RSS

Stikkordarkiv: bruce

Julekalender 2019: 18. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

7. Once Upon a Time… in Hollywood

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Leonardo DiCaprio, Brad Pitt, Margot Robbie, Emile Hirsch, Kurt Russell, Timothy Olyphant, Dakota Fanning, Luke Perry, Margaret Qualley og Al Pacino.

Land: USA/Storbritannia/Kina

Spilletid: 161 min.

Premiere: 16.08.19

Vi befinner oss i Hollywood i Los Angeles i 1969. Rick Dalton (DiCaprio) er en skuespiller som er mest kjent for sin rolle i western-serien Bounty Law, som ble sendt på 50-tallet. Han frykter karrieren går mot slutten. Han har med seg Cliff Booth (Pitt), både venn, stuntmann og sjåfør (siden Dalton har kjørt med promille litt for mange ganger). Dalton har fått nye naboer, filmregissør Roman Polanski og hans kone Sharon Tate (Robbie). Mens Dalton sliter med sin rolle i en ny western-serie, vikles Cliff inn i ting med klanen til Charles Manson.

Tarantino må være en av verdens aller mest kjente regissører. Ikke bare et minneverdig navn, han står bak en rekke som fullt og helt består av minneverdige filmer også. Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill 1 og 2, Death Proof, Inglourious Basterds, Django Unchained og The Hateful Eight. Ni generelt veldig gode filmer (8 for Tarantino selv, da han regner de to Kill Bill-filmene som en film), kjent for bra manus (som Tarantino skriver selv), nostalgiske referanser og overdrevne voldsscener. I kalendersammenheng (som jo er den høyeste æren i filmverdenen) kan Tarantino skilte med to tredjeplasser, en femteplass og en åttendeplass med sine siste fire filmer.

once upon a time

For de som har sett det Tarantino har laget, så kommer ikke Once Upon a Time… in Hollywood som noen stor overraskelse. At han ville lage en film fylt med nostalgiske referanser til Hollywood på 60-tallet kunne man nesten ha gjettet på forhånd, og det er også noe veldig typisk over måten han blander ekte personer og historiske skikkelser sammen med (veldig) oppdiktede hendelser. Filmen har fått en del kritikk for å være ikke bare lang, men langdryg også. Det er vanskelig å argumentere mot at den er det, men det er hvert fall åpenbart meningen at den skal være det også. Karakterene har ikke alltid klare mål de skal oppnå i scenene sine, men meningen ser ut til å komme nærmest mulig å leve i den tiden som blir presentert.

Og der leverer Tarantino som vanlig sterkt. Her er det bare å sette seg tilbake i setet og nyte alle kostymene, bilene, musikken og det gode skuespillet. Og så er selvfølgelig Tarantino selvfølgelig mesteren på å plutselig utvikle en rolig scene slik at den litt etter litt blir neglebitende spenning. Alt hjelpes av den generelt høye kvaliteten på skuespillet. Tarantino regnes med rette for å være en av de beste både på manus og regi av skuespillerne sine, men DiCaprio og Pitt kan ikke akkurat være nederst på listen over dem filmskapere ønsker å samarbeide med. Begge to har laget film med Tarantino tidligere, og de fungerer så godt som bare det sammen.

Med kameraet låner Tarantino som vanlig fra det han vil, men det er også flotte bilder som vanlig. Et av høydepunktene i denne filmen (for en som er altfor interessert i film) er alle klippene og plakatene vi får se fra DiCaprios karakters karriere. Mye morsomme referanser der.

Som nevnt tar filmen seg veldig god tid for å komme frem til der den skal ende. Jeg vil ikke avsløre noe for dem som ikke har sett det, men det er en meget bra avslutning. Og det er her jeg mener Tarantino gjør sitt beste grep. Fordi hvis ikke filmen beveger seg så sakte som den gjør, hvis ikke den er bygd opp med de scenene med Sharon Tate som den har, så tror jeg ikke slutten vil gjøre i nærheten av like stort inntrykk som den gjør i den versjonen vi nå har fått. Once Upon a Time… in Hollywood er ikke regissørens beste, men heller ikke hans verste, og dermed er det ren logikk å komme frem til at dette er en meget bra film.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,8/10 (280 934 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 85% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Da var det tid for overraskelse nummer to i konkurransen. Om The Irishman kanskje var et enda større sjokk, så var altså dagens film solid plassert blant halvparten av årets deltakere, 12 stykk.

Dette påvirker selvsagt oddsene for de forskjellige tipperne. Martin og Roy står nå som de to eneste som har mulighet for å tippe fire riktige i årets kalender! De er enige om hva som skal havne på 1. og 2. plass, mens de andre to plassene er helt forskjellige.

Bush, Earl, Kim, Maria, May Linn, Michelle, Randi Merethe, Stian, Tone og Tor Arne er de ti som følger bak, med muligheten til tre riktige tips fremdeles. Så følger det elleve tippere med muligheten for to riktige, og i denne gruppen finner vi tre av fire tidligere mestre (Dr. Hostesaft, Toejam og Audun). Er det sånn at vi får en helt ny vinner i år.

Så må vi beklage til Inge, som nå kun kan få en riktig. Det er til gjengjeld årets mest tippede film, Avengers: Endgame. Inge må nå sette sitt håp til at den er riktig, men at alle andre tippede filmer som ikke er avslørt ennå har havnet utenfor årets 24 beste filmer. Hvis det skjer, så vil han vinne. Så alle har fremdeles muligheten til seier, teoretisk sett!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

23. Nebraska

Regi: Alexander Payne

Manus: Bob Nelson

Med: Bruce Dern, Will Forte, June Squibb, Stacy Keach og Bob Odenkirk.

Land: USA

Spilletid: 115 min

Premiere: 02.05.14

Alexander Payne har gjort seg kjent som en skaper av en rekke indie-perler, inkludert About Schmidt, Sideways og den glimrende The Descendants med George Clooney i hovedrollen. Filmene tar vanligvis form av et drama med lun, og gjerne litt svart, humor som pipler fram med jevne mellomrom.

Woody Grant (Dern) har «vunnet» en million dollar i en reklamekonkurranse, og blir på sine eldre dager plutselig besatt av å komme seg fra Montana til Nebraska, og kreve premien sin. Etter flere mislykkede forsøk på å stoppe ham, begir sønnen David (Forte) seg ut på turen sammen med ham. Men den lovede millionen får umiddelbart fram grådige blikk fra både lokalsamfunnet og slekta.

I Midtvesten slåss det skikkelig!

I Midtvesten slåss det skikkelig!

Det som umiddelbart slår meg som et meget lurt trekk i denne filmen, er hvordan Payne har dratt inn komikere i et par sentrale roller. Will Forte, hovedsaklig kjent fra Saturday Night Live, og Bob Odenkirk, også med stor sketsjebakgrunn, spiller her begge helt alvorlige roller. Og det pleier ofte å fungere ganske så godt med en sånn overgang. Samtidig er dette en film med mange morsomme øyeblikk, og da er det godt med folk som har den rette komiske timingen. Om Nebraska kan klassifiseres som en komedie kan nok diskuteres, men jeg humret jevnt og trutt gjennom hele filmen. Humoren kommer i første rekke fra karakterskildringene, og det er lett å kjenne igjen litt av typene vi finner i filmer som Fargo.

Filmen er som de fleste nok legger merke til filmet i svart-hvitt, noe som jo hører til sjeldenhetene i dagens filmverden. Jeg liker at det ofte gir mer tydelige kontraster i bildene, og ellers bare et annerledes inntrykk enn du er vant til, men det er ikke sånn at denne filmen kun fungerer uten farge. For min del hadde den vært akkurat like god med, men om regissøren vil lage film i svart-hvitt, så er det jo ingen grunn til å la være.

Skuespillet er realistisk til den minste birolle, men selvfølgelig er det Burce Dern i hovedrollen som briljerer. Det hele er en av de filmene der det som foregår er nokså trist, samtidig som det gir deg godfølelsen i kroppen. Underfundige greier som høstet en god del priser og nominasjoner. Bruce Dern vant Beste Hovedrolle i Cannes, og filmen ble nominert til 6 Oscar, uten å vinne noen av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (66 618 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
5 kommentarar

Posta av den desember 3, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 10. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi nærmer oss halvveis, og dagens film er

15. Star Trek

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci og Alex Kurtzman, til en viss grad basert på tv-serien av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Zachary Quinto, Leonard Nimoy, Eric Bana, Bruce Greenwood, Karl Urban, Zoe Saldana, Simon Pegg, John Cho, Anton Yelchin og Winona Ryder.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 08.05.09

J.J Abrams begynner å bli en personlig favoritt etter hvert. Han har kun regissert en film før Star Trek, Mission: Impossible III, og den holdt den samme høye kvaliteten som de første to filmene i serien. Men det imponerende kommer når du tar en kikk på hva han har produsert. Han var mannen bak fjorårets fjerdeplass her på bloggen, Cloverfield. I tillegg har han skapt tv-seriene Lost og Fringe. Denne mannen kan science-fiction.

I det som egentlig er den 11. filmen i Star Trek-serien, gjøres det en ny start. Vi begynner på nytt, og blir kastet inn i historien når et romulansk romskip angriper romskipet der George Kirk styrer skuta. Han ofrer seg for å redde flest mulig, inkludert sin gravide kone. Så følger vi unge James T. Kirks vei fra jorden til stjerneflåten og USS Enterprise. Samtidig følger vi også Spock fra barndommen av på planeten Vulcan, der han blir ertet for å være halvt menneske, halvt vulcan, og derfor har følelser. Når så alle er voksne og på plass i USS Enterprise, finner de ut at de tydeligvis ikke er kvitt romulanerne fra så lenge siden.

Jeg har aldri regnet meg selv som Star Trek-fan. Jeg har faktisk aldri sett noen av filmene, og heller aldri sett en hel episode av noen av tv-seriene. Derfor gikk jeg inn kun med kunnskapen jeg har fra popkulturelle referanser. Jeg visste halvveis hvem kaptein Kirk og Spock var, og kjente til teleporteringsmekanismen og frasen «Beam me up, Scotty!» (for øvrig en setning som visstnok aldri har blitt nevnt i Star Trek). Men det var ikke noe problem å henge med. Denne filmen er laget for å virkelig starte på nytt, og du trenger ikke være fan for å få noe ut av dette.

Ikke alle var like fornøyd med at filmen skulle handle om kaptein Kirk.

Skuespillerne er en forfriskende blanding av unge ukjente og litt mer erfarne, og jeg må si at de aller fleste gjør en god jobb. Det første jeg har å utsette er vel dialekten Simon Pegg bruker som Scotty, uten at jeg vet om det er meningen at han skal ha en såpass skotsk aksent. I tillegg syns jeg ikke karakteren til Karl Urban, Bones, var særlig bra. Han virket forholdsvis endimensjonelt gretten på meg. vet heller ikke hvor mye jeg likte unge James Kirk, men det kan tilgis.

Historien er spennende, og tar opp tidsreiser, som alltid er et spennende sci-fi-element, med mange stilige muligheter. Det er også en stor fallgruve, med tanke på hvor dårlig det kan håndteres. Men her brukes det på den rette måten. Skurken føles motivert nok, noe som alltid er viktig for hvor bra en actionfilm egentlig er, historiemessig.

Designet på skip, kostymer osv. er veldig bra. Skal du lage sci-fi, så er det visuelle naturligvis framtredende, og stygt design er det første du legger merke til. Når det gjelder kamera-arbeidet, så syns jeg kanskje det var litt mye bruk av spinnende kameraer og skråstilte bilder til tider, i tillegg til at det er en eller annen form for motlys gjennom så og si hele filmen. Var ikke alltid like kult med lens flare på skjermen. Men egentlig veldig effektivt og bra kamera-arbeid ellers.

Actionscenene sitter perfekt, og gir oss fantastisk romunderholdning. For det er det denne filmen i første rekke er. Utrolig god action i det ytre rom. En spennende reise som gav meg lyst til å se mer Star Trek, og spesielt oppfølgeren som garantert kommer til å komme om et år eller tre. Vi snakker ikke Star Wars-status ennå, men dette er klart bedre enn episode I og II.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (104 274 stemmer, noe som plasserer den på 137. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5 (Hvem er du, og hva har du gjort med Jon Selås?)

Legg gjerne igjen en kommentar og/eller tips til konkurransen! Kun 2 dager igjen før fristen går ut!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 7

Jepp jepp jepp jepp jepp. La oss fortsette på listen over favorittfilmene mine. Passelig nok viste de faktisk Pulp Fiction på NRK3 i går, dagen etter at den ble presentert i innlegget mitt. Ikke akkurat tilfeldig, kan jeg tenke meg. Så du skal ikke se bort fra at NRK3 eller en annen kanal snart slår til og viser

Collateral (2004)

http://www.imdb.com/title/tt0369339/

Regi: Michael Mann

Manus: Stuart Beattie

Med: Tom Cruise, Jamie Foxx, Jada Pinkett Smith, Mark Ruffalo, Peter Berg og Bruce McGill.

Spilletid: 120 min

Michael Mann er kanskje regissøren jeg omtaler som favoritten min, i hvertfall når det kommer til den visuelle looken på filmer. Der jeg syns han får til stilen sin aller best er Miami Vice, men The Insider og Heat er andre eksempler. I tillegg kan han skryte av å ha laget Ali, The Last of the Mohicans, Thief og den første filmen om Hannibal Lecter, Manhunter. Den ble kanskje overskygget av The Silence of the Lambs, pga den geniale rolletolkningen til Anthony Hopkins, men Manhunter er absolutt en god film.

I hovedrollene finner vi Tom Cruise (Magnolia, Rain Man) og Jamie Foxx (Ray, Jarhead). I tillegg har vi Jada Pinkett Smith (The Matrix Reloaded), som da er kona til Will Smith. Se også opp for Bruce «Jack Dalton» McGill, og Jason Statham og Javier Bardem (No Country for Old Men) i småroller.

Vincent (Cruise) er en leiemorder som skal drepe fem mennesker i Los Angeles i løpet av en natt. Han bestemmer seg for å bruke en drosje til å kjøre seg rundt. Den uheldige drosjeføreren blir Max (Foxx), som egentlig skulle ha taxijobben som en mellomting til han fikk spart opp penger til et limousinfirma, men så har han blitt sittende fast i jobben. Max forstår etterhvert hva som foregår, og blir et gissel, sikkerhet (collateral) som Vincent må beholde til han er ferdig med oppdraget.

Dette er etter min mening en av Cruise’s aller beste roller, om ikke den beste. Nå som det i senere tid har kommet fram at mannen er splitter pine gal personlig, så tar ikke det akkurat bort noe av prestasjonen som iskald leiemorder. Det som er så fint med karakteren, er at han har masse argumenter for å rettferdiggjøre det han gjør. Underlig nok er han jo akkurat det Max trenger for å våkne fra tilværelsen sin. Jamie Foxx spiller også veldig bra i rollen som Max. Det er disse to hovedrolleinnehaverne som bærer hele filmen, og de gjør en fantastisk jobb. Resten av castet er fullstendig troverdig, men så er det ikke fullt så mye som kreves av de heller.

Helt siden jeg hørte om filmen første gang, syns jeg det virket som en utrolig interessant historie. Nå ble det dessverre aldri til at jeg fikk sett denne på kino, selv om jeg hadde veldig lyst. Men jeg husker at jeg så den på dvd med et par kamerater da den kom ut, også så jeg den faktisk igjen alene neste dag. Jeg syns fremdeles det er en av de bedre historier jeg har sett på film, i det minste blant de som holder det innenfor såpass få karakterer.

Dynamikken inne i den drosjen er helt enestående, og ulik noe annet jeg har vært borti. Manuset er veldig bra, og samtalene mellom Vincent og Max er rett og slett en fryd å se på. Det er sjelden en kan bli så involvert i begge karakterene når de har så forskjellige synspunkt.

Det visuelle er som sagt noe av det jeg liker aller best med Mann sine filmer. Mesteparten av Collateral er spilt inn digitalt, altså ikke på film. Mann sier det hjalp dem å spille inn filmen i lite lys, siden digital video fungerer bedre enn film med lave lysmengder. Jeg syns det ser helt vidunderlig ut. Det er nesten umulig å forklare, men det er noe med fargene, spesielt på himmelen, og teksturen på ting som jeg liker veldig godt.

Så vil jeg gjerne vise fram det som er en av favorittscenene mine fra filmen:

Selvfølgelig er det tatt ut av sammenheng, og fungerer mye bedre i filmen. Stemningen i scenen er helt utrolig, når bilen bare stopper, og disse prærieulvene kommer løpende over gaten. Begge de to i bilen ser ut til å ha en dypere forståelse av det som skjer, og «Shadow on the sun», begynner å spille. Jeg vet ikke helt hva det skal bety, men jeg vet jeg liker scenen veldig godt.

I tillegg til alt som er nevnt, har filmen noen veldig gode og spennende actionsekvenser, der ingenting føles særlig sikkert. Det er definitivt en bra ting.

Filmen ble nominert til 2 Oscar, Beste klipp og Beste mannlige birolle (Foxx). Det mener jeg nesten er ran på høylys dag. For meg var dette lett den beste filmen i 2004, og Tom Cruise spiller en fantastisk rolle, som burde fått en nominasjon. På IMDb har den 7.8/10 med 81 102 stemmer, også overraskende lavt. Så jeg vil si dette er en undervurdert moderne klassiker. Se traileren nedenfor, og se denne filmen.

Har du usedvanlig god smak? Har du sett Collateral? Da er det bare å legge igjen sin positive kommentar der du sier hvor god den er.

 
3 kommentarar

Posta av den oktober 22, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,