RSS

Stikkordarkiv: big

Julekalender 2017: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun tre dager igjen. Nå til dagens film!

15. The Big Sick

Regi: Michael Showalter

Manus: Emily V. Gordon og Kumail Nanjiani.

Med: Kumail Nanjiani, Zoe Kazan, Holly Hunter og Ray Romano.

Land: USA

Spilletid: 120 min

Premiere: 15.09.17

Regissøren av The Big Sick, Michael Showalter, er ikke en særlig velkjent regissør. Han har derimot en ganske høy stjerne på den amerikanske humorhimmelen, etter å ha vært med på å skape kultkomedien Wet Hot American Summer (og to TV-serier som fortsetter historien). Hovedrolleinnehaver Kumail Nanjiani er mer kjent, både som standup-komiker og fra diverse komiserier (mest nylig HBO-serien Silicon Valley).

Filmen er basert på den sanne historien om hvordan Kumail Nanjiani og hans nåværende kone traff hverandre. Kumail er standup-komiker i Chicago, og kjører for Uber på «fritiden». Hans pakistanske familie, og spesielt moren, er klar for at han skal gifte seg, og en rekke aktuelle pakistanske damer dukker tilfeldigvis opp til familiemiddagene deres. Kumail er ikke særlig interessert, og hvert fall ikke etter at han en kveld treffer Emily på et av showene sine. Hun blir med ham hjem, og etter hvert starter de et forhold. Kumail slites mellom pliktfølelse til familien og følelsene til Emily, og alt skal kompliseres ytterligere når hun plutselig havner på sykehuset. Hun legges i kunstig koma, og Kumail treffer foreldrene hennes for første gang mens de venter på at hun skal bli frisk.

big sick

Noen sjangere er vanskeligere enn andre. Skrekkfilmen har allerede blitt representert to ganger i årets kalender, og det er definitivt en av dem. En annen sjanger med stor feilmargin er den romantiske komedien. Det er så lett å enten ikke være morsom i det hele tatt, eller hvis man prøver for hardt å være morsom, at romantikken forsvinner helt i en overdreven tøysefilm. The Big Sick klarer kunststykket å gå balansegangen. Jeg tror nok den hjelpes mye av at man vet at dette er en tilnærmet sann historie, men først og fremst fungerer det bra fordi skuespillerne og manuset er naturlig morsomt, og fordi filmen ikke er redd for å være dønn alvorlig når det gjelder.

Kumail Nanjiani spiller seg selv, og har dermed en rimelig grei jobb. Kona hans ville nok ikke gjøre det samme, så der har de ansatt morsomme og sjarmerende Zoe Kazan. De to har fin kjemi sammen. I tillegg er filmen full av fine biroller. Holly Hunter og Ray Romano får nok mest oppmerksomhet, som foreldrene til Emily. Spesielt gøy er det å se Ray Romano, han ser ut til å kose seg mye her. Men det er mye snacks gjemt andre steder og. Kumails bror Naveed (Adeel Akhtar), foreldrene hans og standup-kompisene (blant annet den smått geniale Bo Burnham) er alle karakterer som hever historien.

Romantisk komedie er som sagt vanskelig, men når det blir gjort godt, så bør man sette pris på det. For en gangs skyld har reklame-kampanjene snakket sant; Her blir du både glad og rørt, og dette er nok en av årets aller koseligste filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (50 406 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 98% fresh

Filmmagasinet: 6/6

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

7. The Big Short

Regi: Adam McKay

Manus: Charles Randoplh og Adam McKay basert på en bok av Michael Lewis.

Med: Christian Bale, Steve Carell, Ryan Gosling, Marisa Tomei og Brad Pitt.

Land: USA

Spilletid: 130 min.

Premiere: 29.01.16

I de første reklamekampanjene var det litt usikkert hvor mye av en komedie The Big Short skulle være, og spesielt med tanke på at den var regissert av Adam McKay, som strengt tatt er en ren komedie-regissør. Han har blitt berømt for sitt samarbeid med Will Ferrell, og har regissert en rekke av hans bedre komedier, som Anchorman, Talladega Nights, Step Brothers og The Other Guys.

The Big Short finner sted i 2005-2008, årene USAs store huslån-krise utløses. Michael Burry (Bale) er et økonominsk geni, og den eneste som ser at det hele er bygget på en boble som etter hvert vil sprekke. Han bestemmer seg for å spille mot bankene, og de tar villig mot veddemålet, overbevist om at markedet ikke kan feile. To andre grupper finner ved forskjellige tilfeldigheter ut hva Burry gjør, og bestemmer seg for å prøve på det samme. Å satse pengene sine på at USAs økonomi vil feile.

the-big-short

Den største utfordringen til en film som The Big Short er ganske klar på forhånd: Hvordan forklare oss i publikum hvordan noe sånn som denne økonomiske krisen kunne skje. Og heldigvis er dette noe av det filmen takler best. Her er det mye eksposisjon som skal legges fram, og vi får både fortellerstemmer, brudd av den fjerde veggen og ikke minst små avbrudd med forskjellige Hollywood-stjerner som forklarer økonomiske konsepter direkte til kamera.

Filmen er morsom, men mest fordi det er helt absurd hvordan Wall Street og de amerikanske bankene lot grådigheten ødelegge landets økonomi. Latteren kan fort sette seg i halsen. Filmen er fylt av fine rolleprestasjoner av finansfolk og drittsekker (ofte blandet inn i samme karakter), og Steve Carell og Christian Bale stikker seg spesielt ut. Det er jo slett ikke uvanlig for Bale, som må være en av de dyktigste skuespillerne i Hollywood den siste tiden, og har vist enorm vidde i rollefigurene sine.

Å håpe at The Big Short skal være noen slags reality check for samfunnet er dessverre naivt, det økonomiske systemet i USA er allerede tilbake i samme tralten, uten at noen fikk noe særlig straff som fortjent. Men noe å tenke på er det hvert fall at den avsluttende teksten informerer oss om at den ekte Michael Burry nå investerer tungt i vann…

The Big Short vant Oscar-prisen for Beste Manus (basert på tidligere utgitt materiale), og ble også nominert til Beste Film, Beste Regi, Beste Klipp og Beste Mannlige Birolle (Bale).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (215 620 stemmer)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 88% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre tippere hadde The Big Short blant sine utvalgte, og det var HKH, Inge(n) og Dr. Hostesaft. Det ser kanskje verst ut for HKH, som nå må stole på En Mann ved Navn Ove som sitt eneste gjenværende tips, og seier virker muligens noe mindre sannsynlig enn i går.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 22. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

3. Kick-Ass

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Jane Goldman og Matthew Vaughn, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloe Moretz, Nicolas Cage, Christopher Mintz-Plasse, Mark Strong og Lyndsy Fonseca.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 09.04.10

Matthew Vaughn begynte som produsent, og slo rett til med to av mine favorittfilmer, nemlig Guy Ritchies Lock, Stock and Two Smoking Barrels, og Snatch. Fire år senere var han klar med sin regidebut, nok en britisk gangsterfilm, Layer Cake. Kanskje ikke fullt på høyde med Ritchie-standarden, men veldig underholdende likevel. Den var også en viktig film i Daniel Craigs karriere, og han har kanskje Vaughn litt å takke for at han endte opp som James Bond. Men Vaughn byttet sjanger, og laget i 2007 den morsomme og interessante eventyrfilmen Stardust, en film som for øvrig havnet på en respektabel 16. plass på min julekalender det året. Og nå har han byttet sjanger igjen, til tegneserie-basert action i Kick-Ass.

Dave bestemmer seg for å bli en superhelt. Han har ingen krefter, men vil likevel kle seg ut i kostyme og slåss mot kriminalitet. Det går både bra og dårlig. Han oppnår ganske raskt heltestatus, men ikke uten å få nok av skader på veien. Så blir han kontaktet av Hit-Girl og Big Daddy, far og datter som tar superheltjobben mye mer seriøst enn ham. De slår seg sammen for å prøve å ta knekken på en høytstående gangster.

Et av de mest underholdende konseptene på papiret dette året, og det er herlig at filmen innfrir i så stor grad som den gjør. Her får vi vold til det tyter ut av ørene, stilfulle actionscener og en liten jente som nådeløst tar knekken på voksne skurkemenn. Akkurat så friskt og ukorrekt som det burde være.

Teenage normal fighting person, teenage normal fighting person, teenage normal fighting person, hero in some green tights! Geeky power!

Alle har noe å si om hvor fantastisk karakteren Hit-Girl er, og Chloe Moretz skal absolutt ha skryt for sin rolletolkning. Men den virkelige stjernen for meg blir Nicolas Cage. Etter så mange elendige filmer de siste årene, der han går i søvne gjennom dem, åpenbart ute etter penger, så slår han til med dette kunststykket her. Akkurat passe selvironisk, med akkurat nok overdreven roping og tåpelig overspilling. Dette er det beste han har gjort siden Adaptation, og det mest underholdende han har vært siden Face/Off (du kan si mye om Face/Off, men det er en veldig underholdende film, og Nicolas Cage er genial i den). Aaron Johnson gjør ting helt fint i hovedrollen, men det ligger ikke så mye press på han, egentlig. Mark Strong er etter hvert blitt et kjent skurkefjes (som nevnt i innlegget mitt om Sherlock Holmes, der han også spiller skurken), og spiller rollen sin herlig.

Hovedgrunnen til at filmen havner så høyt opp, er som sagt det utrolige underholdningspotensialet vi får servert her. Actionscenene er rett og slett imponerende, og det var ikke sjelden jeg satt og lo i vantro over hvor stilig dette her er. Vaughn har teken på regi av action, og gjør at det i tillegg til å være tett og effektivt også blir en fargesprakende nytelse av bilder.

Herlig med en film som ikke holder noe tilbake, og bare går helt inn i actionhimmelen. Sjelden har jeg følt meg så underholdt for pengene, og filmen har en enorm gjensynsverdi. Målgruppen får bare kjenne sin besøkelsestid! Og ja, jeg er vel nokså klar over at det er en definert målgruppe her, og om du faller utenfor den, kan det bli vanskelig å sette pris på Kick-Ass. Men nå er nå dette min egen julekalender, og jeg faller nok midt i målgruppen for denne. Kick-Ass 2: Balls to the Wall er på vei, og kommer etter planen i 2012. Jeg gleder meg.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (106 832 stemmer, plassert som den 227. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 3 (!!!)

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Bush, Eirik og Maria tippet Kick-Ass, og får velfortjente poeng! Audun har vel i en tidligere kommentar uttalt sin avsky for Kick-Ass, så han får komme med sin klage når han er klar for det. Ellers er jeg klar for synspunkter fra både de fornøyde som har tippet rett, og de misfornøyde som ikke kan forstå hva jeg tenker på.

 
16 kommentarar

Posta av den desember 22, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 5. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

20. Blod & Ære

(av mangel på IMDb-side (!), linker jeg til filmweb på denne)

Regi: Håvard Bustnes

Manus: Bjørn-Erik Hanssen og Håvard Bustnes

Med: Ole Klemetsen m/familie og diverse motstandere og støttespillere.

Land: Norge

Spilletid: 85 min

Blod & Ære er en norsk dokumentar om Team Klemetsen. Om Ole Klemetsen sin ferd oppover i boksesystemet, konflikter med det norske bokseforbundet, familiens sigøynerrøtter og det familien driver med nå, nemlig å jobbe som omreisende musikanter.

Jeg føler ikke jeg trenger mer beskrivelse av handlingen. Jeg visste egentlig veldig lite om Ole Klemetsen sin karriere på forhånd. Jeg fulgte ikke noe særlig med på boksing når han hadde sin storhetstid, så det var mest at jeg kjente navnet, og så stoppet det med det. Så når jeg nå fikk et første innblikk i disse fantastiske historiene, så ble jeg ganske engasjert, og i tillegg var jeg jo ikke sikker på hvem som skulle vinne kampene de viste klipp fra.

Sportsdokumentarer fungerer ganske bra på meg, siden jeg er generelt sportsinteressert. Men denne dokumentaren handler om mer enn sport. Det viktigste er nemlig forholdet mellom Ole og faren, som trente ham gjennom det meste av karrieren. Nå reiser de som sagt rundt og spiller i bryllup og lignende sammen med Ole’s bror. Det gjøres noen herlige kontrastklipp mellom luksuslivet i Las Vegas til musikantlivet på bygde-Norge.

Men selv om filmen både rører og til tider er veldig morsom, så er det sportsklippene som jeg husker best, og for eksempel det vi ser i traileren, der faren synger mobbesang til en motstander, som så tar av og hopper på han.

Det som trekker ned er det at det blir litt langsomt for min smak, til tross for at filmen kun varer i 1 time og 25 minutter. Det blir fokusert for mye på sigøynerdelen, som jeg mister litt interessen for etter hvert. Men for all del, den beste dokumentaren jeg har sett på veldig lenge, og jeg anbefaler den både sterkt og varmt.

Filmen vinner litt priser, blant annet vant den Amandaprisen for Beste dokumentar i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: Som sagt ikke noen side for filmen, verken på tittel, Ole Klemetsen eller regissøren. Første gang jeg har opplevd det.

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

Legg gjerne igjen en kommentar, selv om jeg tror det er få lesere som har sett denne. Dere burde!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 5, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,