RSS

Kategoriarkiv: Kritikk

Utdrag fra Kolumbus» generelle retningslinjer

(…)

3 Sjåfører

Det er ønskelig at flest mulig av sjåførene ansatt for å operere våre busser innehar to eller flere av følgende egenskaper:

a) Aggressiv kjørestil

b) Begrensede norskkunnskaper

c) Dårlig humør/avvisende til henvendelser

d) God evne til å ignorere løpende mennesker i sidespeilet

(…)

22 Punktlighet

Våre forskere har brukt store ressurser på å skape et system der bussene alltid vil komme ubeleilig på flest mulig mennesker. Vi opererer med tre faktorer for bussens punktlighet (for sen, i rute og for tidlig) og tre faktorer for passasjerens punktlighet (for sen, på tide og for tidlig).

Den ønskelige effekten er at om den typiske passasjer er for sent ute, vil bussen være i rute. Er passasjeren tidlig ute, vil bussen være for sen, og skulle passasjeren være ute i akkurat riktig tid, vil bussen gå noen minutter før den egentlig skal. Dermed vil passasjeren få maksimal ventetid i alle situasjoner. Det forskes også på hvilke retninger passasjerene reiser, sånn at den aktuelle bussen alltid vil være i rute i motsatt retning av dit passasjeren ønsker å reise. Vårt mål er at hver enkelt kunde skal se minst to busser kjøre i motsatt retning før deres buss kommer.

(…)

149 Mer av dette?

Kan være det kundene vil ha. Undersøkelser utføres.

Kan være det kundene vil ha. Undersøkelser utføres.

534 Skjerm med live-oppdatert ruteoversikt på bussene

Ikke prioritert, altfor nyttig for folk flest. Systemet settes inn på noen få busser, men erstattes som oftest av nettaddressen vår på svart bakgrunn. Det bør kunne forventes at passasjerer alltid vet hvor de skal.

(…)

3472 Kundevennlige betalingsmetoder

Bankkort schmankkort, folk bør alltid ha 600-1000 kr i kontanter på seg.

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2012 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 in Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dømming, ved video.

Temaet videodømming kommer stadig oftere opp i fotball, spesielt etter årets VM, der vi fikk noen uforståelige avgjørelser. For eksempel dette målet, som USA fikk annullert i sluttminuttene mot Slovenia:

Nå tok likevel USA seg videre fra gruppespillet, så situasjonen fikk egentlig ikke noen direkte innvirkning. Selv om USA hadde kommet tilbake etter å ha lugget under 0-2, og en fullstendig snuoperasjon var noe jeg absolutt unnet dem der og da. Desto verre var det derimot då mitt favorittlag England ble slått ut mot erkefienden Tyskland. På stillingen 1-2 til Tyskland sender Frank Lampard i vei et skudd, og dette skjer:

Åpenbart innenfor, men dommeren registrerer det ikke. Hadde målet blitt godkjent, ville det sannsynligvis stått 2-2 til pause, og det hadde vært en åpen kamp. Hadde England gått videre? Kanskje ikke, Tyskland var inne i en god flyt, og hadde nok muligens vunnet uansett. Men det hadde blitt en helt annen kamp. I stedet måtte England ligge høyt også i andre omgang, og Tyskland scoret to ganger til på kontringer.

Da jeg før stilte meg negativ til videodømming, var det fordi at tankene gikk til det ueffektive forholdet mellom sport og pauser du finner i amerikansk sport, hovedsaklig amerikansk fotball. En kamp i NFL består av 4×15 minutter, men med reklamer og pauser inkludert varer det i 3 timer. Det er bare 33% sport. Mens det i fotball spilles 90-95 minutter fotball på rundt 105-110 minutter. Altså ca. 85% sport. Det er en ganske stor forskjell.

Men etter hvert lener jeg meg lenger og lenger inn på videodømming-siden. Med noen forbehold. Viss fjerdedommeren, som allerede har kommunikasjonsmuligheter med hoveddommeren, kunne få se reprisene av situasjoner og gi beskjed til dommeren om noe var feil, så kunne det fungere ganske bra. Systemet burde bare brukes til å bestemme over situasjoner innenfor straffefeltet og i offsidesituasjoner som fører til mål. Det er disse situasjonene som det gjøres mest feil i, av den enkle grunn at dommerene ofte ikke har hatt tid til å komme seg i god nok posisjon. Da er det jo også irriterende at det er nettopp den type situasjoner som avgjør fotballkamper.

Det virker som om et av hovedargumentene mot videodømming er at det vil ta vekk sjarmen fra fotball. Seriøst? Er det det trenere, kommentatorer og folk flest synes er sjarmen med fotball? Har jeg misforstått helt? Er det virkelig det som er sjarmen, at en mann kan gjøre en feil, og dermed endre på et rettferdig resultat? Nei, det er feil. Rett og slett feil. Sjarmen med fotball er at det er et komplisert spill. At det har rom for store individuelle prestasjoner, samtidig som du ikke kommer noen vei viss du ikke spiller bra sammen, som et lag. Sjarmen er at du kan føle en stor tilhørighet med 11 menn du aldri har møtt eller vil møte, bare for at de har på seg en trøye med et bestemt fargemønster. Sjarmen er at du kan føle en nasjonal stolthet når en mann i gule fotballstøvler skyter en ball 11 meter og inn i et nett bak en brasiliansk keeper i Marseille. At du kan få frysninger på ryggen av å se 10 år gamle klipp på nettet.

Sjarmen ligger ikke her:

Men her:

Ikke i at en tyrker får sitt andre gule og blir utvist for dette:

Men i Bergkamps beste mål mot Argentina i VM 98, og i kommentatorens galskap:

Sjarmen ligger i Arne Scheie:

Og selvfølgelig i Bjørge Lillelien:

Og viss du kan se disse klippene, og likevel hevde at sjarmen i fotball ligger i at de som passer på at reglene følges ikke har mulighet til å følge godt nok med, og derfor gjør en del feil avgjørelser, da forstår jeg virkelig ikke fotballsynet ditt. Det er vel ingen som sitter og gleder seg til at dommeren skal gjøre feil? Folk tar kanskje i mot feilene med glede viss de gir favorittlaget en fordel, men de fleste foretrekker vel å vinne på lovlig og rettferdig vis?

Jeg ønsker videodømmingen velkommen så snart som mulig. Vi har teknologien. Ingen dommere ville mistet jobben. Det virker nesten som den eneste grunnen til at dette blir vanskelig å gjennomføre, er at det vil bli vanskeligere for dommere å ta i mot bestikkelser og prøve å påvirke resultater av kamper. Jeg bare sier det, FIFA.

Og for dere som virkelig mest ser på fotball i det håpet at dommeren skal gjøre feil avgjørelser; ta det med ro. Selv om det er på video, kommer de nok til å gjøre masser av idiotiske valg likevel. Nils Johan Semb feiltolker jo de fleste situasjoner han, selv om han får se de i reprise.

 
Éin kommentar

Posta av den august 7, 2010 in Kritikk, Sport

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Alexander Rybak, et geni?

Og der er høstsesongen i gang for DHF, og jeg vil begynne med å snakke litt om Alexander Rybak. Et sjarmtroll som snurret hele Europa (så vel som Israel, Aserbadjan, Georgia og Armenia. Alle skal liksom være en del av Europa når vi skal kose oss og synge litt?) rundt lillefingeren og vant Melodi Grand Prix for litt over ett år siden. For all del, jeg hadde også en periode der jeg satte pris på sangen og seieren, helt til det indirekte førte til at jeg måtte se en haug med VM-kamper over internett.

Og når jeg skriver «et geni» etter navnet hans i tittelen, så tror du kanskje at jeg er skikkelig fan, og vil lovprise det musikalske talentet denne halvhviterusseren har? Men dengang ei.

I den siste tiden har det kommet fram at Rybak kanskje ikke er så glad og sjarmerende klossete hele tiden. Rett før årets melodi-finale slo han hånden så hardt i veggen at han brakk den, og i juni knuste han fiolinen sin under prøven til et svenskt tv-program. Så ja, han er litt hissig. Men det er jo forsåvidt greit.

Even thooouugh it huuuuurts

Så fikk jeg se videoen til den nye singelen hans, «Oah»:

http://www.youtube.com/watch?v=o4sfh2u8cgU

Foruten å være forstyrrende engasjert i klappingen sin og tydeligvis uten kontroll over overkroppen, så ringer det litt varselbjeller her. «You’re way too young for me, but I don’t mind!»  Rybak er 23, så hva er det som blir altfor ungt for ham? Etter å ha lett akkurat så mye som jeg orket finner jeg ut at Moa faktisk er en av de tre fiolinistene han har med seg, og at hun er 18 år. Jeg tar et lettelsens sukk. Forresten vil det si at Rybak har 4 fioliner i konsertene sine, og kan derfor begynne å lage musikk til det neste uungåelige prosjektet; Fiolinkameratene. En supergruppe bestående av Alexander Rybak, Arve Tellefsen, liket til Antonio Stradivari og Espen Lind.

Halve gruppa i gang med hiten "Fillete fioline med fela". Espen Lind, i bakgrunnen, synger "Scared of Heights".

Men tilbake til det med Rybak og alder. For selv om han antageligvis holder seg på trygg grunn, så blir jeg mer bekymret igjen når jeg, via dagbladet.no, leser noe han har sagt til FHM: «Jeg MÅ finne en jente jeg kan følge helt fra tenårene. […] Det MÅ starte ungt og uskyldig.» Han forteller videre at han vil vise dem verden, skape et eget univers med dem og se «utviklingen i deres person». Bare han ikke følger samme vei som den danske filosofen Søren Kierkegaard, som var 24 år da han valgte ut en 14-årig jente, påvirket henne i fire år sånn at hun forelsket seg i ham og deretter forlovet seg med ham. Men et år inn i forlovelsen var Kierkegaard lei, og forlot en knust jente han hadde «programmert» til kun å bli glad i ham.

Så gjenstår det å se om Rybak vil følge i hans fotspor, eller om han faktisk er et geni, og har knekt koden på hvordan en selger album til alle tenåringsjentene som drømmer om en romanse med sitt eget innpåslitne lykketroll.

Ville du skapt et eget univers med denne mannen?

 
Kommenter innlegget

Posta av den august 2, 2010 in Generelt, Kritikk, musikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 nye latterlige Facebook-reklamer

Hvis du ikke forstår hvorfor det står «nye» i tittelen, så burde du ta en kikk på denne linken.  Ikke lenge etter jeg skrev det innlegget, så skaffet jeg meg reklameblokkering, og den fungerte utmerket. Jeg surfet rundt på nettet, lykkelig uvitende om hvor mye idioti jeg ble spart for. Men så, for et par uker siden, skrudde jeg av denne blokkeringen. Jeg kom inn på Facebook, og ble umiddelbart inspirert til å skrive et oppfølgingsinnlegg. Har de som skriver reklame for Facebook blitt bedre på jobben sin? Nei.

Anbefalt soundtrack til dette innlegget: «The Ecstasy of Gold» av Ennio Morricone (på repeat)

10.  Lommebok

LommebokHei, du visste vel at du trenger en lommebok som reflekterer hvem du er? Hvis du ikke har det, vil folk gå rundt og anta at du er en anonym og kjedelig person, med ingen interesser.

Denne reklamen skyter seg selv i foten, som så mange andre reklamer du finner på Facebook. Først påstår den at du bør ha en lommebok som reflekterer din personlighet. Så prøver den å selge deg en masseprodusert lommebok som reflekterer personligheten til en fiksjonell karakter.

Videre så må jeg jo anta at det finnes et bra marked blant gangstere som går rundt og dreper folk mens de siterer bibelvers, siden det faktisk er de som har personligheten denne lommeboken vil reflektere.

9.  Kvinnen i ditt liv?

LovenetDet er jo helt kurant å lete etter en kvinne. Likevel vil jeg anbefale at du lar være å lete blant reklamene i Facebook-margen. For hvor smart er egentlig denne jenta her når hun legger ut en sånn annonse som dette?

Hun er tydeligvis desperat nok til å reklamere for seg selv, men likevel ikke desperat i det hele tatt, siden du må finne henne på «dette Lovenet». Altså en slags digital gjemsel.

Jeg beklager, skaperne av Lovenet, dere har feilet med deres lure plan. Det er spesielt hvordan disse reklamebyråene ofte har lurere planer enn å si rett ut hva siden tilbyr, men ikke er lure nok til å lage en troverdig framstilling av den planen.

8. Oslo’s beste jobb!!!

AstronomiskI det forrige innlegget slo jeg hardt ned på manglende utropstegn i reklamene. Her har de tatt det til seg, og bruker kun utropstegn som tegnsetting.

Det er jo imponerende å se hvordan de eskalerer superlativene sine fra setning til setning, men samtidig så merker du at de slapp opp for brukbare beskrivende ord mot slutten. Ekstreme frynsegoder? Formel 1 som firmabil, kanskje? Full tannlegeforsikring, men arbeidet må utføres i fritt fall?

Også får du jo astronomisk god erfaring! Erfaringen du får er faktisk på en så stor skala at du må ta med himmellegemer i beregningen. Denne jobben vil gjøre deg om til Norges svar på Neil Armstrong.

Alt dette er jo vel og bra, men de glemmer helt å nevne hva slags jobb dette her egentlig er. Og hvis vi da vandrer opp til overskriften og ser at den eneste setningen som ikke slutter med utropstegn er «Oslo’s beste jobb?», så bør tvilen komme snikende hos envher. I tillegg så kunne jeg aldri jobbet for noen som setter genitivs-s’en bak en apostrof på den måten (Nå er øyeblikket du bør benytte til å kommentere alle grammatiske feil jeg gjør i dette innlegget. Fort deg!).

7. Ny jobb?

UlsteinvikNok en jobbannonse her. Det er jo mange som er ute etter jobb i disse finansielle nedgangstider (meg inkludert), så det er jo naturlig med flere jobbreklamer etterhvert.

Egentlig er det ikke så mye rart med denne reklamen. Jeg reagerer litt på at jeg skal «sende CV min» til dem. For all del, jeg kan jo kjøre bil min ned til dem, gå inn dør deres og legge det på pult deres, men nok en gang så ødelegger grammatikkunnskap deres for mulighet deres til å ansette meg.

Nei, men den store overraskelsen kommer jo helt til slutt. De har kontor i Oslo, Bergen og… Ulsteinvik? Er det mye trafikk på Ulsteinvik-kontoret? Jeg antar det. Skulle likt å vært på det møtet der de bestemte hvor kontorene skulle ligge.

«Vi har et i Oslo og et i Bergen såklart. Nå trenger vi bare et litt lenger nord», sier sjefen Ole Tommy. «Trondheim, kanskje?», prøver Anne Thomas seg med. «Ikke hver tåpelig. Vi har ikke bygget dette firmaet for å ansette masse bartefolk!» «Tromsø da? Eller Bodø?» Ottar Karsten kaster seg inn i diskusjonen. «Næh, for langt nord. Jeg tenker Ulsteinvik jeg», sier Ole Tommy skråsikkert. «Ulsteinvik?», spør Anne Thomas, «Hva er der?» «I følge Wikipedia-artikkelen: Hødd og en kino som viser 3-5 filmer til enhver tid. Også har jeg hørt at det blir det neste området lokalmagasinet.no kommer til å dekke. La oss være lure og være der i forkant av den økonomiske eksplosjonen det vil medføre.» Ole Tommy tar opp et glass med merkelappen «vann» på, drikker innholdet og kaster det ut vinduet. «Yahoo!»

6. Ditt lokalmagasin!

LokalmagasinetLokalmagasinet.no ja. Her er det noen som har bestemt seg for å ordne opp i det faktum at det ikke fins noen lokalaviser her i landet. De er uavhengige og allmenne. De har ståsted i det nære. De har lansert en Facebook-kampanje for å nå frem til det norske folk. De nådde frem til meg der jeg satt på Karmøy. Dette er jo helt fantastisk.

«Primært dekningsområde er foreløpig Son-området i Vestby kommune, Akershus.»

Min reaksjon. Hvordan i all verden kan de forsvare en landsdekkende Facebook-kampanje? Det ville vært halvdumt om de dekket et fylke. Det ville vært skikkelig dumt om de bare dekket en kommune. Men de dekker kun et område av en kommune??? Jeg håper virkelig de ikke betalte for mye.

På siden kan du for øyeblikket lese saker med spennende overskrifter som «Kjøring om natten», «Desinfiserende selger bedre enn sjokoladeboller» og «P-regler endres fra hjørne til hjørne».

5. Bond, James Bond.

SpionpennDenne klarer jeg nesten ikke forstå meg på. En spionpenn? Greit nok, det har vel vært penner levert ut av Q fra tid til annen, og i Johnny English hadde de jo en penn som skjøt bedøvelsespiler.

Men denne spionpennen er på 2 gigabyte. Det forteller meg at du ikke trenger å fortelle at den er både penn og minnepinne, bare hvor stor kapasitet den har. En spionpenn? Såklart er den en minnepinne! Det er jo den offisielle typen spionpenn.

Hva er bruksområdene for denne spionpennen, spør jeg da? Jo, det er jo såklart at det ser ut som en penn, men du kan bruke den til å lagre mistenkelig informasjon du finner på skurken sin PC (eller Mac). Jeg gleder meg da til scenen der skurken kommer inn og ser spionen ved PCen sin. «Hva gjør du med PCen min?!?» «Ta det med ro. Det ser mistenkelig ut, men jeg har faktisk barre stappet en penn inn i USB-porten din. Ingenting å bry seg om!»

4. Øye for øye for øye for øye…

ØyneHar du skjeve hornhinner? Ved første øyekast ser dette ut som en reklame for skjeve hornhinner. Se hvor glade de er på bildet! «Alle damene liker skjeve hornhinner! Få deg et par du også!»

Argus har operert over 20 000 øyne på 19 år. Det blir litt over 3 hver dag, hvis vi antar de har hatt litt ferie innimellom og ikke brukt høytidene på øyeoperasjoner av venner og kjente.

Ikke det beste slagordet å si at du «har» 20 000 opererte øyne. Det lager noen forstyrrende bilder i mitt hode av overfylte lagerrom. Men det hele gir plutselig mening etter litt research. Argus var en gresk gud med øyne over hele kroppen. Nå holder han altså til i Oslo, og har sakte men sikkert operert seg selv over 19 år. Dette er utvilsomt en øyeekspert du kan stole på, men ikke bli overrasket om du blir møtt med et kritisk blikk i døra fra alle argusøynene.

3. Festivalhelten=du!

Ekstra kuleSåklart vil du bli helten på festivalene! Det vil jo alle. Hva er den beste måten å bli det på? En ny og kul t-skjorte selvfølgelig!

Hvis jeg skulle lagd et klesmerke, tror jeg ikke nødvendigvis jeg ville kalt det opp etter et møbel. Og så lagt det om til et varemerke, sånn at det liksom ikke var noen vei tilbake. Men hver til sitt.

Det som fanget oppmerksomheten min med denne reklamen, og faktisk fikk meg til å le høyt, er hvordan de har skrevet de tre siste ordene med Caps Lock på. Ikke bare gir det en nødvendig klarhet i forhold til hva de faktisk lager, men det gir også meg et indre bilde av mannen som har fortellerstemme på denne reklamen. Når han leser siste setning, så sier han de tre siste ordene intenst, og legger inn en fin og god kunstpause mellom hvert ord. EKSTRA. KULE. T-SKJORTER.

Men seriøst. Den kulheten t-skjorter vanligvis kan oppnå? SOFA kan legge til litt ekstra kulhet. Ikke vanlig kulhet. Litt ekstra.

Ellers, så klarer jeg ikke helt å tyde bildet de har valgt. En tilfeldig hage? Jeg aner faktisk ikke hva det er bilde av. Er det en halvnaken person til venstre? All hjelp mottas med takk.

2. Return of the auction!

BiditHer er de igjen. De tilbakestående folkene som lager reklame for auksjonssider. Her lar de oss nok en gang få et personlig vitnemål fra en helt ekte person som har vunnet. Se hvor kul han er. Han sier «Yesss» med TRE S’er (!).

Han kjøpte en GPS som er verdt 2990 kr for 10 øre. Dette er altså en auksjonsside som selger ting for mindre enn en promille av den faktiske prisen, og fremdeles har råd til å reklamere. Virker jo nesten som en regelrett løgn, dette her.

«Lykke til Bidit.eu i Norge.» Hva slags setning er det? Har han en kompis i Norge som heter Bidit.eu? Ønsker han auksjonsiden lykke til? Hvorfor i all verden ville han gjøre det? Bidit.eu virker ikke som en norsk addresse. Kan det være at denne fyren ikke er norsk, at siden ikke er norsk? Det virker jo mistenkelig.

Ta det med ro, folkens. Han har jo det tradisjonsrike norske navnet Daidza». Det skal sannsynligvis være et hermetegn på slutten av navnet der. For det begynner hvertfall ikke noen annen plass.

1. Daffings 09

joggehetteNyhet, du liksom. One-piece er jo et velkjent badedraktfenomen, som folk flest burde gitt opp når det nye alternativet dukket opp på 40-tallet. Men ja, dette plagget heter jo OnePiece, og er altså en nyhet. Greit det.

En joggebukse og hettegenser, sydd sammen til et plagg. For et idiotisk konsept. Fremdeles ikke en nyhet, spør du meg. Dette er en kjeledress for innebruk.

Som vi ser på bildet, så fåes den i tre fargevarianter. Sinnsykt stygg, nokså stygg og bare stygg. Nok en gang er det nettsiden beltespenner.com som har de dummeste klesplaggene. Du husker kanskje forrige innlegg, da de lanserte Ziphood-koftene. Utrolig nok har ikke det heller solgt så mye som man skulle tro, og nå har de nok en gang utvidet utvalget. Denne gangen med noe mer sikkert, som de vet vil selge.

Dette er viss «Årets Daffeplagg». Jeg var ikke klar over denne prisutdelingen, men kommer til å følge med på den fra nå av. Når du sier det, så syns jeg å huske prisvinneren fra et pår år tilbake, nemlig dette.

Hvem vinner Årets Daffeplagg 2010? Vil beltespenner.com selge det? Vil Facebook fortsette med håpløse reklamer, til min ergrelse/underholdning? Følg med på bloggen. Answers will come.

 
8 kommentarar

Posta av den august 29, 2009 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 8 latterligste reklameforsøkene på Facebook

Ja, det blir litt tid brukt på Facebook av denne mannen. Ikke at jeg nødvendigvis er så stolt av det, men sånn er det nå. Og når du bruker en del tid på Facebook, så bruker du også automatisk en del tid på å se litt på reklamene som ligger der. Det slår meg at det å bli forfatter av disse reklamene må være et av de yrkene det kreves minst av folk for å gjennomføre. Der andre reklamer kanskje har lure metoder for å skaffe seg nettopp ditt klikk, er Facebook-reklamene en oppvisning i idioti og dårlig markedsføring. Nei, jeg vil ikke ha lik jeans som Christiano Ronaldo. Jeg vil ikke ha et Kiss-skjerf, Bob Dylan-håndkle eller The Village People-krus. Her kommer de 8 latterligste reklamene jeg har sett på Facebook:

8. «College Ziphood kofte»

kofte

Vi begynner litt forsiktig. Her har vi en reklame for en «herlig mix» av strikking og ziphood. Jeg tror jeg kan forestille meg hva en ziphood egentlig er, selv om det definitivt høres ganske sci-fi ut. Strengt tatt ser tittelen ut som tre tilfeldige ord valg ut på slump. Men først og fremst kan jeg ikke se behovet for denne sammenslåingen. Jeg har aldri sett dette bli brukt av noen som helst, likevel hevder reklamen at den er «Supertrendy.». Men det jeg syns er mest tåpelig er det faktum at du må kjøpe den på beltespenner.com. Jeg går ut fra at dette er beviset for at om du vil starte en beltespenne-bedrift online, så må du bare regne med at butikken vil gå dårlig, og at du snart må utvide til salg av ziphood-kofter for å få ting til å gå rundt.

Så lurer jeg også på om denne ziphood’en faktisk er strikket, eller om den bare har strikkemønster på seg og er en vanlig genser. Hvis det kun er mønsteret, er dette en av de dårligste ideene jeg har sett på en god stund.

7. «Borat badedrakt»

borat

Jeg er usikker på om denne burde gått for bilde i reklamen eller ikke. De kunne fått inn den ekstra sjokkeffekten, men alt i alt så tjener de kanskje på å kutte ned på antallet halvnakne menn. Egentlig er det ikke så mye som er gøy med denne, bortsett fra nettsiden. Elegant-Party.com. Jeg har bare store problemer med å forestille meg et elegant party der det vil være akseptabelt å dukke opp i Borat-badedrakt. En vals, frøken Svendsen?

6. «Patos høytalere. Utrop 1.»

mellom-meg-og-deg

Denne reklamen har, så vidt jeg kan se, 3 skrivefeil. På 28 ord. Hvorav jeg da teller «1» som to av ordene. «Kom å se» er jo en klassisk feil. «Disse høytaleren». Og ikke glem at de kan bli dine for «slik» og ingenting. Hæ? Forstår de går for «en slikk og ingenting», men de feiler katastrofalt. Hvem skriver disse, barneskoleelever? Outsourcet fra Polen? I tillegg gir reklamen oss fire forskjellige priser på produktet: «1», «slik og ingenting», «1 krone» og «bestemmer du selv».

Men høydepunktet her er jo utvilsomt den første setningen. Dette er barre mellom meg og deg. Dette er eksklusiv informasjon den innleide 3. klassingen har fått tak i, og deler med deg personlig. For et scoop! Det er vanskelig å si hvem som er dummest, den som fant på å skrive den setningen, eller dem som faktisk tror at det stemmer. Nei, forresten. Det er dem som tror det stemmer. Det var ikke så vanskelig likevel. Men for all del, det er ganske dumt å skrive den også.

5. «Delta på auksjon nå»

dc3b8dsgc3b8y

Denne reklamen treffer meg som person. Jeg føler en god forbindelse med denne smilende og koslige karen. Hvorfor smiler du, koslige kar? Å, et veldig kult nettsted? Godt du forteller meg om det, vi er tross alt gode venner.

De har i det minste kuttet litt ned på skrivefeilene her, kun et par gjenstår. Det som derimot fungerer godt, er at fyren ser ut som en dust. Altså tror jeg på at han kan ha skrevet reklamen. Men jeg lurer på om han faktisk har blitt valgt ut som modell for reklamen, om han jobber på netthandelen, eller om de bare har stjålet et tilfeldig bilde fra Facebook.

Ellers så er det det minst engasjerte «dødsgøy» jeg har sett. Koster det mer om en bruker utropstegn i reklamene? Alle tegn peker mot det. Det kan også virke som om det er rabatt for idioti.

4. «Nå begynner moroa»

c3a6resord

Datingsider må vel være en av de vanskeligste typene av sider å lokke folk til å bli medlem av. I hvertfall om folk har et visst snev av intelligens. Dumme folk blir med på alt, og all reklame fungerer automatisk på dem. Utfordringen for reklameforfatteren må jo være å komme opp med reklamen som vinner over hele befolkningen i en enkel genistrek.

Så hvordan har de løst det i denne reklamen? Jo, de betrygger deg med at «det er enkelt». «Hah!», roper du, den smarte forbrukeren, høylydt med en lett hvesing, «Dette er kun en løgn for å lure meg inn på siden!!!» Men så kommer nemlig genistreken. «Æresord.», sier reklamen. All tvil du hadde om at dette kanskje ikke var enkelt likevel blir vasket vekk. Alle vet at reklamefolk lever etter den strengeste æreskodeksen i verden. Siden så mange produkter er elendige ser du sjelden «æresord» brukt i reklamer, men at det er enkelt å bli gratismedlem på firstdate, det kan du vedde ziphood-koften din på!

3. «Auksjon er gøy.»

einar

Næmmen! Se her! Det er vår smilende kamerat fra der oppe, jo! Nok en gang bruker de strategien som går ut på at vi er desperate etter å bli denne fyrens kompis. Ikke bare smiler han, vi får også vite at han heter Einar. Han er «et giga fan» av denne nettsiden full av auksjoner.

Hvordan dette skal få meg til å ville være med på auksjon kan jeg ikke forstå. Denne gjøken her inspirerer ikke til noe som helst. Det ville vært like effektivt med: «Hei. Einar heter jeg. Jeg er et giga fan av å kastrere forskjellige dyr. Kom å se.»

Her sliter de også med å forstå den forunderlige kraften utropstegn har. «Auksjon er gøy.» Uten utropstegn virker det bare som om dette blir lest opp uten innlevelse. Med andre ord, sånn som det er skrevet.

2. «Er du et gjeldsoffer?»

gjeldsoffer

Er du et gjeldsoffer? Nei? Er du sikker? Er nok best å sjekke inkassoguiden.no, spør du meg. Du vet jo aldri om du plutselig har blitt et gjeldsoffer uten å legge merke til det. For alt jeg vet skylder jeg flere hundretusen til diverse kriminelle rundt om i landet. Det er jo sånt som skjer, mener jeg.

Det beste hadde vært om nettsiden automatisk visste hvem du var, og når du gikk inn på den, kunne du kun se et stort «NEI» eller «JA».

1. «Sjefen har klikka.»

sjefen-klikka

Her har vi tydeligvis en reklame skrevet av en vettskremt ansatt, som sitter i et mørkt hjørne med laptopen sin og følger med på sjefen sin, som raver rundt i lokalet, ler hysterisk og legger ut produkter på auksjon.

For han har «klikket i vinkel». Nok en gang overbeviser netthandelen med sitt ungdommelige språk. Det virker litt som om netthandelen.no har ansatt reklameforfattere som tror at folk ikke vet hva reklamer er. Eller så er det en hel mengde mennesker i Norge som ser dette og tenker «Shit! Dette er sjansen min!! Sjefen deres har klikket! I vinkel!». Jeg er redd for at det er mer sannhet i det enn jeg vil vite om.

Det jeg syns er merkeligst med denne, er vel hvordan den skrekkslagne ansatte vet at sjefen har klikka. Jo, «han legger ut produkster på auksjon til den store gullmededalje». Om en ser bort fra den fargerike stavingen av gullmedalje, så ser jeg egentlig ikke problemet her. Han er sjefen for en nettside som driver med auksjoner, og legger ut produkter på auksjon? Hva gjorde han før han klikket i vinkel? Jeg håper denne reklametypen blir mer brukt fremover: «Hjelp, forfatteren har klikket i vinkel. Han skriver bøker til den store gullmededalje.» og «Hjelp, maratonløperen har klikket i vinkel. Han løper til den store gullmededalje.»

Da har jeg fått ut litt frustrasjon i dag også. Takk for at du fulgte med helt til bunns! Legg gjerne igjen en kommentar.

 
12 kommentarar

Posta av den januar 31, 2009 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kunstfilm, tabber og mer!

Ja, da var det på tide med en ny bloggpost folkens, og jeg har noen godbiter klar også dene gangen. Vi begynner ballet med en ny YouTube-video, lagt ut for veldig kort tid siden. Det er den kunstneriske filmen «Ostendo Super Gelu Propinquus», laget av undertegnede og Lars Østhus. Den handler om en mann og hans kjøleskap:

I forrige innlegg la jeg ut eksamensfilmen min, Leveransen. Ute på YouTube finnes også en fin samling med tabbeklipp fra innspillingen av den filmen. Såklart deles dette med de kjære leserne mine:

Så er det jo absolutt verdt å få med seg at bandet jeg er medlem i, The GCDs, har lagt ut en ny sang på nettsiden. Det er bare å ta en tur inn og sjekke: The GCDs. Den nye sangen er jo da «Cry me a river», en Justin Timberlake-sang vi har covret. Så kan jeg faktisk avsløre her, jeg tror dette blir første plass å lese det, at neste sang for The GCDs blir «Comfortably Numb», av Pink Floyd. Det er planen slik det ser ut nå.

Så er det en liten ting til slutt jeg gjerne vil snakke litt om. Jeg kjøpte nemlig filmen G.I. Jane her en dag. Og jeg vil gjerne ta meg litt tid til å kritisere coveret på den. Framsiden først. «Failure is not an option», står det over tittelen. Det har jeg egentlig ikke noe problem med, foruten at det blir lite spenning i filmen om det ikke er mulig å feile. «Men Rune, de mener bare at om hun feiler, så går alt veldig galt…» Hysj på deg, er det min blogg eller din? Bruk dine logiske argumenter på din egen blogg.

Men for å gå videre: Øverst på framsiden av coveret står navnene til de to stjernene, og hvor de har spilt før. Vanlig trekk. G.I. Jane er fra 1997. «Viggo Mortensen (The Lord of the Rings)» og «Demi Moore (Charlie’s Angels: Full Throttle)». Ringenes Herre kom ut 2001-2003, og Charlie’s Angels 2 kom ut i 2003. Sånn som dette irriterer meg alltid, sikkert uten grunn, men irritasjon like fullt. Jeg kan forstå at de jukser på tidslinjen for å få med at Viggo har spilt i Ringenes Herre, men at Demi var med i Charlie’s Angels 2??? Opp imot 30 000 mennesker er enige om at den fortjener 4,7/10.

Vi flytter oss til baksiden av coveret. Der har vi den plagsomme dansk/norsk/svensk/finsk-typen. Det står for øvrig aldri det samme på alle fire språk. Jeg kan lite finsk, men jeg har forstått at Norge og Danmark har en oppfatning av innholdet, mens Sverige og Finland har en helt annen. Jeg vil nå sitere den norske beskrivelsen av G.I. Jane:

«Demi Moore er bare så rå og Viggo Mortensen bare så ond. Filmen om den første kvinnelige soldat som får sjansen til å gjennomføre den umenneskelig harde treningen i Navy SEALS. Hvis du bare skal se én actionfilm i ditt liv, så må det være denne!»

Her smører de tykt på. Dette er altså den beste actionfilmen noensinne! Den aller aller beste. De kunne lett byttet ut «ditt liv» med «år», me neida. Denne har de tro på. Jeg skulle likt å møtt på den personen som helt ærlig syns dette er den beste actionfilmen noensinne. I tillegg syns jeg ikke folk skal gå rundt og si hvilken film som er den beste i sin sjanger uten å ha sett alt sjangeren har å by på. Ordet «noensinne» fører også med seg en viss antydning til det som skal komme, spør du meg. Kjente feil innen dette området: «1492: Skal du drive med slaver i én verdensdel i livet, så må det bli Europa! Columbus fant hva, sa du?», «1912: Skal du krysse atlanteren én gang i livet, må det være med Titanic» og «1963: Er det én by du skal kjøre gjennom i kabriolet i livet, må det bli Dallas.»

Jeg er også interessert i situasjonen der du kun får se én actionfilm i livet ditt. For meg er det allerede kjørt. Men det må se ut noe sånn som:

«Finally I have caught you, Mr. Bond. Are you familiar with the invention of moving pictureshows?»

«Why, no, I’ve never seen a so-called movie in my life, even less so an actionmovie.»

«Ah, then I shall let you pick ONE actionmovie to watch, before I cast you into my lavapit with sharks in it and stuff. Pointy sticks. You know.»

«Yes, I do know. One movie, you say. Well golly me, I read somewhere what to pick. I’ll pick G.I. Jane, of course. Demi Moore is so hard/raw/awesome in it, and Viggo Mortensen is sooo evil.»

«You have chosen wisely, Mr. Bond. Watch the story of the first female soldier training to be a Navy SEAL, while I set my plan into motion. Mr. Bond? How did you get behind me?? No, not the lavapit! Argh, it’s burning! Ow, the sharks are biting my burning body! Ahhh, I got my foot stuck on a pointy stick!»

«Quite a burnout. That could drive a man shark raving mad. My remarks are truly like pointy sticks

Jeg beklager den lange replikkvekslingen fra den ikke ennå produserte Bond-filmen «Never Die Tomorrow», men den viste så godt hva jeg mente med at det var en usannsynlig situasjon.

Da sier jeg adjø for nå, men forvent flere oppdateringer med nye YouTube-videoer om ikke altfor lenge.

 
5 kommentarar

Posta av den januar 29, 2008 in Film, Kritikk, skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,