RSS

Stikkordarkiv: sam

Julekalender 2019: 9. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

16. Vice

Regi: Adam McKay

Manus: Adam McKay

Med: Christian Bale, Amy Adams, Steve Carell, Sam Rockwell, Alison Pill og Eddie Marsan.

Land: USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 01.02.19

Vice er fortellingen om Dick Cheney (Bale), visepresident av USA under George W. Bush (Rockwell) fra 2001-2009. Filmen hopper frem og tilbake i Cheneys liv, fra hans spede start som praktikant i det hvite hus under Nixon, helt fram til hans rolle som viktig bakmann av invasjonen av Afghanistan og Irak, og videre.

Adam McKay slo seg opp på 2000-tallet med en rekke av de morsomste komediene tiåret hadde å by på. Han var jevnlig samarbeidspartner med Will Ferrell, og står sammen med han bak Anchorman (og oppfølgeren), Tallageda Nights, Step Brothers og The Other Guys. Men så, for noen år siden, dukket plutselig The Big Short opp. Fremdeles utvilsomt morsom, men med et grunnlag i relevant og skarp satire, fylt med flinke skuespillere. Filmen vant Oscar for Beste Manus (basert på annet materiale), og ble også nominert for blant annet Beste Film og Beste Regi.

vice

Vice er en naturlig videreutvikling for Adam McKay etter The Big Short. Han ser ut til å ha forlatt de absurde komediene til fordel for å sette lys på det absurde som skjer i amerikansk politikk. Man kan ikke påstå at det hele er forsøkt å bli gjort på en objektiv måte, men samtidig er det ikke vanskelig å se for seg at dette er altfor nært sannheten til at det går an å tenke på uten å bli litt uvel. Andre filmer, som Oliver Stones «W.«, fokuserte mer på George W. Bush sin tilsynelatende enkelhet og landsens sjarm, mens vi her får et innblikk i den kalde kalkulerende hjernen bak, som med glede tok på seg så mye ansvar som mulig i skyggene.

Samtidig er fremdeles Vice en morsom film, om enn bare fordi det er den letteste reaksjonen for oss som publikum. Et høydepunkt for meg er en falsk slutt midt i filmen (før Bush sitt presidentsskap) der vi får servert en epilog om hvordan Cheney pensjonerte seg i ro og mak og levde lykkelig resten av livet, bare for å bli dratt inn igjen og minnet på at det strengt tatt er nå problemene virkelig starter. Jeg liker også fiffig kryssklipping der samtalen mellom Bush og Cheney klippes sammen med fluefisking. Mye av de samme uventede grepene som gjorde The Big Short til en så fornøyelig opplevelse, fungerer til filmens favør her også. Til og med fortellerstemmen viser seg å være et lite ess i ermet når vi kommer så langt.

Christian Bale må kunne regnes som en av vår tids beste skuespillere, og det er nesten skremmende å se hvor mye han endrer på kroppen sin fra rolle til rolle. Akkurat i denne filmen har jeg forstått at han har blitt godt hjulpet av sminke også, men jeg har uansett ingen problemer med å forstå ham som denne kalde «skurken». Steve Carrell er også glimrende som forsvarsminister Donald Rumsfeld, og Amy Adams gir en veldig nødvendig dimensjon av menneskelighet til Bales Cheney.

Ikke ulikt The Big Short, Vice er filmen som er morsom, men som egentlig er forferdelig skummel. En film mange sannsynligvis velger bort, men som de samtidig hadde hatt godt av å se. Den ble nominert til hele åtte Oscar-priser, inkludert Beste Film, Beste Regi, Beste Manus og tre skuespiller-priser (Bale, Adams, Rockwell). Til slutt gikk den kun hjem med en, for Beste Sminke. Gjerne ufortjent lite.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (94 151 stemmer)

AVClub.com: C

Rotten Tomatoes: 66% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

8. Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Regi: Martin McDonagh

Manus: Martin McDonagh

Med: Frances McDormand, Woody Harrelson, Sam Rockwell, John Hawkes og Peter Dinklage.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 115 min.

Premiere: 19.01.18

Martin McDonagh er en britisk regissør som har fått mye oppmerksomhet for sine mørke komedier med mye saftig språkbruk. Han står bak den helt fantastiske In Bruges, der Colin Farrell spiller en leiemorder som må gjemme seg i Brussels søvnige gater, og fulgte den opp med hakket mer eksperimentelle Seven Psycopaths. Sistnevnte hadde også Colin Farrell i hovedrollen, og brukte mye av den samme brutale språkbruken og galgenhumoren. I McDonaghs tredje langfilm som regissør har han ikke lenger med seg Farrell, men ellers er det nok et og annet fellestrekk med hans tidligere filmer å finne her…

Vi befinner oss midt i tjukkeste USA, i den lille byen Ebbing i Missouri. Mildred Hayes (McDormand) sørger over tapet av datteren, som ble voldtatt og drept syv måneder tidligere. Mildred er frustrert over manglende fremgang i saken, og mener politiet ikke gjør nok. For å vise sin protest leier hun tre store reklameplakater langs veien og kritiserer politisjefen Willoughby (Harrelson) for at ingen har blitt arrestert. Willoughby føler kritikken er urettferdig, men forstår frustrasjonen hennes. Det er derimot ikke alle i landsbyen som er like positivt innstilte, og er ganske klare på at de tar klart standpunkt på politiets side i saken.

three billboards

En drømmerolle for Frances McDormand, rett over 20 år etter hennes meget minneverdige hovedrolle i Fargo, så får hun altså denne. Men med unntak av at de begge er hovedroller, så er karakterene veldig forskjellige. I Three Billboards har hun fått en herlig oppgave, å spille en dame som ikke har mer tålmodighet å gi, som ikke er redd for å være ufin, og som samtidig er utrolig kjapp i replikken.

Martin McDonagh skriver utrolig godt, og han kan klare å få de aller fleste til å bli morsomme. Samtidig er det lett når du fyller filmen din med talentfulle folk med god komisk timing. Harrelson, Rockwell og Dinklage er alle skuespillere som er dyktige på å vandre mellom humoristiske og dramatiske scener. Og der fungerer Three Billboards godt, på den måten at de dramatiske scenene sitter, samtidig som du sannsynligvis vil måtte le en del ganger. Spesielt hvis du setter pris på McDonaghs mørke komikk.

Historien er aktuell med tanke på mye kritikk mot politiet i USA de siste årene. Three Billboards setter også søkelyset på maktmisbruk og rasisme i politiet, men selv om problemene er til stede, så vises karakterene som mer komplekse enn man kanskje først antar. Her er det ikke nødvendigvis noen klare skurker, det finnes bare mennesker som tar gode og dårlige valg på begge sider av konflikten. Det nærmeste vi kommer et unntak er kanskje John Hawkes som eksmannen til Mildred. Han gjør en god jobb med å få oss til å mislike ham, for å si det mildt.

Filmen ble nominert til syv Oscar-priser i årets utdeling. Den vant prisen for Beste Kvinnelige Hovedrolle (McDormand) og Beste Mannlige Birolle (Rockwell), og ble også nominert i kategoriene Beste Film, Beste Mannlige Birolle (Harrelson), Beste Filmmusikk, Beste Originale Manus og Beste Klipp. Den vant også fire Golden Globes, inkludert Beste Drama.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,2/10 (300 960 stemmer, plassert som den 142. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project

Og dermed var en av årets to store tipper-favoritter ute av dansen. 18 av 24 tippet av Three Billboards ville dukke opp i topp fire, men det ville seg ikke. Det er nå bare fire deltakere igjen som har muligheten på å klare fire riktige: DenFattigeMann, HKH, Kelger og Kim. Samtidig har de fire tippet 11 forskjellige filmer, og det kan holde hardt at alle 11 sniker seg inn på den siste uken med kalender.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

21. Hacksaw Ridge

Regi: Mel Gibson

Manus: Robert Schenkkan og Andrew Knight.

Med: Andrew Garfield, Sam Worthington, Teresa Palmer, Vince Vaughn og Hugo Weaving.

Land: Australia/USA

Spilletid: 139 min

Premiere: 09,12.16

Mel Gibson er en av de mest omdiskuterte Hollywood-stjernene. En av verdens mest kjente skuespillere utover 80-tallet og 90-tallet. På 90-tallet startet han også som regissør, og debuterte med The Man With No Face i 1993. Det var kanskje først med Braveheart to år senere han fikk fullklaff; Oscar for beste film og beste regissør (blant annet). Han fortsatte å spille i filmer det neste drøye tiåret, men regisserte kun to. The Passion of the Christ og Apocalypto. Begge veldig voldsomme og blodige affærer, satt til historiske tidsepoker, og rimelig godt mottatt. Så, i 2006, kom han med en rekke rasistiske og sexistiske uttalelser under en arrestasjon for fyllekjøring. Han var borte fra hele bransjen i ca. fire år. Hacksaw Ridge er hans første film som regissør etter tilbakekomsten.

Desmond Doss (Garfield) dreper nesten broren sin som barn, og sammen med den strengt religiøse oppveksten sin fører det til at han har sterkt fokus mot vold og drap. Japanerne angriper Pearl Harbour i 1941, og Doss melder seg opp til hæren som lege, mot sin fars (Weaving) ønsker. Men på grunn av sine overbevisninger, nekter Doss både å bære og trene med våpen. Dette blir naturlig nok møtt med motbør fra hans medsoldater og overordnede, men etter en tung prosess får han likevel lov å reise ut i krigen, uten våpen. På slaget om Okinawa skal de ta Hacksaw ridge, og der får virkelig Doss mulighet for å vise sitt heltemot.

hacksaw

De fleste krigsfilmer er basert på sanne hendelser, men ut fra epilogen til Hacksaw Ridge er hvert fall krigshandlingene meget tett opp mot virkeligheten. Det skulle man ikke tro, for tanken om Desmond Doss som løper rundt på slagmarken uten våpen for å hjelpe og redde sine medsoldater er nettopp en sånn historie som høres litt for overdreven ut. Nå skal det medgås at filmen smører patriotismen tjukt på til tider, og japanerne blir mer demonisert enn det som hadde vært nødvendig.

Andrew Garfield sliter litt med å dra meg inn i filmen mens vi er i USA, men sakte men sikkert overbeviser han meg, og innen vi er kommet til slutten er jeg helt med. Hugo Weaving gjør også en glimrende karakter som hans forfyllede far, veteran fra første verdenskrig, og ødelagt av det. Teresa Palmer er bra som hans vordende brud, og Vince Vaughn klarer faktisk å unngå å være feil (hvem skulle trodd det?) han også.

Krigsscenene er (nesten litt for) fint filmet, og det er vanskelig å ikke bli imponert over akkurat denne historien. Faktisk litt rart at ingen har lagd denne filmen for lenge siden…

Hacksaw Ridge vant Oscar for Beste Redigering og Beste Lydmiks, og var også nominert i kategoriene Beste Film, Beste Regi, Beste Mannlige Hovedrolle (Garfield) og Beste Lydredigering.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,2/10 (278 506 stemmer, rangert som den 173. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 86% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 2

Store norske avisers anmeldere i utakt med sine internasjonale kolleger (og folk generelt), der altså.

 

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

9. The Way Way Back

Regi: Nat Faxon og Jim Rash

Manus: Nat Faxon og Jim Rash

Med: Liam James, Sam Rockwell, Toni Collette, Annasophia Robb, Steve Carell, Maya Rudolph, Rob Corddry og Amanda Peet.

Land: USA

Spilletid: 103 min.

Premiere: 26.07.13

Skriver- og regissør-teamet Faxon&Rash (forresten et detektiv/advokat-show som snart kommer til en tv nær deg) er mest kjent som skuespillere i forskjellige humoristiske ting. Men denne filmen har de definitivt fått lage siden den forrige filmen de var med å skrive var den vellykkede Clooney-filmen The Descendants. Er du med på noe bra i filmverdenen, så får du gjerne en litt større sjanse neste gang, og Faxon&Rash skrev seg denne indiefilmen.

Duncan (James) er inne i sin aller mest pinlige periode av livet, med lav selvtillit på alle punkter. Det hjelper lite at morens (Collette) nye kjæreste (Carrell) prøver å «hjelpe» ham ut av det, og at hans nye «søster» bare syns han er teit. De reiser alle fire på ferie sammen, der Duncan finner en redning i vannparken Water Wizz og den daglige lederen Owen (Rockwell).

Ingenting er mer attraktivt enn en kjempekost.

Ingenting er mer attraktivt enn en kjempekost.

For en perle av en oppvekstfilm! Få typer film er mer inspirerende en de der en underdog-karakter klarer å komme ut av skallet sitt og bygge noen meningsfylte relasjoner. For at det skal fungere, må han plasseres i et kjipt miljø, og det er her mange filmer kan miste bakkekontakten og bli urealistiske. Mange såkalte high school-filmer går i den fella. Her føles det veldig ekte hele tiden (kanskje med unntak av en dansescene midt i filmen, men den lar vi gå). Steve Carrell er nøkkelkarakteren for å gjøre Duncan til den vi vil identifisere oss med. Han er nemlig drittsekk uten å vite det selv, og det er det som er bra. Carrells Trent-karakter er et helt normalt menneske, han føler at han gir gode råd og gjør så godt han kan for å komme på godsiden til Duncan, men det er ingen tvil om at han gjør en dårlig jobb.

Det fine med å ha et par komi-skuespillere som regissører, er at de kan hente inn tjenester fra de morsomme vennene sine. Det har nok gjort mye for at filmen har et såpass bra cast som den har, med Sam Rockwell som en genuint morsom mentor-skikkelse, og en redning for både Duncan og oss som publikum, som jo så gjerne vil Duncan alt vel.

En sånn film der alle roller er velspilte og naturlige, kanskje littegrann shaky i selve vendepunktet (igjen den dansescenen nevnt tidligere), men den belønningen vi får er verdt å ta vare på. Skikkelig feel-good her, om du skulle være i humør for det.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (40 243 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Nok en gang en film som ingen har med i sine tips, og stillingen forblir uforandret!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 16, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

24. Seven Psychopaths

Regi: Martin McDonagh

Manus: Martin McDonagh

Med: Colin Farrell, Sam Rockwell, Christopher Walken, Woody Harrelson og Tom Waits.

Land: Storbritannia

Spilletid: 110 min.

Premiere: 25.12.12

Martin McDonagh har skrevet og regissert denne, og det er hans andre spillefilm. Den første, In Bruges, er en film som er altfor lite kjent, da den har et av de bedre manusene de siste ti årene. Også den hadde Colin Farrell i en av hovedrollene.

I Seven Psychopaths møter vi Marty (Farrell), en manusforfatter som jobber med sin nyeste ide, en film kalt Seven Psychopaths. I tillegg til at han sliter med å faktisk komme opp med mer enn en interessant tittel, havner han og vennene hans (Rockwell og Walken) i trøbbel da de kidnapper feil hund. Shih Tzu’en de plukker med seg tilhører nemlig gangsteren Charlie (Harrelson), og han er ganske knyttet til den. Etterhvert som en jakt full av forviklinger utspiller seg, tenker Marty ut flere og flere bakgrunnshistorier for psykopatene sine.

Martin McDonagh har allerede utviklet en stil, med mange bannende karakterer som er mye mindre tøffe enn de virker ved første øyekast. Han får definitivt det beste ut av Colin Farrell, som i disse to filmene har to av sin karrieres beste prestasjoner. I Seven Psychopaths utvikler han også den røffe stilen fra In Bruges med et meta-konsept, der Farrells karakter på mange måter skriver filmen vi sitter og ser, og det er et av mine favorittgrep (når det gjøres bra).

seven-psychopaths4«Og nå, i filmen, setter vi oss ned og slapper litt av en stund.»

Harrelson, Walken og Rockwell er sjelden noe annet enn solide, og her får de fine karakterer, med mye humor å spille på. Harrelson er kanskje den som kommer aller best ut av det. I tillegg får vi Tom Waits i en såpass merkelig rolle at den vel kun kan gjøres rettferdighet av nettopp Tom Waits.

Filmen mister litt tempo på et tidspunkt, og noen av grepene i historien kunne vært annerledes. Det er med andre ord et stykke mellom geniale høydepunkter og litt kjedelige mellomdeler. Likevel, på sitt beste er dette stor krimkomedie, og bør sees sammen med In Bruges i det som vil være en veldig underholdende filmkveld.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2 (118 352 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 1, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,