RSS

Stikkordarkiv: 2008

9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 2.

I anledning det 10. året med nedtelling av årets beste kinofilmer på denne siden tar vi en nostalgisk vandring gjennom årene som har vært. I dette innlegget tar vi for oss 2008 og 2009. For starten (og 2007) går du her.

2008

Kalenderens andre år var et meget bra filmår, og utvalget økte til 83 kinofilmer for meg å velge fra. Den norske filmen slo godt fra seg, med titler som Mannen som elsket Yngve, DeUsynlige, Max Manus og Ole Klemetsen-dokumentaren Blod og Ære. Marvel-filmene startet sitt herredømme over billettinntektene med Iron Man, selv om det ikke var den beste superhelt-filmen fra 2008. Det kommer vi tilbake til.

I Am Legend, med Will Smith i hovedrollen, skapte en del debatt blant enkelte av kalenderens lesere. Var det egentlig en god film? Undertegnede, som jo er autoritet i dette forumet, var bestemt på at svaret var ja. Johnny Depp var morderisk barberer i musikalen Sweeney Todd, men de virkelig rare konseptene fikk vi med filmer som M. Night Shyamalans The Happening (plantene vil drepe oss) og 10 000 BC (mammuter bygde pyramidene i Egypt).

Filmen du dessverre ikke så dette året: Hot Rod

En av de mest gjennomført tullete filmene jeg kjenner til, og den traff meg som bare det. Klatret helt til 6. plass i kalenderen, og jeg har kanskje ikke alle med meg i min kjærlighet for den. Hot Rod er laget av de samme artigperene vi finner i gruppen Lonely Island, og vet å helhjertet omfavne en latterlig ide og spille den helt ut. Scenen der Rod sinna-danser i skogen og så faller i et par minutter høres unektelig idiotisk ut, men er blant de fem tingene jeg har ledd mest av på kino.

De dårligste tre:

Funny Games US

funny-games-u-s-michael-pitt-6396814-500-281

Jeg har funnet ut at den anerkjente regissøren Michael Haneke egentlig ikke er min kopp med te. Her gjenskaper han sin østerriske film ti år senere, så og si bilde for bilde. Etter en langdradd og ubehagelig affære nekter Haneke oss en avslutning ved å bryte den fjerde veggen og ta bort all evne jeg hadde til å leve meg inn i historien. Med vilje, men ikke for meg.

Lønsj

lønsj.jpg

I ett år der jeg allerede har skrytt av flere norske filmer, var dette motstykket. En slags domino-brikkene faller-historie som aldri fungerte for meg. Men for frisyre-historikere er jo Aksel Hennies sveis et ekte funn.

Ploy

ploy

Jeg husker ikke helt hva denne filmen handler om, for å være ærlig, men jeg er nokså sikker på at den varer i 7 timer og 45 minutter.

De beste fire:

4. Cloverfield

cloverfield-1280ajpg-19c249_1280w

Den mystiske monster-filmen som var veldig hemmelighetsfull med detaljene om seg selv før den kom ut. Filmet fullstendig med håndholdte kamera (i hendene til karakterene) ble den litt slitsom for enkelte, men jeg syntes det var et effektivt virkemiddel denne gangen.

3. There Will Be Blood

there-will-be-blood

Paul Thomas Andersons film om den hensynsløse oljemannen Daniel Plainview er en film du ikke klarer å ta øynene fra. Daniel Day-Lewis leverer en skremmende rolletolkning, og med tanke på at han ofte bare forblir i rollen under hele produksjonen, må det ha vært et litt slitsomt filmsett å jobbe på.

2. No Country for Old Men

Denne intense thrilleren fra Texas har en fantastisk skurk, spilt av Javier Bardem. Med skremmende frisyre lar han folks skjebne være opp til en mynt mens han desperat jakter på en koffert full av narkotika-penger, tilfeldigvis i hendene på vår hovedperson. En av de aller beste filmene fra Coen-brødrene, og mer enn det bør det ikke være nødvendig å si.

1.  The Dark Knight

Som lovet tidligere, Iron Man var ikke den beste superhelt-filmen i 2008. The Dark Knight er så bra at den rett og slett er den beste superhelt-filmen noensinne. Det er heller ingenting som har nådd dette nivået i de 8 årene siden. Christopher Nolan tar back-to-back-wins ved å regissere kalendervinnerne to år på rad, sannsynligvis den største æren i hans karriere.

Konkurransevinner: Ottar Karsten Hostesaft (gjettet 1., 2., 3. og 5. plass)

2009

Inn i kalenderens tredje år, og jeg så 71 filmer på kino. Reiste til filmfestivalen i Berlin på studietur, noe som endte med filmer både i topp og bunn av listen min. Det var også dette året Jernanger kom ut, en film jeg hadde gleden av å jobbe i praksis på som produksjonsassistent. Andre norske filmer som kom ut inkluderer Død Snø og Upperdog.

2009 var ansvarlig for starten på noen filmserier. Vi fikk det relativt lite skremmende første møtet med Paranormal Activity, en ny start på Star Trek, Liam Neeson i Taken og ikke minst The Hangover.

Filmen du dessverre ikke så dette året: De Ofrivilliga

En film som falt rett utenfor kalenderen, på en 25. plass, men den passer veldig godt inn som en skjult skatt. Ruben Östlund har en veldig distinkt stil, der han utforsker sosiale situasjoner med et observerende kamera. Stikkord er overbevisende realistisk skuespill og pinlige situasjoner. Til tider ubehagelig å se på, men ulikt det meste andre du vil se, på en veldig positiv måte.

De dårligste tre:

Couples Retreat

couple-retreat

En fin gjeng med skuespillere i en brutalt umorsom komedie.

Absolute Evil

absolute-evil

Hentet fra filmfestivalen i Berlin, dette var den nest mest negative kino-opplevelsen der nede. På førsteplass finner vi…

Rage

rage

Også sett i Berlin. Minimalistisk film, kun basert på intervjubilder med karakterene. Delt inn i kapitler som «My first day», «My second day», osv, og publikum jublet i salen da tittelen «My last day» dukket opp på skjermen. Utrolig frustrerende film.

De beste fire:

4. Frost/Nixon

frostnixon.jpg

Ypperlig film om intervjuet mellom David Frost og Richard Nixon etter Watergate-skandalen.

3. Inglourious Basterds

inglourious-basterds

Tarantino lager spaghetti-western kamuflert som krigsfilm, med et lag med jøder som faktisk ender opp med å drepe Hitler. Høydepunktet er nok Christoph Waltz som den flerspråklige SS-offiseren Hans Landa. That’s a bingo!

2. It Might Get Loud

it-might-get-loud.jpg

Den beste filmen jeg så på filmfestivalen i Berlin. Tre gitarister fra forskjellige tider møtes for å diskutere stil, musikk og å spille sammen. Mye bra musikk og et fint innblikk i deres metoder og hvilken musikk de selv hørte på i oppveksten.

1. Slumdog Millionaire

Det var umulig å ikke bli revet med av Danny Boyles blanding av oppvekstfilm, kjærlighetshistorie, India og spørrekonkurranse. Så den ganske nylig, og jeg står for å plassere den som den beste filmen i 2009.

Konkurransevinner: Audun (gjettet 1., 2., 3. og 6.)

Advertisements
 
3 kommentarar

Posta av den november 27, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , ,

Filmåret 2008 rangert

God jul alle sammen! Nå som kalenderen er avsluttet, kan jeg vise fram en fullstendig liste over filmene jeg har sett på kino i år, rangert fra den beste til den verste. Så kan også Stein Galen få se hvor WALL-E befinner seg, siden han var den eneste som tippet en film som ikke dukket opp i kalenderen i det hele tatt…

Som sagt tidligere, så kan det være jeg er litt snill med karakterene noen ganger, men jeg skal stå for alle jeg publiserer her nå. Med forbehold om endringer når jeg ser filmene igjen, såklart.

  1. The Dark Knight 10/10
  2. No Country for Old Men 9/10
  3. There Will Be Blood 9/10
  4. Cloverfield 9/10
  5. Burn After Reading 9/10
  6. Hot Rod 9/10
  7. Mannen Som Elsket Yngve 9/10
  8. I’m Not There 9/10
  9. I Am Legend 8/10
  10. Into the Wild 8/10
  11. Tropic Thunder 8/10
  12. Dan in Real Life 8/10
  13. Gone Baby Gone 8/10
  14. Shoot ’Em Up 8/10
  15. Wanted 8/10
  16. deUSYNLIGE 8/10
  17. Quantum of Solace 8/10
  18. Body of Lies 8/10
  19. Iron Man 8/10
  20. Blod og Ære 8/10
  21. Låt den rätte komma in 8/10
  22. RocknRolla 8/10
  23. Hellboy II: The Golden Army 8/10
  24. Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street 8/10
  25. Juno 8/10
  26. Max Manus 8/10
  27. The Orphanage 8/10
  28. Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull 8/10
  29. Kurt blir grusom 8/10
  30. Vicky Cristina Barcelona 8/10
  31. The Kite Runner 8/10
  32. Reservation Road 8/10
  33. I et speil, i en gåte 7/10
  34. Tropa de Elite 7/10
  35. WALL-E 7/10
  36. Den Siste Revejakta 7/10
  37. Doomsday 7/10
  38. Eagle Eye 7/10
  39. Auf der anderen Seite 7/10
  40. Rendition 7/10
  41. Rambo 7/10
  42. The Incredible Hulk 7/10
  43. The Day the Earth Stood Still 7/10
  44. Get Smart 7/10
  45. Be Kind Rewind 7/10
  46. Fatso 7/10
  47. The Method 7/10
  48. Varg Veum – Falne Engler 7/10
  49. Before the Devil Knows You’re Dead 7/10
  50. Charlie Wilson’s War 7/10
  51. Zack and Miri Make a Porno 6/10
  52. Max Payne 6/10
  53. In the Valley of Elah 6/10
  54. Jumper 6/10
  55. Hancock 5/10
  56. Baby Mama 5/10
  57. Righteous Kill 5/10
  58. De Gales Hus 5/10
  59. National Treasure: Book of Secrets 5/10
  60. Gomorra 5/10
  61. The Love Guru 5/10
  62. The Mark of Cain 5/10
  63. The Forbidden Kingdom 5/10
  64. Aliens vs. Predator 5/10
  65. Vantage Point 5/10
  66. Street Kings 5/10
  67. Lust, Caution 5/10
  68. The Strangers 4/10
  69. Fritt Vilt 2 4/10
  70. You Don’t Mess With the Zohan 4/10
  71. The Happening 4/10
  72. 10 000 BC 4/10
  73. Ulvenatten 4/10
  74. The X-Files: I Want to Believe 4/10
  75. Babylon A.D. 4/10
  76. Star Wars: The Clone Wars 4/10
  77. Rovdyr 4/10
  78. Saw V 3/10
  79. The Mummy: Tomb of the Dragon Emperor 3/10
  80. Bangkok Dangerous 3/10
  81. Funny Games U.S. 3/10
  82. Lønsj 2/10
  83. Ploy 2/10

DHF’s alternative filmpriser:

Dårligste valg:

Å reise til Alaska (Into the Wild)

Nominerte: Å ikke skyte morderen når han ligger på bakken foran deg og du har en pistol i hendene (Fritt Vilt 2), Å reise på ferie (Funny Games U.S.)

Mest irriterende karakter

Ziro the Hutt (Star Wars: The Clone Wars)

Nominerte: Ahsoka Tano (Star Wars: The Clone Wars)

Å gjøre et franchise dårligere-prisen:

Aliens vs. Predator (To for en!)

Nominerte: The Mummy: Tomb of the Dragon Emperor, Star Wars: The Clone Wars, National Treasure: Book of Secrets.

Største skuffelse i forhold til mystikk-ratioen i innholdet:

X-Files: I Want to Believe (Seriøst, ingen aliens?)

Nominerte: The Happening

Råeste Max:

Max Manus (Max Manus)

Nominerte: Max Payne (Max Payne)

Neste steg i Nicolas Cage’s karriereselvmord:

Bangkok Dangerous

Nominerte: National Treasure: Book of Secrets

Keanu Reeves beste dokke-uten-følelser-etterligning:

Street Kings

Nominerte: The Day the Earth Stood Still

Litt kalenderstatistikk må vi ha til slutt. Hva har gjennomsnittskarakterene vært for filmene i kalenderen dette året? Jo:

DHF: 8.36/10

IMDb: 7.61/10 (Noe som tilsvarer en ganske god film etter mine imdb-observasjoner. Hot Rod er klart dårligst her, som den eneste under 7.0 (6.4). Komediens svøpe.)

VG: Terningkast 3.96 (6.6/10, oversatt)

Dagbladet: Terningkast 4 (6.67/10, oversatt)

At jeg liker disse filmene bedre en den generelle folkemengde er jo logisk, siden det er min subjektive liste med favoritter fra året, men det er jo heller ikke noen bombe at filmanmelderne i de to store avisene generelt har alle filmene et hakk nedenfor «folket» på imdb.

Legg gjerne igjen en kommentar!

 
8 kommentarar

Posta av den desember 26, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 24. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), There Will Be Blood (3), Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), There Will Be Blood (3), WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

1. The Dark Knight

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan, Christopher Nolan og David S. Goyer, basert på karakterer av Bob Kane.

Med: Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Eckhart, Michael Caine, Maggie Gyllenhaal, Gary Oldman og Morgan Freeman.

Land: USA

Spilletid: 152 min

Når Batman Begins kom ut for tre år siden, så var det den beste «tegneserie-filmen» jeg hadde sett. Christopher Nolan har kjapt blitt en av favorittregissørene mine, men filmer som Memento og The Prestige (fjorårets kalendervinner). Og med den fantastiske Joker-baserte reklamekampanjen hadde jeg usannsynlig store forventninger.

I The Dark Knight fortsetter sagaen om Batman (Bale), Gothams beskytter. Denne gangen er hans store motstander The Joker (Ledger), en tilsynelatende fullstendig gal og anarkistisk skurk. For å sitere Batmans butler Alfred (Caine): “Some people just want to watch the world burn.” Batmans kjærlighetsinteresse fra den første filmen, Rachel Dawes (Gyllenhaal), er blitt sammen med Harvey Dent (Eckhart). Dent er district attorney, og veldig ambisiøs. Sammen med løytnant Gordon (Oldman) fra politiet og med Batmans hjelp vil han renske gatene i Gotham for kriminalitet.

The Dark Knight overgår rett og slett Batman Begins på alle områder. Den er hakket bedre generelt. Historien er mer kompleks og karakterene blir satt på større utfordringer.Den tar tak i deg helt fra begynnelsen av, med et godt planlagt ran. Og derfra holder den deg gjennom hele filmen, 2,5 time.

Bale gjør nok en gang en veldig god rolle som Batman, men han alle snakker om er Heath Ledger. Hans versjon av Joker er bedre enn Jack Nicholson sin, men selvsagt spiller han på helt andre premisser. Den fungerer helt utrolig godt, og alle scenene med The Joker i er de mest underholdende i filmen. Som jeg har sagt tidligere, så får han faktisk to helt fantastisk kule introduksjonsscener. «I’m going to make this pencil disappear.» Mer trenger ikke sies for dem som har sett filmen.

Den som kanskje blir litt forbigått i omtalene på grunn av Ledger, er Aaron Eckhart. Dess mer jeg tenker på det, dess bedre syns jeg prestasjonen hans er. Det er faktisk blitt sånn at jeg heller syns at han burde vinne Oscar for beste birolle, siden han spiller ut et mye større register i løpet av filmen. Ledger er glimrende som The Joker, men han er jo også den samme karakteren gjennom hele filmen. Så har vi jo også gamle ringrever som Caine, Oldman og Freeman med på laget. Der har du såpass god kvalitet at få filmer overgår det.

Actionsekvensene er også nærmest perfekte, med noen få dypp inn i kategorien overdrevet. Det som er imponerende er at selv om jeg hadde sett mye i trailere, som traileren (hah) som tipper over, så overveldet det meg like mye når jeg så det igjen på kino.

Kostymene er definitivt stilige, Batman har fått forbedret drakt, og Joker har den lilla dressen, uten at det blir for mye. Batmobilen har også fått en oppgradering, eller, den brukes hvertfall til litt andre ting enn i forrige film.

The Dark Knight er en perfekt actionfilm, og har gått inn i mine favoritter. Jeg fikk sett den to ganger på kino, og gleder meg veldig til å se den igjen. Og selv om jeg håper at Nolan vil lage en tredje, så har jeg vanskelig for å forstå hvordan han skal overgå denne. Og hvis ikke denne får en del Oscar-nominasjoner, så forstår jeg lite.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb: 9.0/10 (317 790 stemmer, plassert på 4. plass på Top 250)

VG: Terningkast 6 (Jon Selås tar til vett! Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle se.)

Dagbladet: Terningkast 5

Resultatet i konkurransen bli da:

1. Ottar Karsten Hostesaft (3 rette, pluss femteplass)

2. Stein Galen (3 rette, en uplassert (kommer i morgen))

3. Lars Østhus (2 rette, 6. og 17.)

4. Dabju (2 rette, 15. og et tomt tips)

Gratulerer!

Legg gjerne igjen kommentar, og heng med for den fulle rangeringen av årets filmer ganske tidlig i romjulen!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 24, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 23. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood (3), Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood (3), WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

2. No Country for Old Men

Regi: Joel og Ethan Coen

Manus: Joel og Ethan Coen, basert på en roman av Cormac McCarthy.

Med: Tommy Lee Jones, Javier Bardem, Josh Brolin, Woody Harrelson, Kelly MacDonald og Garret Dillahunt.

Land: USA

Spilletid: 122 min

Nok en film fra Coen-brødrene, som altså klarer å sikre seg to plasseringer innenfor topp 5 på et år. Enten er jeg altfor mye fan, eller så er rett og slett Coen-brødrene noen av de aller flinkeste som lager film for tiden. Det er den siste. Jeg nevnte jo favorittene mine av fimene deres i innlegget 20. desember, men slår til med noen andre favoritter: Raising Arizona, Miller’s Crossing og The Man Who Wasn’t There.

Llewelyn Moss (Brolin) kommer over en dophandel som har gått galt i ørkenen. En mengde lik og to millioner dollar i en veske. Moss bestemmer seg for å ta pengene selv. Dermed får han den psykopatiske morderen Anton Chigurh (Bardem) på nakken, som dreper seg nærmere og nærmere. I tillegg er sheriffen Ed Tom Bell (Lee Jones) på sporet og prøver å finne ut av hvem som står bak alle mordene.

Dette er enda en film som tar seg god tid, viser oss lange bilder av landskap og hvor de fleste karakterene tenker seg om før de snakker. Det er den ene typen Coen-stil en kan få, nemlig den alvorlige Coen-stilen. I motsetning til komediene, der ting går ganske kjapt, jobbes det her med mer dvelende dialog. Det er fullstendig herlig gjennomført.

Skuespillet er jo også her nærmest feilfritt. Tommy Lee Jones og Josh Brolin er veldig bra castet, og sitter som et par velplasserte skudd gjennom hele filmen. Men selve juvelen i filmen er selvfølgelig Javier Bardem i rollen som psykopaten Chigurh. Helt fantastisk spilt, nok en gang en karakter som klarer å skremme meg med intensiteten. Det hjelper selvfølgelig på at karakteren er såpass rolig og kontrollert. Scenen der han ber mannen i butikken å velge kron eller mynt er en av de desidert beste jeg har sett i hele år.

Ellers så må en nevne at denne filmen har spenningsdeler som faktisk kan gi litt sannhet til å sitte på kanten av setet. Coen-brødrene gjør en mesterlig jobb i å bygge opp spenningen, og gir oss også den nødvendige utbetalingen. Og som jeg sa i forrige Coen-innlegg: Filmene deres er aldri dårlig fotografert.

Det er minimalt med musikk brukt i filmen, kun et par steder er det lagt på en svak tone. Det går helt uproblematisk for min del. Hvis stemningen er til stede uten musikk, så trenger en ikke klistre på musikk. Den store «kontroversen» rundt filmen går vel kanskje på slutten. Jeg er enigi at den kommer litt brått på når det gjelder Moss-delen, men den faktiske slutten syns jeg er veldig passende, med den måten den virker i forhold til tittelen.

Jeg så denne på kino to ganger i år, uten at den var noe som helst dårligere andre gang. Den vant hele fire Oscar ved årets utdeling: Beste film, Beste regi, Beste manus basert på tidligere publisert materiale og Beste mannlige birolle (Bardem). I tillegg ble den nominert i kategoriene Beste kinematografi, Beste klipp, Beste lyd og Beste lydredigering. Den er for meg en sterk konkurrent til beste Coen-film, noe som sier ganske så mye. Anbefales. Punktum.

Dom:

DHF: 9/10 (Uhyre sterk, vil sannsynligvis bli 10/10 etter jeg har sett den flere ganger.)

IMDb: 8.3/10 (142 138 stemmer, plassert på 89. plass på Top 250)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Gratulerer til Ottar, Stein og Lars med riktig tips! Jeg avslutter med det som kanskje er mitt favorittsitat fra filmen:

Nervous Accountant: «Are you going to shoot me?»

Anton Chigurh: «That depends. Do you see me?»

Legg gjerne igjen kommentar!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 23, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 22. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

3. There Will Be Blood

Regi: Paul Thomas Anderson

Manus: Paul Thomas Anderson, basert på en roman av Upton Sinclair.

Med: Daniel Day-Lewis, Paul Dano, Ciaran Hinds, Russell Harvard og David Willis.

Land: USA

Spilletid: 158 min

Utenom denne har jeg bare sett to filmer av de fem P. T. Anderson har laget, Magnolia og Boogie Nights. Magnolia er en av de beste «web-of-life»-filmene jeg vet om, og Boogie Nights er en veldig solid dramakomedie med et fantastisk skuespillerensemble. Anderson er en av de få auteurene som er virkelig dyktige til både manusskriving og regissering.

Vi følger Daniel Plainview (Day-Lewis) og veien hans til makt og penger. Han er oljeborer, full av karisma, men samtidig har han et underliggende hat mot andre mennesker, og han gjør det meste for å se konkurrenter tape. Han bruker sønnen sin som et salgstriks; han er tross alt familiemann. Etter informasjon fra Paul Sunday (Willis) flytter han seg til California for å kjøpe opp jord og få opp all oljen. Han lover mye til lokalsamfunnet, men etter hvert som han blir rikere trekker han seg mer og mer tilbake.

Først vil jeg prøve å beskrive hvor fascinerende denne filmen er. Dagen jeg så denne på kino hadde vi en kinomaraton. Først, rundt fire, så vi Juno (veldig bra). Rundt klokken seks gikk vi videre og så Jumper (ikke akkurat såå bra), før vi gikk inn til denne rundt åtte-halv ni. Og jeg satt sikkert med lettere åpen munn hele filmen. To timer og 38 minutter med fascinasjon. Filmen begynner jo med et betydelig strekk med bilder av en mann som borer etter olje alene, uten dialog, og jeg syns det var fantastisk.

Her er jo skuespillet i en klasse for seg, takket være Daniel Day-Lewis. Jeg tror ikke det vil møte for stor motstand om du argumenterer for at han er tidenes karakterskuespiller. Hvordan gjør han det? I denne rollen tror jeg fullt og helt på ham, og ikke bare det, han er så intens at jeg blir skremt av han. Årets skuespillerprestasjon, uten tvil. Men Paul Dano skal heller ikke glemmes, som du kanskje sist så med selvpålagt munnkurv i Little Miss Sunshine. Her spiller han presten med healer-egenskaper. Først tenkte jeg at han var litt overdrevet, men innen slutten av filmen var jeg mektig imponert også av han. Resten av skuespillet er solid, men disse to skiller seg ut.

Historien er veldig bra, og dette er typen historisk film som jeg hadde satt veldig stor pris på å få sett på skolen. Jeg vet ikke om den passer inn i noe pensum, men mer interessant introduksjon til oljeindustri, kapitalisme og religiøs fanatisme skal en lete lenge etter. Kanskje i KRL, eller heter det bare religionsundervisning nå?

Filmen jobber seg sakte framover, med bilder som henger lenge. Er det noe jeg skal dra ned på, så er det muligens at den kunne ha vært litt kortere. Men for all del, her er det nok av fin fotografering å se på, så jeg hadde ikke store problemer med det.

Slutten var også veldig bra, og fikk meg bare til å tenke «Ja, sånn skal den slutte!» inni meg mens den skjedde. Veldig passende avsluttet, med «I DRINK YOUR MILKSHAKE!» som et av de mer minneverdige sitatene fra filmåret.

Filmen vant to Oscar, Beste mannlige hovedrolle (fortjent til Day-Lewis) og Beste kinematografi (også fortjent). Ellers var den også nominert til Beste film, Beste regi, Beste manus basert på tidligere publisert materiale, Beste klipp, Beste art direction og Beste lydredigering. Anbefales til absolutt alle, tror jeg. Se den.

Dom:

DHF: 9/10 (Sterk)

IMDb: 8.3/10 (90 989 stemmer, plassert på 107. plass på Top 250)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Gratulerer til Ottar og Stein, godt tippet! Og nei, jeg rangerte altså ikke I Am Legend over den…

Legg gjerne igjen kommentar!

 
13 kommentarar

Posta av den desember 22, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 21. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

4. Cloverfield

Regi: Matt Reeves

Manus: Drew Goddard

Med: Lizzy Caplan, Jessica Lucas, T. J. Miller, Michael Stahl-David, Mike Vogel og Odette Yustman.

Land: USA

Spilletid: 85 min

Cloverfield hadde en fantastisk markedsføring, der de holdt fullstendig tett om hva som ødelegger New York. Dette setter jo selvsagt fantasien i sving, og en mengde teorier dukket opp. Etter hvert begynte produksjonsselskapet å lekke ut små hint, og det ble nærmest til en slags skattejakt på nettet. Bak det hele står produsenten J.J. Abrams, som tidligere startet suksess-serien Lost.

En vennegjeng har samlet seg til en overraskelsesfest for Rob (Stahl-David), som flytter til Japan med jobben. Festen går sin gang, helt til lyset plutselig går, og merkelige lyder høres. De går ut på taket, og ser en enorm eksplosjon. Noe forferdelig ødelegger New York, og Rob er fast bestemt på å redde damen han er forelsket i, som bor i sentrum. Med seg får han en liten gruppe venner.

Det spesielle med Cloverfield er jo at den blir fortalt gjennom kameraet en av karakterene har med seg. Det har vi sett før, for eksempel i The Blair Witch Project, men der den var ganske kjedelig, så er Cloverfield desto mer spennende. Jeg klarer fint å akseptere stilen, og det gir definitivt noe til filmen. Artig er det også at et av kameraene de bruker er et vi bruker en del på studiet.

Effektene blander seg perfekt sammen med de ekte bildene, noe som sikkert går lettere når det er litt lavere kvalitet på bildene enn ellers. Monsteret har et stilig design, men det som jeg liker best er at det kryr av parasitter på det. Parasitter som er som ganske store hunder, bare vanvittig mye skumlere.

Skuespillet er bra, og et av de beste komplimentene jeg kan gi filmen er at jeg gjerne kunne fortsatt å se på festen som er i begynnelsen av filmen. Jeg glemte nesten ut at dette skulle være en monsterfilm, for det var såpass underholdende.

Det hjalp veldig mye å se denne på kino, tror jeg. Det er ekstra spennende når en får det på et såpass stort lerret, i forhold til å ha sett denne på en liten tv-skjerm. Scenene som foregår i undergrunnssystemet er noe av det mest spennende jeg har sett på kino i år. Neglebitende skrekk som gir meg akkurat det ubehaget jeg setter så mye pris på i en film som skal være skummel.

Cloverfield er rett og slett en av de beste og mest gjennomførte gimmick-filmene jeg har sett. De snakker en del om oppfølgere, men jeg stiller meg litt skeptisk til det, jeg syns heller de skal la denne stå for seg selv. Anbefales til dem som har en skikkelig stor skjerm å se den på. Og skru av lyset.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 7.5/10 (105 719 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Stakkars Jon ble sjøsyk… Og på slutten anbefaler han den til folk som liker I Am Legend, The Blair Witch Project og Saw-filmene, noe som egentlig ikke stemmer på noen av dem, spør du meg. Men jeg ser jo at det er den store filmkritikerens måte å se ned på oss andre. For hvem liker Saw-filmene, liksom?!? Saw 1 og 2 er veldig bra, bare så det er klart hvor jeg står, og Jon Selås ga terningkast 1 til Saw. Gjøk.)

Dagbladet: Terningkast 5 (En mye bedre anmeldelse, som jeg er ganske enig med. Litt morsom var den også.)

Så ja, Ottar, det var Cloverfield som stakk av med fjerdeplassen. Så får du/dere bare kritisere… Tviler nemlig litt på at dette er i Stein Galens smak også. Men Dabju bør være fornøyd, siden han var den eneste som forstod at denne ville være nær toppen! Gratulerer!

Legg gjerne igjen kommentar!

 
17 kommentarar

Posta av den desember 21, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 20. desember

Først litt bloggnytt. I går slo bloggen besøksrekorden for andre gang denne måneden. Knuste, faktisk. Det endelige tallet ble 159 views, i forhold til forrige rekord, som var på usle 73. Og som om ikke det var nok, så rundet bloggen 5000 views totalt i går også! Yay! Nå tilbake til det forventede programmet.

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

5. Burn After Reading

Regi: Joel og Ethan Coen

Manus: Joel og Ethan Coen

Med: George Clooney, Frances McDormand, John Malkovich, Tilda Swinton, Brad Pitt, Richard Jenkins, Elizabeth Marvel, David Rasche og J. K. Simmons.

Land: USA/England/Frankrike

Spilletid: 96 min

Å, Coen-brødrene. Der har du et par filmskapere jeg syns veldig mye godt om. De har gitt oss fantastiske filmer som Fargo, The Big Lebowski, Barton Fink, O Brother, Where Art Thou?… Listen bare fortsetter. De behersker både komedie og drama, men i de aller fleste filmene deres finnes et element av genial svart humor. Burn After Reading var den nye komedien, og ut fra traileren, så gledet jeg meg ganske mye.

Osbourne Cox (Malkovich) blir sparket fra CIA, og bestemmer seg for å skrive memoarene sine. Konen hans, Katie (Swinton), vil skille seg og kopierer alle de personlige filene hans over på en disk, både finansiell informasjon og tilfeldigvis manuskriptet. Disken blir gjenglemt på et treningsstudio, der Chad (Pitt) og Linda (McDormand) finner den. De tror at det er hemmelige CIA-filer, og prøver å selge cden tilbake til Cox. Det er starten på en mengde med forviklinger, som inkluderer russere og Katie Cox sin elsker Harry (Clooney), som også dater Linda.

Det eneste som egentlig er negativt med denne, er at den bruker ganske lang tid til å bygge opp. Det er ikke så mye morsomt i første del, vi må gjøres kjent med alle karakterene og forholdene dem imellom. Jeg ser nødvendigheten av dette, og vil egentlig ikke rette så mye kritikk mot det. Men faktum er at den resterende delen av filmen er desto mye bedre. Filmen utvikler seg mer og mer som en farse, og mer og mer morsomt blir det.

Det som er fint, er at det bare blir morsommere og morsommere dess lengre den foregår, og den aller siste scenen er den morsomste av de alle, jeg lo sammenhengende gjennom hele den scenen, tror jeg. Slutten av denne er kanskje noe av det morsomste jeg har sett av Coen-brødrene, og det sier en hel del.

Ellers så må det jo nevnes at historien har evnen til å overraske deg skikkelig, i det de slenger en utrolig vending inn omtrent midt i filmen, uten at jeg skal avsløre den her. Og som en kan forvente av Coen-brødrene, så bør en ha en ganske stor sans for svart humor for å kunne le av enkelte ting her. Jeg har det.

Skuespillet er absolutt vidunderlig av alle involverte, fra de store stjernene til de ukjente folkene i veldig små roller. Men kaken tar muligens J. K. Simmons, som CIA-sjef som sliter med å forstå sammenhengen i alt som skjer. Han er helt perfekt til denne typen rolle, og et stort pluss med filmen.

En annen ting som filmnerder alltid kan sette pris på med en Coen-film, er at den er veldig stilfullt og gjennomført bra filmet. Jeg har faktisk ennå til gode å se en dårlig filmet Coen-film. Det skjer rett og slett ikke. Manuset er forresten også bra, som alltid.

Burn After Reading er en skikkelig Coen-komedie. Altså svart, intelligent og original. Jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende, og det begynner å bli litt av et kompliment i dagens filmverden. Anbefales varmt til alle Coen-fans.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 7.5/10 (38 115 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Da er det bare å beklage for Ottar, som får sitt første bomskudd på topp 4. Legg gjerne igjen kommentar!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 20, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,