RSS

Stikkordarkiv: hirsch

Julekalender 2019: 18. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

7. Once Upon a Time… in Hollywood

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Leonardo DiCaprio, Brad Pitt, Margot Robbie, Emile Hirsch, Kurt Russell, Timothy Olyphant, Dakota Fanning, Luke Perry, Margaret Qualley og Al Pacino.

Land: USA/Storbritannia/Kina

Spilletid: 161 min.

Premiere: 16.08.19

Vi befinner oss i Hollywood i Los Angeles i 1969. Rick Dalton (DiCaprio) er en skuespiller som er mest kjent for sin rolle i western-serien Bounty Law, som ble sendt på 50-tallet. Han frykter karrieren går mot slutten. Han har med seg Cliff Booth (Pitt), både venn, stuntmann og sjåfør (siden Dalton har kjørt med promille litt for mange ganger). Dalton har fått nye naboer, filmregissør Roman Polanski og hans kone Sharon Tate (Robbie). Mens Dalton sliter med sin rolle i en ny western-serie, vikles Cliff inn i ting med klanen til Charles Manson.

Tarantino må være en av verdens aller mest kjente regissører. Ikke bare et minneverdig navn, han står bak en rekke som fullt og helt består av minneverdige filmer også. Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill 1 og 2, Death Proof, Inglourious Basterds, Django Unchained og The Hateful Eight. Ni generelt veldig gode filmer (8 for Tarantino selv, da han regner de to Kill Bill-filmene som en film), kjent for bra manus (som Tarantino skriver selv), nostalgiske referanser og overdrevne voldsscener. I kalendersammenheng (som jo er den høyeste æren i filmverdenen) kan Tarantino skilte med to tredjeplasser, en femteplass og en åttendeplass med sine siste fire filmer.

once upon a time

For de som har sett det Tarantino har laget, så kommer ikke Once Upon a Time… in Hollywood som noen stor overraskelse. At han ville lage en film fylt med nostalgiske referanser til Hollywood på 60-tallet kunne man nesten ha gjettet på forhånd, og det er også noe veldig typisk over måten han blander ekte personer og historiske skikkelser sammen med (veldig) oppdiktede hendelser. Filmen har fått en del kritikk for å være ikke bare lang, men langdryg også. Det er vanskelig å argumentere mot at den er det, men det er hvert fall åpenbart meningen at den skal være det også. Karakterene har ikke alltid klare mål de skal oppnå i scenene sine, men meningen ser ut til å komme nærmest mulig å leve i den tiden som blir presentert.

Og der leverer Tarantino som vanlig sterkt. Her er det bare å sette seg tilbake i setet og nyte alle kostymene, bilene, musikken og det gode skuespillet. Og så er selvfølgelig Tarantino selvfølgelig mesteren på å plutselig utvikle en rolig scene slik at den litt etter litt blir neglebitende spenning. Alt hjelpes av den generelt høye kvaliteten på skuespillet. Tarantino regnes med rette for å være en av de beste både på manus og regi av skuespillerne sine, men DiCaprio og Pitt kan ikke akkurat være nederst på listen over dem filmskapere ønsker å samarbeide med. Begge to har laget film med Tarantino tidligere, og de fungerer så godt som bare det sammen.

Med kameraet låner Tarantino som vanlig fra det han vil, men det er også flotte bilder som vanlig. Et av høydepunktene i denne filmen (for en som er altfor interessert i film) er alle klippene og plakatene vi får se fra DiCaprios karakters karriere. Mye morsomme referanser der.

Som nevnt tar filmen seg veldig god tid for å komme frem til der den skal ende. Jeg vil ikke avsløre noe for dem som ikke har sett det, men det er en meget bra avslutning. Og det er her jeg mener Tarantino gjør sitt beste grep. Fordi hvis ikke filmen beveger seg så sakte som den gjør, hvis ikke den er bygd opp med de scenene med Sharon Tate som den har, så tror jeg ikke slutten vil gjøre i nærheten av like stort inntrykk som den gjør i den versjonen vi nå har fått. Once Upon a Time… in Hollywood er ikke regissørens beste, men heller ikke hans verste, og dermed er det ren logikk å komme frem til at dette er en meget bra film.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,8/10 (280 934 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 85% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Da var det tid for overraskelse nummer to i konkurransen. Om The Irishman kanskje var et enda større sjokk, så var altså dagens film solid plassert blant halvparten av årets deltakere, 12 stykk.

Dette påvirker selvsagt oddsene for de forskjellige tipperne. Martin og Roy står nå som de to eneste som har mulighet for å tippe fire riktige i årets kalender! De er enige om hva som skal havne på 1. og 2. plass, mens de andre to plassene er helt forskjellige.

Bush, Earl, Kim, Maria, May Linn, Michelle, Randi Merethe, Stian, Tone og Tor Arne er de ti som følger bak, med muligheten til tre riktige tips fremdeles. Så følger det elleve tippere med muligheten for to riktige, og i denne gruppen finner vi tre av fire tidligere mestre (Dr. Hostesaft, Toejam og Audun). Er det sånn at vi får en helt ny vinner i år.

Så må vi beklage til Inge, som nå kun kan få en riktig. Det er til gjengjeld årets mest tippede film, Avengers: Endgame. Inge må nå sette sitt håp til at den er riktig, men at alle andre tippede filmer som ikke er avslørt ennå har havnet utenfor årets 24 beste filmer. Hvis det skjer, så vil han vinne. Så alle har fremdeles muligheten til seier, teoretisk sett!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 16. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Dagens film:

9. Milk

Regi: Gus van Sant

Manus: Dustin Lance Black

Med: Sean Penn, Emile Hirsch, Josh Brolin, Diego Luna, James Franco og Alison Pill.

Land: USA

Spilletid: 128 min

Premiere: 20.02.09

Gus van Sant er et litt usikkert kort spør du meg. Han har laget veldig gode filmer, som Good Will Hunting, men så står han også bak den meningsløse shot-for-shot-remaken av Psycho, og Last Days, en av de dårligste filmene jeg har sett. Men med Sean Penn i hovedrollen hadde jeg høye forventninger. Han er en av de aller beste skuespillerne som jobber nå til dags.

Milk forteller den sanne historien om Harvey Milk (Penn), en homofil mann som reiser til San Francisco i 1972. Han åpner en fotobutikk som blir et samlingspunkt for det voksende homofile miljøet. Han bygger politiske allianser, og bestemmer seg for å stille til valg som «supervisor» i San Francisco. Han møter mye motgang, men etter hvert vinner han valget, og blir den første åpent homofile mannen valgt til et offisielt embete i USA. Så følger konflikter med den konservative politikeren Dan White (Brolin).

Men hovedgrunnen til å se denne filmen er skuespillet. Emile Hirsch, James Franco og Diego Luna spiller alle veldig bra i sine biroller på Milk sitt «lag», mens Josh Brolin kanskje kommer med karrierebeste i rollen som konservative Dan White. Likevel, selv om alle de mindre rollene er bra, så er det selvfølgelig Sean Penn i hovedrollen som er det store trekkplasteret. Han gjør som alltid en helt perfekt tolkning av karakteren sin. Er det det beste han har gjort? Vanskelig å si, når han har gjort så utrolig mye bra. Men rollen som Milk kommer nok opp mot prestasjonene han gav oss i Mystic River, I Am Sam og den altfor lite kjente The Assassination of Richard Nixon.

«Slight smile. Raise the eyebrows a little. Lean on door. This smells like another Oscar.»

Filmen kommer jo ut på riktig tidspunkt, med tanke på den store kampen som også nå foregår i USA for homofiles rettigheter. For min del, så syns jeg generelt det er ganske gøy med filmer basert på ekte hendelser, da ting som har skjedd i historien ofte er mer spennende en noe Hollywood klarer å finne på selv. Milk er kanskje ikke den historien som har engasjert meg mest, men jeg syns definitivt det var verdt en film, og spesielt slutten er jo bra.

Kan trygt anbefale denne til alle som liker et velspilt drama og/eller biografifilmer. Den vant 2 Oscar ved utdelingen tidligere i år. Sean Penn vant for Beste hovedrolle og Dustin Lance Black vant prisen for Beste manus skrevet direkte for film. I tillegg ble den nominert til Beste film, Beste regi, Beste mannlige birolle (Brolin), Beste klipp, Beste kostymer og Beste filmmusikk.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (40 783 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Enig eller uenig? Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 16, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 15. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER, I DAG!

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

10. Into the Wild

Regi: Sean Penn

Manus: Sean Penn, basert på en bok av Jon Krakauer.

Med: Emile Hirsch, Marcia Gay Harden, William Hurt, Jena Malone, Brian H. Dierker, Catherine Keener, Hal Holbrook, Vince Vaughn og Kristen Stewart.

Land: USA

Spilletid: 148 min

Sean Penn er en mann jeg har mye respekt for arbeidet til. Han er en av de skuespillerne jeg syns er best, det er sjelden du ser han gjøre noe annet enn en veldig bra prestasjon, og det han gjør i Mystic River er noe av de beste jeg har sett. Av de andre filmene han har regissert, har jeg kun sett The Indian Runner, og den syns jeg var ganske bra.

Etter å ha gått ut fra universitetet, velger Christopher McCandless (Hirsch) bort et trygt og vanlig liv, gir bort alle pengene sine til veldedighet og forsvinner sporløst ut på en reise gjennom USA. Han haiker seg videre, reiser til fots og med kano over store avstander, før han bestemmer seg for å reise til Alaska for å bo i villmarken. På reisen sin møter han mange mennesker som forandrer han og hans syn på livet. Basert på en sann historie.

Jeg kjente såvidt til historien før jeg så filmen, og det er ubenektelig en fascinerende person dette må ha vært. Et utrolig modig, for ikke å snakke om dumdristig, valg. Det er vel noe de aller fleste kanskje har vært innom i tankene sine noen ganger, men det er veldig få som faktisk gjør det. Å bare reise rundt og oppleve ting. Det gir oss iallfall en film som har et sakte tempo, men jeg mistet aldri interessen. Folkene Chris møter på veien er interessante, og jeg vil vite mer om dem. Det er jo et veldig godt tegn.

Jeg syns musikken er veldig fin, rolig og den passer godt til filmen. Den ble laget av Eddie Vedder, sikkert mest kjent via Pearl Jam. Og Sean Penn får utvilsomt en ny stjerne i boken i forhold til regi. Han bytter litt om på stilgrep utover i filmen, uten at det føles påtrengende. Det blir mer som en naturlig utvikling etter hvert. I tillegg er filmen veldig fint fotografert. Det er en overflod av fine bilder. Det hjelper jo også litt på når det kanskje går litt for sakte i historien.

Skuespillet er veldig bra. Det er ingen av karakterene her jeg tviler på. Nok en gang ser vi for eksempel en komiker , Vince Vaughn, spille en alvorlig rolle bra. Jeg tror folk undervurderer komikere noen ganger. Men ja, alle rollene blir spilt troverdig og fint, og det gir oss både genuint morsomme/koslige øyeblikk, så vel som triste og rørende scener.

Dette er en film som jeg føler hadde noe å si, og det var en fin opplevelse bare å få se den. Jeg vil anbefale den til absolutt alle, selv om det sikkert fins en del folk som vil ha problemer med å sitte stille gjennom hele. Ta den en kveld du er i humør for noe litt alvorlig, eller dypt om du vil. Den ble nominert til to Oscar ved årets utdeling, Beste klipp, og Beste mannlige birolle (Holbrook). Dessverre vant den ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10 (Veldig sterk)

IMDb: 8.3/10 (54 857 stemmer. Dette plasserer den på 138. plass på IMDb’s Top 250. Det er absolutt et tegn på kvalitet.)

VG: Terningkast 3 (A: Er det bare meg, eller gir VG 3’ere til alle filmer jeg skriver om her? B: Etter å ha lest den anmeldelsen, må jeg først si at han burde gitt terningkast 1 etter den tiraden, men også at han kanskje er litt for kynisk. Viss hovedpersonen hadde blitt framstilt negativt, hadde jo ikke filmen fungert i det hele tatt. Av slutten kan en tolke hva en vil, og gjøre seg opp sin egen mening om personen, men for filmen sin del trengs det en å være på lag med.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg gjerne igjen kommentar!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 15, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,