Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.
17. The Invisible Man
Regi: Leigh Wannell
Manus: Leigh Wannell
Med: Elizabeth Moss, Oliver Jackson-Cohen, Harriet Dyer, Aldis Hodge, Storm Reid og Michael Dorman.
Land: Canada/Australia/USA
Spilletid: 124 min
Premiere: 06.03.20
Den usynlige mann er en gammel skrekk-slager av en roman av H.G. Wells, som også ble filmatisert på 30-tallet, på den tiden der Universal virkelig likte å masseprodusere skrekk med Dracula, Frankenstein, Wolfman med flere. Selv om det er vanskelig å påstå noe annet enn at dagens film er inspirert av det kildematerialet, så er det en helt ny historie regissør og manusforfatter Leigh Wannell har laget her. Oppmerksomme filmtittere vil kjenne igjen Leigh som en av de to som er lenket fast i et rom i den første Saw-filmen. I 2015 fikk han prøve seg som regissør med skrekkoppfølgeren Insidious 3, noe som gav mersmak både for Leigh og filmstudioene. I fjorårets kalender stod han bak filmen som endte på 3. plass i denne kalenderen, nemlig Upgrade.
Cecilia (Moss) er fanget i et kontrollerende og voldelig forhold med ingeniøren og forretningsmannen Adrian (Jackson-Cohen). En natt doper hun ham ned og klarer å rømme, og ikke lenge etterpå blir hun fortalt at Adrian tok selvmord. Hun blir etterlatt en stor pengesum, men så begynner merkelige ting å skje. Cecilia blir etter hvert overbevist om at Adrian ikke er død, men at han på en eller annen måte har klart å finne en måte å bli usynlig, og at han terroriserer henne. Spørsmålet er bare om hun kan klare å overbevise de rundt seg om det uten å virke gal.
Jeg gikk inn med en viss skepsis til denne filmen. Jeg hadde fått et inntrykk av traileren at den kanskje kunne være litt småskummel, men var redd for at den hadde avslørt for mye. Samtidig hadde jeg jo fått et godt inntrykk av regissøren, og Elizabeth Moss i hovedrollen gav en mye trengt tyngde til filmen. Hun spiller fantastisk i The Handmaid’s Tale, men vi får håpe at hun ikke har jobbet seg inn i et hjørne der hun først og fremst skal spille kvinner terrorisert av menn. Jeg hadde heldigvis rett angående Moss, og det at hun har hovedrollen gjør at mange av vendingene i filmen blir mye lettere å svelge.
Oliver Jackson-Cohen, kanskje for mange nå kjent for sin rolle i The Haunting of Bly Manor. Han har et herlig ekkelt oppsyn, og passer glimrende til sin rolle her også. Resten av rollene spilles bra, så vi slipper heldigvis unna klisjeen med svakt skuespill i skrekkfilm.
Om The Invisible Man kan regnes som en ren skrekkfilm kan nok diskuteres, det er nok mer av en intens thriller. Etter hvert som historien vrir og vender seg videre, så trenger man litt godvilje for å akseptere stadig drøyere sekvenser. Jeg har den godviljen, og syns filmen balanserer fint på linjen mellom topp underholdning og å gi skurken for overlegne egenskaper. Det blir hvert fall noen flotte sjokkerende scener, og spesielt en scene på restaurant merker seg ut, sammen med en godt iscenesatt sekvens i en sykehusgang.
Det mangler ikke på overraskende vendinger, og for mye av det gode kan jo gjøre det latterlig, men med en tilfredsstillende slutt så syns jeg det ble et effektivt stykke historiefortelling. Så hjelper det så kalrt at det er gjennomført godt thriller-håndtverk, og det er lett å se at regissør Whannell allerede har bygget seg opp verdifull erfaring i å sette opp skumle situasjoner. Det blir spennende å følge ham videre i karrieren, her tror jeg det blir mye intense øyeblikk i de neste filmene også…
Dom
DHF: 8/10
IMDb.com: 7,1/10 (153 476 stemmer)
AVClub.com: B+
Rotten Tomatoes: 91% fresh
Filmpolitiet: Terningkast 4
VG: Terningkast 5
Dagbladet: Terningkast 4
