Julekalender 2010: 11. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

14. New York, I Love You

Regi: Fatih Akin, Yvan Attal, Randall Balsmeyer, Allen Hughes, Shunji Iwai, Wen Jiang, Shekhar Kapur, Joshua Marston, Mira Nair, Natalie Portman og Brett Ratner.

Manus: Hu Hong, Yao Meng, Israel Horowitz, Suketu Mehta, Shunji Iwai, Olivier Lécot, Jeff Nathanson, Alexandra Cassavettes, Stephen Winter, Anthony Minghella, Natalie Portman, Fatih Akin, Joshua Marston, Hall Powell, James C. Strouse, Tristan Carné og Yvan Attal.

Med (utvalg): Natalie Portman, Andy Garcia, Bradley Cooper, Ethan Hawke, James Caan, Rachel Bilson, Hayden Christensen, Christina Ricci, Orlando Bloom, Drea de Matteo, Julie Christie, John Hurt, Shia LaBeouf, Chris Cooper, Maggie Q, Robin Wright, Eli Wallach.

Land: USA

Spilletid: 103 min

Premiere: 26.12.09

Filmfans vil nok allerede ha trukket koblinger mellom denne og Paris, je t’aime, kortfilmsamlingen der en rekke kjente regissører fikk lage hver sin kjærlighetshistorie satt i kjærlighetens hovedstad. Og ja, det er en videreutvikling av konseptet, som nå skal foregå i verdens mest kjente by, New York.

Det er veldig vanskelig å gjengi noe handlingsreferat, forståelig nok. Den røde tråden er som sagt kjærlighet og New York. Vi følger en rekke små fortellinger, satt (uhyre) løst sammen med New Yorkiske overganger og noen små karakteroverlappinger. Unge som går på sitt første stevnemøte, et eldre ektepar som vandrer gjennom byen, tilfeldige møter og fornying av forhold. Vi får være med på en del i løpet av dette flettverket.

Jeg er veldig glad i konseptet. Fint å kunne få kortfilm på kino, og det er dessuten mye greiere om noe er litt mindre bra, for du vet at om ti minutter får du en helt ny historie. Så er det jo interessant å legge alt til samme by. Nå mener jeg vel kanskje at Paris-versjonen er hakket bedre, men New York, I Love You holder generelt veldig god standard. Selvfølgelig er det ikke alle segmentene som treffer like bra, men da er det jo en del av sjarmen at folk er ulike, og det du ikke liker kan kanskje noen andre sette mer pris på. En film som kan snakkes mye om etterpå.

De delene jeg fremdeles husker best (det er snart et år siden jeg så den) er en som omhandler et eldre ektepar som krangler seg gjennom byen, en om en aldrende kvinnelig operastjerne på et hotell, med Shia LaBeouf som gjør en skikkelig bra rolle, og en om et par som sitter og snakker sammen på en restaurant. Det er de jeg husker best, og de jeg likte best.

Filmen har mindre kjente regissørnavn enn Paris, je t’aime. Der Paris… kunne skilte med Coen-brødrene, Gus van Sant, Wes Craven og Alfonso Cuaron, er det få kjente navn på regilisten i New York, I Love You. Vi har Brett Ratner, en mann kanskje mest kjent for Rush Hour-filmene. I tillegg har vi selvsagt regidebuten til Natalie Portman. Egentlig skulle filmen også inneholde debuten til en annen kvinnelig skuespillerinne, nemlig Scarlett Johansson. Men innslaget hennes ble kuttet fra den ferdige filmen, uten at vi skal komme nærmere inn på hvorfor.

New York, I Love You er en interessant samling små fortellinger, til tider veldig vakker, både på innhold og visuelt. Masse flinke folk, både bak og foran kamera, og en fin filmopplevelse. Jeg håper de kommer til å fortsette denne serien, og utvide konseptet til flere byer!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.6/10 (11 814 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Ser ut som jeg er litt alene i å rangere denne såpass høyt… Kommenter gjerne!

 

Julekalender 2010: 10. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

En ny tipper siden sist, Henrik. Han er den femte som sender inn sitt tips til nå.

15. Crazy Heart

Regi: Scott Cooper

Manus: Scott Cooper, basert på en roman av Thomas Cobb.

Med: Jeff Bridges, Maggie Gyllenhaal, Robert Duvall og Colin Farrell.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 26.02.10

Bad Blake er en aldrende country-artist på hell. Han har ødelagt ekteskap og karriere ved å ta litt for mange feil valg, og en for mye drink altfor mange ganger. Han kan ikke lenger flyte på sin tidligere status som stjerne, og er nødt til å holde show på forferdelige steder som bowling-haller. Men på en av spillejobbene treffer han journalisten Jean, som vil skrive om han. De oppnår en høyere kontakt, og begynner et forhold. Samtidig tar den tidligere turne-kompisen og nåværende stjernen Tommy Sweet kontakt og vil ha Blake til å skrive noen låter for ham. Bad Blake kan ha fått en ny sjanse på lykken, men kommer han til å ødelegge den med den selvdestruerende oppførselen sin?

Dette er som en slags country-versjon av The Wrestler, på noen måter. Og selv om den kanskje ikke er like god, så er den så definitivt severdig. Det er Jeff Bridges’ film. Han bærer mye av den på sine skuldre, og gir oss det som sannsynligvis er hans beste prestasjon. Det er lett å tro på ham i rollen, det er aldri noe tvil der. Desto fortere blir du dratt inn i denne fine historien om Bad Blake. For at filmer som dette skal fungere, trenger vi karakterer å like. Det har de vært flinke på, og du er genuint interessert i hvordan det skal gå for både Bad og de andre. Gode prestasjoner fra de andre skuespillerene hjelper selvsagt også på.

Jeg er ikke akkurat noen utpreget tilhenger av country-musikk, men synes det passer ypperlig her. Det er et veldig fint soundtrack, med mange nye sanger. Jeff Bridges synger selv, det gjør også Colin Farrell. Sangen «The Weary Kind» fikk også Oscar for Beste originale sang under årets utdeling. Her kan du se Jeff Bridges framføre den, om ikke helt perfekt, så i hvert fall ektefølt:

For øvrig stakk jo også Jeff Bridges av med Oscar for Beste hovedrolle. Jeg har fått en ny respekt for ham, og har gått fra å tenke på ham som «The Dude», til en allsidig og talentfull skuespiller. Maggie Gyllenhaal ble også nominert, i kategorien Beste kvinnelige birolle, men vant ikke. Crazy Heart anbefales, kanskje spesielt til dere som var svake for The Wrestler (Hvem var ikke det? For en film!).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (19 289 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 4

This is also a place for the weary commenter.

Julekalender 09: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Det er 13. desember, og vi får den tolvte beste filmen 2009:

12. Taken

Regi: Pierre Morel

Manus: Luc Besson og Robert Mark Kamen.

Med: Liam Neeson, Maggie Grace, Leland Orser, Jon Gries, David Warshofsky og Famke Janssen.

Land: Frankrike

Spilletid: 93 min

Premiere: 27.03.09

Pierre Morel har kun regissert en film før denne, og det er den utrolig kule parkour-actionfilmen Banlieue 13 (eller District 13 på engelsk, se en stilig scene fra den her). Og som om ikke det var nok, så er Taken skrevet av Luc Besson, nærmest en legende innen fransk popcorn-film. Han står bak filmer som Léon, The Fifth Element, Taxi og The Transporter. Det, sammen med noen kule trailere, gjorde at jeg gledet meg veldig til denne filmen.

Bryan Mills (Neeson) er en tidligere Secret Service-agent for å kunne være nærmere datteren Kim (Grace). Kim bor sammen med moren (Janssen) og stefaren. En dag får Kim tilbud om å være med en venninne på tur til Paris, og selv om Bryan er skeptisk til at hun skal reise alene, så går han til slutt med på å la henne gå. Selvfølgelig var dette en dårlig avgjørelse. Når de to jentene kommer til Paris, deler de nemlig en taxi med noen fremmede, og nevner at de bor alene i byen. Snart er de kidnappet, men før de får tatt Kim rekker hun å ringe faren, som umiddelbart bestemmer seg for å reise til Frankrike og få tilbake datteren sin.

Her må du vite hva du går til. Dette er ikke et stort drama med god dialog. Det er en heseblesende actionfilm, der hovedpersonen er en av de kuleste actionheltene vi har fått på lang tid. Det er ikke annet å gjøre enn å la seg blåse vekk av hvor hard denne karakteren er, nyte hvordan han bare gir fullstendig blaffen i egen sikkerhet, men likevel kommer seg gjennom like hel.

«Now, I’m not a violent man.»

Skuespillet er faktisk ganske bra, og sannsynligvis det lille ekstra som drar dette opp fra å være en typisk actionfilm. Liam Neeson er utrolig flink, ble jo nominert til Oscar for beste hovedrolle for Schindler’s List i 1993. Datteren, spilt av Maggie Grace, kjenner nok noen igjen fra Lost, og moren har du sett i X-Men-filmene. Flinke folk som tilfører veldig nødvendig realisme til en film som kanskje ellers ville sklidd ut.

Actionscenene er effektive og godt laget, men de tar andre rekke i forhold til hovedpersonen i dem. Som sagt, dette er en film drevet av hvor heftig eksagenten Bryan Mills er. Og det fungerer ypperlig. Det er veldig fin underholdning som utvilsomt kan sees igjen og igjen. Hovedgrunnen til at filmer som dette blir så engasjerende som de blir, ligger jo fullt og helt på hvor fortjent det er at skurkene får bank/blir drept. Taken klarer fint å bygge opp tilstrekkelig empati, og legger seg inn i rekken med hevnfilmer som alle actionelskere burde se.

Så hvis du føler for 1,5 time med kul og underholdende fransk action, så er dette det beste 2009 har å by på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (91 082 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3 (Syns dette er en ganske latterlig anmeldelse. Litt spesielt at personen føler seg fornærmet av hvor voldelig filmen er, når det strengt tatt ligger i sjangeren. Men kaka blir tatt av uttalelsen om Luc Besson: «Filmene han er involvert i, er alltid superdustete.» Godt sagt med tanke på at Léon av IMDb sine brukere regnes som den 34. beste filmen noensinne. Morten Ståle Nilsen, du er dagens gjøk.)

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

Julekalender 08: 24. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), There Will Be Blood (3), Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), There Will Be Blood (3), WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

1. The Dark Knight

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan, Christopher Nolan og David S. Goyer, basert på karakterer av Bob Kane.

Med: Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Eckhart, Michael Caine, Maggie Gyllenhaal, Gary Oldman og Morgan Freeman.

Land: USA

Spilletid: 152 min

Når Batman Begins kom ut for tre år siden, så var det den beste «tegneserie-filmen» jeg hadde sett. Christopher Nolan har kjapt blitt en av favorittregissørene mine, men filmer som Memento og The Prestige (fjorårets kalendervinner). Og med den fantastiske Joker-baserte reklamekampanjen hadde jeg usannsynlig store forventninger.

I The Dark Knight fortsetter sagaen om Batman (Bale), Gothams beskytter. Denne gangen er hans store motstander The Joker (Ledger), en tilsynelatende fullstendig gal og anarkistisk skurk. For å sitere Batmans butler Alfred (Caine): “Some people just want to watch the world burn.” Batmans kjærlighetsinteresse fra den første filmen, Rachel Dawes (Gyllenhaal), er blitt sammen med Harvey Dent (Eckhart). Dent er district attorney, og veldig ambisiøs. Sammen med løytnant Gordon (Oldman) fra politiet og med Batmans hjelp vil han renske gatene i Gotham for kriminalitet.

The Dark Knight overgår rett og slett Batman Begins på alle områder. Den er hakket bedre generelt. Historien er mer kompleks og karakterene blir satt på større utfordringer.Den tar tak i deg helt fra begynnelsen av, med et godt planlagt ran. Og derfra holder den deg gjennom hele filmen, 2,5 time.

Bale gjør nok en gang en veldig god rolle som Batman, men han alle snakker om er Heath Ledger. Hans versjon av Joker er bedre enn Jack Nicholson sin, men selvsagt spiller han på helt andre premisser. Den fungerer helt utrolig godt, og alle scenene med The Joker i er de mest underholdende i filmen. Som jeg har sagt tidligere, så får han faktisk to helt fantastisk kule introduksjonsscener. «I’m going to make this pencil disappear.» Mer trenger ikke sies for dem som har sett filmen.

Den som kanskje blir litt forbigått i omtalene på grunn av Ledger, er Aaron Eckhart. Dess mer jeg tenker på det, dess bedre syns jeg prestasjonen hans er. Det er faktisk blitt sånn at jeg heller syns at han burde vinne Oscar for beste birolle, siden han spiller ut et mye større register i løpet av filmen. Ledger er glimrende som The Joker, men han er jo også den samme karakteren gjennom hele filmen. Så har vi jo også gamle ringrever som Caine, Oldman og Freeman med på laget. Der har du såpass god kvalitet at få filmer overgår det.

Actionsekvensene er også nærmest perfekte, med noen få dypp inn i kategorien overdrevet. Det som er imponerende er at selv om jeg hadde sett mye i trailere, som traileren (hah) som tipper over, så overveldet det meg like mye når jeg så det igjen på kino.

Kostymene er definitivt stilige, Batman har fått forbedret drakt, og Joker har den lilla dressen, uten at det blir for mye. Batmobilen har også fått en oppgradering, eller, den brukes hvertfall til litt andre ting enn i forrige film.

The Dark Knight er en perfekt actionfilm, og har gått inn i mine favoritter. Jeg fikk sett den to ganger på kino, og gleder meg veldig til å se den igjen. Og selv om jeg håper at Nolan vil lage en tredje, så har jeg vanskelig for å forstå hvordan han skal overgå denne. Og hvis ikke denne får en del Oscar-nominasjoner, så forstår jeg lite.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb: 9.0/10 (317 790 stemmer, plassert på 4. plass på Top 250)

VG: Terningkast 6 (Jon Selås tar til vett! Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle se.)

Dagbladet: Terningkast 5

Resultatet i konkurransen bli da:

1. Ottar Karsten Hostesaft (3 rette, pluss femteplass)

2. Stein Galen (3 rette, en uplassert (kommer i morgen))

3. Lars Østhus (2 rette, 6. og 17.)

4. Dabju (2 rette, 15. og et tomt tips)

Gratulerer!

Legg gjerne igjen kommentar, og heng med for den fulle rangeringen av årets filmer ganske tidlig i romjulen!

DHF’s favorittfilmer – 23

Så er vi her allerede, en ny film på listen, og vi kommer høyere og høyere. I dag er det den 23. beste filmen jeg har sett som skal presenteres. Og det er:

The Dark Knight (2008)

http://www.imdb.com/title/tt0468569/

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan og Christopher Nolan

Med: Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Eckhart, Michael Caine, Maggie Gyllenhaal, Gary Oldman og Morgan Freeman

Spilletid: 152 min

En annen av mine absolutte favorittregissører, Christopher Nolan, kom i år med den andre filmen i rekken om Batman, etter Batman Begins. I tillegg har han en veldig imponerende liste med filmer bak seg, som Memento, Insomnia og The Prestige. Skuespillerne i The Dark Knight er et stjernelag uten like, med Christian Bale (nevnte The Prestige, 3:10 to Yuma (tidligere på blogglisten min)), Heath Ledger (Brokeback Mountain, I’m Not There), Aaron Eckhart (Thank You for Smoking), Michael Caine (også The Prestige, Children of Men), Maggie Gyllenhaal (Donnie Darko, Stranger Than Fiction), Gary Oldman (Leon, Harry Potter 3-5) og Morgan Freeman (The Shawshank Redemption, Se7en). Disse nye Batman-filmene er om mulig på linje med Ocean’s-filmene når det gjelder stjernespekkede cast.

I The Dark Knight fortsetter sagaen om Batman (Bale), Gothams beskytter. Denne gangen er hans store motstander The Joker (Ledger), en tilsynelatende fullstendig gal og anarkistisk skurk. For å sitere Batmans butler Alfred (Caine): «Some people just want to watch the world burn.» Batmans kjærlighetsinteresse fra den første filmen, Rachel Dawes (Gyllenhaal), er blitt sammen med Harvey Dent (Eckhart). Dent er district attorney (en slags hovedadvokat? Fant ikke noen logisk oversettelse), og veldig ambisiøs i tillegg. Sammen med løytnant Gordon (Oldman) fra politiet og med Batmans hjelp vil han renske gatene i Gotham for kriminalitet.

Batman Begins var den beste filmen basert på en tegneserie jeg hadde sett når den kom ut for 3 år siden. The Dark Knight topper den på alle måter. Helt fra første øyeblikk drar den deg inn, med en helt fortreffelig ransscene.  The Joker får intet mindre enn to av de beste introduksjonsscenene jeg har sett, for å ikke å snakke om latteren! Egentlig er hver eneste scene som involver jokeren noe av det beste og mest underholdende jeg har sett. Dette er en fantastisk spennende actionfilm med gode karakterer og en historie som ikke er redd for å snu og vende på ting. Nolan har utvilsomt gjort det igjen.

Skuespillmessig er dette helt perfekt. Heath Ledger spiller en så skremmende Joker at det er vanskelig å blinke med øynene når man ser ham på skjermen. Jeg glemmer helt at dette er en skuespiller, og håper inderlig på en Oscar. Veldig veldig synd at Ledger døde kort etter filmen var ferdig innspilt. Bale spiller Batman med samme sikkerhet som før, umulig å finne noe å klage på der. Aaron Eckhart forsvinner kanskje litt mellom de to store rollene, men dersom en tar seg tid til å legge merke til det, vil jeg si at hans rolleprestasjon er opp i mot like god som Ledgers. Det var også et bra trekk å bytte ut Katie Holmes med Maggie Gyllenhaal i rollen som Rachel Dawes, til tross for at jeg egentlig er i mot å bytte ut skuespillere i oppfølgere. Om Michael Caine, Gary OIdman og Morgan Freeman er det lite å si. Sikre som banken, slik de alltid er.

Visuelt er det veldig fint å se på, det virker som om stilen er videreført fra Batman Begins. Og så skader det ikke med de fantastiske kostymene. Spesielt er dressen til The Joker veldig stilig. Batmobilen fra forrige film er fremdeles med, men det er en twist med denne også. I tillegg må jeg si at det så virkelig vondt ut å bli slått av Batman i denne filmen. Utrolig harde slag han ga fra seg, kanskje mye takket være bra lyddesign. Musikken er også veldig bra. Mange ganger er det lite musikk, og så kommer den på akkurat de rette øyeblikkene, og man får en god følelse inni seg. Liker også veldig godt den spenningstonen som blir brukt, uharmoniske toner som barre stiger og stiger.

Filmen får nesten bare skryt overalt. IMDb’s brukere gir den 9.1/10 (260 763 stemmer), noe som plasserer den på 3. plass på listen over de beste filmene noensinne. Nå går jo denne faktisk på kino ennå, så ingen Oscarnominasjoner foreløpig. Jeg blir sjokkert hvis ikke denne drar inn en del nominasjoner, men hvor mange får vi vente og se på. Ta og sjekk ut trailerene nedenfor. Jeg klarte ikke velge en, så du får to forskjellige. Så kan du se Batman Begins, og følge opp med å se The Dark Knight på kino mens du ennå har sjansen. Jeg har sett den to ganger allerede.

Why so serious?

Har du sett den? Gi din mening i kommentarene nedenfor!