RSS

Stikkordarkiv: in

Julekalender 2019: 18. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

7. Once Upon a Time… in Hollywood

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Leonardo DiCaprio, Brad Pitt, Margot Robbie, Emile Hirsch, Kurt Russell, Timothy Olyphant, Dakota Fanning, Luke Perry, Margaret Qualley og Al Pacino.

Land: USA/Storbritannia/Kina

Spilletid: 161 min.

Premiere: 16.08.19

Vi befinner oss i Hollywood i Los Angeles i 1969. Rick Dalton (DiCaprio) er en skuespiller som er mest kjent for sin rolle i western-serien Bounty Law, som ble sendt på 50-tallet. Han frykter karrieren går mot slutten. Han har med seg Cliff Booth (Pitt), både venn, stuntmann og sjåfør (siden Dalton har kjørt med promille litt for mange ganger). Dalton har fått nye naboer, filmregissør Roman Polanski og hans kone Sharon Tate (Robbie). Mens Dalton sliter med sin rolle i en ny western-serie, vikles Cliff inn i ting med klanen til Charles Manson.

Tarantino må være en av verdens aller mest kjente regissører. Ikke bare et minneverdig navn, han står bak en rekke som fullt og helt består av minneverdige filmer også. Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill 1 og 2, Death Proof, Inglourious Basterds, Django Unchained og The Hateful Eight. Ni generelt veldig gode filmer (8 for Tarantino selv, da han regner de to Kill Bill-filmene som en film), kjent for bra manus (som Tarantino skriver selv), nostalgiske referanser og overdrevne voldsscener. I kalendersammenheng (som jo er den høyeste æren i filmverdenen) kan Tarantino skilte med to tredjeplasser, en femteplass og en åttendeplass med sine siste fire filmer.

once upon a time

For de som har sett det Tarantino har laget, så kommer ikke Once Upon a Time… in Hollywood som noen stor overraskelse. At han ville lage en film fylt med nostalgiske referanser til Hollywood på 60-tallet kunne man nesten ha gjettet på forhånd, og det er også noe veldig typisk over måten han blander ekte personer og historiske skikkelser sammen med (veldig) oppdiktede hendelser. Filmen har fått en del kritikk for å være ikke bare lang, men langdryg også. Det er vanskelig å argumentere mot at den er det, men det er hvert fall åpenbart meningen at den skal være det også. Karakterene har ikke alltid klare mål de skal oppnå i scenene sine, men meningen ser ut til å komme nærmest mulig å leve i den tiden som blir presentert.

Og der leverer Tarantino som vanlig sterkt. Her er det bare å sette seg tilbake i setet og nyte alle kostymene, bilene, musikken og det gode skuespillet. Og så er selvfølgelig Tarantino selvfølgelig mesteren på å plutselig utvikle en rolig scene slik at den litt etter litt blir neglebitende spenning. Alt hjelpes av den generelt høye kvaliteten på skuespillet. Tarantino regnes med rette for å være en av de beste både på manus og regi av skuespillerne sine, men DiCaprio og Pitt kan ikke akkurat være nederst på listen over dem filmskapere ønsker å samarbeide med. Begge to har laget film med Tarantino tidligere, og de fungerer så godt som bare det sammen.

Med kameraet låner Tarantino som vanlig fra det han vil, men det er også flotte bilder som vanlig. Et av høydepunktene i denne filmen (for en som er altfor interessert i film) er alle klippene og plakatene vi får se fra DiCaprios karakters karriere. Mye morsomme referanser der.

Som nevnt tar filmen seg veldig god tid for å komme frem til der den skal ende. Jeg vil ikke avsløre noe for dem som ikke har sett det, men det er en meget bra avslutning. Og det er her jeg mener Tarantino gjør sitt beste grep. Fordi hvis ikke filmen beveger seg så sakte som den gjør, hvis ikke den er bygd opp med de scenene med Sharon Tate som den har, så tror jeg ikke slutten vil gjøre i nærheten av like stort inntrykk som den gjør i den versjonen vi nå har fått. Once Upon a Time… in Hollywood er ikke regissørens beste, men heller ikke hans verste, og dermed er det ren logikk å komme frem til at dette er en meget bra film.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,8/10 (280 934 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 85% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Da var det tid for overraskelse nummer to i konkurransen. Om The Irishman kanskje var et enda større sjokk, så var altså dagens film solid plassert blant halvparten av årets deltakere, 12 stykk.

Dette påvirker selvsagt oddsene for de forskjellige tipperne. Martin og Roy står nå som de to eneste som har mulighet for å tippe fire riktige i årets kalender! De er enige om hva som skal havne på 1. og 2. plass, mens de andre to plassene er helt forskjellige.

Bush, Earl, Kim, Maria, May Linn, Michelle, Randi Merethe, Stian, Tone og Tor Arne er de ti som følger bak, med muligheten til tre riktige tips fremdeles. Så følger det elleve tippere med muligheten for to riktige, og i denne gruppen finner vi tre av fire tidligere mestre (Dr. Hostesaft, Toejam og Audun). Er det sånn at vi får en helt ny vinner i år.

Så må vi beklage til Inge, som nå kun kan få en riktig. Det er til gjengjeld årets mest tippede film, Avengers: Endgame. Inge må nå sette sitt håp til at den er riktig, men at alle andre tippede filmer som ikke er avslørt ennå har havnet utenfor årets 24 beste filmer. Hvis det skjer, så vil han vinne. Så alle har fremdeles muligheten til seier, teoretisk sett!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De ti dårligste filmene 2019

Vi er nok en gang på randen av desember, og for at ikke ventetiden til årets kalender skal kjennes for lang, så vil jeg også i år avsløre de ti dårligste filmene jeg har sett i løpet av året.

Dette er også særdeles praktisk for konkurransedeltakere, som da er sikret å ikke velge en av de aller dårligste filmene som ett av sine tips, og dermed unngår en forskrekkelig skam de må ta med seg inn i romjulen.

10. Men in Black: International

På tiendeplass finner vi en film som ikke nødvendigvis er aggressivt dårlig, men som hvert fall synder grovt mot actionkomediens regel nummer en: Ikke vær kjedelig. I sitt forsøk på å kjøre en omstart på Men in Black-serien syv år etter den tredje filmen i rekken, så har studioet kanskje lent seg for sterkt på formelen for tidligere filmer.Det betyr at selv om hovedrollene er byttet ut med nye, karismatiske skuespillere, så trår Men in Black: International altfor tett på de andre filmene, og blir ikke annet enn kjedelig, lettvint underholdning. 5/10

9. Brightburn

brightburn

Hva om Supermann viste seg å være en skikkelig kjip fyr? Det er konseptet Brightburn ønsker å utforske, med sin versjon av historien om et romvesen som vokser opp i en liten by og som etter hvert oppdager sine superkrefter. Et godt konsept i seg selv, men filmen sliter litt med tonen innimellom. Det er en god del scener med nokså sjokkerende grafiske dødsscener, men Brightburn kunne med fordel brukt mer tid på å utvikle en engasjerende historie rundt konseptet sitt. 5/10

8. Aquaman

aquaman.jpg

DC Comics nyeste forsøk på å fange suksessen de hadde med Wonder Woman. Alle de andre heltene i Justice League (bl.a. Batman og Supermann, for de uinvidde) har skuffet i deres filmatiske univers den siste tiden, og Aquaman er dessverre heller ikke redningsmannen jeg ventet på. Utrolig mye penger har blitt brukt på effekter som fremdeles ser billige ut, og selve hovedpersonen er heller ikke verdt å tilbringe 2,5 timer med (på tross av at de har gjort riktig valg med ansettelsen av Jason Momoa).

Filmen har det jeg vil omtale som en sjokkerende høy score på IMDb.com, men jeg ble ikke imponert. 4/10

7. Fast and Furious Presents: Hobbs and Shaw

The Fast and the Furious startet opp som en relativt realistisk thriller fra den ulovlige racing-verdenen, men de påfølgende syv filmene i serien har sakte men sikkert fjernet enhver sammenheng til den virkelige verden. Det er ikke et problem i seg selv, og jeg har kost meg med en god del av dem, på tross av tull og tøys. Hobbs and Shaw ble introdusert i løpet av serien, begge som eksempler på den ultimate harding, og i denne spin-off-filmen får de begge bevist igjen og igjen at de er de tøffeste av de tøffe. Men når skurken er et oppgradert super-menneske og Dwayne «The Rock» Johnson kan gjøre slike fall som i klippet over uten en skramme, så er det egentlig ingenting annet en det spektakulære i action-scenene igjen å se på. Det er gøy med virkelighetsflukt, men ikke når du kjeder deg. 4/10

6. Stuber

stuber.jpg

Nok en action-komedie dukker opp på listen, og denne gangen er det en hardkokt detektiv som tvinger en Uber-sjåfør til å kjøre ham rundt for å fikse opp i en etterforskning. Kumail Nanjiani er vanligvis en morsom mann, men her får han ikke det beste manuset å jobbe med. Kjemien mellom ham og Dave Bautista kunne også vært en god del bedre. Det er lite i denne filmen som vil overraske deg, kanskje med unntak av hvor uinspirert tittelen er? Åja, den heter Stuber, fordi han heter Stu, og kjører en uber? Genialt. 4/10

5. Aladdin

aladdin

For meg er det ingen tvil om at det er unødvendig for Disney å lage «ekte» film av alle sine animerte klassikere. Vi kan jo strengt tatt bare se originalene om igjen. Men det tjener de ikke nok penger på, så det har de siste årene blitt pumpet ut det som er starten på en tilsynelatende endeløs rekke av filmer som er nokså like filmer du allerede har sett før. De har alle hatt sine problemer, men stort sett holdt nokså bra kvalitet. Aladdin er den dårligste til nå, med alvorlige mangler i karisma hos sine hovedroller. Will Smith gjør faktisk en ok versjon av ånden i lampen, men ingen i hele verden ville påstått at han kommer Robin Williams til knærne en gang. Aladdin er rett og slett filmen som fikk meg til å lure på om den animerte versjonen egentlig også er dårlig? Vi får håpe at Disney får det bedre til med remaken av Mulan, Cruella, The Little Mermaid, Show White and the Seven Dwarves, Godmothered, Peter Pan, The Sword in the Stone, The Hunchback of Notre Dame, Lilo & Stitch, Rose Red og Pinocchio… 4/10

4. Rambo: Last Blood

Hadde traileren over vært en sannferdig reklame for hvordan Rambo 5 faktisk var, så hadde den ikke havnet på lsiten som fjerde dårligste film i år. Forrige Rambo-film (2008) gav Sylvester Stallone en finfin ny runde med overdreven og hevnbasert action, og hadde en avslutning så drøy at du ikke visste helt hvor du skulle gjøre av deg. Årets Rambo er bare en blek kopi. Action-sekvensene er alle plassert i løpet av de siste 15 minuttene av filmen, og de resterende 74 minuttene er fylt med irriterende dårlig skuespill og klumsete oppsetning av det vi alle forstår skal skje. Filmen har lyst til å være Taken, John Wick eller aller helst Rambo 4, men faller fullstendig gjennom. 3/10

3. Gemini Man

gemini man

Will Smith leverer igjen! Imponerende å dukke opp to ganger på bunn 10-listå. Strengt tatt spiller han jo faktisk tre versjoner av seg selv i denne filmen, og er dermed med med hele fire rolleprestasjoner i årets ti dårligste filmer. Gemini Man er grunnleggende tåpelig, men taper mest på at regissør Ang Lee (Brokeback Mountain, Life of Pi) velger å filme actionfilmen sin som et rolig drama. Hver eneste dialog er fylt med uforklarlige pauser, og alt går litt for sakte hele tiden. Og så får effektene ta overhånd når det skal bli spennende, men de klarer ikke helt å simulere tyngdekraft når baby Smith spretter rundt. 3/10

2. The Happytime Murders

happytime murders.jpg

Melissa McCarthy, dronningen av dårlige komedier de siste årene, er tilbake. Denne gangen med en hysterisk umorsom versjon av en buddy cop-film der, hold deg fast, dokker er levende! Humoren skal komme fra å sette disse dokkene i drøye og «voksne» situasjoner, men her kan du godt klare å gjennomføre filmen nesten uten å trekke på smilebåndet. 2/10

1. Holmes and Watson

Ingenting er sikkert når det kommer til komedie. Selv de morsomste kan lage dårlige ting, men det var utvilsomt overraskende å sette seg ned med Holmes and Watson. Will Ferrell og John C. Reilly har vært en vinnerkombinasjon flere ganger før, spesielt i den fantastiske Step Brothers. Men Holmes and Watson er rett og slett smertelig umorsom, og burde unngås for alt det er verdt. 2/10

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 1, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

3. The Cabin in the Woods

Regi: Drew Goddard

Manus: Joss Whedon og Drew Goddard.

Med: Kristen Connolly, Fran Kranz, Chris Hemshworth, Anna Hutchison, Jesse Williams og Richard Jenkins.

Land: USA

Spilletid: 95 min

Premiere: 11.05.12

Dette er regidebuten til Drew Goddard, men ikke tro at han er uten erfaring av den grunn. Han har vært med på å skrive (tidligere kalender-fjerdeplass) Cloverfield, og TV-seriene Lost og Alias. The Cabin in the Woods har han skrevet sammen med The Avengers-regissør Joss Whedon, og de jobbet også sammen for rundt 10 år siden på Buffy og Angel.

Vanskelig å beskrive handlingen uten å avsløre for mye. Men til å begynne med er det hvertfall historien om fem tenåringsvenner (fire rimelig anatomisk perfekte, og en rappkjeftet og hasjrøykende nerdetype) som reiser på en hyttetur ut i en avsidesliggende skog. Dessverre er det mer som foregår rundt denne hytten enn de tror, og de befinner seg snart i en kamp på liv og død.

Helt vanlige hyttetur-aktiviteter, som bjørnfelle på balltreet.

Helt vanlige hyttetur-aktiviteter, som bjørnfelle på balltreet.

Dette manuset er et av de mest lekne jeg noengang har sett (eller hørt, eventuelt) i en film. En herlig sjangerlek som klarer å komme seg unna med flere ting på en gang. Det er både en velfungerende skrekkfilm, som tar i bruk de faste oppsettene, men samtidig er det en glimrende meta-parodi på skrekkfilmer, formet som en konspiratorisk thriller. Og for meg, så er skrekkfilm-delen helt grei, men den bakenforliggende ideen og avsløringen er noe av det beste jeg har sett i en film. Dette er erkeeksempelet på en fullstendig genial ide, utført på en nærmest perfekt måte.

Whedon-gjenganger Fran Kranz skuffer absolutt ikke som den mest naturlig vittige karakteren, og Chris Hemsworth var vel nesten født for å spille brautende jock. Kristen Connolly gir også en flott versjon av «den uskyldige», mens Anna Hutchison derimot er den mer syndige jenta i gruppa.

Ikke siden Shaun of the Dead har jeg ledd så mye av en «skrekkfilm». Og det fine med denne er at den hele tiden eskalerer. Jeg syns dette var en kjempefilm allerede etter en halv time, men så kommer altså en avslutning som er så vill at jeg nesten ikke har ord. Enkelte ganger kan filmer gå for langt når de på en måte balanserer mellom komedie og drama, men i The Cabin in the Woods var det tydeligvis ikke mulig å gå for langt. Jeg tror jeg satt med verdens største glis etter hvert som det utviklet seg til noe av det heftigste jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.2/10 (114 595 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4 (Jeg linker ikke til denne, da den avslører litt mye… (etter at jeg har trådd så forsiktig rundt temaet) Les på eget ansvar.)

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Ingen fikk med seg at dette var en overlegent bra film, og den føyer seg dermed inn sammen med 2010s andreplass Scott Pilgrim vs. the World, en film som var gøy på samme måte.

 
9 kommentarar

Posta av den desember 22, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

14. Salmon Fishing in the Yemen

Regi: Lasse Hallström

Manus: Simon Beaufoy, basert på en roman av Paul Torday.

Med: Ewan McGregor, Emily Blunt, Kristin Scott Thomas og Amr Waked.

Land: Storbritannia

Spilletid: 107 min

Premiere: 13.04.12

Først av alt bør det ikke legges for mye vekt på det som muligens er årets svakeste trailer. Og selv om filmen er innenfor den notorisk kjedelige sjangeren romantisk dramedie, så skal man huske på at regissøren er en viss svenske ved navn Lasse Hallström. Ut fra hans regikarriere kan vi plukke høydepunkter som The Hoax, Chocolat, The Cider House Rules og selvfølgelig What’s Eating Gilbert Grape.

Når en sheik fra Jemen i Midtøsten får ting for seg, kan det være vanskelig å stoppe ham. Sheik Muhammed er lidenskapelig opptatt av laksefiske, og er villig til å betale hva som helst for å få en lakseelv lagt til hjemlandet. Han mener nemlig hobbyen kan forbedre det jemenske folks livskvalitet med dette prosjektet. Den skotske fiskeeksperten Dr. Jones (McGregor) er først motvillig til prosjektet, men etter å ha blitt sjarmert av sheikens finansielle rådgiver Harriet (Blunt) mykner han til ideen. Og når den britiske statsministerens pressesekretær er desperat etter en fin, koslig nyhetshistorie fra Midtøsten, får prosjektet det nødvendige dyttet i ryggen.

"Why are fish so bad at tennis? They keep hitting the net. Haha!"

«Why are fish so bad at tennis? They keep hitting the net. Haha!»

Som noen kanskje forstod ut fra glimtene fra filmografien hans, er Hallström kongen av lunhet. Han lager filmer som er perfekte for den dagen du er ganske avslappet og «har tid» til å la historien tusle av gårde i sitt eget tempo. Salmon Fishing in the Yemen er aldri noe fyrverkeri av en film, men den lurer seg inn på deg. Historien omhandler det som rett og slett er en ganske dårlig ide, før den litt etter litt fjerner all tvil om at dette åpenbart er den riktige avgjørelsen.

McGregors karakter er erkebritisk og utrolig koselig, og sender tankene til den stereotypiske «Hugh Grant i britisk romantisk komedie»-karaktern. Det er et enormt kompliment, om det var noen tvil om det. Emliy Blunt og Amr Waked leverer også roller som er veldig lette å like, og selv om Kristin Scott Thomas» pressesekretær kanskje ikke er den mest likandes personen, så tilfører hun i hvertfall en god del nødvendig komikk.

Omgivelsene er nydelige, både i Jemen og i Storbritannia, og Hallström utnytter det godt. Manuset, fra forfatteren av 127 Hours og Slumdog Millionaire, har mange fine replikkvekslinger. En film som gjør at du blir sittende litt inn i rulleteksten og fordøye. Det kan være jeg liker denne bedre enn de fleste, men Hallström viser seg igjen og igjen som en regissør som står for kvalitet.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (18 136 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

 
3 kommentarar

Posta av den desember 11, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 17. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

8. Up in the Air

Regi: Jason Reitman

Manus: Jason Reitman og Sheldon Turner, basert på en roman av Walter Kim.

Med: George Clooney, Vera Farmiga, Anna Kendrick, Jason Bateman, J. K. Simmons, Sam Elliott og Zach Galifianakis.

Land: USA

Spilletid: 108 min

Premiere: 15.01.10

Jason Reitman er mannen bak to av de artigste og mest interessante «indie»-filmene de siste fem årene, nemlig Thank You for Smoking og Juno. Disse filmene fikk skryt i en stigende kurve, og alt så på forhånd ut til å nå nye høyder med George Clooney i denne romantiske dramakomedien satt i skyene.

Ryan Bingham har en jobb som går ut på å reise rundt til forskjellige firmaer i USA for å sparke folk. Sparke dem på en skånsom måte, sånn at de ikke tar skuffelsen ut over sine nervøse sjefer. Han må naturlig nok reise mye, og nevner at han hadde 322 reisedøgn sist år. Derfor er han medlem av alle slags eksklusive klubber via flyselskaper, og samler på «miles» som en hobby. Ryan starter et tilfeldig forhold med Alex, en forretningskvinne som også reiser mye rundt på grunn av jobben. Men hverdagen endres brutalt for Ryan når en ny student, Natalie Keener, blir ansatt i firmaet hans. Hun har laget et system for å si opp folk over internettet, gjennom en dataskjerm. Ryan er forferdet over hvor upersonlig dette høres ut, og klarer å få det til slik at Natalie må være med ham på rundtur og sparke folk for å se hvordan det er.

George Clooney har nok en gang gjort et veldig smart rollevalg, og dukker opp for andre gang i årets kalender. Og spille, det kan han også. I tillegg har han også en komisk timing som gjør seg bra i denne typen film. Tørrvittig på en sjarmerende måte. Så er han også omgitt av flinke andrestjerner, der Vera Farmiga og Anna Kendrick har de største rollene. Begge to imponerte meg, og gjør sitt til at forholdene mellom disse tre gode karakterene føles ekte og naturlig.

 

Yeah, it's a nice chair, don't get me wrong. But it's not a flying chair.

Up in the Air er både varm og morsom, og har mye interessant å komme med. Teorier på hva som gjør deg til en suksess, og hva som gjør deg lykkelig. Må de to kombineres? Kan de kombineres? Clooney’s karakter er en rimelig kynisk person, som har minimalt med forhold i livet sitt. Vi ser ham plages litt av kontakten han «må» ha med familien, og hakker mye på den unge studenten for hvor naiv hun er. Men vi kan se hvor han kommer fra, og en del av oss vil kanskje være enige. Det er en spennende reise vi får være med på, endringen av denne Ryan Bingham.

Rent visuelt føles denne filmen klar og stilisert. Fine bilder, på en måte i stil med de glamorøse klubbene for de som flyr aller aller mest. Jason Reitman er også en mann som bruker stilige grep, fine kameravinkler og montasjer av folk til sitt beste. Det har vi sett i hans tidligere filmer, og ser det nå igjen. Han kan virkelig lage disse lune filmene med karakterer man bryr seg om.

Up in the Air ble nominert til seks Oscar, men vant ingen av dem. Nominasjonene var i kategoriene Beste film, Beste mannlige hovedrolle (Clooney), Beste kvinnelige birolle (både Farmiga og Kendrick), Beste regi og Beste manus basert på annet materiale. For meg var den en nytelse, med en veldig fin og realistisk slutt, der ting heldigvis ikke går heeelt etter klisjeboken. Uansett, en godt gjennomført film, som gjorde inntrykk.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (69 542 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Kun Bush tippet Up in the Air blant de fire beste, men han skal jo berømmes for å i det minste velge den over Avatar og Shutter Island. Godt tenkt! Det etterlater bare Eirik som den av tipperene som fremdeles har muligheten for fire av fire riktige. Er de andre nervøse? Fortell om skjelvingene i kommentarene.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 17, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 8. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

17. Youth in Revolt

Regi: Miguel Arteta

Manus: Gustin Nash, basert på en roman av C. D. Payne.

Med: Michael Cera, Portia Doubleday, Jean Smart, Zach Galifianakis, Steve Buscemi, Ray Liotta og Justin Long.

Land: USA

Spilletid: 90 min

Premiere: 28.05.10

Nick Twisp (Cera) har det ikke så lett. Moren og faren er skilt, og moren lever stort sett på barnebidragspengene fra faren. På en tvungen campingtur treffer han Sheeni (Doubleday), og blir øyeblikkelig overbevist om at hun er kvinnen i hans liv. Han bestemmer seg for å få tak i henne. Først og fremst får han ordnet en rimelig stor katastrofe, sånn at han kan bo hos faren, og nærmere Sheeni. Men med motstand fra Sheenis religiøse foreldre, i tillegg til at hun allerede har kjæreste, blir den endelige løsningen for Nick å lage en tøff, fullstendig hensynsløs versjon av seg selv for å kunne gjøre det som trengs, og vinne henne.

Michael Cera har jo etter hvert blitt den nye indie-sjangerens ansikt utad. Du kjenner han fra Juno, Superbad og Nick and Norah’s Infinite Playlist. Han spiller stort sett alltid den samme rollen, en usikker og nerdete guttemann, med god sans for tørrvittigheter og musikk. En rolle han vel begynte med i den glimrende komiserien Arrested Development, og egentlig alltid har spilt veldig bra. Men jeg har i hvert fall begynt å bli litt lei disse filmene med håndanimerte åpningstekster og vimsete gitarklimpring.

 

"Hvis jeg sitter helt stille, og ikke snakker, glemmer jeg at jeg har bart. Deilig."

Jeg er ennå litt usikker på om Youth in Revolt i den første delen er en av disse indie-filmene, eller om det er en smart og veldig morsom parodi på alt indi-filmene har blitt. Jeg velger å ta det som det siste, og storkoste meg med å se Michael Cera virkelig smøre den vante rollen sin ekstra tjukt på. Men som om ikke det var nok, så tar jo filmen en drastisk vending når Ceras alter ego Francois kommer inn. Det stikk motsatte av hva vi vanligvis ser Cera gjøre. Francois er en morsom karakter i seg selv, men ekstra morsom nettopp fordi Michael Cera spiller ham.

Eller er det jo flust av kjente folk i større og mindre roller her. Steve Buscemi har jo alltid virket ganske rar, og passer bra in som faren. Satte ellers stor pris på Zach Galifianakis og Ray Liotta.

Youth in Revolt var en veldig underholdende opplevelse, med flott svart komedie og nye grep på indiesjangeren. Mer sånn som dette, uavhengige filmstudioer i USA! Det går så mye bedre når en ikke tar seg selv seriøst, og prøver å lage mer enn en type filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (16 973 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 8, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (10-6)

Da var det klart for del 3 av 4 i den prestisjefylte komiserie-listen min. Vi beveger oss nå inn i topp 10, og nivået stiger hele tiden. Her følger fem serier som jeg har ledd utrolig mye av, men som ikke kommer helt opp til de aller aller beste.

10. The Office US

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 104

Fast inventar: Steve Carrell, John Krasinski, Jenna Fischer, Rainn Wilson, B.J. Novak, m.fl.

I Norge finner du det på: TV2

Laget av: NBC

Michael Scott er sjef for den lokale delen av papirfirmaet Dunder-Mifflin i Scranton, Pennsylvania. Han kommer i masse problemer som følge av at han har veldig dårlige sosiale antenner, og rett og slett er ganske dum. Kontoret er fylt av mer eller mindre absurde karakterer, med resepsjonisten Pam og selgeren Jim som de to mest normale. Andre derimot, som Creed, er det åpenbart noe i veien med.

http://www.youtube.com/watch?v=9u7dJXDhOjc

Denne amerikanske versjonen av den britiske serien med samme navn har vart ganske mye lenger enn originalen. Det er både positivt og negativt. For det er liten tvil i at det er mer enn 12 av disse 100 episodene som har vært veldig morsomme, og det rettferdiggjør jo utvidelsen i seg selv. Men samtidig så har amerikanerne en vane med å kjøre komiserier til døde, og jeg kan merke at det begynner å skje. For å få til nye morsomme situasjoner, må de hele tiden gjøre karakterene litt mer overdrevne, litt galere. Til å begynne med var det kun et par på kontoret som ikke kunne være ekte mennesker, men nå er det blitt en god del flere, og det begynner å miste kontakten med virkeligheten som gjør denne typen programmer så bra.

Men selv om det kanskje ikke er mer enn en sesong og to igjen med gode episoder, så fortjener virkelig The Office US plasseringen. Den første sesongen var nærmest en kopi av den engelske versjonen, men så gjorde de det til sitt eget. Alt som har foregått mellom Jim og Pam er lett det mest engasjerende kjærlighetsforholdet i en komiserie noensinne, og Ross og Rachel har ingenting å stille opp med. Jeg syns det topper seg rundt sesong 3, når de innfører en rekke nye karakterer på kontoret. Etter det har det holdt seg morsomt, men jeg er som sagt redd for hvor lenge det vil vare.

9. South Park

Sendt på TV: 1997-

Antall episoder: Foreløpig 184

Fast inventar: Trey Parker og Matt Stone.

I Norge finner du det på: TV2 Zebra

Laget av: Comedy Central

Til tross for noen litt mindre bra åpningssesonger har South Park over 13 år vokst fram som det beste animerte showet noensinne. For selv om det er bygget på ganske barnslige vitser, og fremdeles har mye tiss-bæsj-og-vold-humor i seg, så har det faktisk utviklet seg til et skikkelig bra satireprogram. Både viktige og utrolig uviktige problemer blir harselert med, og det er ikke sjelden jeg må innrømme at Parker og Stone har en veldig fin innsikt i hvordan samfunnet fungerer.

Animasjonsstilen kan kanskje se forholdsvis enkel ut, og det er den også. Men de har klart å forbedre den ganske så mye i forhold til hvordan den var da de startet, og det uten at det føles annerledes. En god ting med lettvint animasjon er at de kan vente ganske lenge med å lage episoder, og temaene kan derfor være veldig aktuelle. I fjor kom jo en episode om presidentvalget i USA kun noen dager etter at valget ble avholdt. Men det jeg liker aller best med South Park, er når kjente og overlegne personer får som de fortjener, og det blir belyst hvor tåpelig de faktisk oppfører seg. Et glimrende eksempel er episoden de gjorde på Kanye West og hans latterlige ego som ikke taklet å bli utsatt for en vits.

8. Uti vår hage

Sendt på TV: 2003 og 2008

Antall episoder: 13

Fast inventar: Atle Antonsen, Harald Eia og Bård Tufte Johansen.

I Norge finner du det på: NRK nett-tv

Laget av: NRK

Jeg er klar over at dette er på grensen i forhold til regelen min om «ingen sketsje-programmer i listen», men jeg tar likevel Uti vår hage med. For selv om det er mange sidesprang, og mange sketsjer i løpet av en episode, så er det en hovedhistorie i hver episode også. Når det gjelder humor på norsk, så er det få folk jeg liker bedre enn Johansen og Eia. Og i samarbeid med Atle Antonsen blir det alltid bra, som vi har sett i sketsjeprogrammer som Team Antonsen og Tre brødre som ikke er brødre. Men det beste og mest gjennomførte de har laget er likevel de to sesongene med Uti vår hage.

13 Fantastisk morsomme novellefilmer, og spesielt i den andre sesongen blir de også visuelt kule å se på. I tillegg har de fått med seg mange stilige folk i gjesterollene, for eksempel Oddvar Brå som driver sin egen «hjemknekk»-bedrift. Men kjendishøydepunktet er nok i sesong en, når de har fått med Yngve Hågensen til å spille seg selv som stormannsgal kjemper for likestilling, koste hva det koste vil.

7. Extras

Sendt på TV: 2005-2007

Antall episoder: 13

Fast inventar: Ricky Gervais, Ashley Jensen og Stephen Merchant.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler for øyeblikket.

Laget av: BBC/HBO

Ricky Gervais er kongen av å bruke pinlige situasjoner som komiske virkemidler. I Extras spiller han Andy, en skuespiller som sliter med å få roller, og kun får statistroller. Hver episode har med en kjendis som spiller seg selv, og Andy kommer vanligvis opp i en utrolig pinlig situasjon med denne kjendisen i løpet av episoden.

Det beste med serien er hvordan Gervais har fått med respektable skuespillere og kjendiser til å spille seg selv som selvopptatte, dumme, overlegne og til tider rett og slett ufyselige. De to jeg liker aller best er Patrick Stewart (som sett over) og Ian McKellen. Sistnevnte kan du se her, i det som er noe av det morsomste jeg vet om:

6. It’s Always Sunny in Philadelphia

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 56

Fast inventar: Charlie Day, Kaitlin Olson, Glenn Howerton, Rob McElhenney og Danny DeVito.

I Norge finner du det på: TV3/Viasat4

Laget av: FX

På IMDb.com har en bruker omtalt It’s Always Sunny in Philadelphia som «Seinfeld on crack». Her følger vi en gruppe på 4 venner (fra sesong to er også Danny DeVito med i rollen som faren til to av dem) som driver en bar i Philadelphia. Det de har til felles er at ingen av dem har noe som helst sympati for andre mennesker ønsker i det hele tatt. Dette er karakterer som er så gjennomført egoistiske at det blir fantastisk. Og i motsetning til så mange andre komiserier, så tar aldri It’s Always Sunny… «pauser» for å få med litt moralleksjoner eller poetisk rettferdighet. Nei, det går egentlig ganske greit for disse fæle menneskene. En nærmest perfekt blanding av svart og absurd humor, i et program som til nå har kommet med 5 sesonger av overraskende jevn og god kvalitet.

Da var dette innlegget også kommet til sin slutt. Det er bare å beklage at denne tredje delen ble en del lengre enn de to forrige, men dess bedre komiserien er, dess flere klipp har jeg lyst å få med. I hvertfall når det er mye tilgjengelig på Youtube (og det er det ikke alltid det er…). Den siste delen kommer sikkert i løpet av de neste dagene, så det er bare å henge med!

 
3 kommentarar

Posta av den januar 30, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,