RSS

Stikkordarkiv: i

Julekalender 2015: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

7. Victoria (En natt i Berlin)

Regi: Sebastian Schipper

Manus: Sebastian Schipper, Olivia Neergaard-Holm og Eike Frederik Schulz.

Med: Laia Costa, Frederick Lau, Franz Rogowski og Burak Yigit.

Land: Tyskland

Spilletid: 138 min

Premiere: 04.09.15

Med kun tre filmer på rullebladet sitt som regissør, er Sebastian Schipper en mann som på mange måter er i oppstartfasen. Som skuespiller har han mer erfaring, med over 20  roller innen film og TV, inkludert en litt mindre rolle i den tyske action-klassikeren Lola rennt (Run Lola Run).

Victoria omhandler en kvinne som heter nettopp det, spilt av Laia Costa. Hun er spansk, og nettopp flyttet til Berlin. Hun er på en rave-aktig festbule, og på veien ut treffer hun på en gjeng berlinere som blir kastet ut. Hun kommer i snakk med dem, og henger med dem utover natten. Det oppstår søt musikk mellom henne og en av dem (Sonne (Lau)), men kvelden snur til det verre da det viser seg at Sonnes kamerat skylder noen en tjeneste av den mer kriminelle sorten. Plutselig er Victoria involvert i et bankran, og snart har hele gjengen tatt seg ganske mye vann over hodet.

VICTORIA

«Betrachten Sie mich? Nun, ich sehe nicht, jemand anderes hier.»

Dette er kanskje en filmnerds valg, men Victoria hadde nok ikke havnet såpass langt opp på kalenderen om det ikke var for den spektakulære produksjonsmåten. Filmen er nemlig nesten 2 timer og 20 minutter lang, og alt er skutt i en eneste tagning, uten klipp. Det ville vært komplisert å få til på de fleste produksjoner, men Victora opererer i tillegg med en mengde statister, store action-sekvenser, masse bil-scener, masse statister og generelt mye forflytning rundt omkring i Berlin.

Så det er vanskelig å unngå å tenke på den enorme planleggingen som ligger bak, men denne visuelle stilen har også en slags hypnotiserende effekt. Der et klipp ville gitt hjernen tid å «slappe av», gi oss følelsen av å hoppe i tid eller rom, så blir vi her nødt til å være med på alt. Det kan selvsagt dikuteres om det er en bra ting. Gruppen mennesker vi følger er mer eller mindre fulle på slutten av en kveld på byen i begynnelsen, og det kan jo unektelig bli litt irriterende. Men filmen bygger seg heldigvis over starproblemene, vi blir kjent med karakterene, investerer oss i dem, sånn at når ting tar av, så er vi klar for å være med på hele turen.

Kanskje vil Victoria stå igjen som et slags eksperiment i filmkunst, det virker ikke som en særlig enkel måte å lage film på. Men for meg var hvert fall dette en spennende og effektiv action-thriller, tiden gikk veldig fort, og filmnerden i meg elsket å sitte og tenke over nye situasjoner som måtte vært en stor utfordring å få til og se hvordan kameraet beveger seg inn og ut av biler, for eksempel. Fotografen kommer først i rulleteksten, som han sikkert fortjener. Han heter Sturla Brandth Grøvlen, er faktisk norsk, og han vant Sølvbjørnen i Filmfestivalen i Berlin for sitt kamera-arbeid på Victoria.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.9/10 (10 591 stemmer)

AVClub.com: C

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies – Birdman – Sicario – Spectre

HKH: Calvary – Nightcrawler (10) – Ex Machina – The Theory of Everything

Inge(n): Birdman – Kingsman: The Secret Service – Ex Machina – What We Do in the Shadows

Maria-Manah: The Martian – Birdman – The Imitation Game – The Theory of Everything

Oda to Joy: The Martian – The Hobbit: The Battle of the Five Armies – Birdman – Jurassic World

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies – The Martian – Birdman – Whiplash

Stein Galen: The Martian – The Imitation Game – Black Mass – Ex Machina

Svetlaninka: Whiplash – Nightcrawler (10) – The Imitation Game – The Hobbit: The Battle of the Five Armies

Toejam: Whiplash – The Hobbit:The Battle of the Five Armies – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron

Nok en film som ingen hadde med i sitt tips. Nå begynner det å bli trangt om plassen her. Alle tipperne har strengt tatt muligheten til enten 3 eller 4 riktige fremdeles. Morgendagen vil vise om vi da må endre på stillingen.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

11. Kyss Meg for Faen i Helvete

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Stian Kristiansen og Kamilla Krogsveen

Med: Eilie Harboe, Øyvind Larsen Runestad og Kristoffer Joner.

Land: Norge

Spilletid: 94 min.

Premiere: 09.08.13

Stian Kristiansen er en av de viktigste bak Stavanger-bølgen innen film de siste drøye 10 årene. Han var en av gjengen som stod bak Mongoland, og begynte senere som regissør av langfilm med den veldig godt mottatte Mannen som Elsket Yngve. Det var også han som fikk regissere oppfølgeren tre år senere, Jeg Reiser Alene.

Tale (Harboe) er med i en revygruppe, men ruger på en drøm om å bli «ekte» skuespiller. Hun overtaler revygruppa til å ta på seg det mest seriøse som fins, «Draum om hausten» av Jon Fosse. Blytungt og nynorsk om den vanskelige kjærleiken. For å få det til klarer hun også å få en alkoholisert og nedbrutt skuespiller (Joner) til å være instruktør for dem. Han ser snart at han trenger en annen skuespiller til den mannlige hovedrollen, og velger seg ut en premiegjøk (Runestad) på det lokale fotball-laget, uten at fotballspilleren er noe særlig klar for rollen.

Kristoffer vente på at någen vil vær med an hjem for å se på Walken-samlingen hans.

Kristoffer venter på at noen vil være med han hjem for å se på Walken-samlingen hans.

I første rekke er det viktig å ikke bli helt avskrekket av den nokså dårlige traileren. Jeg føler den forsterker filmens svakere sider, som at ikke alt skuespillet glir som det burde, og tar på en måte kraften fra en del punch-lines. Ikke at det er den morsomste Stavanger-filmen vi har hatt de siste årene, men det er nok av humrestoff i løpet av 1,5 time.

Men styrken her er mer koselighet og dramaet enn det er humoren. Eilie spiller ungdomsrollen veldig bra, samtidig som Øyvind Larsen Runestad gjør en overbevisende jobb i rollen som lite teaterinteressert fotballmann. Det er nok en ganske fin linje når du skal spille «ikke så flink å spille». Som vanlig er Kristoffer Joner filmens beste skuespiller, og han står for noen av de beste scenene i filmen, både på humor-siden og drama-siden.

Fine locations fra rundt omkring i området, som gjør seg veldig bra på det store lerretet. Og med en slutt som drar hele opplevelsen opp enda et hakk, så er dette blitt til årets beste norske film for min del.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.4/10 (128 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Ingen tippet denne filmen, og dermed er det heller ingen forandring konkurransemessig. Med unntak av for Azzi og Maria, som jo har tippet andre norske filmer, til tross for at dette var den beste norske filmen i år… Men sSpenningen holder seg!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 7. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

18. Mennesker i solen

Regi: Per-Olav Sørensen

Manus: Jonas Gardell

Med: Ingar Helge Gimle, Kjersti Holmen, Jon Øigarden, Ane Dahl Torp og Ghita Nørby.

Land: Norge

Spilletid: 75 min

Premiere: 04.03.11

Debut-filmen til regissør Per-Olav Sørensen. Han har tidligere laget litt TV, for eksempel serien Seks som oss, og den kommende serien Halvbroren, basert på boken av Lars Saabye Christensen. Filmen er basert på et skuespill av Jonas Gardell, som også har skrevet diverse ting for TV og filmen Pensionat Oskar, uten at det gjør meg noe særlig klokere. Filmen har jo derimot et velkjent lag med skuespillere, 4 nordmenn vi har sett mange ganger før, sammen med danske Ghita Nørby, blant annet kjent fra Lars von Triers Riget (for ikke å snakke om det svenske dramaet Pensionat Oskar…).

To norske par treffer hverandre på hytteferie i Sverige. Ingen av de to parene er på et særlig godt sted i forholdet, og etter en overdose høflighet bestemmer de seg for å spise sammen på kvelden. De får så en dyster dansk dame som nabo. Hun snakker om bibelske profetier, noe de liker dårlig. Det passer liksom ikke helt at verden skal gå under midt i ferien.

Dette er min humor. Karakterene treffer veldig godt, og er spilt nesten til perfeksjon av rutinerte skuespillere. Også en fryd å se hvordan de spiller opp mot hverandre hele tiden. Ingar Helge Gimle som hårete og sexfiksert ektemann til Kjersti Holmens oppgitte og bekymrede karakter, Jon Øigarden som manipulerende og kortluntet drittsekk og Ane Dahl Torp som konstant unnskyldende og overkjørt offer. Gimle og Holmens tause sønn er også et rart og morsomt påfunn.

I tillegg til latterlige karakterer man kan kjenne seg litt igjen i, så går selvsagt mye av humoren på hvor lite de tror på og bryr seg om dommedagen det blir mer og mer tydelig at foregår. Det er alltid forfriskende å se norske filmer som kjører på med et så ambisiøst konsept, det går jo an å trekke paralleller til Trolljegeren i forhold til effektbruk. Selv om Mennesker i solen dessverre ikke alltid er like imponerende visuelt, så er det en god del flotte sekvenser her også.

Filmskaperne har med skrikende sommerfarger (tenk en fargepalett fra platecover til P4’s Sommerfavoritter eller lignende) klart å lage en ganske ekkel stemning fra begynnelsen av, og når karakterene oppfører seg tilsvarende fælt, så blir dette til en av de artigste apokalypsene du får på kino på en stund.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.0/10 (56 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

Trenden til nå er at dess bedre jeg liker filmen, dess dårligere kritikk har den fått i avisene.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 8, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 11. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

14. New York, I Love You

Regi: Fatih Akin, Yvan Attal, Randall Balsmeyer, Allen Hughes, Shunji Iwai, Wen Jiang, Shekhar Kapur, Joshua Marston, Mira Nair, Natalie Portman og Brett Ratner.

Manus: Hu Hong, Yao Meng, Israel Horowitz, Suketu Mehta, Shunji Iwai, Olivier Lécot, Jeff Nathanson, Alexandra Cassavettes, Stephen Winter, Anthony Minghella, Natalie Portman, Fatih Akin, Joshua Marston, Hall Powell, James C. Strouse, Tristan Carné og Yvan Attal.

Med (utvalg): Natalie Portman, Andy Garcia, Bradley Cooper, Ethan Hawke, James Caan, Rachel Bilson, Hayden Christensen, Christina Ricci, Orlando Bloom, Drea de Matteo, Julie Christie, John Hurt, Shia LaBeouf, Chris Cooper, Maggie Q, Robin Wright, Eli Wallach.

Land: USA

Spilletid: 103 min

Premiere: 26.12.09

Filmfans vil nok allerede ha trukket koblinger mellom denne og Paris, je t’aime, kortfilmsamlingen der en rekke kjente regissører fikk lage hver sin kjærlighetshistorie satt i kjærlighetens hovedstad. Og ja, det er en videreutvikling av konseptet, som nå skal foregå i verdens mest kjente by, New York.

Det er veldig vanskelig å gjengi noe handlingsreferat, forståelig nok. Den røde tråden er som sagt kjærlighet og New York. Vi følger en rekke små fortellinger, satt (uhyre) løst sammen med New Yorkiske overganger og noen små karakteroverlappinger. Unge som går på sitt første stevnemøte, et eldre ektepar som vandrer gjennom byen, tilfeldige møter og fornying av forhold. Vi får være med på en del i løpet av dette flettverket.

Jeg er veldig glad i konseptet. Fint å kunne få kortfilm på kino, og det er dessuten mye greiere om noe er litt mindre bra, for du vet at om ti minutter får du en helt ny historie. Så er det jo interessant å legge alt til samme by. Nå mener jeg vel kanskje at Paris-versjonen er hakket bedre, men New York, I Love You holder generelt veldig god standard. Selvfølgelig er det ikke alle segmentene som treffer like bra, men da er det jo en del av sjarmen at folk er ulike, og det du ikke liker kan kanskje noen andre sette mer pris på. En film som kan snakkes mye om etterpå.

De delene jeg fremdeles husker best (det er snart et år siden jeg så den) er en som omhandler et eldre ektepar som krangler seg gjennom byen, en om en aldrende kvinnelig operastjerne på et hotell, med Shia LaBeouf som gjør en skikkelig bra rolle, og en om et par som sitter og snakker sammen på en restaurant. Det er de jeg husker best, og de jeg likte best.

Filmen har mindre kjente regissørnavn enn Paris, je t’aime. Der Paris… kunne skilte med Coen-brødrene, Gus van Sant, Wes Craven og Alfonso Cuaron, er det få kjente navn på regilisten i New York, I Love You. Vi har Brett Ratner, en mann kanskje mest kjent for Rush Hour-filmene. I tillegg har vi selvsagt regidebuten til Natalie Portman. Egentlig skulle filmen også inneholde debuten til en annen kvinnelig skuespillerinne, nemlig Scarlett Johansson. Men innslaget hennes ble kuttet fra den ferdige filmen, uten at vi skal komme nærmere inn på hvorfor.

New York, I Love You er en interessant samling små fortellinger, til tider veldig vakker, både på innhold og visuelt. Masse flinke folk, både bak og foran kamera, og en fin filmopplevelse. Jeg håper de kommer til å fortsette denne serien, og utvide konseptet til flere byer!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.6/10 (11 814 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Ser ut som jeg er litt alene i å rangere denne såpass høyt… Kommenter gjerne!

 

 
3 kommentarar

Posta av den desember 11, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (20-16)

Det er på høy tid at jeg deler mine (åpenbart) vel ansette meninger om komedie og humor med folket. I fire deler vil jeg gi deg en liste over de beste komiseriene jeg har sett og rullet på gulvet foran. Om noen lurer på hvorfor sketsje-programmer ikke er med, så er det fordi jeg i denne listen kun tar med tv-serier som mer eller mindre forteller en sammenhengende historie over minst en episode. Vi får heller komme tilbake til sketsjebaserte programmer ved en senere anledning. Nå videre til den første delen av listen, som vil avsløre plasseringene fra 20 til og med 16:

20. How I Met Your Mother

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 102

Fast inventar: Josh Radnor, Jason Segel, Alyson Hannigan, Neil Patrick Harris og Cobie Smulders.

I Norge finner du det på: TV3 og Viasat 4

Laget av: CBS

Av sitcoms med latterspor er dette noe av det beste tv har å by på, i hvertfall av det som går for øyeblikket. Serien avhenger mye på hvor morsom Neil Patrick Harris er i rollen som Barney Stinson, men den gamle kjenningen Jason Segel (for oss som har sett på Freaks and Geeks) er også god drahjelp. Ellers er det stilig hvor bra showet er på kontinuitet i detaljene, og de tar ofte opp igjen ting som skjedde i tidligere sesonger og gir oss et nytt perspektiv på dem.

Det største problemet er at det er en typisk amerikansk studio-sitcom, og at det dermed er altfor mange scener der alt skal tas alvorlig. Konseptet med hele serien er også et irritasjonsmoment i seg selv, da det er en far som forteller barna sine historien om hvordan han traff moren deres. Det har allerede ført til utallige luregrep der de later som om at noen i serien er moren, men det viser seg selvfølgelig at det skal hales ut lenger. Foreløpig klarer de seg helt fint, og det er morsomt, men jeg forutser at denne serien vil bli dårlig og kjedelig før de slutter den av.

Ta en kikk på Barney Stinsons video-cv:

19. Peep Show

http://www.youtube.com/watch?v=4q6KdTzoy2E

(Det går ikke å legge Peep Show-videoer inn i bloggen, men jeg anbefaler å trykke på linken og ta en titt på Youtube)

Sendt på TV: 2003-

Antall episoder: Foreløpig 36

Fast inventar: David Mitchell og Robert Webb

I Norge finner du det på: Tidligere NRK3, sendes ikke nå.

Laget av: Channel 4

Er vel en av de eneste seriene jeg vet om som kan skilte med et helt originalt konsept på stilen. Hele serien er nemlig i førstepersons synspunkt. Du er altså absolutt alltid inne i hodet til noen, vanligvis de to hovedpersonene, men også en hel haug med andre. Humoren er av typen som ligger litt å lurer. Ikke så mange åpenbare vitser, men mer morsomme situasjoner med tankene til hovedpersonene som kommentarer. Spesielt David Mitchell er en komiker jeg har sansen for. Karakteren hans har et kynisk syn på verden, finner alltid noe å klage på, samtidig er han utrolig usikker på seg selv.

18. Blackadder

Sendt på TV: 1983-1989

Antall episoder: 28

Fast inventar: Rowan Atkinson, Tim McInnerny og Tony Robinson.

I Norge finner du det på: Tidligere NRK, sendes ikke nå.

Laget av: BBC

En klassisk britisk komiserie med Rowan Atkinson i en rolle han er ganske så perfekt til. Det er vanskelig å finne bedre fornærmelser enn de vi får servert av Edmund Blackadder og hans etterkommere. Jeg syns også det er stilig at hver av de fire sesongene finner sted i en ny historisk epoke, selv om oppsettet og humoren er ganske lik i alle. Også en del poeng for å ha med Stephen Fry i et par av sesongene.

17. Futurama

Sendt på TV: 1999-2003

Antall episoder: 72

Fast inventar: Billy West, Katey Sagal og John Di Maggio.

I Norge finner du det på: Viasat 4

Laget av: Fox

Fra mannen som skapte The Simpsons kom denne rombaserte tegneserien rett før årtusenskiftet. Historien om Fry, som på nyttårsaften 1999 sovner i et nedfrysningsapparat og tiner opp 1000 år senere, for så å bli med i transportselskapet til sin egen fjerne slektning.

Jeg har aldri helt kommet inn i Simpsons, og selv om det kan være veldig morsomt det også, så er det Futurama som i mine øyne er den beste Matt Groening-serien. Å sette alt tusen år fram i tid setter opp til en hel mengde vitser om vår kultur, noe de også benytter seg av veldig ofte.

16. Parks and Recreation

Sendt på TV: 2009-

Antall episoder: Foreløpig 21

Fast inventar: Amy Poehler, Rashida Jones, Paul Schneider, Chris Pratt og Aziz Ansari.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler, foreløpig.

Laget av: NBC

En ganske så ny serie som jeg har falt for. Det er i mockumentary-stil, og om du har sans for den amerikanske versjonen av The Office, så kommer du sannsynligvis til å like denne også. Den er satt til byråkratiet i lokalpolitikken, med en gjeng med mer eller mindre absurde karakterer. Amy Poehler er veldig bra og pinlig i hovedrollen, og ellers kan jeg trekke fram sjefen hennes som ikke liker regjering og som egentlig hadde likt det bedre om alt han jobber med hadde vært privatisert.

Inneholder også en fantastisk britisk aksent i en av episodene:

Følg med i tiden framover for å få med deg resten av denne listen, som sannsynligvis blir din komiserie-bibel.

 
8 kommentarar

Posta av den januar 26, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 16. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

9. I Am Legend

Regi: Francis Lawrence

Manus: Mark Protosevich og Akiva Goldsman, basert på en roman av Richard Matheson og en remake av The Omega Man (1971), skrevet av John William Corrington og Joyce Hooper Corrington.

Med: Will Smith, Alice Braga, Charlie Tahan, Salli Richardson, Willow Smith, Dash Mihok og Joanna Numata.

Land: USA/Australia

Spilletid: 101 min

Først og fremst må jeg si at denne hadde en av de beste trailerne i løpet av året, som sett ovenfor. Liker spesielt godt musikken, og det valget de har gjort med å skrive ned alle de dagligdagse tingene han må gjøre, eskalere det, og så kun ha «Survive» på natten. Jeg har verken lest boken eller sett The Omega Man, så jeg kan ikke si noe om det er en dårlig versjon av historien eller ikke. Francis Lawrence har for det meste regissert musikkvideoer, med unntak av spillefilmdebuten Constantine, som var ganske grei. Akiva Goldsman, en av manusforfatterene, har hatt en veldig dårlig film bak seg (Batman & Robin), men har også vært med å skrive mange veldig gode filmer (Cinderella Man, A Beautiful Mind). Jeg hadde i hvertfall store forventninger før filmen, men det var nok egentlig mest på grunn av traileren. Denne hadde forresten premiere 2. juledag 2007 i Norge, men jeg så den ikke før på nyåret, og derfor er den med på listen.

Et forferdelig menneskelagd virus herjer verden i nær fremtid. Det skulle egentlig kunne kurere kreft, men det slo fryktelig feil, og det er ingen kur. De smittede blir mutanter med overmenneskelig styrke, men de er forvist til skyggene på grunn av at de ikke tåler solen lenger. Robert Neville (Smith), immun militær forsker, er det eneste gjenlevende mennesket i New York, og han bruker all sin tid på å prøve å finne en måte å reversere effekten av viruset på. Med seg har han hunden Sam, en uvurderlig venn i den folketomme og forfallende storbyen.

Dette er filmen der Smith måtte bevise at han kunne bære en film helt alene. Ja, han har spilt hovedroller før, men dette her er noen hakk vanskeligere. Han klarer det veldig bra, men jeg tviler på om det hadde gått hadde det ikke vært for hunden, og at han kan spille med den. Det gjør jo alle monologene hans til dialoger, og det gjør det mye lettere å identifisere seg med han. Uten hunden måtte vi sett på at han gikk rundt og snakket med seg selv, og det hadde ødelagt veldig mye, tror jeg.

Historien er bra, og jeg lever meg godt inn i dette. Det er noen scener inni her som jeg syns var utrolig spennende. Jeg mener skikkelig, kribling i magen, ordentlig spennende. Og det er det faktisk lenger og lenger tid mellom hver gang jeg ser. Godt jobbet der.

Fint fotografert også denne, og når det gjelder effekter og sånn, så tvilte jeg aldri på at det var ekte bilder av New York i forfall, selv om det helt sikkert var det. Når det gjelder designet på «de smittede», så kunne det vært bedre, syns jeg. Det var merkbart at de var laget med dataeffekter, og jeg tror faktisk de kunne oppnådd bedre resultater med folk i drakter.

Slutten blir mye diskutert, og det vandrer en alternativ slutt rundt på nettet. Jeg har litt problemer med å bestemme meg for hvilken jeg liker best, men heller kanskje mot den alternative. Du finner den sikkert på Youtube, om du føler for å sjekke den ut.

Oppsummert, en solid post-apokalyptisk thriller om ensomhet og desperasjon, med en imponerende rolleprestasjon av Will Smith. Definitivt verdt å se igjen, for min del.

Dom:

DHF: 8/10 (Veldig sterk)

IMDb: 7.1/10 (117 862 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Jeg skal telle opp «terningkast 3»-ene VG har kommet med til slutt.)

Dagbladet: Terningkast 5 (That’s more like it!)

Legg gjerne igjen kommentar!

 
14 kommentarar

Posta av den desember 16, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 dårligste filmene på kino 2008

Jeg har i år som i fjor tenkt å kjøre en julekalender her på bloggen, der jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino gjennom året, for å avslutte med den beste på julaften. Akkurat nå er det litt hektisk med lesing til eksamen og diverse, men alle innlegg skal hvertfall ut, selv om det kanskje kan bli litt forsinkelser nå i starten. Jeg tenkte å varme opp med å ta for meg de dårligste i året som har gått.

For de av leserne som ikke vet det, har jeg tilgang på gratis kino i ukedager, så det blir en del filmer i løpet av et år. Jeg har faktisk blitt forholdsvis god til å velge ut de riktige, så det er en overvekt av gode filmer, men noen dårlige vil det jo alltid snike seg inn. Vi kjører rett i gang, her er de 10 dårligste filmene jeg har sett på kino i år (forutsatt at det ikke dukker opp noen enda dårligere i løpet av desember…):

10. Ulvenatten

Norsk film basert på en krimbok. Gisselsituasjon bryter ut under en direkte tv-sending. Det er fint de lager sånne filmer i Norge også, men problemet er jo at vi har sett det mange ganger før, bare bedre. Det blir som en fattigmannskopi av amerikanske thrillere, med dårligere skuespill, og egentlig de samme replikkene, som absolutt ikke fungerer like godt på norsk. I tillegg har den en elendig slutt, der først kinosalen samlet ler av de elendige effektene, før det kommer en umotivert epilog som sikkert er hentet rett fra boken. Passet ikke inn i filmen.

Dom: 4/10

9. X-Files: I Want to Believe

Nå har jeg faktisk sett veldig lite X-Files, verken tv-serien eller den første filmen. Men når jeg skulle se denne, forventet jeg i det minste litt av dette, og kanskje dette. Det nærmeste de kom var dette. Det var jo rett og slett en kjedelig vanlig thriller, uten noe særlig overnaturlige ting. Nei, jeg tror heller jeg får gi meg i kast med tv-serien.

Dom: 4/10

8. Babylon A.D.

Regissøren sa fra seg ansvaret for denne filmen, hevdet at studioet hadde ødelagt den. Studioet gjorde så det samme. En film som alle involverte tar avstand fra? Interessant, tenkte jeg. Det kan nok være de hadde et poeng, for dette var ganske så rotete. Vanskelig å forstå hva de gikk for i det hele tatt. Noen kule ting er det jo, og det redder den fra en «bedre» plass på denne lista.

Dom: 4/10

7. Star Wars: The Clone Wars

Det dårligste Star Wars-relaterte jeg har sett. Animasjonen er vel et kapittel for seg, men de har jo åpenbart gått for en stil. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de skal legge til en forferdelig karakter som den lille jentelærlingen er. Akkurat som om det ikke var nok å introdusere Jar Jar Binks i den nye trilogien, her må de altså slå til og gi oss enda en utrolig irriterende karakter. For ikke å snakke om sønnen til Jabba the Hutt, Stinky. Helt forferdelig. Men også her er det heldigvis noen scener som redder litt, med å være gode star wars-scener. Totalt sett ganske mislykket likevel.

Dom: 4/10

6. Rovdyr

Enda en norsk film i sjangeren «vi vil lage en amerikansk film om igjen, bare med norske folk». Her får vi klisjeene fra skrekkfilm med en ungdomsgjeng på tur som blir terrorisert av bygdefolk. Det filmen har gående for seg er veldig bra sminke og effekter som går på blod og gørr. Ellers er det nærmest en blåkopi av historien i The Texas Chainsaw Massacre, som heller ikke er noe bra.

Dom: 4/10

5. The Mummy: Tomb of the Dragon Emperor

Det virker som de fleste filmene på denne listen lider under uoriginalitet. Her har vi film nummer tre i mumieserien, som alltid med Brendan «jeg liker meg best i middelmådige filmer» Fraser. Denne trengtes virkelig ikke, og det er ganske kjedelig og forutsigbart med hele greia. I et overraskende trekk får vi en kampscene med et par-tre avskyelige snømenn, noe som faktisk var kult og teit samtidig. De har byttet ut Rachel Weisz med Maria Bello, og det var et stooort minus for serien, på de fleste måter. Scenene mellom Fraser og Bello er kjemisk frie for kjemi.

Dom: 3/10

4. Bangkok Dangerous

Nicolas Cage fortsetter å spille dårlig i dårlige filmer. Hva skjedde med denne karen? Bangkok Dangerous er kjedelig og tåpelig. Nekter bestemt å tro på at karakteren til Cage hadde vart særlig lenge som leiemorder. Alt annet har jeg glemt om denne filmen, for den var så intetsigende.

Dom: 3/10

3. Funny Games U.S.

Denne filmen er en remake av regissørens egen film. Hvorfor lage den på nytt? Jo, fordi sist var den på tysk, eller østerrisk, om du vil. Jeg har ikke sett originalen, og vet ikke om jeg har tenkt til heller, etter denne. En «smart» film, som skal være så overdreven i budskapet sitt mens den gjør akkurat det motsatte av budskapet. Skurkene ser inn i kameraet og spør om vi blir underholdt, noe som tar vekk all tolking vi kunne fått gjort. I stedet blir vi fortalt direkte av karakterene i filmen at vi liker vold. Men nei, denne underholdt meg veldig lite, så du tar feil, karakter i filmen. Sliter også med den smertefullt lange tiden de bruker på å fortelle ingenting. Jeg sparer deg for et par timer med dritt når jeg sier at det ikke er noen utvikling. To unge karer tar en familie som gissel og dreper dem i løpet av filmen, før det slutter med at de skal videre til neste hus. Du tror at de får utøvd hevn mot seg på et punkt, men da spoler bare den ene karakteren tilbake filmen med fjernkontrollen sin, også unngår han at det skjer. Får litt plusspoeng for bra skuespill av Roth og Watts.

Dom: 3/10

2. Lønsj

En såkalt flettverkshistorie med kun irriterende karakterer, til tider veldig dårlig skuespill, en latterlig «hendelse» som skal binde alt sammen og en slutt som er noe av det mest uforløsende og dårlige jeg har sett på veldig veldig lenge. En slags variant av Magnolia, bare mye mye dårligere.

Dom: 2/10

1. Ploy

«A highly detailed psychological drama with three strangers locked inside one hotel room.» Se for deg det konseptet lagt som den mest langdradde og kjedelige filmen du kan tenke deg. Oversett det til Thai, og du har Ploy. Rett og slett en film jeg angrer på at jeg så, den gav meg ingenting som helst. Jeg har tydeligvis oversett noe, siden den har fått 7.0/10 på imdb, men aldri i livet om jeg gidder å se den igjen for å finne ut hva det var. Årets verste film.

Dom: 2/10

Som dere ser, ingen 1/10 til nå i år. Det kan være jeg er for snill med karakterene sånn generelt sett, men det tror jeg kommer av at jeg alltid leter etter noe jeg liker i hver film, uten å fokusere for mye på det dårlige. Noen ganger bikker det jo over… Følge med videre i desember for å få de beste filmene i 2008.

Av de som nesten kom med på drittlista i år, kan jeg nevne 10000 BC, The Happening, Fritt Vilt 2, You Don’t Mess With the Zohan og The Strangers.

Hva var den dårligste filmen du så i år? Legg gjerne igjen en kommentar.




 
4 kommentarar

Posta av den desember 1, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,