RSS

Stikkordarkiv: colin

Julekalender 2014: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

10. Saving Mr. Banks

Regi: John Lee Hancock

Manus: Kelly Marcel og Sue Smith.

Med: Emma Thompson, Tom Hanks, Annie Rose Buckley, Colin Farrell, Ruth Wilson og Paul Giamatti.

Land: USA/Storbritannia/Australia

Spilletid: 125 min

Premiere: 14.03.14

John Lee Hancock er en ganske anonym regissør, med få filmer på rullebladet. Av de kjente finnes det bare tre. Det starter med baseball-filmen The Rookie for 12 år siden, og så fortsetter han to år senere med det mindre vellykkede historiske dramaet The Alamo. Mest skryt fikk han nok for 2009s The Blind Side, der Sandra Bullock vant Oscar for Beste Kvinnelige Hovedrolle, og filmen selv ble nominert til Beste Film. Kanskje det var nettopp derfor Hancock ble valgt til å lage Saving Mr. Banks, der han virkelig får prøvd seg på noen av filmens store stjerner.

Walt Disney (Hanks) er rimelig desperat etter å lage film av boken om Mary Poppins. Ikke bare har han lovet døtrene sine det, men han lukter en økonomisk suksess i tillegg. Dessverre er forfatteren bak boken, P.L. Travers (Thompson), ikke villig til å gi fra seg rettighetene. Men siden hennes private finanser kunne sett bedre ut, lar hun seg overtale til å besøke Disney i Los Angeles. Disney kjører full sjarmoffensiv, og får henne inn i forhandlinger. Problemet er bare at hun er fullstendig kompromissløs, og siden Disney ennå ikke forstår hvor karakteren kommer fra, kommer han ikke til å klare å snu trenden heller.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Vi blir servert to filmer i samme etui. Den ene omhandler Disneys mer og mer ivrige forsøk på å engasjere en fullstendig stiv og humørløs Travers. Denne delen er lett, humørfylt og en sjarmbombe av de sjeldne. Den andre filmen i filmen er lagt til Australia og Travers barndom, der vi følger hennes turbulente forhold til en alkoholisert far, som åpenbart er glad i familien sin, men sliter med indre demoner. Denne andre delen er mye sårere og alvorlig, naturlig nok.

Det er herlig å se Hanks boltre seg i en rolle som dette. Han briljerer som Disney, og er det perfekte motstykket til Emma Thompsons Travers, som igjen er så britisk som du kan få det. Denne duoen krasjer sammen på en fantastisk fin måte, der du samtidig kan skjønne begges irritasjon med den andre. Kultursjokket og personlighets-forskjellene gir oss en god del humrestoff, og spesielt scenene med de to sangforfatterne er veldig artige.

Flashbackene til Australia er solfylte og fint fotograferte, med Colin Farrell om gjør en hjerteskjærende prestasjon i rollen som faren. Resten av familien virker også nærmere perfekt castet, og det er vanskelig å finne en eneste liten rolle her som ikke virker naturlig og velspilt.

For noen vil det kanskje bli litt i overkant til tider, men dette er utvilsomt en av årets kosligste filmopplevelser, og det er jo det Disney handler om. La varmen og godfølelsen skylle over deg i det du gir deg hen til den overraskende historien bak skapelsen av Mary Poppins!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (86 159 stemmer)

AVClub.com: C

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Ingen trodde nok på Saving Mr. Banks til å ta den med på sin liste, og HKH er nok den som er mest fornøyd med å ikke få avslørt en ny film i dag.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

24. Seven Psychopaths

Regi: Martin McDonagh

Manus: Martin McDonagh

Med: Colin Farrell, Sam Rockwell, Christopher Walken, Woody Harrelson og Tom Waits.

Land: Storbritannia

Spilletid: 110 min.

Premiere: 25.12.12

Martin McDonagh har skrevet og regissert denne, og det er hans andre spillefilm. Den første, In Bruges, er en film som er altfor lite kjent, da den har et av de bedre manusene de siste ti årene. Også den hadde Colin Farrell i en av hovedrollene.

I Seven Psychopaths møter vi Marty (Farrell), en manusforfatter som jobber med sin nyeste ide, en film kalt Seven Psychopaths. I tillegg til at han sliter med å faktisk komme opp med mer enn en interessant tittel, havner han og vennene hans (Rockwell og Walken) i trøbbel da de kidnapper feil hund. Shih Tzu’en de plukker med seg tilhører nemlig gangsteren Charlie (Harrelson), og han er ganske knyttet til den. Etterhvert som en jakt full av forviklinger utspiller seg, tenker Marty ut flere og flere bakgrunnshistorier for psykopatene sine.

Martin McDonagh har allerede utviklet en stil, med mange bannende karakterer som er mye mindre tøffe enn de virker ved første øyekast. Han får definitivt det beste ut av Colin Farrell, som i disse to filmene har to av sin karrieres beste prestasjoner. I Seven Psychopaths utvikler han også den røffe stilen fra In Bruges med et meta-konsept, der Farrells karakter på mange måter skriver filmen vi sitter og ser, og det er et av mine favorittgrep (når det gjøres bra).

seven-psychopaths4«Og nå, i filmen, setter vi oss ned og slapper litt av en stund.»

Harrelson, Walken og Rockwell er sjelden noe annet enn solide, og her får de fine karakterer, med mye humor å spille på. Harrelson er kanskje den som kommer aller best ut av det. I tillegg får vi Tom Waits i en såpass merkelig rolle at den vel kun kan gjøres rettferdighet av nettopp Tom Waits.

Filmen mister litt tempo på et tidspunkt, og noen av grepene i historien kunne vært annerledes. Det er med andre ord et stykke mellom geniale høydepunkter og litt kjedelige mellomdeler. Likevel, på sitt beste er dette stor krimkomedie, og bør sees sammen med In Bruges i det som vil være en veldig underholdende filmkveld.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2 (118 352 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 1, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

12. Tinker Tailor Soldier Spy

Regi:Tomas Alfredson

Manus: Bridget O’Connor og Peter Straughan, basert på romanen av John le Carré.

Med: Gary Oldman, Colin Firth, Tom Hardy, Mark Strong, John Hurt, Benedict Cumberbatch, Toby Jones og Ciarán Hinds.

Land: Frankrike/Storbritannia/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 27.01.12

Tomas Alfredson er den tredje svenske regissøren med en film i årets kalender. Grunnen til at nettopp han fikk sjansen til å regissere denne stjernespekkede filmen, er nok først og fremst suksessen han hadde med vampyrfilmen Låt den rätte komma in for fire år siden. Han står også bak filmen Fyra nyanser av brunt, et såpass lite interessant navn at det nok har avskrekket mang en potensiell titter. Og mens vi er inne på navn, så er det faktisk nevneverdig hvor utrolig kjedelig det er med det norske navnet «Muldvarpen», i forhold til originalnavnet på denne filmen.

Vi befinner oss på 70-tallet, midt i den kalde krigen.Control, som er kodenavnet for lederen av britisk etterretningstjeneste, går av etter en mislykket operasjon i Ungarn. Det viser seg at han mistenkte at en av fire topper innen tjenesten er en muldvarp for Sovjetunionen, og George Smiley (Oldman) er egentlig pensjonert, men blir satt til å finne ut hvem den mulige muldvarpen er.

En muldvarp og fem grevlinger.

En muldvarp, en grevling og de andre dyrene fra Dyreskogen.

Dette er en skuespillers film, med lavmælte og stemningsfylte scener. Oldman storspiller i hovedrollen, uten at det er noen stor overraskelse. De andre toppene er alle besatt av meget dyktige folk, samtidig som vi har nye stjerneskudd som Tom Hardy og Benedict Cumberbatch i andre biroller. Totalt sett et av de mest imponerende cast’ene i år.

Visuelt syns jeg også filmen treffer godt. Vi blir servert en verden med mange kalde og matte farger. Det står jo i stil med både dperiodens kalde krig og stemningen i filmen. Tomas Alfredson har god kontroll på de mange elementene og navigerer oss trygt fram til løsningen på gåten. Dessverre uten den helt store og intense spenningen for min del, men på en helt tilfredsstillende måte.

Filmen ble nominert til tre Oscar-priser; Beste Mannlige Hovedrolle (Oldman), Beste Manus basert på tidligere materiale, og Beste Musikk. Den vant ingen av dem, men er uten tvil en bunnsolid spionthriller, selv om jeg altså mener den kunne hatt et til gir å gå på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (79 507 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6 (Kåret den også til årets film i en artikkel i dag)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall, The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall, The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki, Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall, Kon Tiki, The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall, Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

HKH var (kanskje) uheldig og tippet den første filmen etter fristen, men det kan jo være en trøst at 3 av 4 riktige alltid har holdt til seier.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 13, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 19. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

6. The King’s Speech

Regi: Tom Hooper

Manus: David Seidler

Med: Colin Firth, Geoffrey Rush, Helena Bonham Carter, Guy Pearce, Michael Gambon og Timothy Spall.

Land: Storbritannia

Spilletid: 118 min

Premiere: 11.02.11

Nokså ukjente Tom Hooper stod stort sett bak engelske TV-serier før han lagde filmen The Damned United om Brian Cloughs tid som manager for fotballklubben Leeds. Det var to år siden, og i år hadde han altså regien på den mest forventede filmen for Oscar-komiteen.

Kong George den 6. (faren til dagens dronning) av England ble konge etter at broren hans abdiserte for å gifte seg med den han ville ha. Dessverre sliter George med en lei stamming, og det tar seg jo ikke særlig godt ut for en mann som det forventes jevnlige taler fra. Kongen bestemmer seg for å gå i taleterapi hos Lionel Logue, en mann med heller uvanlige metoder. Spørsmålet er om han kan kureres i tide til 2. verdenskrig?

Når britene lager film om sine egen kongelige, er det bare å følge med. Dette kan de, åpenbart. Og de kongelige har ganske mange interessante historier liggende på lur, selv om få av dem kan være såpass sjarmerende som denne. Flytende på en bølge av morsomme øyeblikk, med en fast bunn i og med at det er basert på ekte hendelser, slår denne filmen an hos de fleste aldre og målgrupper.

Y-You want m-m-me to sing P-P-Poker Face b-by Lad-d-d-dy Ga-ga-ga-ga-ga-ga-ga?

Skuespillet er nærmest perfekt. Colin Firth gjør sin beste rolle noensinne, og overskinner de fleste andre i filmen. Det til tross for at Geoffrey Rush absolutt gjør sine saker bra, og Helena Bonham Carter er forfriskende å se uten goth-sminken til ektemannen Tim Burton.

Historien har en lignende oppbygning som sportsfilmer, der talene George må holde er som de store kampene. Og det er ikke fritt for at det er gøy å se framgangen, og spennende under de store øyeblikkene. Musikk, lyd, kamera, lys og kostymer er også gjennomført til punkt og prikke.

Mitt problem blir at det kanskje er for flinkt. Ja, det er kvalitet i alle ledd, og en av årets beste filmer, utvilsomt. Men er det en som vil henge med meg like lenge som de aller beste? Dessverre tvilsomt. Dette er den typen film som vinner masse priser, er et trygt valg, og aldri vil komme helt til topps på min favorittliste.

Angående priser, så vant altså filmen fire Oscar under årets utdeling, for Beste film, Beste regissør, Beste mannlige hovedrolle (Firth) og Beste originale manus. Den var også nominert til Beste mannlige birolle (Rush), Beste kvinnelige birolle (Bonham Carter), Beste kinematografi, Beste filmmusikk, Beste art direction, Beste kostyme, Beste klipp og Beste lydmiksing. Den vant også 7 BAFTA-priser (av 14 nominasjoner) og ble nominert til 7 Golden Globes (der Colin Firth igjen vant for Beste mannlige hovedrolle).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (135 353 stemmer, rangert som den 128. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Både Audun, Inge, Ottar og Stein hadde tro på førsteplass til The King’s Speech, mens Maria trodde den ville ende på tredjeplass. At den dukker opp utenfor topp 4 må derfor kanskje regnes som årets kalenders største overraskelse til nå? Audun og Inge ligger fremdeles teoretisk bra an, med tre mulige rette i topp 4.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 12. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

13. The Way Back

Regi: Peter Weir

Manus: Peter Weir og Keith R. Clarke, basert på en bok av Slawomir Rawicz.

Med: Jim Sturgess, Ed Harris, Colin Farrell, Mark Strong og Saoirse Ronan.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater/Polen

Spilletid: 133 min

Premiere: 25.03.11

Peter Weir har regissert helt siden slutten av 60-tallet, og har hatt noen ganske populære filmer opp gjennom årene. Den veldig gode krigsfilmen Gallipoli tok for seg australiere i første verdenskrig, og hadde Mel Gibson i en av hovedrollene. Noen år senere regisserte Weir Harrison Ford i Witness, og Dead Poets Society vant Oscar for Beste manus i 1990. 8 år senere lagde han sin kanskje beste og mest kjente film, The Truman Show, og så gikk det noen år før vi fikk Master and Commander: The Far Side of the World. Weir har blitt nominert til Oscar hele 6 ganger, men har foreløpig ikke vunnet.

En gulag i Sibir i 1941 må rage ganske høyt på listen over de verste stedene å tilbringe tid. Polakken Janusz er fengslet etter å ha blitt angitt av konen sin på falskt grunnlag. Han bestemmer seg for å rømme, og under dekke av en snøstorm klarer han og 6 andre å stikke av. Men det holder ikke å bare rømme, nå må de finne veien helt til India for å være i sikkerhet. En vei gjennom snø og is, ørken og fjell. Utfordringene står i kø. Hvor mye skal til før en må forlate en reisekamerat for å redde seg selv? Kan en virkelig stole på fanger når det trengs?

Historien har vi nok sikkert hørt versjoner av før, og det er ikke altfor vanskelig å gjette hvordan det slutter. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen film som tar for seg en såpass lang reise, og heldigvis er det basert på en sann historie. Jeg er ikke sikker på akkurat hvor sann historien er, men det burde iallfall ikke være lov å lage denne typen filmer om det ikke har skjedd i virkeligheten.

Først det negative. Jeg kan tenke meg at mange syns dette blir litt langdrygt og kjedelig. For min del så var det på vippepunktet, men filmen endte med å dra meg inn i en slags tilstand der jeg holdt interessen, og satte mer og mer pris på hvor lang tid denne reisen tok. En ting jeg var redd for var at de engelske skuespillerene skulle snakke engelsk med aksent gjennom hele filmen. Heldigvis viste det seg at Ed Harris skulle spille amerikaner, sånn at det ble naturlig at karakterene snakket engelsk med hverandre.

Som sagt ble jeg lettere hypnotisert av filmen. Det er som om at prøvelsene karakterene må gjennom spiller inn på deg som publikum, og under de lange ørkensekvensene kan en rett og slett bli tørr i halsen. Det er flinke skuespillere med. Ed Harris er en gammel traver som tar med seg tyngde, mens Jim Sturgess er en litt undervurdert type som jeg har sansen for. Colin Farrell gjør ikke sin beste rolle her, noen ganger treffer han og andre ganger ikke.

Det klart beste med filmen er fotoet og de nydelige omgivelsene. I løpet av de drøye to timene med overlevelseskamp får vi komme innom mange forskjellige økosystemer, og som tilhenger av naturdokumentarer var det et høydepunkt. Det er også da vi ser de store avstandene som blir tilbakelagt, og grunnen til at dette er en historie verdt å få med seg. Filmen ble nominert til årets Oscar for Beste sminke, sannsynligvis mest på grunn av uttørkede ørkenmennesker og andre mer eller mindre ekle skader og sår.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (27 390 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 10. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

En ny tipper siden sist, Henrik. Han er den femte som sender inn sitt tips til nå.

15. Crazy Heart

Regi: Scott Cooper

Manus: Scott Cooper, basert på en roman av Thomas Cobb.

Med: Jeff Bridges, Maggie Gyllenhaal, Robert Duvall og Colin Farrell.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 26.02.10

Bad Blake er en aldrende country-artist på hell. Han har ødelagt ekteskap og karriere ved å ta litt for mange feil valg, og en for mye drink altfor mange ganger. Han kan ikke lenger flyte på sin tidligere status som stjerne, og er nødt til å holde show på forferdelige steder som bowling-haller. Men på en av spillejobbene treffer han journalisten Jean, som vil skrive om han. De oppnår en høyere kontakt, og begynner et forhold. Samtidig tar den tidligere turne-kompisen og nåværende stjernen Tommy Sweet kontakt og vil ha Blake til å skrive noen låter for ham. Bad Blake kan ha fått en ny sjanse på lykken, men kommer han til å ødelegge den med den selvdestruerende oppførselen sin?

Dette er som en slags country-versjon av The Wrestler, på noen måter. Og selv om den kanskje ikke er like god, så er den så definitivt severdig. Det er Jeff Bridges» film. Han bærer mye av den på sine skuldre, og gir oss det som sannsynligvis er hans beste prestasjon. Det er lett å tro på ham i rollen, det er aldri noe tvil der. Desto fortere blir du dratt inn i denne fine historien om Bad Blake. For at filmer som dette skal fungere, trenger vi karakterer å like. Det har de vært flinke på, og du er genuint interessert i hvordan det skal gå for både Bad og de andre. Gode prestasjoner fra de andre skuespillerene hjelper selvsagt også på.

Jeg er ikke akkurat noen utpreget tilhenger av country-musikk, men synes det passer ypperlig her. Det er et veldig fint soundtrack, med mange nye sanger. Jeff Bridges synger selv, det gjør også Colin Farrell. Sangen «The Weary Kind» fikk også Oscar for Beste originale sang under årets utdeling. Her kan du se Jeff Bridges framføre den, om ikke helt perfekt, så i hvert fall ektefølt:

For øvrig stakk jo også Jeff Bridges av med Oscar for Beste hovedrolle. Jeg har fått en ny respekt for ham, og har gått fra å tenke på ham som «The Dude», til en allsidig og talentfull skuespiller. Maggie Gyllenhaal ble også nominert, i kategorien Beste kvinnelige birolle, men vant ikke. Crazy Heart anbefales, kanskje spesielt til dere som var svake for The Wrestler (Hvem var ikke det? For en film!).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (19 289 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 4

This is also a place for the weary commenter.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 11. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Bak dagens luke finner vi

14. A Christmas Carol

Regi: Robert Zemeckis

Manus: Robert Zemeckis, basert på boken av Charles Dickens.

Med: Jim Carrey, Gary Oldman, Colin Firth, Cary Elwes, Robin Wright Penn og Bob Hoskins.

Land: USA

Spilletid: 96 min

Premiere: 06.11.09

Robert Zemeckis slo gjennom på 80-tallet, med eventyrfilmen Romancing the Stone. Om ikke det er en kjent tittel for deg, så vil du garantert kjenne den neste han lagde, nemlig Back to the Future. Den fikk to oppfølgere, og står fremdeles som en av de mest underholdende familie-sci-fi-filmene noensinne. I 1994 lagde Zemeckis Forrest Gump, vant 6 Oscar og kan nå sannsynligvis lage akkurat det han vil. Etter mindre skuffelser som Contact og Cast Away, snudde han seg mot animasjonen. Til jul i 2004 kom The Polar Express, og tre år senere kom den atskillig voksnere, actionfylte og blodige Beowulf (som kapret 15. plassen i kalenderen det året). Og nå er det altså en nyinnspilling av A Christmas Carol han har animert.

Historien burde være velkjent. Ebenezer Scrooge (Carrey) er en usedvanlig gretten og gjerrig mann. Og julen hater han nesten mer enn alt. Han driver assistenten sin, Bob Cratchit (Oldman), veldig hardt, men Cratchit kan ikke gjøre annet en å akseptere det, siden han har en stor familie å fø på, inkludert lille Tim (også Oldman), som er veldig syk. På julekvelden blir Scrooge hjemsøkt av sin gamle forretningspartner Marley (Oldman igjen), som forteller ham at han kommer til å få besøk av tre ånder. De vil vise ham fortiden, nåtiden og fremtiden, i håp om at Scrooge kan forandre seg til det bedre.

Først av alt vil jeg si at jeg ikke syns den traileren jeg linker til er særlig bra. Ut fra den ser dette ut som standardisert klisjefylt Disney-familie-moro som voksne kun ser fordi barna absolutt vil se den. Egentlig er dette en film fylt med mye dysterhet og skikkelig skremmende scener til tider. Sånn skal det også være med denne historien. De lykkelige solskinnsdelene er mye lettere å svelge, for ikke å snakke om mer effektive, når vi har vært gjennom den mørke og dystre natten først. Traileren reklamerer og stort for at det er i 3D, og det er ikke den versjonen jeg har sett. Jeg unngår bevisst 3D, siden jeg syns det er slitsomt. La oss håpe det er en trend som forsvinner.

Animasjonen er veldig bra her. Jeg kan tenke meg at om du ser The Polar Express, så Beowulf og så denne, så vil du se en klar framgang i hvor realistisk de klarer å animere mennesker. Du ser at de har brukt mest tid på Scrooge i A Christmas Carol, og at de mindre karakterene kanskje er litt «glattere», men for det meste ser dette veldig veldig bra ut. Når det ikke er folk tilstede i bildet, så kan det til tider virke som om du ser på vanlig film.

«Not chains! Anything but chains!»

Skuespillet er også fantastisk. Såklart gjør Jim Carrey en god jobb som Scrooge og de tre åndene, og solide skuespillere som Gary oldman, Colin Firth og Bob Hoskins er ikke folk som gjør filmen din dårligere. Det er jo også litt artig at filmen bringer sammen Cary Elwes og Robin Wright Penn, som ikke har spilt i noe sammen siden fantasyklassikeren The Princess Bride. Men ikke tro at de bare bedriver stemmelegging her, for Zemeckis har brukt motion capture, og kan dermed bruke skuespillernes bevegelser i animasjonen sin. Dette legger du nok best merke til i Scrooge, da det ofte er lett å se at det er Carrey som styrer ham.

Setter også stor pris på at historien er veldig tro mot originalen, det syns jeg vanligvis er best. Føler det er viktig å vise en viss respekt til Dickens fortelling. Det jeg misliker litt er når filmen åpenbart går for å lage en spennende actionsekvens i 3D, og de lar den gå altfor lenge. Jeg forstår de har lyst å bruke teknologien, men det blir for dumt når jeg kan sitte og bli lei av en jaktscene, når det faktisk er mye mer interessant å ta historien videre.

Men totalt sett er det en veldig underholdende film, og noe av det kuleste Disney har kommet med på lenge. Synd for dem at når de endelig lager en skikkelig bra film, så er den strengt tatt litt for skummel for de minste, mens de voksne tror de er for gamle. Det ville ikke vært meg imot å la det bli en tradisjon å se denne hver jul.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (6 042 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar! Spesialtilbud i dag: Ordet er fritt!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 11, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,