RSS

Stikkordarkiv: varm

Julekalender 2018: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

17. Per Fugelli: Siste Resept

Regi: Erik Poppe

Manus: Ingen oppført.

Med: Per Fugelli, Charlotte Fugelli

Land: Norge

Spilletid: 119 min.

Premiere: 26.01.18

Erik Poppe er en av Norges mest kjente regissører, mye på grunn av sitt gode arbeid med skuespillere, og for å kunne fortelle historier med flere enn en inngangsvinkel. Han regisserte sin første film i 1998 med Schpaaa, og har i de tjue årene etter det kommet med jevnlige bidrag til filmmiljøet i Norge. Til sammen, inkludert denne dokumentaren om Per Fugelli, har det blitt seks filmer. Hawaii, Oslo og deUsynlige blir ofte tatt frem i diskusjoner om de beste norske filmene fra forrige tiår. Så fikk han gjøre et internasjonalt prosjekt med Tusen ganger god natt, før han til de grader kom «hjem» igjen med den norske storfilmen Kongens Nei.

En dokumentar om den siste tiden i Per Fugellis liv. Erik Poppe har fått innpass, og følger samfunnsviteren tett. Det blir innsyn i hvordan en mann lever når han vet at han skal dø, selvfølgelig krydret med mye livsvisdom og de gode rådene Fugelli er så kjent for å gi.

per fugelli

Hvis det ikke var klart ut fra beskrivelsen og traileren: Dette er en trist film. Men noen ganger kan det føles veldig riktig også, så lenge man er forberedt på det. Erik Poppe har her fått en helt unik mulighet. Å få lov å tilbringe så mye personlig tid sammen med en mann som har et ubestridelig rykte som klok, og som også vet at tiden hans går mot slutten. Hva slags innsikt kan vi få ut av dette? Endres synspunktet på samfunnet, på religion, endres forholdene dine til andre mennesker?

Mye av dette gir filmen svar på, kombinert med fine opptak av norsk natur og dyreliv. Filmens svakhet ligger nok også i nettopp dette, at det kan bli litt som en overdose av akkurat denne typen formidlingsmåte. Den fungerer bra, men bli også brukt litt i overkant mye.

Siste Resept vil røre ved deg. For meg var det scenene fra forelesningene hans for rom fulle av studenter, og møtene hans med gråtende studenter etterpå. I tillegg skildres forholdet hans med Charlotte veldig fint, og det aller fineste øyeblikket kan være da han i et besøk på Røst blir overrasket av et kor som framfører sangen «Skarv over Røst», en sang som var inspirert av Fugellis ord. Men filmen leverer også morsomme øyeblikk. Fugelli var alltid en person med glimt i øyet, og spesielt hans gjentatte tyverier av småting gjennom filmen er kjærkomne pauser fra det tyngste.

De fleste burde gi denne dokumentaren en sjanse. Per Fugelli hadde så mye bra å komme med, og hans visdomsord om oss som mennesker vil leve videre. Hans ord har utvilsomt hjulpet veldig mange mennesker med selvbildet sitt, og hans varme syn på samfunnet vil være noe vi må leve opp til også i fremtiden. Siste Resept ble nominert til Amanda-prisen for Beste Dokumentar, men vant den ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (94 stemmer)

AVClub.com: Ingen anmeldelse.

Rotten Tomatoes: Ingen data.

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
Éin kommentar

Posta av den desember 8, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

24. Hearts Beat Loud

Regi: Brett Haley

Manus: Brett Haley og Mark Basch.

Med: Nick Offerman, Kiersey Clemons, Blythe Danner, Toni Collette, Sasha Lane og Ted Danson.

Land: USA

Spilletid: 97 min.

Premiere: 26.01.18 (USA)

Regissør Brett Haley er et ukjent navn for meg, men når du ser over filmografien hans så får jeg ikke veldig dårlig samvittighet. Han har laget en rekke kortfilmer i årene siden 2005. I 2015 kom I’ll See You in My Dreams, med en rekke kjente skuespillere. Han fortsatte samarbeidet med en del av dem i The Hero to år senere, før vi altså kom til dagens kalenderfilm i år.

Frank Fisher (Offerman) er tidligere musiker som nå driver platebutikk. Datteren hans, Sam (Clemons), skal snart av gårde til college, og Frank prøver å utnytte tiden godt før han «mister» henne. De har jevnlige jam sessions, og liker veldig godt å spille inn musikk sammen. Frank legger ut en sang de har laget sammen på Spotify, og når han plutselig hører den spilt over anlegget på en lokal kafe, så får han lyst til å satse på sitt nye band. Avgjørelsen er unektelig også farget av frykten for at platebutikken går for dårlig, og problemer med å betale leien. Sam er derimot ikke like interessert i å utsette utdannelsen sin, spesielt ikke for å spille i band med faren sin.

Hearts beat loud

Dette er filmen du ser den kvelden du trenger en skikkelig feel-good-opplevelse. Et far-datter-forhold spilt med skikkelig god kjemi. Mange vil nok dra kjensel på Nick Offerman fra hans 125 episoder i komiserien Parks and Recreation. Dette er en helt annerledes karakter for ham å spille, men han viser at han har grei nok rekkevidde til å klare seg bra her. Ellers finner vi jo mange kjente fjes her, med Blythe Danner (svigermor i Meet the Parents) som Franks mor, Toni Collette som utleieren og Ted Danson (Cheers) som passende nok eier en bar.

Kiersey Clemons er fantastisk, og filmens høydepunkt. Hun klarer seg både i morsomme og alvorlige øyeblikk. Spesielt scenene sammen med Sasha Lane (som hun er forelsket i) er veldig fine. I tillegg har jo Kiersey en nydelig sangstemme, og fremfører sangene i filmen selv. Tittellåten har umiddelbart blitt et fast innslag på min spilleliste, og jeg anbefaler generelt soundtracket de har skapt her. Selvsagt blir effekten av sangene enda bedre når de slås sammen med den koselige historien.

Hearts Beat Loud har vunnet noen mindre priser på filmfestivaler rundt omkring, men dette er nok ikke filmen som plukker de store prisene uansett. Dette er en gjennomført feel-good-film som leverer mye varme, en del latter og til og med noen rørende øyeblikk.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,9/10 (3 704 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 91% fresh

VG: Ingen anmeldelse

Dagbladet: Ingen anmeldelse

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 1, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

5. Captain Fantastic

Regi: Matt Ross

Manus: Matt Ross

Med: Viggo Mortensen, George Mackay, Kathryn Hahn, Steve Zahn og Frank Langella.

Land: USA

Spilletid: 118 min.

Premiere: 05.08.16

Matt Ross har bare regissert en spillefilm før, 28 Hotel Rooms i 2012. Den fikk en nokså laber mottakelse, og han er nok fremdeles klart mest kjent for å være skuespiller.Skjønt, kjent er et relativt begrep, men du har sikkert sett ham rundt omkring i bakgrunnen på filmer som Twelve Monkeys, Face/Off, American Psycho og nå nylig som ekkel datadude i HBOs glimrende komiserie Silicon Valley.

Ben Cash (Mortensen) har, sammen med kona, oppdradd sine seks barn ute i skogen. Ingen skole, ikke noe samfunn. Bare familien, som stort sett lever av det naturen kan gi dem. Barna går gjennom en streng opplæringsplan, både med fysiske øvelser og mer tradisjonell boklærdom. Men kona er på et langvarig sykehus-opphold, og da hun dør blir Ben nødt til å ta med seg barna inn til byen for å besøke begravelsen. Akkurat det er morens far (Langella) lite interessert i. Han har alltid klandret Ben for å ha tatt datteren fra ham, og mener (som mange andre) at Bens type oppdragelse rett og slett er barnemishandling.

captain-fantastic.jpg

Captain Fantastic er indie-filmen som kommer en gang i året om du er heldig. Det er filmen jeg kan sitte gjennom tjue arthaus-presenterte svadafilmer for å endelige komme fram til. Den har et ganske drøyt grunnkonsept, men ikke nødvendigvis urealistisk i seg selv. Den er morsom, trist og alltid varm.

Viggo Mortensen er kanskje en mann jeg gir en del goodwill, med tanke på at han spilte Aragorn i en av tidenes filmserier. Men ikke kom her og si at mannen ikke har talent på høyde med de fleste. Her portretterer han karakteren så bra at selv om jeg egentlig har lyst å stille en del spørsmål ved metodene hans, så blir jeg rimelig overbevist om at det faktisk kan være det beste for barna hans.

I tillegg har de samlet et fint knippe barneskuespillere i forskjellige aldre, der George Mackay får størst plass som eldstemann Bo. Kathryn Hahn og Steve Zahn gjør en kjempejobb som søsteren og mannen hennes, som prøver etter beste evne å ta godt mot Ben og barna, men ikke klarer å la være å prøve å endre synspunktene hans, og Frank Langella spiller det som blir en litt underlig, men selvfølgelig velment, skurkerolle.

For min del var Captain Fantastic den av årets filmer som tok meg mest på senga, og det er en ganske deilig følelse. Når du ser rett over 120 kinofilmer i løpet av året, så er det bare å sette pris på de som plutselig gjør deg både glad og rørt i setet. Det gjenstår å se om filmen vil plukke med seg noen store priser, den ble kun nominert til en Golden Globe (Mortensen for Beste Mannlige Hovedrolle i et drama).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (48 670 stemmer)

AVClub.com: C+

Rottentomatoes.com: 82% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Da har vi altså to dager på rad i slutten av desember der ingen av deltakerne har hatt filmene i tipset sitt. I morgen skal vi inn i de konkurranse-avgjørende topp fire, og minst fem av tipsene faller altså utenfor årets kalender! Hvem får riktig, hvem får feil? Spenningen er til å lukte og høre på.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 20, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

5. Her

Regi: Spike Jonze

Manus: Spike Jonze

Med: Joaquin Phoenix, Scarlett Johansson, Amy Adams, Rooney Mara og Olivia Wilde.

Land: USA

Spilletid: 126 min

Premiere: 14.02.14

Spike Jonze er en fantasifull mann, som har vært heldig nok til at han får la den fantasien utfolde seg på film. Han har regissert 40 titler i karrieren, men bare fire av dem er langfilmer. Resten er kortfilmer og musikkvideoer. Så en skikkelig kinofilm fra Jonze er en sjelden glede, spesielt med tanke på at han koker opp de rareste konseptene (i stil med Michel Gondry og Terry Gilliam). Hva med en hemmelig dør i et kontorbygg som leder inn til hjernen til Hollywood-stjerne John Malkovich? Being John Malkovich. Hva med en film om en manusforfatter som skriver en film om en manusforfatter som sliter med å skrive en film basert på en komplisert bok? Adaptation. Eller kanskje en film om en gutt som blir fraktet til et fantasiland befolket av store, koselige og hårete monstre som vil ha ham som deres konge? Where the Wild Things Are.

I en ganske nær framtid møter vi Theodore (Phoenix), som jobber som forfatter av personlige brev som kan kjøpes og sendes til dine nærmeste. Han er også i ferd med å skilles, og kjenner me på ensomheten. Han bestemmer seg for å bestille det nye operativsystemet OS1, verdens første operativsystem med kunstig intelligens.Hvert enkelt produkt blir innstilt til dine behov etter noen start-spørsmål, og etter det er operativsystemet i praksis sin egen bevissthet, som i tillegg til å ha informasjons-superkrefter også kan være nysgjerrig, lære seg nye ting og snakke med brukeren om hva som helst. Theodore vokser nærmere og nærmere med Samantha (Johansson), som er navnet på hans operativsystem. Etter hvert finner de ut at de er forelsket i hverandre, og Theodore rives mellom lykke og tvil. Det er en fantastisk følelse, men er det «ekte»?

En av nedturene med å være sammen med et operativsystem var at det aldri gikk an å slette søkehistorikken. Aldri.

En av nedturene med å være sammen med et operativsystem var at det aldri gikk an å slette søkehistorikken. Aldri.

Joaquin Phoenix er tilbake! Etter en mildt sagt bisarr periode der han ga opp skuespill, la an fullskjegg og starter rap-karriere, gikk han tilbake til skuespillet og sa at hele greia hadde vært et slags absurd kunst-prosjekt. Uvisst om det stemmer eller ikke, men fint for oss som publikummere at han ville spille litt mer i film! Fra fjorårets imponerende prestasjon i The Master, og så til Her, så ser det ut som om han får interessante roller å velge mellom. Kanskje de mest interessante i bransjen. Store utfordringer for ham som skuespiller, og så takler han det helt perfekt.

I Her består store deler av filmen bare av han, som i praksis snakker ut i luften, og bare får svar av Scarlett Johanssons stemme. Det høres unektelig sprøtt ut, men gi det til en regissør som Jonze, og du sitter igjen med årets varmeste film. En kjærlighetshistorie der den ene parten er usynlig, og som likevel er mer rørende og engasjerende enn alle andre romantiske filmer fra hele året? Man må jo nesten bare applaudere. For forholdet mellom de to fungerer som bare det. Operativsystemet Samantha er en virtuell drømedame, smart, varm og omtenksom, men «hun» er ikke laget for å være en perfekt partner. Det føles heller som en tilfeldighet at hun og Theodor passer så bra sammen, en tilfeldighet på linje med alle andre forhold mellom to mennesker.

Kameraføringen inneholder mye fine nærbilder, og fargene er tett knyttet opp til hovedpersonen Theodores følelser. I tillegg får vi musikk laget av indie-bandet over alle indie-band, Arcade Fire. Totalt blir det nok en magisk Spike Jonze-opplevelse, og i konkurranse om å være hans beste film (sammen med Adaptation). Filmen ble nominert til 5 Oscar, og vant for Best Originale Manus.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (239 353 stemmer, plassert som den 245. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Kun Dr. Hostesaft hadde tro på Her, og var bare en stakkarslig plassering unna med sitt tips om fjerdeplass. Da er vi klare for å gå inn på de faktiske topp fire i morgen, nettet vil begynne å snøre seg inn, og bare vinneren blir sittende igjen!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 20, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

10. Saving Mr. Banks

Regi: John Lee Hancock

Manus: Kelly Marcel og Sue Smith.

Med: Emma Thompson, Tom Hanks, Annie Rose Buckley, Colin Farrell, Ruth Wilson og Paul Giamatti.

Land: USA/Storbritannia/Australia

Spilletid: 125 min

Premiere: 14.03.14

John Lee Hancock er en ganske anonym regissør, med få filmer på rullebladet. Av de kjente finnes det bare tre. Det starter med baseball-filmen The Rookie for 12 år siden, og så fortsetter han to år senere med det mindre vellykkede historiske dramaet The Alamo. Mest skryt fikk han nok for 2009s The Blind Side, der Sandra Bullock vant Oscar for Beste Kvinnelige Hovedrolle, og filmen selv ble nominert til Beste Film. Kanskje det var nettopp derfor Hancock ble valgt til å lage Saving Mr. Banks, der han virkelig får prøvd seg på noen av filmens store stjerner.

Walt Disney (Hanks) er rimelig desperat etter å lage film av boken om Mary Poppins. Ikke bare har han lovet døtrene sine det, men han lukter en økonomisk suksess i tillegg. Dessverre er forfatteren bak boken, P.L. Travers (Thompson), ikke villig til å gi fra seg rettighetene. Men siden hennes private finanser kunne sett bedre ut, lar hun seg overtale til å besøke Disney i Los Angeles. Disney kjører full sjarmoffensiv, og får henne inn i forhandlinger. Problemet er bare at hun er fullstendig kompromissløs, og siden Disney ennå ikke forstår hvor karakteren kommer fra, kommer han ikke til å klare å snu trenden heller.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Vi blir servert to filmer i samme etui. Den ene omhandler Disneys mer og mer ivrige forsøk på å engasjere en fullstendig stiv og humørløs Travers. Denne delen er lett, humørfylt og en sjarmbombe av de sjeldne. Den andre filmen i filmen er lagt til Australia og Travers barndom, der vi følger hennes turbulente forhold til en alkoholisert far, som åpenbart er glad i familien sin, men sliter med indre demoner. Denne andre delen er mye sårere og alvorlig, naturlig nok.

Det er herlig å se Hanks boltre seg i en rolle som dette. Han briljerer som Disney, og er det perfekte motstykket til Emma Thompsons Travers, som igjen er så britisk som du kan få det. Denne duoen krasjer sammen på en fantastisk fin måte, der du samtidig kan skjønne begges irritasjon med den andre. Kultursjokket og personlighets-forskjellene gir oss en god del humrestoff, og spesielt scenene med de to sangforfatterne er veldig artige.

Flashbackene til Australia er solfylte og fint fotograferte, med Colin Farrell om gjør en hjerteskjærende prestasjon i rollen som faren. Resten av familien virker også nærmere perfekt castet, og det er vanskelig å finne en eneste liten rolle her som ikke virker naturlig og velspilt.

For noen vil det kanskje bli litt i overkant til tider, men dette er utvilsomt en av årets kosligste filmopplevelser, og det er jo det Disney handler om. La varmen og godfølelsen skylle over deg i det du gir deg hen til den overraskende historien bak skapelsen av Mary Poppins!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (86 159 stemmer)

AVClub.com: C

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Ingen trodde nok på Saving Mr. Banks til å ta den med på sin liste, og HKH er nok den som er mest fornøyd med å ikke få avslørt en ny film i dag.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

10. About Time

Regi: Richard Curtis

Manus: Richard Curtis

Med: Domhnall Gleeson, Rachel McAdams, Bill Nighy, Lydia Wilson og Lindsay Duncan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 123 min.

Premiere: 11.10.13

Richard Curtis. En av mine filmhelter. Startet med ren komedie, som samarbeidspartner med Rowan Atkinson på seriene om Black Adder og Mr. Bean. Men så gikk han inn i det han for meg er den fremste eksperten på. Romantisk komedie, av den typen som ikke bare er romantisk, men faktisk morsom også. Han skrev Four Weddings and a Funeral. Han skrev Notting Hill, tiiiidenes beste innen sjangeren. Og når han satte seg i regi-stolen, så endte vi jammen meg opp med et romantisk mesterverk av et multiplot: Love Actually. Når Richard Curtis kommer med ny film, går forventningene i været.

I det han blir 21 år, får Tim (Gleeson) en forstyrrende beskjed av faren (Nighy). Alle mennene i deres familie kan reise i tiden, bare de har tilgang på et mørkt rom og litt konsentrasjonstid. Noen har brukt det for å prøve å bli rike, på bekostning av andre ting, men Tim er ikke i tvil. Han skal bruke det for å finne kjærligheten. Og når han så treffer den perfekte dame i Mary (McAdams), så har han uendelig med forsøk for å gjøre alt helt riktig.

Med de nye voksenbleiene kan du drite i alt og alle!

Med de nye voksenbleiene kan du drite i alt og alle!

Domhnall Gleeson (sønn av Brendan Gleeson, for de som lurte på det) tar over stafett-pinnen Hugh Grant har bært på i minst fem-seks runder nå, og han gjør det bra. God mengde keitethet (nytt ord), og med veldig god komisk timing, de to tingene som kjennetegner en mannlig hovedrolle i en Curtis-film. Bill Nighy leverer sin beste prestasjon siden Love Actually, og fungerer glimrende som varm og forståelsesfull far (noe som er litt overraskende ut fra hans tidligere roller). Det er forholdet mellom disse to som er den egentlige bærebjelken i filmen.

Rachel McAdams» karakter er såpass søt at folk med diabetes kanskje bør sette en ekstra insulin-sprøyte før filmen starter. Mary og Tim er et forhold vi heier på, og det sier litt med tanke på at TIm bruker en såpass sleip taktikk som tidsreise for å slette alle feil han gjør. Dette kunne fort blitt usympatisk fra hans side, men sånn føles det aldri. Ellers så bygger som vanlig Curtis opp en kjærlig og litt sprø familie rundt Tim, i det hele tatt er hele filmen spunnet inn i en slags varm dynete tåke av kos og klems. Noen vil kanskje få overdose, men for min del er det midt i blinken.

Uten å avsløre noe vil jeg si at slutten på denne filmen er årets mest rørende, og av typen som gjør at du gjerne sitter noen minutter inn i rulleteksten og samler deg, selv om du egentlig er en ganske tøff type…

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (18 183 stemmer)

VG: Terningkast 3 (sukk)

Dagbladet: Terningkast 3 (dobbeltsukk)

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Ingen hadde tippet About Time heller, og dermed har ingen fått knust håpet sitt om 4 av 4 rette (ennå).

 
2 kommentarar

Posta av den desember 16, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

15. The Artist

Regi: Michel Hazanavicius

Manus: Michel Hazanavicius

Med: Jean Dujardin, Bérénice Bejo, John Goodman og James Cromwell.

Land: Frankrike/Belgie/USA

Spilletid: 100 min

Premiere: 24.02.12

Her snakker vi noe nytt, nemlig en stumfilm. Det må være veldig lenge siden noen lagde en stumfilm som ble satt opp på kino over hele verden. Jeg er ikke noen stor kjenner av stumfilm, har bare sett et par av klassikerne og en del Charlie Chaplin, men jeg var på forhånd redd for at dette skulle bli litt som de jeg har sett før; Artige en stund, men slitsomme før de er ferdige.

I The Artist møter vi Hollywoods største stjerne på sent 20-tall, George Valentin (Dujardin). Utenfor en filmpremiere dulter han borti Peppy Miller (Bejo), som gir han et kyss på kinnet foran utallige fotografer. Etter stor medieoppmerksomhet bestemmer Peppy seg for å stille på danseaudition for en film, og får jobben. Hun jobber seg sakte oppover mot stjernestatus, samtidig som lydfilmen gjør sitt inntog, og setter kjepper i hjulene for Valentins karriere.

Hvordan forventer de at folk skal bruke både øynene og ørene samtidig?

Hvordan forventer de at folk skal bruke både øynene og ørene samtidig?

Stikkordet for dene filmens suksess er sjarm. En oppdatert filmstil slått sammen med det litt naive vi får fra stumfilmer fra perioden. En fin historie som fint klarer å balansere Valentins frykt for nye teknologiske framskritt med en koslig kjærlighetsdel. Og en større sjarmoffensiv en den lille hunden ved Valentins side er det nok ikke mulig å komme med. Det morsomme er jo at det måtte en fransk film til for å gi oss et skikkelig bra tilbakeblikk på gamle Hollywood.

Dujardin spiller hovedrollen helt ypperlig, og prestasjonen hans taper seg slett ikke selv om vi aldri får høre ham si sine egne replikker. Bejo tar med seg masse energi til rollen som Peppy, og gamle travere som John Goodman og James Cromwell (en av USAs fremste «that guy»s) kommer som alltid inn trygge og troverdige.

Min favorittscene må nok være da vi får bli med inn i Valentins mareritt, en drøm der alt plutselig lager lyd. Lydeffekter er lagt på alle hverdagsting, atmosfærer er tilstede, og den eneste som ikke kan lage en lyd er stakkars Valentin selv. På det punktet i filmen har du fått vent deg til at lydene mangler, sånn at det faktisk tar noen sekunder før du forstår hva som foregår. Et artig grep å ta i en sånn hyllest til stumfilmen.

The Artist gjorde det skarpt på årets Oscar-utdeling, der den var nominert til ti priser. Den stakk av med seieren i fem av kategoriene: Beste Film, Beste Regi, Beste Mannlige hovedrolle (Dujardin), Beste Filmmusikk og Beste Kostymer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.1/10 (97 750 stemmer, rangert som nummer 188 på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,