RSS

Stikkordarkiv: andy

Julekalender 2018: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

4. Star Wars: Episode VIII – The Last Jedi

Regi: Rian Johnson

Manus: Rian Johnson

Med: Daisy Ridley, Adam Driver, John Boyega, Mark Hamill, Carrie Fisher, Oscar Isaac, Domhnall Gleeson, Kelly Marie Tran og Laura Dern.

Land: USA

Spilletid: 152 min.

Premiere: 13.12.17

Den siste episoden i Star Wars-universet er altså den åttende i rekken, og den andre filmen i den nye trilogien med filmer som startet med The Force Awakens i 2015. Den originale trilogien ble gitt ut mellom 1977 og 1983, mens den neste trilogien kom ut mellom 1999 og 2005. Denne gangen står Rian Johnson bak regi og manus. Han lagde sin første langfilm med Brick tilbake i 2005. I tillegg har han laget svindler-filmen The Brothers Bloom, og den ganske fiffige tidsreisethrilleren Looper. For de som liker TV-serier bedre, så kan han slå i bordet med regien på noen episoder av Breaking Bad.

General Leia Organa (Fisher) organiserer en flukt fra The First Order, og blir forskrekket når hun finner ut at de som jakter på dem kan spore dem gjennom hyperspace. De har ingen måte å rømme fra overmakten, og følget med skip ser ut til å være dømt til å bli skutt ned ett etter ett. Samtidig kommer Rey (Ridley) frem til Luke (Hamill) på den avsidesliggende øya på Ahch-To for å be ham lære henne om Kraften. Han nekter, på tross av nyheten om at Kylo Ren (Driver) har drept sin far, og Lukes beste venn, Han Solo. Rey klarer etter hvert å overtale ham til å trene henne, og reiser så for å konfrontere Kylo Ren og hans herre, Snoke (Andy Serkis).

the last jedi.jpg

Så var vi her igjen. Det er få filmserier som skaper like mye forventninger hos meg som Star Wars, og stemningen legger seg ikke akkurat etter at forrige episode (The Force Awakens) var så bra som den var (den tok 1. plass i kalenderen 2016). Men The Force Awakens fikk også mye kritikk, hovedsaklig for å gå stegene fra den første filmen om igjen, men også fra tullebukker som slet med å akseptere en kvinne i hovedrollen og en svart stormtrooper. The Last Jedi har, så vidt jeg kan forstå, splittet fansen enda litt mer enn forrige film. Her er det folk som påstår at filmen er feministisk og multikulturell propaganda, og andre igjen som ikke er fornøyd med at filmen ikke følger historien som er lagt i bøker som er skrevet som utvidelse av filmuniverset.

Jeg skal ikke påstå at The Last Jedi er en perfekt film, for det er den ikke. Det finnes enkelte logiske brister, og til tider kan det være noen litt unødige vitser som føles tvunget inn. Men de gode delene overdøver lett de jeg har problemer med.

Visuelt er kanskje dette den mest imponerende filmen i serien. Effektene blir såklart bedre og bedre, av den enkle grunn at det legges massive mengder penger inn i dem. Men jeg syns at filmen bygger fint videre på design-konsepter vi har sett tidligere, på alt fra kostymer og romskip til forskjellige vesener vi møter på de ulike planetene. Kinematografien er passende til det storslåtte uttrykket vi er vant til med Star Wars. Her handler alt om de store, episke øyeblikkene, enten det er ute i rommet eller nede på en av planetene. Mineralplaneten Crait, som du ser på bildet over, virker som å være en fargebasis for filmen, med den skarpe rødfargen som går igjen, for eksempel også i Supreme Leader Snokes tronerom.

Actionsekvensene er gripende. Vi får dramatiske romkamper og en nydelig koreografert lightsaberduell. Vi får også et hyperspace-øyeblikk som skiller seg ut fra alt annet vi har sett i serien til nå, og som målbandt hele kinosalen jeg satt i.

Skuespillet er også solid, men det er gjerne å forvente at for eksempel Mark Hamill skal kunne gå inn i Luke-karakteren ganske greit. Jeg setter pris på hvordan de har utviklet karakteren hans og gitt ham muligheten til å gjøre feil. Adam Driver er fremdeles meget bra som antagonisten Kylo Ren, og også her liker jeg at karakteren har grunnleggende feil, som gjør at han mister kontrollen over temperamentet. Det er selvsagt nokså vemodig å se Carrie Fisher levere sin siste tolkning av Leia før hun gikk bort, men hun gjør ikke skam på karakteren sin, tvert imot.

For de som setter pris på morsomme dyre-sidekicks, så får vi en ny variant i porgene. Disse små fuglene fungerer godt som komiske innslag, og trer inn i rekken med mer eller mindre søte dyr som lager krøll for karakterene.

The Last Jedi ble nominert for Oscar i kategoriene Beste Visuelle Effekter, Beste Filmmusikk, Beste Lydmiks og Beste Lydredigering, men vant ingen av dem. Likevel har vi altså igjen en Star Wars-film som gav meg det jeg ville ha: En utvidelse av kjente karakterer, storslåtte øyeblikk, fargesprakende fortellinger på fjerne verdener og episke dueller mellom godt og ondt.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,2/10 (431 874 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project (5)

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project (5)

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project (5)

Og da har vi altså avslørt den første poenggivende filmen i årets konkurranse. Jeg hadde trodd på flere tips på The Last Jedi, spesielt siden The Force Awakens tok førsteplassen for to år siden. Dagi, DenFattigeMann, Inge, Martin, Miranda og Toejam hadde filmen med, og sanker dermed offisielt ett poeng og er i ledelsen.

Samtidig ødela The Last Jedi håpet til Kim og HKH om fire riktige, og nå er det rett og slett ingen som har mulighet på fire riktige lenger. Neste mål blir da tre riktige, og der er det fremdeles ni stykker som er med i dansen. Spenningen lever!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

17. It

Regi: Andy Muschietti

Manus: Chase Palmer, Cary Fukunaga og Gary Dauberman, basert på en roman av Stephen King.

Med: Jaeden Lieberher, Jeremy Ray Taylor, Sophia Lillis, Finn Wolfhard og Bill Skarsgård.

Land: USA/Canada

Spilletid: 135 min

Premiere: 08.09.17

Stephen King har skrevet mer eller mindre skremmende bøker i en hel mannsalder, og de aller fleste av dem har blitt laget om til mer eller mindre skremmende filmer også. Akkurat It har allerede blitt laget, i 1990. En to-episoders TV-serie med Tim Curry i rollen som morderisk monster-klovn, som får skylden for mangt et tilfelle av coulrofobi. Den nye versjonen av It har vært i planleggingsfasen siden 2009, og har vært innom to andre regissører (en av dem var Cary Fukunaga, som regisserte sesong 1 av HBO-serien True Detective) før de landet på argentinske Andy Muschietti. Muschietti har kun regissert en spillefilm før denne, skrekkfilmen Mama.

Vi befinner oss i den lille byen Derry på 80-tallet. Bill (Lieberher) sin lillebror er forsvunnet for over et halvt år siden på mystisk vis, og han nekter å gi opp håpet om å finne ut av hva som har skjedd. Sammen med en gjeng venner finner han ut at Derry har unormalt mange forsvinninger, og alt peker mot kloakksystemet. Når vennegjengen alle har opplevd å se en skrekkelig klovn, så må de prøve å finne en måte å bekjempe ondskapen på.

IT

Det er ikke tvil om at Pennywise er et stykke forstyrrende klovn, og Bill Skarsgård gjør en tilnærmet perfekt creepy tolkning av karakteren. Men det som er ekstra fint/fælt med Pennywise er jo at han tilpasser seg de forskjellige karakterenes største frykt. Dermed kan It skremme deg på mange måter i samme film.

Produksjonsdesignet er solid gjennomført. Den retro 80-talls-stilen føles riktig, samtidig som fargene er skrudd sånn at de mørkerøde ballongene (blant annet) stikker seg ekstra godt ut. Huset Pennywise «bor» i er også et nydelig forskrudd skrekk-kabinett, både på inn- og utsiden.

Barn i hovedrollene er ikke ukjent fra andre Stephen King-bøker, og i fjorårets store TV-serie-suksess Stranger Things leker man også med litt av samme oppskriften som her. Men for min del fungerer det som bare det. It vandrer mellom spenning og skrekk, og faller aldri over til det altfor tåpelige. Jeg tror mye av æren for det går til gode, unge skuespillere og en engasjerende historie. Manusforfatterene gjorde lure valg og unnlot de drøyeste delene fra boken (som jeg ikke har lest, men som inneholder en sekvens med gruppesex mellom alle barna…), og i stedet for å lage en utdradd film fra to tidsperioder, så har de lagt opp til en oppfølger. It: Chapter Two skal etter planen komme i 2019.

It slo usedvanlig godt an på kino, og er skrekkfilmen som har tjent mest billettpenger noensinne. Den tar nok ikke tronen som beste Stephen King-filmatisering (selv om du ikke «teller» Shawshank Redemption, så ligger The Shining der og lurer…), men vi snakker hvert fall topp 5!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (185 027 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

22. War for the Planet of the Apes

Regi: Matt Reeves

Manus: Mark Bomback og Matt Reeves.

Med: Andy Serkis, Woody Harrelson, Steve Zahn, Karen Konoval og Amiah Miller.

Land: USA/Canada/New Zealand

Spilletid: 140 min

Premiere: 12.07.17

Den originale Planet of the Apes er en science-fiction-klassiker fra 1968, der astronauten i Charlton Hestons skikkelse ender opp med å falle sammen på en strand i det han innser at (spoilers) denne mystiske planeten der superintelligente aper hersker faktisk er jorden i fremtiden. Filmen ble en suksess, og i løpet av de neste fem årene ble det laget fire oppfølgere. I 2001 prøvde Tim Burton seg på en nyinnspilling, men det ble rett og slett litt rart, og endringene han gjorde på originalen forvirret de fleste. Så, for et lite tiår siden, fant noen lure produksjonstyper ut at de kunne utvide filmserien ved å fortelle hvordan vi kom fra jorden slik vi kjenner den nå til apeplaneten i fremtiden.

Problemet rent fortellermessig er jo at alle vet hvordan det kommer til å gå, så i det som nå har blitt en trilogi har hovedrollen blitt gitt til apen som starter det hele, Caesar. Først i Rise of the Planet of the Apes, så Dawn of the Planet of the Apes. Med litt bedre planlegging burde åpenbart film nummer en og to byttet navn, men når du uansett jobber med så lange og kronglete titler har det kanskje ikke så mye å si. Uansett, regissør Matt Reeves har stått for de to siste filmene i Apes-trilogien. Han slo gjennom i 2008 med enda mer sci-fi, nemlig monsterfilmen Cloverfield (en film som for øvrig kom på fjerdeplass i denne kalenderen det året).

Caesar (Serkis) leder kolonien med intelligente aper. De er ute etter å kunne leve for seg selv, men en eksentrisk korporal (Harrelson) har brutt ut av hæren, og leder en divisjon med menn som jakter ned og dreper apene for å opprettholde menneskenes eksistens. Etter et forferdelig snikangrep på apekolonien ser Caesar seg nødt til å dra på et selvmordsoppdrag, først og fremst for å få hevn. Noen få blir med ham, men når de kommer frem til korporalens base, finner de et stort apefengsel, der Caesars artfrender brukes som slaver frem til de drepes.

war

Denne nye trilogien har egentlig holdt veldig høyt nivå, og «War…» er ikke noe unntak. De har klart å lage filmer der man først og fremst har empati med apene, kanskje alle mest i denne filmen. I tillegg hjelper det at de menneskelige karakterene blitt byttet ut i hver av de tre filmene, mens apene er de samme. Sjangeren er igjen science-fiction/action, men her får du både spenningen av fengselsfilmen og sjarm fra en road-movie på kjøpet. Caesars hevntokt er god drivkraft, og så er det vanskelig å ikke dra paralleller mellom Woody Harrelsons korporal og en annen filmgærning, Marlon Brandos korporal Kurtz fra Apocalypse Now.

Det mest imponerende er nok de visuelle effektene, siden vi jo vet at apene spilles av mennesker, men de ser altså helt feilfrie ut. Andy Serkis er kjent som den aller beste motion capture-skuespilleren (han er både Gollum og King Kong), og dette er hans beste prestasjon. Steve Zahn gjør også en god rolle som utskuddet Bad Ape. Litt irriterende som komisk innslag, men i det store og hele sjarmerende.

Filmens spenningsscener holder høy kvalitet, og spesielt i fengselet er det mye å bite negler over. Hvis man skal trekke for noe, så kan det bli litt «etter oppskriften» når det hele skal avsluttes. Men totalt sett en overraskende rørende tredjefilm som lever godt opp til sine forgjengere.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (130 724 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

2. The Hobbit: An Unexpected Journey

Regi: Peter Jackson

Manus: Fran Walsh, Philipa Boyens, Peter Jackson og Guillermo del Toro, basert på en roman av J.R.R. Tolkien.

Med: Martin Freeman, Ian McKellen, Richard Armitage, Andy Serkis og Manu Bennett.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 169 min.

Premiere: 12.12.12

Med tanke på at Ringenes Herre-filmene (både del en, to og tre) er blant mine absolutte favorittfilmer, så banket selvfølgelig forventningene på så fort jeg fikk høre at Hobbiten også skulle filmatiseres. Peter Jackson stod bak Ringenes Herre, og etter en del fram og tilbake ble det bestemt at han skulle få regissere de tre Hobbiten-filmene også. Etter en ganske beskjeden bakgrunn, hovedsaklig fylt med blodige B-filmer som Braindead, så var det et imponerende gjennombrudd med hans fantastiske visjon av Tolkiens univers for litt over ti år siden. Etter trilogiens enorme suksess så fikk han gjøre omtrent hva han ville, og valgte en nyinnspilling av en barndomsfavoritt, nemlig King Kong.

En hobbit ved navn Bilbo Baggins (Freeman) blir inspisert av trollmannen Gandalf (McKellen). Noe senere får Bilbo plutselig besøk av 13 dverger på døren, som tar seg til rette i både huset og spiskammeret hans. De skal på en eventyrlig reise mot Ensomfjellet, for å ta tilbake sitt gamle hjem fra dragen Smaug, og steinen The Heart of the Mountain, som er den hellige steinen som gir dvergene rett til å styre under fjellet. Siden det betyr ulykke å reise 13 i følget, har Gandalf overtalt dem til å ta med Bilbo som innbruddstyv. Bilbo er først motvillig, men blir med. De setter ut på reisen gjennom Midgard, men et mørke vokser over landene, og etter seg har de orker med et spesielt nag til dvergene i følget.

Martin får alltid bruk for akkurat det blikket han lærte seg i The Office.

Martin får alltid bruk for akkurat det blikket han lærte seg i The Office.

Filmen(e) har allerede fått mye kritikk for å være overdrevent lange, og det er såklart et poeng. Ringenes Herre var tre filmer basert på tre lange bøker, mens Hobbiten blir tre filmer basert på en mindre bok. Men min tanke etter denne første delen er at det ikke gjør noen verdens ting. Midgard, i Peter Jacksons versjon, er en plass jeg helst vil tilbringe så mye tid som mulig. Når du har vokst opp på Tolkien-bøkene, er det en helt egen nostalgisk fryd å få være med hobbiter, dverger, alver og orker, og det gjør ingenting om de legger til noen ekstra scener eller karakterer.

Der denne første filmen svikter litt for meg, er i de til tider litt for tullete actionsekvensene. Spesielt en lang scene der dvergene flykter fra små goblins i et fjell blir litt for mye for min del, mens andre ganger er farten og den fantasifulle måten de gjennomfører ting på midt i blinken. Og så tar den det lett igjen med scener som bygger opp stemningen. Dvergenes triste sang er nok til å gi meg frysninger, og filmen er perfekt på mitt favorittøyeblikk fra boken; gåtekonkurransen mellom Bilbo og Gollum. Der kjenner jeg igjen spenningen fra jeg leste boken første gang, og det blir høydepunktet i filmen også.

Martin Freeman har veldig bra komisk timing, og utnytter det godt her. Dvergefølget er mer humørfylt en brorskapet i Ringenes Herre, og det gis plass til en god del slapstick-humor for dem. Samtidig får vi en ny fargerik karakter i trollmannen Radagast, mens Gandalf fremdeles er der som den trygge farsskikkelsen for alle våre helter.

Skurkerollen bekles av en albino-ork kalt Azog, som får armen kuttet av av heltedvergen vår, Thorin. Det er blant annet dette som driver Azog i jakten på dvergene, og han er en grei karakter, men ikke det beste vi har fått servert. Han føles på mange måter som en reserve for de større skurkene som vi aner i kulissene, som Necromancer og selvsagt dragen Smaug.

De new zealandske omgivelsene utnyttes som vanlig godt, og med ny svulmende musikk så føles det fremdeles som om man skal ut i en ny ukjent verden, på tross av at vi har sett en hel del av denne verdenen fra før av. I tillegg til nye temaer, så brukes også mange av de samme melodiene fra Ringenes Herre, og filmmusikken er som i de filmene eksepsjonell.

Filmen ble nominert til tre Oscars, for Beste Sminke, Beste Visuelle Effekter og Beste Produksjonsdesign. Vi mangler (foreløpig) de store dramatiske øyeblikkene vi fikk i Ringenes Herre (som for eksempel dødsscenene til Gandalf og Boromir), men Hobbiten leverer veldig bra på underholdende eventyr med humor, fart og spenning. Jeg elsket nok en gang mitt opphold i Midgard, og kan bare se fram til neste del, som ser ut til å kunne ta steget enda høyere opp i kvalitet.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (394 434 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Åtte deltakere tippet Hobbiten på forskjellige plasser, ekstra godt jobbet av Audun Quattro, Inge(n) og Lars Easthouse som plasserte den på andre plass. I konkurransen leder Toejam med 3 riktige, men han har ikke tippet førsteplassen. På 2 riktige følger Audun Quattro, Azzi, CheerNina, Inge(n), Lars Easthouse, Marius Full-G, Oda to Joy og Stein Galen, som alle har en sjanse til å få 3 riktige og utfordre Toejam.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 23, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 13. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

12. The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn

Regi: Steven Spielberg

Manus: Steven Moffat, Edgar Wright og Joe Cornish, basert på en tegneserie av Hergé.

Med: Jamie Bell, Daniel Craig, Andy Serkis, Simon Pegg og Nick Frost.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 107 min

Premiere: 28.10.11

En skal ha passe lite interesse for film/populærkultur for å ikke kjenne til Steven Spielberg. Mannen har vært en av de mest innflytelsesrike, suksessfulle og dyktige regissørene siden midten av 70-tallet. Filmografien hans er full av «må-se»-filmer som Jaws, E.T., Indiana Jonesfilmene, Jurassic Park, Schindler’s List, Saving Private Ryan, Minority Report og Munich. Nå er det tre år siden vi sist hørte fra han (den litt skuffende fjerdefilmen om vår favorittarkeolog), men så slår han til gjengjeld til med Tintin og War Horse med bare noen måneders mellomrom, samtidig som hans biografiske film om Lincoln (Med Daniel Day-Lewis i det som sannsynligvis blir en Oscar-vinnende rolle, kjenner vi akademiet rett) også kommer neste år.

På denne filmen om Tintin har Spielberg slått seg sammen med Peter Jackson, som selvfølgelig er mest kjent for The Lord of the Rings, King Kong og Braindead. Jackson produserer, og bidrar med effekter gjennom sitt New Zealand-baserte produksjonsselskap. På manussiden har de fått med Steven Moffat, med erfaring fra Doctor Who og den glimrende moderniseringen Sherlock, og min personlige favoritt Edgar Wright (Spaced, Shaun of the Dead, Hot Fuzz, Scott Pilgrim vs. The World).

Tintin kjøper et modellskip, Enhjørningen, på markedet i byen, og det viser seg raskt at flere er interesserte i nettopp dette skipet. Det inneholder nemlig oppskriften på å finne en stor skatt fra den ekte Enhjørningen. Tintin og hunden hans, Snowy (Terry på norsk, om jeg husker rett), blir kidnappet og tatt med på et lasteskip til Marokko. Ombord på skipet møter de en drukkenbolt av en kaptein, Haddock. Han har mistet kontroll over mannskapet sitt, og blir med Tintin på rømmen. Det viser seg etter hvert at en av Haddocks forfedre var kaptein på Enhjørningen, og han vil derfor mer enn gjerne stikke kjepper i hjulene for skurken som er ute etter det han betrakter som sin arv.

De splitter bramseilene mine!

Jeg har aldri lest Tintin som tegneseriehefte/bok, og kan vel derfor ikke betraktes som den største tilhengeren. Men jeg så på tegneserien på tv en god del da jeg var yngre, og likte den egentlig veldig godt. Derfor hadde jeg en del forhåpninger. Var i tvil om jeg skulle se den på norsk eller engelsk, fordi jeg var ganske nysgjerrig på om de hadde beholdt de norske stemmegiverne fra tegneserien, men samtidig tror jeg filmen blir bedre på engelsk. Heldigvis var det bare engelsk tilgjengelig når jeg skulle se den, så valget ble tatt for meg.

Animasjonene er realistiske på den måten vi har sett lett-versjonen av tidligere i filmer som Beowulf og A Christmas Carol. Her blir det jo litt annerledes, siden de må balansere mellom fotorealisme og å gjenskape de kjente fjesene og trekkene fra tegneserien. Her syns jeg de har funnet et veldig godt kompromiss. Jeg blir utrolig imponert over hvor flott alt ser ut, spesielt det ikke-menneskelige. Og at menneskene er litt karikerte gir det altså i dette tilfellet en ekstra sjarm. Jeg ville for eksempel ikke byttet bort den overdrevent store nesen til kaptein Haddock.

Den samme fine balansen føler jeg går igjen i realismen av det som skjer i filmen. Det er store actionscener der vi får både fysiske lover som stort sett fungerer som de skal, og ganske overdrevne, «umulige» stunt. Vi får også noen scener med slapstick-humor som er mer eller mindre overdrevet, uten at det tar oss for mye ut av filmen.

Stemmeskuespillet er helt på høyde med det meste av animasjonsfilm, og med en artig og fartsfylt historie så er dette en film å få med seg. Setter også stor pris på små morsomheter som når Tintin i første scene blir tegnet av en karikaturtegner, og bildet viser vår velkjente helt fra tegneserien. Også pluss for fine åpningstekster, noe vi får altfor få av i moderne filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (20 902 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (?), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (?), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Interessant å se spredningen, totalt 19 forskjellige filmer fordelt på 7 tips. The King’s Speech den store favoritten, da 5 av 7 har den med. Har Martin meldt seg ut av tetkampen allerede, siden han ikke fikk tid til å oppdatere tipset sitt? Føler alle seg selvsikre på sitt eget tips, eller ser det ut som om noen skrider fram som favoritter? Skal vi få en ny vinner for femte år på rad, eller blir det en av de fire tidligere vinnerene? Om 11 dager har vi svaret.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 13, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 11. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

14. New York, I Love You

Regi: Fatih Akin, Yvan Attal, Randall Balsmeyer, Allen Hughes, Shunji Iwai, Wen Jiang, Shekhar Kapur, Joshua Marston, Mira Nair, Natalie Portman og Brett Ratner.

Manus: Hu Hong, Yao Meng, Israel Horowitz, Suketu Mehta, Shunji Iwai, Olivier Lécot, Jeff Nathanson, Alexandra Cassavettes, Stephen Winter, Anthony Minghella, Natalie Portman, Fatih Akin, Joshua Marston, Hall Powell, James C. Strouse, Tristan Carné og Yvan Attal.

Med (utvalg): Natalie Portman, Andy Garcia, Bradley Cooper, Ethan Hawke, James Caan, Rachel Bilson, Hayden Christensen, Christina Ricci, Orlando Bloom, Drea de Matteo, Julie Christie, John Hurt, Shia LaBeouf, Chris Cooper, Maggie Q, Robin Wright, Eli Wallach.

Land: USA

Spilletid: 103 min

Premiere: 26.12.09

Filmfans vil nok allerede ha trukket koblinger mellom denne og Paris, je t’aime, kortfilmsamlingen der en rekke kjente regissører fikk lage hver sin kjærlighetshistorie satt i kjærlighetens hovedstad. Og ja, det er en videreutvikling av konseptet, som nå skal foregå i verdens mest kjente by, New York.

Det er veldig vanskelig å gjengi noe handlingsreferat, forståelig nok. Den røde tråden er som sagt kjærlighet og New York. Vi følger en rekke små fortellinger, satt (uhyre) løst sammen med New Yorkiske overganger og noen små karakteroverlappinger. Unge som går på sitt første stevnemøte, et eldre ektepar som vandrer gjennom byen, tilfeldige møter og fornying av forhold. Vi får være med på en del i løpet av dette flettverket.

Jeg er veldig glad i konseptet. Fint å kunne få kortfilm på kino, og det er dessuten mye greiere om noe er litt mindre bra, for du vet at om ti minutter får du en helt ny historie. Så er det jo interessant å legge alt til samme by. Nå mener jeg vel kanskje at Paris-versjonen er hakket bedre, men New York, I Love You holder generelt veldig god standard. Selvfølgelig er det ikke alle segmentene som treffer like bra, men da er det jo en del av sjarmen at folk er ulike, og det du ikke liker kan kanskje noen andre sette mer pris på. En film som kan snakkes mye om etterpå.

De delene jeg fremdeles husker best (det er snart et år siden jeg så den) er en som omhandler et eldre ektepar som krangler seg gjennom byen, en om en aldrende kvinnelig operastjerne på et hotell, med Shia LaBeouf som gjør en skikkelig bra rolle, og en om et par som sitter og snakker sammen på en restaurant. Det er de jeg husker best, og de jeg likte best.

Filmen har mindre kjente regissørnavn enn Paris, je t’aime. Der Paris… kunne skilte med Coen-brødrene, Gus van Sant, Wes Craven og Alfonso Cuaron, er det få kjente navn på regilisten i New York, I Love You. Vi har Brett Ratner, en mann kanskje mest kjent for Rush Hour-filmene. I tillegg har vi selvsagt regidebuten til Natalie Portman. Egentlig skulle filmen også inneholde debuten til en annen kvinnelig skuespillerinne, nemlig Scarlett Johansson. Men innslaget hennes ble kuttet fra den ferdige filmen, uten at vi skal komme nærmere inn på hvorfor.

New York, I Love You er en interessant samling små fortellinger, til tider veldig vakker, både på innhold og visuelt. Masse flinke folk, både bak og foran kamera, og en fin filmopplevelse. Jeg håper de kommer til å fortsette denne serien, og utvide konseptet til flere byer!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.6/10 (11 814 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Ser ut som jeg er litt alene i å rangere denne såpass høyt… Kommenter gjerne!

 

 
3 kommentarar

Posta av den desember 11, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 4. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag er det 4. desember, og klart for den 21. beste filmen jeg så på kino 2009:

21. The Yes Men Fix the World

Regi: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno og Kurt Engfehr.

Manus: Andy Bichlbaum og Mike Bonanno.

Med: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno og Reggie Watts.

Land: Frankrike/Stobritannia/USA

Spilletid: 87 min

Premiere: Ikke satt opp på kino i Norge.

Den eneste grunnen til at jeg fikk med meg denne var at den heldigvis var satt opp på dokumentarprogrammet under filmfestivalen i Grimstad i sommer. Andy Bichlbaum og Mike Bonanno utgjør The Yes Men, en duo noen kanskje kjenner fra dokumentaren med samme navn. Jeg fikk aldri sett den, selv om jeg syntes den virket interessant. The Yes Men Fix the World er oppfølgeren, og jeg slo raskt da jeg fikk sjansen til å se den. For den som lurer, så er det ikke noe problem å se oppfølgeren uten å se den første.

The Yes Men prøver altså i denne filmen å ordne opp i ting i verden som ikke er sånn som de skal være. Metoden de bruker er å lage nettsider som minner veldig om nettsidene til store selskaper, for eksempel Halliburton. Så venter de til de blir invitert til å holde taler som representanter for disse selskapene, før de holder disse talene og vanligvis foreslår noe helt vanvittig på vegne av selskapet.

Blant annet deltar de på et live-intervju på BBC som talsmenn for Dow Chemicals, der de lover bort 12 milliarder dollar til ofre av en gasslekasje i India som Dow var ansvarlige for i 1984. Selvsagt avsløres det ganske kjapt som et falskt intervju, men det varer lenge nok til at Dows akjsekurs stuper.

The Yes Men stuper også, men ikke på samme måte.

Gjennom filmen utføres mange slike «pranks», til stor underholdning for oss som ser på. Her har de forstått at humor er et veldig bra virkemiddel i forhold til å få fram synet sitt på saker og ting. De er veldig effektive på å gjøre narr av disse selskapene og det er ofte utrolig hvor langt de kan dra spøkene sine uten at noen reagerer nevneverdig.

Jeg liker dokumentarer som setter fokus på urettferdigheter i samfunnet, men enda bedre er det jo når de som står bak tar hevn og driter ut «skurkene». Det er få ting som er så tilfredsstillende som det. Om The Yes Men Fix the World skulle komme innenfor rekkevidde i framtiden en gang, så ikke nøl med å ta en titt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (330 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett

VG: Ingen anmeldelse på nett

Legg gjerne igjen en kommentar, og kom gjerne med et tips i konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,