RSS

Stikkordarkiv: moss

Julekalender 2017: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

6. The Square

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund

Med: Claes Bang, Elisabeth Moss, Dominic West, Terry Notary og Christopher Læssø.

Land: Sverige/Tyskland/Frankrike/Danmark

Spilletid: 142 min

Premiere: 29.09.17

Ruben Östlund har sakte men sikkert utviklet seg til å bli en av mine favoritt-regissører. Han lager kompromissløse filmer, ofte pinlige, ofte morsomme, og av til litt for opphengt i form, sånn at det blir slitsomt å sitte gjennom. I starten laget han nærmest dokumentar-aktige filmer. Lange, stillestående tagninger av forskjellige historier klippet sammen. Det er hvert fall tilfellet for Gitarmongo og De Ufrivillige. I Play tok han for seg sanne historier om ungdomsgjenger i Sverige som ved en blanding av luring, press og mobbing stjal ting fra andre ungdommer. Men hans foreløpig beste film kom for tre år siden, og het Turist (havnet så høyt som 9. plass på kalenderen det året).

Christian (Bang) er kunstnerisk leder i et museum for moderne kunst i Stockholm. De skal sette opp et nytt kunststykke, «The Square», som bokstavelig talt er en lysende kvadrat på bakken. Live til Christian blir mer og mer rotete. Telefonen hans blir stjålet, og da han klarer å spore telefonen til en blokk bestemmer han seg for å sende anonyme trusselbrev til alle som bor i blokken, i håp om å skremme tyven til å sende telefonen tilbake. Han innleder et seksuelt forhold til en journalist som skal intervjue ham, men de har forskjellige tanker om hva forholdet betyr. Og i tillegg skaper et PR-byrå en kontroversiell reklamekampanje for The Square, og Christian står ansvarlig for innholdet, uten å egentlig ha sett hva reklamen inneholder.

the square

Ruben Östlund er altså en sann emster på å designe ukomfortable situasjoner på film. Og når han først har ført oss inn i dem, så holder han oss inne i dem så lenge at det nesten blir uutholdelig. Til tider har du lyst å gjemme deg under kinosetet, men så blir det jo hysterisk morsomt på det beste også. The Square er en glimrende kunst-satire, og tar nok mye av miljøet på kornet. Hvis du har fordommer mot moderne kunst, så vil utstillingene i The Square bekrefte en god del av dem. Og om de er morsomme i seg selv, så blir de hvert fall morsomme satt i de situasjonene de brukes her.

Et av mine små favoritt-øyeblikk i filmen er å stadig komme tilbake til et stort rom med en rekke hauger av grus og stein, og på veggen står det «You have nothing» med lysende bokstaver. Egentlig litt latterlig i seg selv. Den første gangen vi er der, så kommer en besøkende såvidt rundt hjørnet, scanner over rommet med blikket, og vender umiddelbart om og går en annen vei. Senere ser vi vaskepersonell som prøver å manøvrere støvsugerbilen sin mellom haugene med grus uten å komme borti.

Høydepunktet i filmen er likevel kunst-installasjonen de viser mye fra i traileren. Mannen i bar overkropp som spiller en slags vill sjimpanse som mer eller mindre terroriserer et fint middagsselskap fylt med rike gjester i finstasen. Gjestene har blitt fortalt at han vil gå etter dem som viser frykt, og du får dermed et helt rom med mennesker som ignorerer ganske drøye ting fordi de beskytter seg selv i en slags flokk-mentalitet. Gjerne årets aller beste enkelt-scene, for min del.

Claes Bang spiller en mann med et kaotisk liv som sakte går i oppløsning, og han gjør det helt fantastisk. Regissør Östlund har også fått med relativt store stjerner denne gangen, både Elisabeth Moss og Dominic West er kjent fra TV-serier av høy kvalitet (henholdsvis The Handmaid’s Tale og The Wire). Det har aldri manglet på realisme i Östlunds filmer, og det er godt å se at han klarer å instruere disse Hollywood-stjernene sånn som han selv ønsker.

Et gjennomgående tema i The Square er hvordan karakterene vet hva de burde gjøre i situasjonen de befinner seg i. I stedet velger de en enklere vei, og blir straffet for det.  Filmen varer nesten 2,5 time, men i motsetning til regissørens tidligere filmer, så er kameraet mindre statisk her. Det viser seg å være tungen på vektskålen for meg, siden jeg tidligere har syntes at fokuset på den visuelle stilen har tatt meg ut av historien. Ikke denne gangen, og The Square er Östlunds beste film til dags dato! Den vant gullpalmen under filmfestivalen i Cannes, og er nominert til Golden Globe for Beste utenlandske film (kan fort sanke en Oscar-nominasjon også, men de er ikke annonsert enda).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,7/10 (10 296 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 81% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

En av årets tippere hadde med The Square, og det var Tor Arne. Han var jo også en av de fire gjenværende med mulighet til å få fire riktige. Nå er det kun tre igjen, Dr. Hostesaft, HKH og Inge! Skal en av dem være den første til å klare det?

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 19, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 23. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood (3), Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood (3), WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

2. No Country for Old Men

Regi: Joel og Ethan Coen

Manus: Joel og Ethan Coen, basert på en roman av Cormac McCarthy.

Med: Tommy Lee Jones, Javier Bardem, Josh Brolin, Woody Harrelson, Kelly MacDonald og Garret Dillahunt.

Land: USA

Spilletid: 122 min

Nok en film fra Coen-brødrene, som altså klarer å sikre seg to plasseringer innenfor topp 5 på et år. Enten er jeg altfor mye fan, eller så er rett og slett Coen-brødrene noen av de aller flinkeste som lager film for tiden. Det er den siste. Jeg nevnte jo favorittene mine av fimene deres i innlegget 20. desember, men slår til med noen andre favoritter: Raising Arizona, Miller’s Crossing og The Man Who Wasn’t There.

Llewelyn Moss (Brolin) kommer over en dophandel som har gått galt i ørkenen. En mengde lik og to millioner dollar i en veske. Moss bestemmer seg for å ta pengene selv. Dermed får han den psykopatiske morderen Anton Chigurh (Bardem) på nakken, som dreper seg nærmere og nærmere. I tillegg er sheriffen Ed Tom Bell (Lee Jones) på sporet og prøver å finne ut av hvem som står bak alle mordene.

Dette er enda en film som tar seg god tid, viser oss lange bilder av landskap og hvor de fleste karakterene tenker seg om før de snakker. Det er den ene typen Coen-stil en kan få, nemlig den alvorlige Coen-stilen. I motsetning til komediene, der ting går ganske kjapt, jobbes det her med mer dvelende dialog. Det er fullstendig herlig gjennomført.

Skuespillet er jo også her nærmest feilfritt. Tommy Lee Jones og Josh Brolin er veldig bra castet, og sitter som et par velplasserte skudd gjennom hele filmen. Men selve juvelen i filmen er selvfølgelig Javier Bardem i rollen som psykopaten Chigurh. Helt fantastisk spilt, nok en gang en karakter som klarer å skremme meg med intensiteten. Det hjelper selvfølgelig på at karakteren er såpass rolig og kontrollert. Scenen der han ber mannen i butikken å velge kron eller mynt er en av de desidert beste jeg har sett i hele år.

Ellers så må en nevne at denne filmen har spenningsdeler som faktisk kan gi litt sannhet til å sitte på kanten av setet. Coen-brødrene gjør en mesterlig jobb i å bygge opp spenningen, og gir oss også den nødvendige utbetalingen. Og som jeg sa i forrige Coen-innlegg: Filmene deres er aldri dårlig fotografert.

Det er minimalt med musikk brukt i filmen, kun et par steder er det lagt på en svak tone. Det går helt uproblematisk for min del. Hvis stemningen er til stede uten musikk, så trenger en ikke klistre på musikk. Den store «kontroversen» rundt filmen går vel kanskje på slutten. Jeg er enigi at den kommer litt brått på når det gjelder Moss-delen, men den faktiske slutten syns jeg er veldig passende, med den måten den virker i forhold til tittelen.

Jeg så denne på kino to ganger i år, uten at den var noe som helst dårligere andre gang. Den vant hele fire Oscar ved årets utdeling: Beste film, Beste regi, Beste manus basert på tidligere publisert materiale og Beste mannlige birolle (Bardem). I tillegg ble den nominert i kategoriene Beste kinematografi, Beste klipp, Beste lyd og Beste lydredigering. Den er for meg en sterk konkurrent til beste Coen-film, noe som sier ganske så mye. Anbefales. Punktum.

Dom:

DHF: 9/10 (Uhyre sterk, vil sannsynligvis bli 10/10 etter jeg har sett den flere ganger.)

IMDb: 8.3/10 (142 138 stemmer, plassert på 89. plass på Top 250)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Gratulerer til Ottar, Stein og Lars med riktig tips! Jeg avslutter med det som kanskje er mitt favorittsitat fra filmen:

Nervous Accountant: «Are you going to shoot me?»

Anton Chigurh: «That depends. Do you see me?»

Legg gjerne igjen kommentar!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 23, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 6

Ja, da tar vi et nytt steg videre mot toppen på listen over favorittfilmene mine. Vi vandrer fra den forholdsvis realistiske Collateral og over i en mye mer fantastisk verden. 6. plass på listen er

The Matrix (1999)

http://www.imdb.com/title/tt0133093/

Regi: Andy og Larry Wachowski

Manus: Andy og Larry Wachowski

Med: Keanu Reeves, Laurence Fishburne, Carrie-Anne Moss, Hugo Weaving, Gloria Foster og Joe Pantoliano.

Spilletid: 136 min

Wachowski-brødrene, eller Wachowski-søsknene om en skal tro på ryktene som sier at Larry har byttet kjønn, har en ganske kort karriere regimessig. De begynte med Bound, før det tok virkelig av med The Matrix. Den fikk to oppfølgere, The Matrix Reloaded og The Matrix Revolutions, begge i 2003. Oppfølgerne fikk mye kritikk, og er generelt mye dårligere likt enn den første. Personlig syns jeg alle tre er veldig bra, selv om den første likevel er i en klasse for seg. I år kom den siste filmen deres, Speed Racer, som ikke var noe særlig å skryte av.

Hovedrollen i The Matrix bekles av Keanu Reeves. På forhånd var han kjent fra Point Break, Dracula og Speed. Han får hjelp av Laurence Fishburne, som også har spilt i Apocalypse Now, Mystic River og Bobby, Carrie-Anne Moss, fra Memento (tidligere nevnt på listen) og Disturbia og Hugo Weaving, som ellers kan ses i Lord of the Rings-trilogien og V for Vendetta.

Thomas Anderson (Reeves) har en vanlig kontorjobb, men driver med hacking om natten under kallenavnet Neo. En natt blir han kontaktet av Trinity (Moss), som etter hvert leder ham til Morpheus (Fishburne). Han skal dras inn i en ny verden. Det viser seg at verden som vi kjenner den egentlig er et slags dataprogram, og at menneskene er plugget inn i dette mens roboter høster energi fra kroppene våre. Ute i den virkelige verden er det få frie mennesker igjen, som bedriver motstandskampen mot robotene og gjennomsøker matrisen (the matrix) etter den utvalgte som skal redde menneskeheten.

Det høres innviklet ut, og det er det også. Første gang jeg så den var jeg vel rundt 13 år, og det kan trygt sies at jeg ikke forstod noe særlig som helst. For å illustrere kan vi ta en kikk på 5 av de første minuttene fra filmen:

Til å begynne med tror jeg jeg må ha avskrevet Trinity’s ferdigheter som vanlig strekking av virkeligheten, action-filmer er jo fulle av det. I det hun hopper over en hel gate ble jeg forvirret, og når hun løper inn i telefonkiosken og så forsvinner mens lastebilen smadrer den var jeg helt borte. Men jeg så den igjen og igjen, og nå tror jeg jeg har en ganske god forståelse av filmen.

Det er jo historien som er det mest fantastiske med filmen. Det er en genial ide bak dette her, noe som er vanskelig å komme på, men samtidig er det jo umulig å motbevise. Det tror jeg tiltaler folk. Hvem vet, kanskje er det nettopp sånn som i filmen? Dette var en film som var så original at den måtte sees.

I tillegg er det ikke til å komme unna hvor stor innflytelse filmen har hatt. Den regnes som oppfinneren av «bullet time», med det som har blitt en verdensberømt scene (se nedenfor). De visuelle effektene var helt banebrytende, og står seg veldig godt i dag, på tross av nesten 10 år med drastisk framgang. I tillegg har den banet vei for kamera som snurrer rundt handlingen og mer slow motion i actionfilmer.

Filmen er fylt med filosofi og ganske dype ideer, samtidig som det er en fullblods actionfilm med noen fantastiske actionscener. Her får vi kampsport i stor skala, i tillegg til en av de beste shoot-out-scenene noensinne.

Skuespillet er varierende, med veldig gode roller av Weaving som Smith og Pantoliano som Cypher. Keanu Reeves er jo dessverre ikke helt i toppsjiktet, men han fungerer greit i denne, siden han egentlig ikke trenger å spille så altfor mye vanskelig stoff. Manuset er vel også et litt mindre sterkt punkt, men det er absolutt greit, og i visse scener er det veldig bra. Agent Smith’s monolog til Morpheus, for eksempel.

Wachowski-brødrene skal definitivt ha skryt for visjonen, i tillegg til at det er mange veldig kule bilder her. En personlig favoritt er bildet av helikopteret langt nedenfra, mens kulehylsene regner ned over kameraet.

The Matrix vant 4 Oscar, for Beste visuelle effekter, Beste lyd, Beste lydeffektklipping og Beste klipp. På IMDb har den 8.6/10 med 296 778 stemmer, noe som plasserer den på 30. plass på Top 250. Jeg merker at jeg ikke klarer å forklare godt nok hvor bra denne filmen faktisk er. Det var en av de første filmene som fikk meg til å tenke på den lenge etter å ha sett den, og skal nok ha en del av takken for at jeg er såpass interessert i film i dag. Se traileren nedenfor, og om du ikke har sett filmen er det faktisk litt merkelig. Alle har vel sett The Matrix?

Om du er en av de normale, som har sett den, legg igjen en kommentar med din mening.

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 25, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 14

Då går vi videre oppover på listen, og er med dette innlegget faktisk halvveis mot toppen. Vi tar et krafitg sjangerbytte fra Star Wars, og også et godt hopp framover i tid. Dagens film er

Memento (2000)

http://www.imdb.com/title/tt0209144/

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan og Christopher Nolan

Med: Guy Pearce, Carrie-Anne Moss og Joe Pantoliano.

Spilletid: 113 min

Christopher Nolan er allerede blitt presentert på denne listen, som regissøren av The Dark Knight. Som jeg sa da, så er han en av mine favorittregissører og har laget Batman Begins, The Prestige og Insomnia, alle filmer som rangerer fra bra til veldig veldig bra. Manuset til Memento er basert på en novelle skrevet av Jonathan Nolan, Christophers bror.

Hovedrollen spilles av Guy Pearce, kjent fra L.A. Confidential og den nyere The Proposition. De andre to store rollene blir spilt av Carrie-Anne Moss og Joe Pantoliano, som begge nok er mest kjent for å ha spilt i The Matrix. Moss spilte også i oppfølgerne, mens Pantoliano var med i 26 episoder av The Sopranos. Et ganske lite cast i filmen, men det er så og si kun flinke folk involvert.

Vi følger Leonard (Pearce). Han er i den leie situasjonen at han ikke kan lage nye minner. Han husker hvem han var, men etter at han ble skadet, har han ingen som helst korttidshukommelse. Skaden fikk han når en forbryter slo ham ut, for så å voldta og drepe kona hans. Nå handler Leonards liv kun om å få hevn over denne forbryteren. Han tatoverer fakta på kroppen for å huske dem, og føler han kommer stadig nærmere morderen.

Hadde denne fortellingen blitt fortalt på en «normal» måte, hadde det nok blitt en middelmådig film. Genistreken Nolan gjør, er å reversere rekkefølgen på scenene, samtidig som han lar bakhistorien komme fram i mellomtiden, i svart-hvitt for å skille de ut. Og det er her man kan forstå hvor vanskelig det må ha vært å skrive manuset. Man skulle tro at det å begynne med den siste scenen, for så å ta scenen før, og så den før det igjen, osv, ville ødelegge all spenning, siden man vet hvordan det ender. Men sånn er det ikke. Man blir sittende og konstant sette sammen nye biter med informasjon, og for hver gang vi får se litt mer av historien, så endres perspektivet. Så Memento klarer det kunststykket å slutte filmen midt i historien, og likevel så blir det en avsløring som jeg mener er en av de beste jeg har sett. En film som du kan tenke over ganske lenge i etterkant.

Guy Pearce spiller veldig bra, og drar oss gjennom historien med fortellerstemme. Som sagt spiller også hele resten av castet veldig bra, kanskje spesielt Pantoliano, i en av sine beste roller.

Som alle Nolans filmer, er også denne fin å se på, både med blandingen av svart-hvitt og farger, og generelt kameraarbeid. Han har klart å fange forvirringen til Leonard veldig godt. Scenene går litt inn i den forrige vi så, altså den som skjer etterpå i historien, og det er godt å ha i begynnelsen, når vi skal kunne forstå hvordan filmen er lagt opp. Det kunne fort blitt total forvirring over hva som skjer når, og selv om det sikkert blir det for noen, ble det ganske klart for meg etter noen scener.

Memento er altså en av de beste mysterie-filmene jeg har sett, og den vil helt sikkert funke også om du føler deg «for smart» for de vanlige krim-thrillerene. Ble nominert til to Oscar, Beste klipp og Beste manus direkte for film, men vant ingen av dem. Desto større suksess på IMDb, der den har ratingen 8.6/10 med 203 589 stemmer, og dermed havner på 27. plass på listen over de beste filmene noensinne. Sjekk ut traileren nedenfor, og se filmen etterpå.

Har du sett Memento? Hvis ja, er det et kommentarfelt rett nedenfor her. Der kan du skrive hva du syns om den.

Og helt til slutt i dag, en liten RIP til Paul Newman, som døde av kreft i går, 83 år gammel. Her er slutten på Butch Cassidy and the Sundance Kid, en av hans beste filmer, og en av de beste sluttene også.

 
3 kommentarar

Posta av den september 28, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,