RSS

Stikkordarkiv: jackson

Julekalender 2019: 12. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av dagen i dag! Bli med nå, for i morgen avsløres de forskjellige deltakerne og deres tips.

13. Spider-Man: Far From Home

Regi: Jon Watts

Manus: Chris McKenna og Erik Sommers, basert på karakterer av Stan Lee og Steve Ditko.

Med: Tom Holland, Samuel L. Jackson, Jake Gyllenhaal, Marisa Tomei, Jon Favreau, Zendaya og Jacob Batalon.

Land: USA

Spilletid: 129 min.

Premiere: 03.07.19

Hendelsene fra Avengers: Endgame har kommet og gått, og Peter Parker, bedre kjent som Spider-Man (Holland) skal på tur med klassen sin til Europa. Peter har store planer om å komme nærmere sin klassekamerat MJ (Zendaya), men blir avbrutt av at Nick Fury (Jackson) dukker opp med et uventet oppdrag. Forskjellige element-monstre har begynt å dukke opp på forskjellige steder i verden, og de trenger hjelp til å bekjempe dem. Peter blir også introdusert til Quentin Beck (Gyllenhaal), som til nå er den eneste som har klart å nedkjempe et av monstrene. Beck har kommet fra en parallell dimensjon der element-monstrene drepte familien hans, og vil bli kvitt dem en gang for alle.

I kalenderens mange år, så har det blitt presentert en god del av de etter hvert utallige filmene i Marvels kinematiske univers. Vi skal ikke gå grundig inn på det igjen her og nå, men holde oss til at denne filmen er oppfølgeren til Spider-Man: Homecoming og den tjue-tredje filmen i den sammenviklede superhelt-sagaen sentrert rundt The Avengers. Far From Home er også den første filmen i serien som kom ut etter den delvis kapittel-avsluttende Avengers: Endgame. Regissør av Far From Home, Jon Watts, er først og fremst kjent for nettopp å ha regissert Spider-Man: Homecoming.far from home

Som nevnt i innlegget om årets 20. plass, Spider-Man: Into the Spider-Verse: Spider-Man er en av de mest brukte superheltene i film-historien. Dette er den sjuende spillefilmen i den tredje inkarnasjonen av den unge superhelten. Hver serie med filmer har hatt sine styrker og svakheter, og for min del er denne nyeste versjonen sin største styrke selve castingen av Peter Parker. Karakteren skal være en ung superhelt, og starter stort sett alltid som elev på ungdomsskole/videregående skole, og Tom Holland er den eneste skuespilleren over alle de sju filmene som faktisk klarer å selge inn alderen helt troverdig. Han er også den beste til å balansere mellom nerdete, keitete tenåring og plutselig superhelt. Han har god komisk timing, og er veldig flink på å få oss til å kjenne på hvor overveldende det kan være å skulle redde verden uten å være voksen en gang.

De andre skuespillerne rundt ham er stort sett enten kjent fra forrige film, eller fra andre filmer i Marvel-serien, som jo har et enormt persongalleri å ta av etter hvert. Samuel L. Jackson er som vanlig perfekt som den litt skumle Nick Fury, som ingen egentlig har lyst å snakke mer med enn de trenger. Den største rollen som vi ikke har sett før er Quentin Beck/Mysterio, som de har hentet inn Jake Gyllenhaal til. Det var en meget positiv nyhet for meg, siden jeg mener at Jake i løpet av de siste drøye ti årene har vokst frem som en av de mest spennende skuespillerne du kan ansette.

Spider-Man: Far From Home surfer litt på Marvel-bølgen, som vil hjelpe enhver film i serien littegrann. Den fortsetter med de samme gode vittighetene som i den første filmen, og Spider-Man fortsetter å være den karakteren som har de kosligste filmene i det kinematiske universet. For de som kjenner til tegneserien, så vil kanskje filmens store avsløring kunne ses på god avstand, men jeg syns likevel vendingen er godt brukt. Slutten setter opp en potensiell tredje film på en meget bra måte, og forskrekkelsen var stor da det ikke virket som om Disney og Sony skulle klare å navigere en komplisert rettighetskamp her ute i den virkelige verden. Det ryktes at Tom Holland selv ringte en Disney-sjef for å prøve å påvirke samarbeidet, og uansett hva det til slutt var som påvirket sjefene, så endte det hvert fall med videre samarbeid fremover. Det kan såklart være den enorme potensielle inntjeningen av penger som til slutt fikk studioene til å bli enige, da Far From Home totalt tjente inn over 1,1 milliarder dollar, som den tredje mest innbringende i 2019.

Far From Home er ikke den beste Spider-Man-filmen som er laget, men det er solid og underholdende håndverk, og en lovnad om at Marvel kan lage god film også etter at «Fase 3» ble avsluttet med Avengers: Endgame.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (241 127 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 90% fresh

VG: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

22. Den of Thieves

Regi: Christian Gudegast

Manus: Christian Gudegast og Paul Scheuring.

Med: Gerard Butler, Pablo Schreiber, O’Shea Jackson Jr., 50 Cent og Meadow Williams.

Land: USA

Spilletid: 148 min.

Premiere: 16.02.18

Regissør Christian Gudegast debuterer her med sin første film, faktisk etter en ganske glissen karriere som manusforfatter. Han er solid plassert innen action-sjangeren, men har kun to halvkjente filmer på rullebladet. Vin Diesel-filmen A Man Apart fra 2003, og den helt forferdelige oppfølgeren London Has Fallen (også den med Gerard Butler i hovedrollen, og for øvrig mitt valg til årets 7. verste film 2016).

«Big Nick» O’Brien (Butler) leder et notorisk team innen Los Angeles-politiet, som spesialiserer seg på bankran og større kriminelle gjenger. Han er kjent blant både politi og røvere for å bruke kontroversielle metoder, og balanserer alltid helt på kanten av hva som er lovlig å gjøre for lovens lange arm. Nå har han fått en ny utfordring, for selv om han har fulgt teamet til Ray Merrimen (Schreiber) over tid, så har han lite å ta dem på, og kun en voksende mistanke om at det er planer om et storran på gang.

den-of-thieves.jpg

Den of Thieves er en litt overraskende suksess for min del. Ja, den befinner seg i en sjanger det er lett å engasjere med. Bankraner-filmer har klare spilleregler, typiske karakterer, klisjeer man kan bruke eller spille på. Samtidig finnes det allerede såpass gode filmer i sjangeren at nye tilskudd fort kan føles som blekere kopier av en nydelig original. Og misforstå meg rett, selv om Den of Thieves var en fornøyelig opplevelse for meg, så er det mange hakk opp til mesterverk som f. eks. Heat.

I tillegg har vi altså en ukjent regissør som har vært borti forferdelig uinspirerende action før, og en ganske variabel gjeng av skuespillere. Gerard Butler har et veldig stort kvalitetsspenn på sine karrierevalg, og 50 Cent har ikke alltid vært et kvalitetstegn. Heldigvis fungerer de meget godt her. Sammen med Pablo Schreiber (kanskje mest kjent fra Orange is the New Black) og O’Shea Jackson Jr. (Ice Cube i Straight Outta Compton), blir de til et velavrundet cast. De klarer seg fint gjennom de dramatiske scenene, balanserer fint mellom hardbarka tøffinger og litt mer sårbare tøffinger.

Filmen er hard, på en elegant måte, og ransscenene holder spenningen oppe. Det er passelig med «twists and turns», og filmen går ikke i fella med å gjøre overraskelsene for store og urealistiske. Sammenlagt blir det en vellykket actionfilm, og treffer nok godt for de fleste som setter pris på sjangeren. Samtidig har sannsynligvis mange av nettopp de seerne sett en 4-5 bedre ransfilmer enn denne. Det er allerede annonsert en oppfølger, så kan det nok diskuteres om det er noen bra ide. Selv ville jeg foretrukket om de lot det være med en godt gjennomført enkeltfilm i dette tilfellet.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (57 777 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 41% fresh

VG: Terningkast 2

Dagbladet:Terningkast 3

Føler jeg har måttet kjempe litt mot kritikerstanden med de første filmene i årets kalender, men her er hvertfall «folket» på IMDb på ballen.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

8. The Hateful Eight

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Samuel L. Jackson, Kurt Russell, Jennifer Jason Leigh, Walton Goggins, Demian Bichir, Tim Roth, Michael Madsen og Bruce Dern.

Land: USA

Spilletid: 167 min.

Premiere: 08.01.16

Reservoir Dogs. Pulp Fiction. Jackie Brown. Kill Bill 1 og 2. Death Proof. Inglourious Basterds. Django Unchained. Sju filmer som har gjort Quentin Tarantino til en av den moderne tids mest berømte regissører. Pulp Fiction er min personlige favoritt, men alle de tre forrige filmene hans har endt opp i kalenderen. Derfor ville det være overraskende om han plutselig skulle miste helt taket på sin åttende film, som faktisk nesten ble en bok. Et av manusets tidligere utkast ble nemlig lekket ut, og Tarantino truet med å ikke lage filmen i det hele tatt. Han kom på andre tanker, og omtrent på disse tider i fjor kom filmen ut i USA.

I The Hateful Eight møter vi åtte mer eller mindre mystiske karakterer som tvinges til å tilbringe tid sammen i lokalet til en kolonialbutikk i det gamle vesten (litt etter den amerikanske borgerkrigen). Dusørjegeren John Ruth (Russell) har med seg fangen Daisy Domergue (Leigh), som han skal heve dusør for i Red Rock. Fanget av en snøstorm finner de seg plutselig sammen med blant annet en annen dusørjeger, en mann som hevder å være Red Rocks nye sheriff og en mystisk meksikaner som hevder han passer på kolonialbutikken mens de egentlige eierne er bortreist. Etter hvert blir mer og mer hemmeligheter avslørt om fortiden til dem alle, og det er slett ikke sikkert at de kommer seg levende til Red Rock noen av dem.

hateful eight.jpg

Her får du levert de tingene du har lært deg å forvente fra en Tarantino-film. Meget velskrevne og godt framførte monologer og dialoger, jevnt fordelt over alle karakterene. Ingen kan beskylde mannen for å lage små, uviktige roller. Vi får som vanlig et gjensyn med noen av hans favorittskuespillere, som Samuel L. Jackson, Michael Madsen og Tim Roth. Spesielt de to førstnevnte vil mange gi Tarantino mye av æren for at de har hatt så mange jobber i filmbransjen som de har hatt de siste 20 årene. Vi får også oppleve Kurt Russel igjen, i hans andre samarbeid med Tarantino (han spilte også seriemorderen Stuntman Mike i Death Proof), men Russell oser såpass mye integritet og kulhet at han bare kan forsterkes litt av Tarantino.

Den beste rollen i The Hateful Eight bekles likevel av Walton Goggins, som hvert fall påstår han er den nye sheriffen av Red Rock. En klassisk karakter-skuespiller som jeg først og fremst kjenner fra seks sesonger med TV-serien Justified. Han var også med i hele The Shield, men siden jeg ikke har sett den, så kjenner jeg ham ikke særlig godt derfra. Hans karakter var den som falt meg mest interessant av dem alle, og på tross av at Jennifer Jason Leigh har fått mye skryt for framstillingen av den usympatiske Daisy Domergue, så var han min favoritt.

Western-estetikken er det som faller aller best for Tarantino. Han er en mann som liker å «låne» ting fra sine favorittfilmer og sjangre, og spaghetti-westernens storslåtte totalbilder klippet sammen med dramatiske ultranære bilder er noe han behersker nesten like godt som mesteren Sergio Leone selv. Hans forrige film, Django Unchained, var også en western, og jeg har tidligere argumentert for at krigsfilmen Inglourious Basterds også i praksis er en visuell spaghetti-western. Musikken her er det også bare å nyte, for Tarantino har lånt enda en ting fra Leone, nemlig yndlingskomponisten hans (og min), Ennio Morricone.

Når det er Tarantino-film, betyr det også vold, og selv om det ikke er første gang han pøser på med blod og dødsfall, så var The Hateful Eight den første gangen jeg faktisk fikk litt avsmak for detaljrikdommen i det hele. Vi har gått fra Reservoir Dogs, der kameraet bevisst beveger seg opp i hjørnet og filmer ingenting i det en mann får øret kuttet av, til The Hateful Eight, der vi får et nærbilde av et hode som eksploderer av et skudd. Det er en tydlig trend i Tarantinos filmer mot å bli drøyere og drøyere for hver gang, og kanskje er det for å kontinuerlig kunne sjokkere publikum, men som sagt, dette var første gangen det ble litt mye for meg.

The Hateful Eight vant Oscar for Beste Filmmusikk, og ble også nominert for Beste Kinematografi og Beste Kvinnelige Birolle (Leigh). Når nå Tarantino selv har gått ut og sagt at han vil legge opp filmkarrieren etter å ha laget ti filmer, så blir det veldig spennende å se hva han kommer til å bruke de siste to filmene på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (304 439 stemmer)

AVClub.com: A-

Rottentomatoes: 75% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Med fire tips var The Hateful Eight den fjerde mest populære filmen blant årets konkurransedeltakere. Både Audi, Casio, HKH og Stein Galen mente denne måtte være blant årets fire beste. Dessverre nådde den ikke helt så høyt som Tarantinos tre forrige, men en respektabel plassering er det jo likevel. Nevnte Audi og HKH blir kanskje litt nervøse nå, siden de begge har fått avslørt to av fire tips allerede, men kan hvert fall trøste seg med at alle deltakerne nå har fått avslørt minst ett av tipsene sine.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

2. The Hobbit: An Unexpected Journey

Regi: Peter Jackson

Manus: Fran Walsh, Philipa Boyens, Peter Jackson og Guillermo del Toro, basert på en roman av J.R.R. Tolkien.

Med: Martin Freeman, Ian McKellen, Richard Armitage, Andy Serkis og Manu Bennett.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 169 min.

Premiere: 12.12.12

Med tanke på at Ringenes Herre-filmene (både del en, to og tre) er blant mine absolutte favorittfilmer, så banket selvfølgelig forventningene på så fort jeg fikk høre at Hobbiten også skulle filmatiseres. Peter Jackson stod bak Ringenes Herre, og etter en del fram og tilbake ble det bestemt at han skulle få regissere de tre Hobbiten-filmene også. Etter en ganske beskjeden bakgrunn, hovedsaklig fylt med blodige B-filmer som Braindead, så var det et imponerende gjennombrudd med hans fantastiske visjon av Tolkiens univers for litt over ti år siden. Etter trilogiens enorme suksess så fikk han gjøre omtrent hva han ville, og valgte en nyinnspilling av en barndomsfavoritt, nemlig King Kong.

En hobbit ved navn Bilbo Baggins (Freeman) blir inspisert av trollmannen Gandalf (McKellen). Noe senere får Bilbo plutselig besøk av 13 dverger på døren, som tar seg til rette i både huset og spiskammeret hans. De skal på en eventyrlig reise mot Ensomfjellet, for å ta tilbake sitt gamle hjem fra dragen Smaug, og steinen The Heart of the Mountain, som er den hellige steinen som gir dvergene rett til å styre under fjellet. Siden det betyr ulykke å reise 13 i følget, har Gandalf overtalt dem til å ta med Bilbo som innbruddstyv. Bilbo er først motvillig, men blir med. De setter ut på reisen gjennom Midgard, men et mørke vokser over landene, og etter seg har de orker med et spesielt nag til dvergene i følget.

Martin får alltid bruk for akkurat det blikket han lærte seg i The Office.

Martin får alltid bruk for akkurat det blikket han lærte seg i The Office.

Filmen(e) har allerede fått mye kritikk for å være overdrevent lange, og det er såklart et poeng. Ringenes Herre var tre filmer basert på tre lange bøker, mens Hobbiten blir tre filmer basert på en mindre bok. Men min tanke etter denne første delen er at det ikke gjør noen verdens ting. Midgard, i Peter Jacksons versjon, er en plass jeg helst vil tilbringe så mye tid som mulig. Når du har vokst opp på Tolkien-bøkene, er det en helt egen nostalgisk fryd å få være med hobbiter, dverger, alver og orker, og det gjør ingenting om de legger til noen ekstra scener eller karakterer.

Der denne første filmen svikter litt for meg, er i de til tider litt for tullete actionsekvensene. Spesielt en lang scene der dvergene flykter fra små goblins i et fjell blir litt for mye for min del, mens andre ganger er farten og den fantasifulle måten de gjennomfører ting på midt i blinken. Og så tar den det lett igjen med scener som bygger opp stemningen. Dvergenes triste sang er nok til å gi meg frysninger, og filmen er perfekt på mitt favorittøyeblikk fra boken; gåtekonkurransen mellom Bilbo og Gollum. Der kjenner jeg igjen spenningen fra jeg leste boken første gang, og det blir høydepunktet i filmen også.

Martin Freeman har veldig bra komisk timing, og utnytter det godt her. Dvergefølget er mer humørfylt en brorskapet i Ringenes Herre, og det gis plass til en god del slapstick-humor for dem. Samtidig får vi en ny fargerik karakter i trollmannen Radagast, mens Gandalf fremdeles er der som den trygge farsskikkelsen for alle våre helter.

Skurkerollen bekles av en albino-ork kalt Azog, som får armen kuttet av av heltedvergen vår, Thorin. Det er blant annet dette som driver Azog i jakten på dvergene, og han er en grei karakter, men ikke det beste vi har fått servert. Han føles på mange måter som en reserve for de større skurkene som vi aner i kulissene, som Necromancer og selvsagt dragen Smaug.

De new zealandske omgivelsene utnyttes som vanlig godt, og med ny svulmende musikk så føles det fremdeles som om man skal ut i en ny ukjent verden, på tross av at vi har sett en hel del av denne verdenen fra før av. I tillegg til nye temaer, så brukes også mange av de samme melodiene fra Ringenes Herre, og filmmusikken er som i de filmene eksepsjonell.

Filmen ble nominert til tre Oscars, for Beste Sminke, Beste Visuelle Effekter og Beste Produksjonsdesign. Vi mangler (foreløpig) de store dramatiske øyeblikkene vi fikk i Ringenes Herre (som for eksempel dødsscenene til Gandalf og Boromir), men Hobbiten leverer veldig bra på underholdende eventyr med humor, fart og spenning. Jeg elsket nok en gang mitt opphold i Midgard, og kan bare se fram til neste del, som ser ut til å kunne ta steget enda høyere opp i kvalitet.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (394 434 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Åtte deltakere tippet Hobbiten på forskjellige plasser, ekstra godt jobbet av Audun Quattro, Inge(n) og Lars Easthouse som plasserte den på andre plass. I konkurransen leder Toejam med 3 riktige, men han har ikke tippet førsteplassen. På 2 riktige følger Audun Quattro, Azzi, CheerNina, Inge(n), Lars Easthouse, Marius Full-G, Oda to Joy og Stein Galen, som alle har en sjanse til å få 3 riktige og utfordre Toejam.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 23, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

3. Django Unchained

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Jamie Foxx, Christoph Waltz, Leonardo DiCaprio, Kerry Washington og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 165 min.

Premiere: 18.01.13

Alle med en gjennomsnittlig filminteresse har allerede god kontroll på hvem Quentin Tarantino er. Den eksentriske regissøren som skriver alle sine egne filmer, og fyller dem med overdreven vold, lange fantastiske dialogscener og spekker dem fulle til randen med referanser til tidligere filmer, tv-serier og musikk. Han slo gjennom med Reservoir Dogs i 1992, og følgte opp med det som regnes som hans beste film to år senere: Pulp Fiction. Senere har han skrevet kjærlighetsbrev til japansk kultur med hevn-sagaen Kill Bill Vol. 1 og 2, gamle B-filmer i Death Proof, og drept Hitler i en slags westernfilm fra andre verdenskrig med Inglourious Basterds.

Dusørjegeren Dr. King Schultz (Waltz) kjøper fri slaven Django (Foxx) for å bruke han i jakten på forskjellige ettersøkte. Men i stedet tar de turen til Mississippi for å redde Broomhilda (Washington) fra den vemmelige plantasjeeieren Calvin Candle (DiCaprio). For å få til det setter de i gang en komplisert plan, men Candles tjener Stephen er mistenksom til den uvanlige duoen.

To helt vanlige kompiser på 1800-tallet.

To helt vanlige kompiser på 1800-tallet.

Endelig har Tarantino laget en western satt i den gamle og ville vesten, etter å ha flørtet med sjangeren i en rekke av filmene sine. Som enorm tilhenger av western-estetikken i Sergio Leone-filmer, så er det ikke noe problem å legge merke til at Tarantino liker å emulere den stilen. Han har til og emd fått hanket inn et vaskeekte Ennio Morricone-spor til soundtracket, og det gir såklart den rette stemningen. Bildene er storslåtte, samtidig som de settes sammen med de små retro-triksene Tarantino er så glad i, for eksempel en god sjokk-zoom i ny og ne. Musikken er også i den vanlige Tarantino-ånden. En blanding av passende og upassende musikk, moderne og eldre.

Jamie Foxx og Christoph Waltz passer bra sammen, men nok en gang (som i Inglourious Basterds) er det Waltz som stjeler showet. Han er nærmest født for å spille disse glatte og litt sleipe karakterene, og elsker å benytte seg av språkmektigheten sin. Forfriskende å se DiCaprio i en skikkelig kjiping-rolle, og du merker at han omfavner det og liker seg litt i den posisjonen.

Volden blir enda mer overdreven enn tidligere, på grensen til komedie mot slutten. Men det passer meg fint, siden Tarantino alltid har hatt en balansegang mellom det morsomme og alvorlige. Som i avslutningene på hans forrige to filmer (igjen, Inglourious Basterds, og Death Proof), så slutter også Django Unchained med en volds-orgie og mye mer blod en det kan være i en vanlig menneskekropp. Ellers morsomme øyeblikk med Ku Klux Klan-medlemmer som krangler om hvor dårlig hettene passer, og en artig liten rolle spilt av Tarantino selv.

Filmen hanket inn to Oscar-priser, en til Christoph Waltz for Beste Mannlige Birolle, og en til Tarantino for Beste Originale Manus. I tillegg ble den nominert til Beste Film, Beste Foto og Beste Lydredigering. Om du ikke har problemer med at Tarantino-filmene blir mer og mer Tarantino, så er dette en film du bør kose deg med.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.5/10 (497 354 stemmer, plassert som 56. beste film noensinne)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Årets mest populære tips, og 12 av 13 deltakere sanker et poeng her. HKH og Stein Galen har til og med satt den på tredjeplassen, og sånt står det selvsagt respekt av. Dabju er vel den eneste som har utelatt denne, og må sparke seg selv i søvn i kveld. Marius Full-G og Toejam leder an, begge med to treff.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 22, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,