RSS

Stikkordarkiv: frankrike

Julekalender 2013: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

14. Les Misérables

Regi: Tom Hooper

Manus: William Nicholson, Alain Boublil, Claude-Michel Schönberg og Herbert Kretzmer, basert på scenemusikalen av Boublil og Schönberg, som igjen var basert på romanen av Victor Hugo.

Med: Hugh Jackman, Russell Crowe, Anne Hathaway, Amanda Seyfried, Sacha Baron Cohen, Helena Bonham Carter, Eddie Redmayne, Aaron Tveit og Samantha Barks.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 158 min.

Premiere: 18.01.13

Les Misérables, skrevet av Victor Hugo og gitt ut i 1862, er regnet som en av 1800-tallets største romaner. Musikalen ble satt opp for første gang i Paris i 1980, West End i 1985 og kom til Broadway i mitt fødeår, 1987. Den er nok regnet som en av de mest kjente musikalene noensinne, og boken har blitt laget film- og TV-versjon av hele fem ganger før årets forsøk. Det er den britiske regissøren Tom Hooper som står bak, en mann som stort sett har drevet med forskjellige TV-serier, men fikk et enormt gjennombrudd med The King’s Speech for tre år siden. Den sanket inn 4 Oscar, blant annet for Beste Film og Beste Regi.

Jean Valjean (Jackman) har i flere tiår vært på flukt og gjemt seg for politimannen Javert (Crowe). Han har klart å «forkle» seg som en annen mann, og adoptert til seg datteren Cosette (Seyfried) fra en meget uheldig fabrikkvinne (Hathaway).I det det går mot opprør i Paris forelsker Cosette seg i en av opprørerne, mens Valjean slites mellom å beskytte henne og seg selv, og å bli med i opprøret mot overmakten.

"Hiv o'hoi, skjegg og lite hår."

«Hiv o’hoi, skjegg og lite hår.»

Denne filmen har en stor ulempe i forhold til hva som skal til for å komme inn på mine kalendere. Det er en musikal. I de aller fleste tilfeller en tullesjanger, der blandingen av musikk, dans og drama nesten hver eneste gang tar meg ut av historien. Likevel er det altså nok sterke sider til at den klatrer helt opp på 14. plass.

På den negative siden finner vi i hovedsak en ting: snakkesynging. Dette er en musikal av typen «absolutt alt skal synges». Ikke den verste typen (som er «nå stopper vi handlingen for å synge og danse også plukker vi opp handlingen etterpå»), men det fører likevel til at mange replikker blir sunget uten at det er noen melodilinje der, og det blir slitsomt i lengden. Så til skrytet.

For meg er det ikke tvil. Les Misérables er i en egen klasse når det gjelder sangmateriale. Her bugner det over av nydelige sanger, sanger som helt på egenhånd kan få deg til å bli rørt uansett hvilken situasjon du er i når du hører dem. I tillegg er det selvfølgelig en flott, dramatisk og voldsomt tragisk historie.

Skuespillet er også av aller ypperste klasse. Hugh Jackman, Russel Crowe og Anne Hathaway er de største stjernene, og også de som leverer de beste prestasjonene. Spesielt Hathaway, som også meget fortjent vant årets Oscar for Beste kvinnelige birolle. Tom Hooper har gjort et godt valg ved å la alle synge sangene live foran kamera, som jo er mye vanskeligere å få til enn å mime og legge sangen til etterpå (både for lyd og skuespillere), men som gir mye vakrere og mer intense og autentiske sangopplevelser.

Fotoet, sammen med kulisser, kostymer og koreografi, er utrolig flott, og gir sannsynligvis de fineste bildene jeg har sett fra en musikal, og høyt der oppe innen alle sjangre, egentlig. Alt samlet gjør det at 2,5 time flyr forbi fortere enn man skulle tro. I tillegg til Oscaren til Hathaway, vant filmen også for Beste sminke og Beste lydmiksing, og var også nominert til fem andre, inkludert Beste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (163 393 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
Éin kommentar

Posta av den desember 11, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

12. Tinker Tailor Soldier Spy

Regi:Tomas Alfredson

Manus: Bridget O’Connor og Peter Straughan, basert på romanen av John le Carré.

Med: Gary Oldman, Colin Firth, Tom Hardy, Mark Strong, John Hurt, Benedict Cumberbatch, Toby Jones og Ciarán Hinds.

Land: Frankrike/Storbritannia/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 27.01.12

Tomas Alfredson er den tredje svenske regissøren med en film i årets kalender. Grunnen til at nettopp han fikk sjansen til å regissere denne stjernespekkede filmen, er nok først og fremst suksessen han hadde med vampyrfilmen Låt den rätte komma in for fire år siden. Han står også bak filmen Fyra nyanser av brunt, et såpass lite interessant navn at det nok har avskrekket mang en potensiell titter. Og mens vi er inne på navn, så er det faktisk nevneverdig hvor utrolig kjedelig det er med det norske navnet «Muldvarpen», i forhold til originalnavnet på denne filmen.

Vi befinner oss på 70-tallet, midt i den kalde krigen.Control, som er kodenavnet for lederen av britisk etterretningstjeneste, går av etter en mislykket operasjon i Ungarn. Det viser seg at han mistenkte at en av fire topper innen tjenesten er en muldvarp for Sovjetunionen, og George Smiley (Oldman) er egentlig pensjonert, men blir satt til å finne ut hvem den mulige muldvarpen er.

En muldvarp og fem grevlinger.

En muldvarp, en grevling og de andre dyrene fra Dyreskogen.

Dette er en skuespillers film, med lavmælte og stemningsfylte scener. Oldman storspiller i hovedrollen, uten at det er noen stor overraskelse. De andre toppene er alle besatt av meget dyktige folk, samtidig som vi har nye stjerneskudd som Tom Hardy og Benedict Cumberbatch i andre biroller. Totalt sett et av de mest imponerende cast’ene i år.

Visuelt syns jeg også filmen treffer godt. Vi blir servert en verden med mange kalde og matte farger. Det står jo i stil med både dperiodens kalde krig og stemningen i filmen. Tomas Alfredson har god kontroll på de mange elementene og navigerer oss trygt fram til løsningen på gåten. Dessverre uten den helt store og intense spenningen for min del, men på en helt tilfredsstillende måte.

Filmen ble nominert til tre Oscar-priser; Beste Mannlige Hovedrolle (Oldman), Beste Manus basert på tidligere materiale, og Beste Musikk. Den vant ingen av dem, men er uten tvil en bunnsolid spionthriller, selv om jeg altså mener den kunne hatt et til gir å gå på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (79 507 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6 (Kåret den også til årets film i en artikkel i dag)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall, The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall, The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki, Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall, Kon Tiki, The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall, Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

HKH var (kanskje) uheldig og tippet den første filmen etter fristen, men det kan jo være en trøst at 3 av 4 riktige alltid har holdt til seier.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 13, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 9. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

16. Un Prophète

Regi: Jacques Audiard

Manus: Thomas Bidegain og Jacques Audiard.

Med: Tahar Rahim, Niels Arestrup, Adel Bencherif og Hichem Yacoubi.

Land: Frankrike/Italia

Spilletid: 155 min

Premiere: 19.03.10

Malik, en ung mann av nord-afrikansk herkomst blir satt i fengsel for 6 år. I fengselet styres showet av den korsikanske mafian, ledet av Cesar Luciani. Han trenger en mann til å ta knekken på Reyeb, som skal vitne mot ham. Problemet er at han trenger en med arabisk utseende, som kan komme seg lett inn i den arabiske delen av de innsatte. Så han velger seg ut Malik, som får ordren om å drepe eller bli drept. Malik gjennomfører det, og får dermed et minimalt innpass i mafiaen. I tillegg får han Reyebs spøkelse som følgesvenn, og etter hvert rådgiver. Malik lærer seg italiensk, og når Luciani skaffer ham jevnlige permisjoner, så blir han oppgradert til å ta seg av forskjellige forretninger. Men Malik benytter muligheten til å drive med sitt eget ved siden av, og klatrer snart i den kriminelle verdenens rekker.

Malik, litt usikker på om han skal nevne at benken er nymalt.

Jeg forventet på en måte en tung film da jeg skulle se denne. Fransk fengselsdrama på 2,5 time? Men selv om det vel absolutt ikke er noen lett film, så suste nærmest tiden forbi. Det mye takket være en engasjerende og spennende historie, og en rå og realistisk skildring av både fengselsliv og organisert kriminalitet. Og når vi først skal nevne råhet, så er det sjelden jeg har sett en mer intens og rystende drapsscene enn den der Malik dreper målet sitt. Filmen klarer å formidle frykten han føler, og scenen sjokkerer faktisk, fordi den kjennes så ekte.

Det er jo spesielt med et enkelt fantasigrep i en såpass realistisk film, men å ha med Reyebs spøkelse i en del av scenene fungerer overraskende godt. Om ikke annet er det lett å forestille seg at disse scenene er laget fra Maliks synspunkt, og at spøkelset er hans skyldfølelse i sin klareste form.

Filmen ser veldig bra ut, enkel i uttrykket og uten noe særlig overdådige bilder. Den går rett på sak, og tjener på det. De fleste av skuespillerene skal visstnok være amatører, men det forstår du lite av under filmen. Her spiller de aller fleste svært bra, med Tahar Rahim og Niels Arestrup som klare høydepunkt i sine to hovedroller.

Un Prophète vant juryens Grand Prix under filmfestivalen i Cannes, og ble nominert til Beste utenlandske film i årets Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (17 158 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommenter, og du skal slippe å dra i fransk fengsel.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 9, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Det er 13. desember, og vi får den tolvte beste filmen 2009:

12. Taken

Regi: Pierre Morel

Manus: Luc Besson og Robert Mark Kamen.

Med: Liam Neeson, Maggie Grace, Leland Orser, Jon Gries, David Warshofsky og Famke Janssen.

Land: Frankrike

Spilletid: 93 min

Premiere: 27.03.09

Pierre Morel har kun regissert en film før denne, og det er den utrolig kule parkour-actionfilmen Banlieue 13 (eller District 13 på engelsk, se en stilig scene fra den her). Og som om ikke det var nok, så er Taken skrevet av Luc Besson, nærmest en legende innen fransk popcorn-film. Han står bak filmer som Léon, The Fifth Element, Taxi og The Transporter. Det, sammen med noen kule trailere, gjorde at jeg gledet meg veldig til denne filmen.

Bryan Mills (Neeson) er en tidligere Secret Service-agent for å kunne være nærmere datteren Kim (Grace). Kim bor sammen med moren (Janssen) og stefaren. En dag får Kim tilbud om å være med en venninne på tur til Paris, og selv om Bryan er skeptisk til at hun skal reise alene, så går han til slutt med på å la henne gå. Selvfølgelig var dette en dårlig avgjørelse. Når de to jentene kommer til Paris, deler de nemlig en taxi med noen fremmede, og nevner at de bor alene i byen. Snart er de kidnappet, men før de får tatt Kim rekker hun å ringe faren, som umiddelbart bestemmer seg for å reise til Frankrike og få tilbake datteren sin.

Her må du vite hva du går til. Dette er ikke et stort drama med god dialog. Det er en heseblesende actionfilm, der hovedpersonen er en av de kuleste actionheltene vi har fått på lang tid. Det er ikke annet å gjøre enn å la seg blåse vekk av hvor hard denne karakteren er, nyte hvordan han bare gir fullstendig blaffen i egen sikkerhet, men likevel kommer seg gjennom like hel.

«Now, I’m not a violent man.»

Skuespillet er faktisk ganske bra, og sannsynligvis det lille ekstra som drar dette opp fra å være en typisk actionfilm. Liam Neeson er utrolig flink, ble jo nominert til Oscar for beste hovedrolle for Schindler’s List i 1993. Datteren, spilt av Maggie Grace, kjenner nok noen igjen fra Lost, og moren har du sett i X-Men-filmene. Flinke folk som tilfører veldig nødvendig realisme til en film som kanskje ellers ville sklidd ut.

Actionscenene er effektive og godt laget, men de tar andre rekke i forhold til hovedpersonen i dem. Som sagt, dette er en film drevet av hvor heftig eksagenten Bryan Mills er. Og det fungerer ypperlig. Det er veldig fin underholdning som utvilsomt kan sees igjen og igjen. Hovedgrunnen til at filmer som dette blir så engasjerende som de blir, ligger jo fullt og helt på hvor fortjent det er at skurkene får bank/blir drept. Taken klarer fint å bygge opp tilstrekkelig empati, og legger seg inn i rekken med hevnfilmer som alle actionelskere burde se.

Så hvis du føler for 1,5 time med kul og underholdende fransk action, så er dette det beste 2009 har å by på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (91 082 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3 (Syns dette er en ganske latterlig anmeldelse. Litt spesielt at personen føler seg fornærmet av hvor voldelig filmen er, når det strengt tatt ligger i sjangeren. Men kaka blir tatt av uttalelsen om Luc Besson: «Filmene han er involvert i, er alltid superdustete.» Godt sagt med tanke på at Léon av IMDb sine brukere regnes som den 34. beste filmen noensinne. Morten Ståle Nilsen, du er dagens gjøk.)

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 13, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,