Julekalender 2014: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

15. The Secret Life of Walter Mitty

Regi: Ben Stiller

Manus: Steve Conrad, basert på en novelle av James Thurber.

Med: Ben Stiller, Kristen Wiig, Jon Daly, Kathryn Hahn, Adam Scott og Sean Penn.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 25.12.13

Ben Stiller er nok for de fleste ganske godt kjent, etter hovedroller i en rekke komedier fra slutten av 90-tallet og oppover. Så det vil kanskje overraske deg, kjære leser, å høre at han regisserte sin første TV-kortfilm allerede i mitt fødeår 1987. Og så har han holdt på ganske jevnt og trutt. Hans første skikkelige ansvar kom med det 90-tallsrare sketsjeshowet The Ben Stiller Show, før han gikk til filmen med Reality Bites. Han tok enda et steg oppover med The Cable Guy (om ikke kvalitetsmessig, så i hvert fall pengemessig), og etter hvert så kunne han regissere komedier der han selv har hovedrollen. Filmer som har en herlig blanding av idioti og intelligens, som Zoolander og Tropic Thunder.

Walter Mitty (Stiller) jobber emd bildefremkalling for Life magazine, og har gjort det lenge. Han lever et rutinemessig liv, og bruker mye av tiden til å dagdrømme. Han er forelsket i Cheryl (Wiig) på jobben, men tør ikke ta mot til seg og be henne ut. Gjennom mange år har han også vært bindeleddet mellom Life magazine og den gåtefulle uavhengige mesterfotografen Sean O’Connell (Penn). Life skal i gang med å lage sin siste utgave på trykk før de går digitalt, og Walters jobb vil forsvinne. Han får inn bilder fra O’Connell for siste gang, med et forslag om å bruke negativ nummer 25 til forsiden. Det eneste problemet er at Walter ikke kan finne det. Uten noen måte å direkte kontakte O’Connell på, blir han nødt til å følge sporene etter ham på en vill reise gjennom hele verden.

Det virker som om Ben Stiller kanskje spiller best i de filmene han får regissere seg selv i. Her får han, som mange komikere før han, en utfordring når han skal spille en mer dramatisk rolle. Men det mestrer han helt fint, og han leverer en lavmælt hovedperson som er lett å identifisere seg med. Tror det er mange som drømmer om å slå seg løs og bare ta sjanser som Walter gjør. Kristen Wiig gjør det greit som den søte jenta på jobben, men dessverre mangler kjemien litt mellom de to forelskede. Heldigvis er ikke filmen fullstendig avhengig av forholdet dem i mellom. Sean Penn er en vanvittig talentfull fyr, som dermed glir fint inn som den mystiske fotografen, og Adam Scott, en annen komiker, er overraskende flink til å spille drittsekk.

Men på tross av bra skuespill, er dette først og fremst en film om reiser og opplevelser. En visuell godtepose, med storslåtte vide naturbilder og fine fargekombinasjoner. Fotografen skal nok ha en del av æren for at dette slår meg såpass godt som det gjør. Også mye fin musikk, som gir godfølelsen og stemningen i hele kroppen.

Ikke at det er et nytt grep, men at vi får se så mange av de forskjellige dagdrømmene til Walter spilt ut på skjermen er et stort pluss. Særlig med tanke på at de kan være såpass voldsomme. Minnet meg på noen måter om den glimrende norske ungdomsfilmen Keeper’n til Liverpool.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (178 454 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Julekalender 08: 14. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

11. Tropic Thunder

Regi: Ben Stiller

Manus: Ben Stiller, Justin Theroux og Etan Cohen.

Med: Ben Stiller, Robert Downey Jr., Jack Black, Steve Coogan, Nick Nolte, Brandon T. Jackson og Jay Baruchel.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 107 min

Ben Stiller er nok mest kjent som komedieskuespilleren fra en rekke hit-komedier de siste 10-15 årene, men han har vært i registolen før, med Reality Bites, The Cable Guy og sist den veldig morsomme Zoolander fra 2001. På manussiden har han ikke vært fullt så aktiv, det er kun nevnte Zoolander han tidligere har stått bak. Ikke at det gjorde meg mindre entusiastisk, med tanke på den traileren du nettopp har sett.

Filmen om Four Leaf Tayback (Nolte) sine opplevelser under Vietnam-krigen skal lages, og tre forskjellige stjerner har hovedrollene. Tugg Speedman (Stiller) er actionstjernen, Jeff Portnoy (Black) er komikeren og Kirk Lazarus (Downey Jr.) er den kritikerroste skuespilleren fra Australia som har gjennomgått operasjoner for å kunne spille en svart mann mest mulig troverdig. Men produksjonen går dårlig, det er stjernenykker involvert overalt, og de har massivt press fra studioet for å fullføre prosjektet. Derfor tar regissøren, Damien Cockburn (Coogan), et drastisk valg og sender dem alene ut i villmarken, for å filme hele filmen med skjulte kameraer.

Noe av det morsomste med hele filmen kom jo før den faktiske filmen begynte, spør du meg. Først en falsk reklame for karakteren Alpa Chino (si det fort etter hverandre) sin nye drikk, «Booty Sweat». Ekkelt og morsomt. Men så slår de til, og gir oss hele tre falske trailere, en for hver hovedkarakter i filmen. Vi får The Fatties: Fart 2 med Jeff Portnoy:

En åpenbar parodi på Eddie Murphy der, men videre får vi også en parodi på den meningsfulle og dype filmen om forbudt kjærlighet i et kloster, med Kirk Lazarus og Tobey Maguire i hovedrollene. Satan’s Alley:

Veldig morsom, men den jeg syntes var best, var Tugg Speedmans oppfølger, Scorcher VI: Global Meltdown…

Here we go again. Again.

Dette er en glimrende introduksjon til karakterene, og filmen hadde nok hatt ikke fungert så bra om vi ikke hadde denne informasjonen å bygge på. Her er det mye bra komikerskuespill, og Downey Jr. stjeler nok en gang showet, som i Iron Man (6. desember i min kalender). Men alle de tre hovedrollene gjør glimrende parodier på velkjente roller innenfor filmindustrien.

Ellers syns jeg det er veldig gøy når kjente folk dukker opp i roller, og her er det nok av folk som spiller seg selv, i tillegg til mindre roller av folk som Matthew McConaghey og det som må være en av de morsomste roller noensinne av Tom Cruise. Han spiller nemlig den halvfeite, skallende og moralsk forkastelige produsenten Les Grossman, og det på en fantastisk måte, med mye pinlig dansing. I tillegg setter jeg pris på å finne mer personlige komifavoritter, som Bill Hader og Danny McBride.

Så er det også en veldig storslått komedie, for når en skal lage parodi av en krigsfilmproduksjon, så må en gjerne ha en ekstra stor produksjon, og etter hvert utvikler jo dette også seg nærmest til å bli en krigsfilm, med eksplosjoner og lignende på samme nivå som mang en actionfilm.

Kritikken min må gå på at det er deler av filmen som ikke er særlig morsomme, det går litt lange strekk uten noe særlig å le av. Og denne type komedie er sånn at du ikke egentlig lever deg veldig mye inn i historien, så du trenger noe morsomt ganske kontinuerlig for at det skal bli skikkelig bra.

Men for all del, en av de morsomste filmene jeg så i år, og anbefales til alle som setter pris på en god Ben Stiller-komedie, selv om det kanskje ikke er alle, sånn generelt sett. For meg, som filminteressert, er dette en gullgruve av fantastiske parodier på ting jeg har sett mange ganger før, så dess mer film du har sett, dess morsommere vil jeg påstå at denne filmen er.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.4/10 (55 558 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Det andre avsnittet under «DOM» i denne anmeldelsen klarer jeg faktisk ikke å tolke. Det virker som han begynner med kritikk, men så forstår jeg rett og slett ikke hva han mener lenger. Tåpelig humor, der Stiller har hentet inn venner til mental rehab og sensitivitetstrening? Eksempler: Tom Cruise og rollebeskrivelsen hans? Bra eller dårlig? Eksempel 2: Downey Jr., i filmens, tross alt, beste rolle. Den forrige setningen der er ikke kritikk, det er veldig mye ros. Han har den beste rollen, tross alle de andre gode rollene. Det er det du mener, Jon Selås? Herlighet, for en dårlig anmeldelse.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg gjerne igjen kommentar!