen av plasseringene legges sammen (Tipper du f.eks.  2., 3., 6., og 26. plass blir summen 37). Den med lavest sum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort, vil den med høyest plasserte riktige tips vinne (Å tippe 1. plass er bedre enn 2. plass). Hvis begge har samme høyeste tips, vil nest-høyeste telle, osv.
  4. Hvis to eller flere har levert samme fire filmer i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer vinne.
  5. Hvis to eller flere har levert helt identiske vinnertips, deler de seieren.

Audun: Spider-Man: No Way Home – Everything Everywhere All at Once – Top Gun: Maverick – The Batman

Bard&Randi: Spider-Man: No Way Home – Everything Everywhere All at Once – Flugt – RRR

Dagi: Good Luck to You, Leo Grande – Black Panther: Wakanda Forever – The Northman – Top Gun: Maverick

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Spider-Man: No Way Home – The Batman – Top Gun: Maverick – Don’t Look Up

Earl: Everything Everywhere All at Once – Don’t Look Up – Nope – Spider-Man: No Way Home

Eirik: Top Gun: Maverick – Everything Everywhere All at Once – Thirteen Lives – Don’t Look Up

Georg: Spider-Man: No Way Home – Everything Everywhere All at Once – The Batman – Top Gun: Maverick

Inge: Spider-Man: No Way Home – Everything Everywhere All at Once – Elvis – RRR

Kim: Spider-Man: No Way Home – Elvis – All My Friends Hate Me – Operation Mincemeat

Maria: Everything Everywhere All at Once – Top Gun: Maverick – RRR – Don’t Look Up

Martin: Top Gun: Maverick – The Northman – Everything Everywhere All at Once – Pig

May Linn: Top Gun: Maverick – The Northman – Don’t Look Up – Im Westen Nicht Neues

Michelle: Spider-Man: No Way Home – Everything Everywhere All at Once – Don’t Look Up – The Batman

Miranda: Spider-Man: No Way Home – Top Gun: Maverick – Everything Everywhere All at Once – Nope

Odd Harald: Everything Everywhere All at Once – The Northman – Top Gun: Maverick – Barbarian

Renate: The Batman – Top Gun: Maverick – The Power of the Dog (12) – Don’t Look Up

Roy: Everything Everywhere All at Once – Elvis – RRR – The Batman

Samuel: Everything Everywhere All at Once – The Woman King – Pig – The Unforgivable

Thomas: The Batman – Don’t Look Up – King Richard – Spider-Man: No Way Home

Toejam: Spider-Man: No Way Home – Everything Everywhere All at Once – The Batman – The Black Phone (8)

Tor Arne: Top Gun: Maverick – The Batman – Pig – Everything Everywhere All at Once

Veli: X – After Yang – Smile – Emily the Criminal

Og der er vi i gang igjen! En av tipperne hadde The Black Phone med, og det var Toejam. Nå må det vel sies at som firedobbelt vinner av tidligere kalendere, så er det ikke sikkert Toejam er fornøyd med å få avslørt en film på åttendeplass, men jeg mener absolutt det er en respektabel plassering!

Julekalender 2022: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for sekstende år på rad!

Det er i år hele 165 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt 12. desember.

17. Hustle

Regi: Jeremiah Zagar

Manus: Taylor Matterne og Will Fetters.

Med: Adam Sandler, Queen Latifah, Juancho Hernangomez, Ben Foster, Heidi Gardner og Robert Duvall.

Land: USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 08.06.22

Basketball-speideren Stanley Sugerman reiser jorden rundt på jakt etter talenter til NBA. Han drømmer om å trene basketball selv, men det virker ikke som sjefen hans har tenkt å gi ham sjansen. Ved en tilfeldighet oppdager Stanley stortalentet Bo Cruz på gata i Spania. Han bestemmer seg for å gjøre sitt beste for å få Cruz med i årets NBA draft, der spillere plukkes opp av storklubbene, og samtidig vise basketverdenen at han er en mann å satse på.

Adam Sandler har rykte på seg for å være en av de greieste typene i Hollywood, som alltid tar med kompis-gjengen når han skal lage en ny under gjennomsnittlig god komedie (ses sist Hubie Halloween). Men over årenes løp har han vist seg å være en meget habil skuespiller når han brukes riktig. Han fikk massevis av skryt for rolleprestasjonen i den intense thrilleren Uncut Gems for tre år siden, og nå er han tilbake i en rolle han får vist seg frem fra sin beste side igjen. Denne gangen er det ikke fullt så mye sitrende spenning, men like fullt livsendrende konsekvenser for karakterene som er involvert.

En annen ting som er godt kjent om Sandler, er at han er lidenskapelig sports-interessert (nylig så vi et nytt eksempel på det, da han ble sett vandrende rundt i en drakt fra det norske ishockey-laget Frisk Asker). Det at vi vet at han selv er interessert (og har vært med på å produsere filmen sammen med Lebron James) gir en ekstra liten troverdighet i rollen som basket-speider. Filmen får ellers massevis av troverdighet ved at basket-stjerner stiller opp i biroller, enten som seg selv eller som karakterer i historien. Det sikrer også at basket-scenene blir både engasjerende og imponerende.

Regissør Jeremiah Zagar har kun laget én spillefilm tidligere; We the Animals fra 2014. Ellers har det blitt en god del kortfilmer, dokumentarer og TV-serier. Men manglende spillefilm-erfaring merkes hvert fall ikke her, da han setter sammen en klassisk inspirerende idrettshistorie, med underdog’ens kamp mot oddsene. Det fungerer bra med grepet at det i praksis er to underdogs i filmen, som sammen må prøve å kjempe mot makta.

Gode biroller av kvalitetsskuespillere som Robert Duvall og Ben Foster støtter også opp, og spesielt Foster balanserer fint mellom good guy/bad guy ettersom historien utvikler seg. Queen Latifah gjør en god figur som den avbalanserte kona til Sandlers karakter, og Heidi Gardner, gjerne mest kjent fra Saturday Night Live, viser også frem evnene til å spille en litt mer seriøs karakter enn det hun pleier.

Hustle følger mange av formlene sports-filmer har fulgt i årevis, men for min del er det en av de mest effektive versjonene av denne filmen fra de siste årene.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (118 000 stemmer)

AVClub.com: B

Rottentomatoes: 93% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 4

Julekalender 2021: 8. desember

Velkommen til den nye sesongen av Filmorama! Hver dag faller masken av en av årets filmer, og hver dag er filmen som avsløres liiittegranne bedre enn dagen før, hvert fall fra mitt synspunkt. Den Høye Fotografs julekalender feirer i år sitt femtende år!

Det er hele 126 filmer som er med i konkurransen om å kåres til årets beste, og vi teller altså ned til den beste på selveste julaften!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som trenger litt ekstra spenning i hverdagen! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt på 12. desember.

17. Raya and the Last Dragon

Regi: Don Hall, Carlos Lopez Estrada og Paul Briggs.

Manus: Qui Nguyen, Adele Lim og Paul Briggs.

Med: Kelly Marie Tran, Awkwafina, Gemma Chan, Izaac Wang, Daniel Dae Kim og Benedict Wong.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 05.03.21

Kan strømmes på Disney+.

I et fantasiland kalt Kumandra blir folkene jaktet på av onde ånder som gjør dem til stein. Den siste dragen konsentrerer magien sin inn i en edelstein, sender bort de onde åndene og bringer menneskene tilbake, men dragene forsvinner for alltid. 500 år senere har krangelen om edelsteinen delt menneskene opp i fem stammer med masse uenigheter. Raya er trent opp til å forsvare edelsteinen, men på en samling blir den ødelagt, hver stamme stjeler en av delene, og de onde åndene slippes tilbake inn i verdenen. Raya må finne ut om sagnet om den siste dragen er ekte, for å se om hun kan redde verden og alle menneskene fra en forferdelig skjebne.

Disney-filmer har et rykte å forsvare, og studioet har laget hele 60 spillefilmer siden Snøhvit og de syv dvergene i 1937. Raya and the Last Dragon er regissert av et trekløver, der Paul Briggs debuterer med denne filmen, Carlos Lopez Estrada hovedsaklig har regissert musikkvideoer tidligere, og Don Hall er den erfarne, siden han står bak både Winnie the Pooh, Big Hero 6 og var med-regissør på Moana.

Vi er vant med at Disney leverer god animasjon, men denne filmen er virkelig nydelig. Jeg skrøt av Soul for to dager siden, for hvordan den turte å gå i en mer abstrakt retning, men sammenlignet med animasjonen her så kommer til og med Pixar til kort. Filmskaperne har skapt en detaljrik verden med rik mytologi, som er kjempeinteressant å tas med inn i. For meg er ofte barnefilm ikke like engasjerende som film laget for voksne, men det hjelper definitivt at omgivelsene er så vakre og at det føles som det fiksjonelle universet er dypere enn bare det som påvirker historien vår direkte.

Mange gode stemmevalg er det også, med Kelly Marie Tran og Awkwafina i de to største rollene. De siste årene har det vært en liten bølge med asiatisk representasjon i Hollywood, og på tross av at filmen utspiller seg i Kumandra, så er den åpenbart inspirert av sørøst-asiatiske land. Da er det godt å se at de har ansatt de beste asiatiske skuespillerne til å gi stemme til rollene.

Raya er et gjennomført kult bidrag til Disneys voksende liste av prinsesser, men i stedet for ball og slott så får vi kampsport og reiser gjennom post-apokalyptisk ødeland. Så er det selvsagt tid til litt for barna også, med en god del morsomme sidekick-karakterer. Etter hvert glir historien over i mer klassisk Disney-territorium, som for meg ikke egentlig er en styrke, men dette må være den mest vellagde og underholdende Disney-filmen jeg har sett på årevis!

Dom

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (123 000 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes: 94% fresh

NRK: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Julekalender 2020: 17. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er dessverre gått ut, men oversikten over årets deltakere finner du i bunnen av dette innlegget.

8. Marriage Story

Regi: Noah Baumbach

Manus: Noah Baumbach

Med: Adam Driver, Scarlett Johansson, Laura Dern, Alan Alda, Ray Liotta, Julie Hagerty og Merritt Wever.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 137 min

Premiere: 06.12.19

Noah Baumbach er litt av en indie-yndling etter hvert, med en lang karriere med relativt ukjente filmer som blir godt mottatt. Han startet med Kicking and Screaming i 1995, men så går det hele ti år frem til The Squid and the Whale, som ble Oscar-nominert for Beste Originale Manus. Etter det har vi Margot at the Wedding, Greenberg, Frances Ha, While We’re Young, Mistress America og The Meyerowtiz Stories (New and Selected). Et par-tre samarbeid med Ben Stiller, og fra Frances Ha i 2012 samarbeider han også med sin partner Greta Gerwig (for øvrig representert som regissør i årets kalender allerede (Little Women)). Noah Baumbachs filmer handler ofte om rike elite-folk på østkysten i USA, og han har selv uttalt at Woody Allen har vært en stor inspirasjon.

Marriage Story omhandler et pars skilsmisse. Charlie (Driver) er teater-regissør i New York, og kona hans Nicole (Johansson) er skuespiller. De har en gutt sammen.De har også vansker med forholdet sitt, og det går altså mot skilsmisse. Nicole vil flytte hjem til moren sin i Hollywood, og hun har også fått tilbud om hovedrollen i en ny TV-serie. Charlie vil bli i New York, da skuespillet han regisserer skal flyttes til Broadway. De er enige om å navigere skilsmissen selv, på en vennlig måte, men tilfeldighetene gjør at de begge ender opp med skilsmisse-advokater, og det blir mer og mer gnisninger mellom dem i prosessen.

Historien føles veldig realistisk, med to mennesker som egentlig er veldig glade i hverandre, men de vokser fra hverandre og ting kommer i veien for det. Og når det blir satt nok fokus på det, så kan det man misliker med en annen person ta opp all plassen, og presse bort det man likte så godt fra før. I Marriage Story er det ikke tvil om at disse to kanskje har det best hvis de bare blir skilt, selv om vi som seere får nok innblikk i hvorfor det har fungert bra mellom dem til at vi også håper at forholdet kanskje skal kunne vare. Derfor er det på en måte herlig frustrerende når disse advokatene begynner å blande seg inn i prosessen, med sine taktikker og metoder utviklet for par som virkelig vil ta mest mulig fra sin eks-partner. Det er vanskelig å fordele skyld i hvorfor det blir som det blir, her hjelper begge til, samtidig som de blir manipulert av sine rådgivere.

Skuespillet er hovedgrunnen til på se denne filmen. Laura Dern, Alan Alda og Ray Liotta som de tre involverte advokatene er veldig bra. Ganske forskjellige i stilen, men likevel slik at de bekrefter en god del av våre fordommer mot advokater også. Det beste skuespillet er det likevel åpenbart de to hovedrollene som leverer. Scarlett Johansson og Adam Driver spiller helt forrykende bra, og har utrolig bra kjemi sammen, både med god og dårlig stemning mellom dem. Filmens klare høydepunkt er ubehagelig som bare det, en samtale som sakte utvikler seg til en bitende krangel, der både Johansson og Driver får spille på hele registeret. En av årets beste enkeltscener.

På tross av handlingen, så føles Marriage Story varm og god i det visuelle. Baumbach har laget en film som er veldig behagelig å se på. Jeg tror at det også hjelper oss å forstå det gode som ligger under i forholdet mellom Nicole og Charlie. En mørkere eller kaldere fargepalett ville gjort at vi ikke var i tvil, disse bør skilles og aldri møtes igjen!

Filmen vant en Oscar for Beste Kvinnelige Birolle (Laura Dern), og ble i tillegg nominert i kategoriene Beste Film, Beste Kvinnelige Hovedrolle (Johansson), Beste Mannlige Hovedrolle (Driver), Beste Originale Manus og Beste Filmmusikk.

Dom

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (239 421 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 94% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Den Store Tippekonkurransen

Etter to år med rekordsettende deltakelse på 24 stykk, så er det i år hele 27 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
  4. Hvis to eller flere har levert de samme fire filmene i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer rangeres øverst.

Audun: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10) – Tenet

Bard&Randi: Tenet – The Two Popes – Star Wars Episode IX (9) – Honey Boy

Christopher: Parasite – Tenet – 1917 – The Lighthouse

Dagi: Parasite – The Gentlemen (10) – Tenet – 1917

DenFattigeMann: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – Jojo Rabbit (11)

Earl: Tenet – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Eirik: Parasite – Jojo Rabbit (11) – Marriage Story (8) – A Hidden Life

Georg: 1917 – Parasite – Tenet – The Lighthouse

Inge: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – 1917

Kim: Tenet – 1917 – Blinded by the Light – The Outpost

Maria: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – Druk – 1917

Martin: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – The Gentlemen (10) – The Lighthouse

May Linn: Star Wars Episode IX (9) – Hamilton – Parasite – Jojo Rabbit (11)

Michelle: 1917 – Tenet – Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11)

Miranda: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – Tenet – El Hoyo (Hullet)

Oda: Tenet – 1917 – Jojo Rabbit (11) – Druk

Odd Harald: Parasite – 1917 – Star Wars Episode IX (9) – Marriage Story (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 1917 – Tenet – Jojo Rabbit (11) – Parasite

Renate: Parasite – 1917 – Tenet – Druk

Roy: Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11) – Star Wars Episode IX (9) – Dark Waters

Samuel: Tenet – 1917 – Parasite – The Lighthouse

Stein Galen: Tenet – The Gentlemen (10) – Palm Springs – Hamilton

Stian: Parasite – Tenet – The Gentlemen (10) – 1917

Thomas: Tenet- Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Toejam: 1917 – Tenet – Parasite – Druk

Tor Arne: Tenet- Parasite – 1917 – Palm Springs

Ulrik: Parasite – 1917 – Druk – The Lighthouse

Fire stykker hadde tippet Marriage Story i sitt forslag. Eirik, Michelle, Odd Harald og Roy. Det er fremdeles åtte tippere som har muligheten til å få alle sine fire tips riktig. Roy må kanskje være minst fornøyd, da han har plukket bra, men har funnet 8., 9. og 11. plass i årets kalender, og nå kun kan få en av fire riktige. Det siste tipset hans er han til gjengjeld helt alene om å ha, og teoretisk har han fremdeles mulighet til å ta serien i årets konkurranse.

Julekalender 2020: 8. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.

17. The Invisible Man

Regi: Leigh Wannell

Manus: Leigh Wannell

Med: Elizabeth Moss, Oliver Jackson-Cohen, Harriet Dyer, Aldis Hodge, Storm Reid og Michael Dorman.

Land: Canada/Australia/USA

Spilletid: 124 min

Premiere: 06.03.20

Den usynlige mann er en gammel skrekk-slager av en roman av H.G. Wells, som også ble filmatisert på 30-tallet, på den tiden der Universal virkelig likte å masseprodusere skrekk med Dracula, Frankenstein, Wolfman med flere. Selv om det er vanskelig å påstå noe annet enn at dagens film er inspirert av det kildematerialet, så er det en helt ny historie regissør og manusforfatter Leigh Wannell har laget her. Oppmerksomme filmtittere vil kjenne igjen Leigh som en av de to som er lenket fast i et rom i den første Saw-filmen. I 2015 fikk han prøve seg som regissør med skrekkoppfølgeren Insidious 3, noe som gav mersmak både for Leigh og filmstudioene. I fjorårets kalender stod han bak filmen som endte på 3. plass i denne kalenderen, nemlig Upgrade.

Cecilia (Moss) er fanget i et kontrollerende og voldelig forhold med ingeniøren og forretningsmannen Adrian (Jackson-Cohen). En natt doper hun ham ned og klarer å rømme, og ikke lenge etterpå blir hun fortalt at Adrian tok selvmord. Hun blir etterlatt en stor pengesum, men så begynner merkelige ting å skje. Cecilia blir etter hvert overbevist om at Adrian ikke er død, men at han på en eller annen måte har klart å finne en måte å bli usynlig, og at han terroriserer henne. Spørsmålet er bare om hun kan klare å overbevise de rundt seg om det uten å virke gal.

Jeg gikk inn med en viss skepsis til denne filmen. Jeg hadde fått et inntrykk av traileren at den kanskje kunne være litt småskummel, men var redd for at den hadde avslørt for mye. Samtidig hadde jeg jo fått et godt inntrykk av regissøren, og Elizabeth Moss i hovedrollen gav en mye trengt tyngde til filmen. Hun spiller fantastisk i The Handmaid’s Tale, men vi får håpe at hun ikke har jobbet seg inn i et hjørne der hun først og fremst skal spille kvinner terrorisert av menn. Jeg hadde heldigvis rett angående Moss, og det at hun har hovedrollen gjør at mange av vendingene i filmen blir mye lettere å svelge.

Oliver Jackson-Cohen, kanskje for mange nå kjent for sin rolle i The Haunting of Bly Manor. Han har et herlig ekkelt oppsyn, og passer glimrende til sin rolle her også. Resten av rollene spilles bra, så vi slipper heldigvis unna klisjeen med svakt skuespill i skrekkfilm.

Om The Invisible Man kan regnes som en ren skrekkfilm kan nok diskuteres, det er nok mer av en intens thriller. Etter hvert som historien vrir og vender seg videre, så trenger man litt godvilje for å akseptere stadig drøyere sekvenser. Jeg har den godviljen, og syns filmen balanserer fint på linjen mellom topp underholdning og å gi skurken for overlegne egenskaper. Det blir hvert fall noen flotte sjokkerende scener, og spesielt en scene på restaurant merker seg ut, sammen med en godt iscenesatt sekvens i en sykehusgang.

Det mangler ikke på overraskende vendinger, og for mye av det gode kan jo gjøre det latterlig, men med en tilfredsstillende slutt så syns jeg det ble et effektivt stykke historiefortelling. Så hjelper det så kalrt at det er gjennomført godt thriller-håndtverk, og det er lett å se at regissør Whannell allerede har bygget seg opp verdifull erfaring i å sette opp skumle situasjoner. Det blir spennende å følge ham videre i karrieren, her tror jeg det blir mye intense øyeblikk i de neste filmene også…

Dom

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,1/10 (153 476 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4