RSS

Stikkordarkiv: kurt

Julekalender 2019: 18. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

7. Once Upon a Time… in Hollywood

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Leonardo DiCaprio, Brad Pitt, Margot Robbie, Emile Hirsch, Kurt Russell, Timothy Olyphant, Dakota Fanning, Luke Perry, Margaret Qualley og Al Pacino.

Land: USA/Storbritannia/Kina

Spilletid: 161 min.

Premiere: 16.08.19

Vi befinner oss i Hollywood i Los Angeles i 1969. Rick Dalton (DiCaprio) er en skuespiller som er mest kjent for sin rolle i western-serien Bounty Law, som ble sendt på 50-tallet. Han frykter karrieren går mot slutten. Han har med seg Cliff Booth (Pitt), både venn, stuntmann og sjåfør (siden Dalton har kjørt med promille litt for mange ganger). Dalton har fått nye naboer, filmregissør Roman Polanski og hans kone Sharon Tate (Robbie). Mens Dalton sliter med sin rolle i en ny western-serie, vikles Cliff inn i ting med klanen til Charles Manson.

Tarantino må være en av verdens aller mest kjente regissører. Ikke bare et minneverdig navn, han står bak en rekke som fullt og helt består av minneverdige filmer også. Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill 1 og 2, Death Proof, Inglourious Basterds, Django Unchained og The Hateful Eight. Ni generelt veldig gode filmer (8 for Tarantino selv, da han regner de to Kill Bill-filmene som en film), kjent for bra manus (som Tarantino skriver selv), nostalgiske referanser og overdrevne voldsscener. I kalendersammenheng (som jo er den høyeste æren i filmverdenen) kan Tarantino skilte med to tredjeplasser, en femteplass og en åttendeplass med sine siste fire filmer.

once upon a time

For de som har sett det Tarantino har laget, så kommer ikke Once Upon a Time… in Hollywood som noen stor overraskelse. At han ville lage en film fylt med nostalgiske referanser til Hollywood på 60-tallet kunne man nesten ha gjettet på forhånd, og det er også noe veldig typisk over måten han blander ekte personer og historiske skikkelser sammen med (veldig) oppdiktede hendelser. Filmen har fått en del kritikk for å være ikke bare lang, men langdryg også. Det er vanskelig å argumentere mot at den er det, men det er hvert fall åpenbart meningen at den skal være det også. Karakterene har ikke alltid klare mål de skal oppnå i scenene sine, men meningen ser ut til å komme nærmest mulig å leve i den tiden som blir presentert.

Og der leverer Tarantino som vanlig sterkt. Her er det bare å sette seg tilbake i setet og nyte alle kostymene, bilene, musikken og det gode skuespillet. Og så er selvfølgelig Tarantino selvfølgelig mesteren på å plutselig utvikle en rolig scene slik at den litt etter litt blir neglebitende spenning. Alt hjelpes av den generelt høye kvaliteten på skuespillet. Tarantino regnes med rette for å være en av de beste både på manus og regi av skuespillerne sine, men DiCaprio og Pitt kan ikke akkurat være nederst på listen over dem filmskapere ønsker å samarbeide med. Begge to har laget film med Tarantino tidligere, og de fungerer så godt som bare det sammen.

Med kameraet låner Tarantino som vanlig fra det han vil, men det er også flotte bilder som vanlig. Et av høydepunktene i denne filmen (for en som er altfor interessert i film) er alle klippene og plakatene vi får se fra DiCaprios karakters karriere. Mye morsomme referanser der.

Som nevnt tar filmen seg veldig god tid for å komme frem til der den skal ende. Jeg vil ikke avsløre noe for dem som ikke har sett det, men det er en meget bra avslutning. Og det er her jeg mener Tarantino gjør sitt beste grep. Fordi hvis ikke filmen beveger seg så sakte som den gjør, hvis ikke den er bygd opp med de scenene med Sharon Tate som den har, så tror jeg ikke slutten vil gjøre i nærheten av like stort inntrykk som den gjør i den versjonen vi nå har fått. Once Upon a Time… in Hollywood er ikke regissørens beste, men heller ikke hans verste, og dermed er det ren logikk å komme frem til at dette er en meget bra film.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,8/10 (280 934 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 85% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Da var det tid for overraskelse nummer to i konkurransen. Om The Irishman kanskje var et enda større sjokk, så var altså dagens film solid plassert blant halvparten av årets deltakere, 12 stykk.

Dette påvirker selvsagt oddsene for de forskjellige tipperne. Martin og Roy står nå som de to eneste som har mulighet for å tippe fire riktige i årets kalender! De er enige om hva som skal havne på 1. og 2. plass, mens de andre to plassene er helt forskjellige.

Bush, Earl, Kim, Maria, May Linn, Michelle, Randi Merethe, Stian, Tone og Tor Arne er de ti som følger bak, med muligheten til tre riktige tips fremdeles. Så følger det elleve tippere med muligheten for to riktige, og i denne gruppen finner vi tre av fire tidligere mestre (Dr. Hostesaft, Toejam og Audun). Er det sånn at vi får en helt ny vinner i år.

Så må vi beklage til Inge, som nå kun kan få en riktig. Det er til gjengjeld årets mest tippede film, Avengers: Endgame. Inge må nå sette sitt håp til at den er riktig, men at alle andre tippede filmer som ikke er avslørt ennå har havnet utenfor årets 24 beste filmer. Hvis det skjer, så vil han vinne. Så alle har fremdeles muligheten til seier, teoretisk sett!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

8. The Hateful Eight

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Samuel L. Jackson, Kurt Russell, Jennifer Jason Leigh, Walton Goggins, Demian Bichir, Tim Roth, Michael Madsen og Bruce Dern.

Land: USA

Spilletid: 167 min.

Premiere: 08.01.16

Reservoir Dogs. Pulp Fiction. Jackie Brown. Kill Bill 1 og 2. Death Proof. Inglourious Basterds. Django Unchained. Sju filmer som har gjort Quentin Tarantino til en av den moderne tids mest berømte regissører. Pulp Fiction er min personlige favoritt, men alle de tre forrige filmene hans har endt opp i kalenderen. Derfor ville det være overraskende om han plutselig skulle miste helt taket på sin åttende film, som faktisk nesten ble en bok. Et av manusets tidligere utkast ble nemlig lekket ut, og Tarantino truet med å ikke lage filmen i det hele tatt. Han kom på andre tanker, og omtrent på disse tider i fjor kom filmen ut i USA.

I The Hateful Eight møter vi åtte mer eller mindre mystiske karakterer som tvinges til å tilbringe tid sammen i lokalet til en kolonialbutikk i det gamle vesten (litt etter den amerikanske borgerkrigen). Dusørjegeren John Ruth (Russell) har med seg fangen Daisy Domergue (Leigh), som han skal heve dusør for i Red Rock. Fanget av en snøstorm finner de seg plutselig sammen med blant annet en annen dusørjeger, en mann som hevder å være Red Rocks nye sheriff og en mystisk meksikaner som hevder han passer på kolonialbutikken mens de egentlige eierne er bortreist. Etter hvert blir mer og mer hemmeligheter avslørt om fortiden til dem alle, og det er slett ikke sikkert at de kommer seg levende til Red Rock noen av dem.

hateful eight.jpg

Her får du levert de tingene du har lært deg å forvente fra en Tarantino-film. Meget velskrevne og godt framførte monologer og dialoger, jevnt fordelt over alle karakterene. Ingen kan beskylde mannen for å lage små, uviktige roller. Vi får som vanlig et gjensyn med noen av hans favorittskuespillere, som Samuel L. Jackson, Michael Madsen og Tim Roth. Spesielt de to førstnevnte vil mange gi Tarantino mye av æren for at de har hatt så mange jobber i filmbransjen som de har hatt de siste 20 årene. Vi får også oppleve Kurt Russel igjen, i hans andre samarbeid med Tarantino (han spilte også seriemorderen Stuntman Mike i Death Proof), men Russell oser såpass mye integritet og kulhet at han bare kan forsterkes litt av Tarantino.

Den beste rollen i The Hateful Eight bekles likevel av Walton Goggins, som hvert fall påstår han er den nye sheriffen av Red Rock. En klassisk karakter-skuespiller som jeg først og fremst kjenner fra seks sesonger med TV-serien Justified. Han var også med i hele The Shield, men siden jeg ikke har sett den, så kjenner jeg ham ikke særlig godt derfra. Hans karakter var den som falt meg mest interessant av dem alle, og på tross av at Jennifer Jason Leigh har fått mye skryt for framstillingen av den usympatiske Daisy Domergue, så var han min favoritt.

Western-estetikken er det som faller aller best for Tarantino. Han er en mann som liker å «låne» ting fra sine favorittfilmer og sjangre, og spaghetti-westernens storslåtte totalbilder klippet sammen med dramatiske ultranære bilder er noe han behersker nesten like godt som mesteren Sergio Leone selv. Hans forrige film, Django Unchained, var også en western, og jeg har tidligere argumentert for at krigsfilmen Inglourious Basterds også i praksis er en visuell spaghetti-western. Musikken her er det også bare å nyte, for Tarantino har lånt enda en ting fra Leone, nemlig yndlingskomponisten hans (og min), Ennio Morricone.

Når det er Tarantino-film, betyr det også vold, og selv om det ikke er første gang han pøser på med blod og dødsfall, så var The Hateful Eight den første gangen jeg faktisk fikk litt avsmak for detaljrikdommen i det hele. Vi har gått fra Reservoir Dogs, der kameraet bevisst beveger seg opp i hjørnet og filmer ingenting i det en mann får øret kuttet av, til The Hateful Eight, der vi får et nærbilde av et hode som eksploderer av et skudd. Det er en tydlig trend i Tarantinos filmer mot å bli drøyere og drøyere for hver gang, og kanskje er det for å kontinuerlig kunne sjokkere publikum, men som sagt, dette var første gangen det ble litt mye for meg.

The Hateful Eight vant Oscar for Beste Filmmusikk, og ble også nominert for Beste Kinematografi og Beste Kvinnelige Birolle (Leigh). Når nå Tarantino selv har gått ut og sagt at han vil legge opp filmkarrieren etter å ha laget ti filmer, så blir det veldig spennende å se hva han kommer til å bruke de siste to filmene på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (304 439 stemmer)

AVClub.com: A-

Rottentomatoes: 75% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Med fire tips var The Hateful Eight den fjerde mest populære filmen blant årets konkurransedeltakere. Både Audi, Casio, HKH og Stein Galen mente denne måtte være blant årets fire beste. Dessverre nådde den ikke helt så høyt som Tarantinos tre forrige, men en respektabel plassering er det jo likevel. Nevnte Audi og HKH blir kanskje litt nervøse nå, siden de begge har fått avslørt to av fire tips allerede, men kan hvert fall trøste seg med at alle deltakerne nå har fått avslørt minst ett av tipsene sine.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

12. Bone Tomahawk

Regi: S. Craig Zahler

Manus: S. Craig Zahler

Med: Kurt Russell, Patrick Wilson, Matthew Fox, Richard Jenkins og Lili Simmons.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 132 min.

Premiere: 04.11.16

Bone Tomahawk er regidebuten til S. Craig Zahler, som også har skrevet manus. Mannen er 43 år, og har egentlig kommet ut fra intet, sånn filmkarriere-messig. Han jobbet som kinematograf på et par filmer på 90-tallet, og skrev The Incident i 2011. Så at han i det hele tatt har klart å få ansvaret for en film med såpass mange velkjente skuespillere er nesten en bragd i seg selv.

Kurt Russell spiller rollen som Sheriff Hunt, lovens lange arm i en liten by i det ville vesten ca. midt på 1800-tallet. Da en beryktet vill indianerstamme kidnapper noen landsbyboere, blant annet konen til en rancher, så bestemmer han seg for å lede letemannskapene. Han tar med seg noen få menn, inkludert rancheren (Wilson), som er hardt skadet og går på krykker. Men ingen av dem er forberedt på brutaliteten og ondskapen som venter dem når de kommer fram til målet.

bone-tomahawk-008

Det er sjeldent du kommer over noe som er ulikt det aller meste du har sett før, og spesielt når det er en sjangerfilm, som jo pleier å følge visse regler. For all del, Bone Tomahawk følger også sine konvensjoner, men det er sjangerblandingen som gjør dette til noe helt spesielt. I den første delen er det en rolig, saktegående western. Dialogene virker nesten oppstyltede og overdrevne, pga. gammeldags språk og væremåte blant karakterene.

Det blir med vilje holdt tilbake på lyd og musikk, og enkelte scener føles nesten for stille. Men Richard Jenkins og Kurt Russell har et bra samarbeid, og tørr, svart humor mellom karakterene redder oppbygningen fra å bli for stillestående.

Etter hvert som vi kommer lengre ut i historien, utvikler dette seg til en skrekkfilm, med regelrette monstrøse skurker, kannibalistiske tendenser og en fullt fortjent 18 års aldersgrense. En scene er såpass brutal at den er vanskelig å se på, samtidig som den hjelper veldig på å heve innsatsen for alle karakterene.

Hadde filmen holdt seg i samme spor som den starter, ville den aldri nådd opp på kalenderen. Det samme gjelder hvis det hadde vært en historisk skrekkfilm. Men måten de bygger opp forholdet vårt til disse karakterene, før de så kastes ut i en skremmende siste tredjedel av historien er absolutt en av de artigste øyeblikkene i løpet av mitt kinoår. Anbefales ikke for deg som holder deg borte fra de blodigste filmene, men om det bare lokker deg mer, så vil jeg påstå at dette er en filmopplevelse du bør gi en sjanse. Om enn bare fordi det er noe helt nytt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,1/10 (40 323 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes.com: 90% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 6

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight

Med ti deltakere skal det teoretisk sett kunne tippes totalt 40 filmer, men de har bare fordelt sine tips på til sammen 13 filmer. Likevel er det ingen som har de samme fire, og konkurransen blir utvilsomt spennende i år også.

Litt statistikk:

Den mest tippede filmen er Star Wars: The Force Awakens, som hele 8 av 10 deltakere har plottet inn i topp fire. Litt bak kommer Deadpool og Dr. Strange, med fem tips hver. the Hateful Eight har fire, mens både The Big Short, The Revenant og Spotlight er tippet tre ganger hver. Creed, Kongens Nei og Room er alle tippet to ganger hver, mens Captain America: Civil War, En Mann ved Navn Ove og Saul Fia er de eneste tre som bare en av dere har alene. Det kan jo slå ut både positivt og negativt.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 13, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 tommar Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 4. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag er det 4. desember, og klart for den 21. beste filmen jeg så på kino 2009:

21. The Yes Men Fix the World

Regi: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno og Kurt Engfehr.

Manus: Andy Bichlbaum og Mike Bonanno.

Med: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno og Reggie Watts.

Land: Frankrike/Stobritannia/USA

Spilletid: 87 min

Premiere: Ikke satt opp på kino i Norge.

Den eneste grunnen til at jeg fikk med meg denne var at den heldigvis var satt opp på dokumentarprogrammet under filmfestivalen i Grimstad i sommer. Andy Bichlbaum og Mike Bonanno utgjør The Yes Men, en duo noen kanskje kjenner fra dokumentaren med samme navn. Jeg fikk aldri sett den, selv om jeg syntes den virket interessant. The Yes Men Fix the World er oppfølgeren, og jeg slo raskt da jeg fikk sjansen til å se den. For den som lurer, så er det ikke noe problem å se oppfølgeren uten å se den første.

The Yes Men prøver altså i denne filmen å ordne opp i ting i verden som ikke er sånn som de skal være. Metoden de bruker er å lage nettsider som minner veldig om nettsidene til store selskaper, for eksempel Halliburton. Så venter de til de blir invitert til å holde taler som representanter for disse selskapene, før de holder disse talene og vanligvis foreslår noe helt vanvittig på vegne av selskapet.

Blant annet deltar de på et live-intervju på BBC som talsmenn for Dow Chemicals, der de lover bort 12 milliarder dollar til ofre av en gasslekasje i India som Dow var ansvarlige for i 1984. Selvsagt avsløres det ganske kjapt som et falskt intervju, men det varer lenge nok til at Dows akjsekurs stuper.

The Yes Men stuper også, men ikke på samme måte.

Gjennom filmen utføres mange slike «pranks», til stor underholdning for oss som ser på. Her har de forstått at humor er et veldig bra virkemiddel i forhold til å få fram synet sitt på saker og ting. De er veldig effektive på å gjøre narr av disse selskapene og det er ofte utrolig hvor langt de kan dra spøkene sine uten at noen reagerer nevneverdig.

Jeg liker dokumentarer som setter fokus på urettferdigheter i samfunnet, men enda bedre er det jo når de som står bak tar hevn og driter ut «skurkene». Det er få ting som er så tilfredsstillende som det. Om The Yes Men Fix the World skulle komme innenfor rekkevidde i framtiden en gang, så ikke nøl med å ta en titt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (330 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett

VG: Ingen anmeldelse på nett

Legg gjerne igjen en kommentar, og kom gjerne med et tips i konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,