RSS

Stikkordarkiv: oliver

Julekalender 2020: 8. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.

17. The Invisible Man

Regi: Leigh Wannell

Manus: Leigh Wannell

Med: Elizabeth Moss, Oliver Jackson-Cohen, Harriet Dyer, Aldis Hodge, Storm Reid og Michael Dorman.

Land: Canada/Australia/USA

Spilletid: 124 min

Premiere: 06.03.20

Den usynlige mann er en gammel skrekk-slager av en roman av H.G. Wells, som også ble filmatisert på 30-tallet, på den tiden der Universal virkelig likte å masseprodusere skrekk med Dracula, Frankenstein, Wolfman med flere. Selv om det er vanskelig å påstå noe annet enn at dagens film er inspirert av det kildematerialet, så er det en helt ny historie regissør og manusforfatter Leigh Wannell har laget her. Oppmerksomme filmtittere vil kjenne igjen Leigh som en av de to som er lenket fast i et rom i den første Saw-filmen. I 2015 fikk han prøve seg som regissør med skrekkoppfølgeren Insidious 3, noe som gav mersmak både for Leigh og filmstudioene. I fjorårets kalender stod han bak filmen som endte på 3. plass i denne kalenderen, nemlig Upgrade.

Cecilia (Moss) er fanget i et kontrollerende og voldelig forhold med ingeniøren og forretningsmannen Adrian (Jackson-Cohen). En natt doper hun ham ned og klarer å rømme, og ikke lenge etterpå blir hun fortalt at Adrian tok selvmord. Hun blir etterlatt en stor pengesum, men så begynner merkelige ting å skje. Cecilia blir etter hvert overbevist om at Adrian ikke er død, men at han på en eller annen måte har klart å finne en måte å bli usynlig, og at han terroriserer henne. Spørsmålet er bare om hun kan klare å overbevise de rundt seg om det uten å virke gal.

Jeg gikk inn med en viss skepsis til denne filmen. Jeg hadde fått et inntrykk av traileren at den kanskje kunne være litt småskummel, men var redd for at den hadde avslørt for mye. Samtidig hadde jeg jo fått et godt inntrykk av regissøren, og Elizabeth Moss i hovedrollen gav en mye trengt tyngde til filmen. Hun spiller fantastisk i The Handmaid’s Tale, men vi får håpe at hun ikke har jobbet seg inn i et hjørne der hun først og fremst skal spille kvinner terrorisert av menn. Jeg hadde heldigvis rett angående Moss, og det at hun har hovedrollen gjør at mange av vendingene i filmen blir mye lettere å svelge.

Oliver Jackson-Cohen, kanskje for mange nå kjent for sin rolle i The Haunting of Bly Manor. Han har et herlig ekkelt oppsyn, og passer glimrende til sin rolle her også. Resten av rollene spilles bra, så vi slipper heldigvis unna klisjeen med svakt skuespill i skrekkfilm.

Om The Invisible Man kan regnes som en ren skrekkfilm kan nok diskuteres, det er nok mer av en intens thriller. Etter hvert som historien vrir og vender seg videre, så trenger man litt godvilje for å akseptere stadig drøyere sekvenser. Jeg har den godviljen, og syns filmen balanserer fint på linjen mellom topp underholdning og å gi skurken for overlegne egenskaper. Det blir hvert fall noen flotte sjokkerende scener, og spesielt en scene på restaurant merker seg ut, sammen med en godt iscenesatt sekvens i en sykehusgang.

Det mangler ikke på overraskende vendinger, og for mye av det gode kan jo gjøre det latterlig, men med en tilfredsstillende slutt så syns jeg det ble et effektivt stykke historiefortelling. Så hjelper det så kalrt at det er gjennomført godt thriller-håndtverk, og det er lett å se at regissør Whannell allerede har bygget seg opp verdifull erfaring i å sette opp skumle situasjoner. Det blir spennende å følge ham videre i karrieren, her tror jeg det blir mye intense øyeblikk i de neste filmene også…

Dom

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,1/10 (153 476 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 21. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, It Might Get Loud og District 9 (6).

Tre dager igjen til jul, og vi får den fjerde beste filmen 2009:

4. Frost/Nixon

Regi: Ron Howard

Manus: Peter Morgan, basert på sitt eget teaterstykke.

Med: Frank Langella, Michael Sheen, Sam Rockwell, Kevin Bacon, Matthew Macfadyen, Oliver Platt og Rebecca Hall.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 122 min

Premiere: 13.02.09

Ron Howard burde være et navn mange kjenner igjen. Han har de siste årene nærmest spesialisert seg på drama fra virkeligheten som så blir nominert til Oscar. A Beautiful Mind, Cinderella Man, Apollo 13. Alle med høy kvalitet og kanskje litt lite originalitet. Men gjennomførte filmer. Han har også hatt vekslende hell med thrillere som Ransom og The Da Vinci Code.

Richard Nixon gikk av som president i 1974, og slapp på mange måter unna hele Watergate-spørsmålet da han ble benådet av arvtageren Ford. David Frost er en talkshow-programleder fra England som satser alle pengene han har (og en del han ikke har) på å få lage et eksklusivt intervju med Nixon om hele karrieren hans. Når tilbudet blir stort nok, og fordi Nixon regner Frost for å være en lettvekter, går avtalen i boks.

Dette er min type film. Jeg har utrolig sansen for drama basert på ekte hendelser. Ron Howard har blitt litt av en «go-to»-type når det gjelder disse filmene, siden han har laget flere veldig gode de siste årene. Teknisk er også denne i aller øverste kvalitet. Ingenting å utsette på kinematografien, lyssetting, lyd, osv.

«There’s something hideous growing on your neck. Oh, it’s just your head. Never mind.»

Skuespillet bærer såklart filmen, og om Langella kanskje ikke helt har det fysiske utseendet som Nixon, så er stemmen veldig bra, og han selger hele rollen utrolig bra. Michael Sheen, som du kanskje så som Tony Blair i The Queen, har nok en litt enklere rolle, men han takler fint å bli satt opp mot Langella, og holder like høyt nivå. Så har vi også et veldig bra støttende cast, med Rockwell og Bacon som de som står frem som de beste.

Det som imponerer meg mest er likevel hvor spennende denne filmen er, spesielt mot slutten av intervjuene. Selv om jeg visste utfallet til en viss grad, selv om jeg selvfølgelig er klar over at det er en film, så var det en sitrende spenning fra nesten hvert spørsmål og hvert svar. Det er det som er tegnet på et skikkelig godt laget drama, når du har levd deg helt inn i filmen. Det er noe av det beste en kan oppnå som publikummer.

Frost/Nixon ble nominert til 5 Oscar-priser, i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle (Langella), Beste manus basert på tidligere publisert materiale og Beste klipp.Jeg har allerede anskaffet meg denne på dvd, og selv om den kanskje ikke hadde helt samme feelingen som da jeg så den på kino, så er det fremdeles en av årets beste filmer, og vel verdt en titt!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.9/10 (30 162 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
12 kommentarar

Posta av den desember 20, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,