RSS

Stikkordarkiv: morgan

Julekalender 2013: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

22. Olympus Has Fallen

Regi: Antoine Fuqua

Manus: Creighton Rothenberger og Katrin Benedikt.

Med: Gerard Butler, Aaron Eckhart, Morgan Freeman og Rick Yune.

Land: USA

Spilletid: 119 min.

Premiere: 10.05.13

Den actionfylte starten på kalenderen fortsetter med den ene av to filmer i år med nokså nøyaktig samme premiss. For den bitre konkurrerende søsterfilmen White House Down dukket opp senere på året, og prøvde seg på det samme som Olympus Has Fallen. Men der WHD gikk i den velkjente «fire utrooolig teite ting skjer i løpet av de siste fem minuttene»-fella, så klarte OHF seg bedre, ja mye bedre til og med!

Mike Banning (Butler) er høyt oppe i Secret Service, og den amerikanske presidentens (Eckhart) nærmeste mann. Men da presidenten mister kona si til en tragisk bilulykke, blir Banning flyttet til en kontorjobb. Men tilfeldigheten vil det slik at han skal få kjørt seg igjen. Han besøker presidenten i det hvite hus for å spørre om jobben sin tilbake, og plutselig er de midt oppe i et terrorangrep. Nord-koreanske terrorister tar presidenten som gissel, og vil skape en fortsettelse av borgerkrigen i Korea. Banning er den eneste agenten de ikke har drept eller fanget inne i det hvite hus, og må ordne opp på egenhånd.

Pistol-dansen, den nye virale youtube-sangen alle må få med seg.

Pistol-dansen, den nye virale youtube-sangen alle må få med seg.

Her er det høy nostalgifaktor for min del. Dette oppsettet minner jo på mange måter som en krysning av to av tidenes beste actionfilmer, Die Hard og The Rock. Selvfølgelig når vi ikke opp på et så høyt nivå, men det er likevel et herlig 90-talls-ekko over konseptet. En mann mot en enorm overmakt fungerer som bare det så lenge hovedpersonen ikke virker uovervinnelig, og det klarer Olympus Has Fallen fint. Det er spennende gjennom hele filmen, godt hjulpet av at Banning må ta seg litt av presidentens sønn til tider.

Regissør Antoine Fuqua slo for alvor gjennom med den moderne krimklassikeren Training Day i 2001, og har senere laget litt variable filmer med meget gode actionscener, som Tears of the Sun, King Arthur og Shooter. I Olympus har han fått med seg et bra lag skuespillere. Freeman glir jo fint inn i sin rolle, som han har gjort i så mange lignende roller før. Eckhart surfer fremdeles på minnene av Harvey Dent-karakteren i Batman-filmene, og Butler er en bra mann å identifisere seg med. Også mange flinke skuespillere i biroller, og det er en viktig kvalitetssikring i litt tøysete actionfilmer.

Som i gårsdagens innlegg; dette er reinspikka moro, og selv om det kanskje er litt for mange blodige headshots på skjermen (volden er blitt drøyere i mainstream actionfilm siden 90-tallet), så er det akkurat passe patriot-corny med terrorister som kaster et istykkerskutt amerikansk flagg fra taket av det hvite hus i sakte film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.4/10 (113 773 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
7 kommentarar

Posta av den desember 3, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

2. The Dark Knight Rises

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan, Christopher Nolan og David S. Goyer, basert på karakterer skapt av Bob Kane.

Med: Christian Bale, Tom Hardy, Anne Hathaway, Marion Cotillard, Joseph Gordon-Levitt, Gary Oldman, Michael Caine og Morgan Freeman.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 165 min

Premiere: 25.07.12

Sannsynligvis den av årets filmer med mest forventninger knyttet til seg. Etter Batman Begins og The Dark Knight hadde Christopher Nolan vist at han har god kontroll på store actionfilmer, og endelig skulle den mørke trilogien hans avsluttes. Som om ikke det var nok press, så har filmene hans altså vunnet dene kalenderen i 2007 (The Prestige), 2008 (The Dark Knight) og 2010 (Inception).

Det er åtte år siden Batman (Bale) tok på seg skylden for Harvey Dent/Two-Face sine ugjerninger, og Bruce Wayne holder seg for seg selv på herregården sin. Men når terroristen Bane (Hardy) dukker opp for å ta over Gotham og «gi byen tilbake til folket», ser Wayne seg nødt til å ta på seg drakten igjen. Med politiet mot seg, og med innblanding av juveltyven Selina Kyle (Hathaway), blir Bane hans største utfordring noensinne.

"Stop using that silly voice!" Sagt i kor.

«Stop using that silly voice!» Sagt i kor.

Du aner med en gang at dette vil bli en storslått opplevelse i det filmen kommer til punktet der Bane skal introduseres. En spektakulær action-sekvens om bord i et fly, der vi både får se en voldsom, enorm og trunde skurk, og hvor stor påvirkning han har på sine tilhengere, da en av dem villig lar seg selv drepe for «saken». Vi får også første møte med stemmen hans, som kommer som en slags buldrende Sean Connery-etterligning fra bak en komplisert utseende maske. Som Batmans stemme, balanserer den helt på grensen til det litt tåpelige, men etter hvert som filmen fortsetter vokser den på deg, og føles helt naturlig når du kommer til avslutningen.

Men Tom Hardy er altså høydepunktet her, skuespillermessig. Hans Bane er nok det beste vi kunne fått til å følge etter Heath Ledgers vidunderlig gale Joker fra forrige film, selv om Bane selvfølgelig ikke kommer helt opp på det nivået. På en god andreplass finner vi Anne Hathaway som Selina «Catwoman» Kyle. Gøy å se en så flink skuespiller i praksis bli spurt om å spille en karakter som er «en god skuespiller». En fryd å se hvordan hun spinner omgivelsene til sin fordel, og veksler mellom ulike roller hele tiden.

Ikke for å ta noe fra Christian Bale som Batman, men han har jo faktisk en mer jordnær karakter (imponerende når du spiller en mann som kler seg ut som en flaggermus), og kjører litt mer på det jevne. Batman Begins var liksom hans store film, før de to oppfølgerne har basert seg mer på skurkene. Men han gjør såklart en solid jobb og har noen veldig fine scener med Michael Caine.

Det er actionsekvensene, og musikken i dem, som gjør denne filmen stor. I det Batman først blir avslørt, susende gjennom gatene på motorsykkelen sin, er det umiddelbare frysninger for meg. Og utover i filmen er det strødd med slike øyeblikk, storslåtte scener som gjerne involverer en hel by med innbyggere på en gang.

Ja, det er store og små logiske brister. Ja, det er en slags montasje som skal korte ned flere måneder med tid som gjør noe med tempoet i fortellingen som ikke er helt heldig. Men de gode øyeblikkene utveier lett de dårlige, og med en avslutning som setter suget i magen er dette blitt en fullverdig tredjefilm i en av de beste trilogiene noensinne, uansett sjanger. Så gjenstår det bare hvordan studioet vil ta serien videre, for de åpner jo for en slags fortsettelse. I såfall håper jeg de tar det i en ny retning, og går mer mot en detektiv-Batman. Det ville vært spennende å se, og nødvendig, for den store actionfilm-Batman’en har nok nådd sitt høydepunkt for en tid framover.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.7/10 (481 101 stemmer, plassert som 36. beste film på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises (2), Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises (2), Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises (2)

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises (2)

Inge: The Dark Knight Rises (2), The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises (2), The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises (2), The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises (2), The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises (2), The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises (2), The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

10 av 11 tippere valgte ut denne, 6 av dere som beste film. Ekstra skryt til Maria og Stein Galen som satte den på riktig plassering også. Årets klareste favorittfilm blant deltakerne der altså, så får vi se i morgen hvilken film som vippet den av tronen, og hvem som vinner konkurransen i år!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 23, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (5-1)

Her kommer siste del av den viktigste listen du har lest denne uken. Den inneholder altså de fem komiseriene jeg liker best. God fornøyelse.

5. The Office

Sendt på TV: 2001-2003

Antall episoder: 14

Fast inventar: Ricky Gervais, Martin Freeman, Mackenzie Crook, Lucy Davis, m. fl.

I Norge finner du det på: Tidligere NRK, går ikke for øyeblikket.

Laget av: BBC

Det aller beste som er laget i den falske dokumentarsjangeren, eller mockumentary, som det ofte kalles. Jeg har jo allerede hatt med den amerikanske versjonen av dette programmet i forrige innlegg. Det er som sagt det samme konseptet, men den engelske versjonen er mye mer realistisk. Når programmet kom ut var det faktisk en del forvirring rundt om det faktisk var en ekte dokumentarserie eller ikke.

Ricky Gervais er den perfekte mannen i hovedrollen som sjefen som har altfor stor tro på seg selv og jevnlig tråkker i baret. Han spiller rollen helt troverdig, med akkurat den rette timingen. Forholdet mellom Tim og Dawn (Jim og Pam i den amerikanske versjonen) fungerer faktisk litt mindre bra i denne versjonen, men det er fremdeles et veldig interessant og engasjerende biplot.

Mange legger stor vekt på å sammeligne den engelske og amerikanske versjonen, men selv om jeg syns den engelske er klart bedre, så syns jeg det virker rart å bare like en av dem. Begge er utrolig morsomme serier, på hver sin måte. Men når jeg skal gjøre opp komi-regnskapet, så er rett og slett Ricky Gervais faktoren som tipper skålen i britenes favør.

4. 30 Rock

Sendt på TV: 2006-

Antall episoder: Foreløpig 71

Fast inventar: Tina Fey, Alec Baldwin, Tracy Morgan, Alec McBrayer, Jane Krakowski, m. fl.

I Norge finner du det på: Canal+

Laget av: NBC

Serien går bak kulissene til et fiksjonelt sketsjeprogram i stil med Saturday Night Live. Alt fra direktører til praktikanter er karakterene i dette fantastiske programmet fylt med metahumor, popkulturelle referanser og gjesteopptredener av kjendiser, der en av de beste er av Jerry Seinfeld:

Hele programmet kjennetegnes av veldig raske replikkvekslinger. Det er faktisk ikke uvanlig at en kan gå glipp av en vits mens en ler av den forrige. De bruker ikke latterspor, og trenger derfor heller ikke vente på at latteren fra publikum skal stilne før neste vits skal begynne. Tina Fey står bak serien, og har også skrevet det meste, i tillegg til å spille hovedrollen. Det gjør henne til en av de morsomste kvinnene som fins i komibransjen akkurat nå. I tillegg har de fått med Alec Baldwin til å spille sjefen, og det er et av de mest vellykkede casting-valgene jeg har sett. Bare se på dette:

3. Flight of the Conchords

Sendt på TV: 2007-2009

Antall episoder: 22

Fast inventar: Jemaine Clement, Bret McKenzie og Rhys Darby.

I Norge finner du det på: Tidligere NRK, sendes ikke for øyeblikket.

Laget av: HBO

En serie om to karer fra New Zealand som prøver å slå gjennom med folk-musikken sin i New York. Med på laget har de manageren Murray, som jobber på det New Zealandske konsulatet. Stilen er en veldig fin blanding av tørr sitcom og musikkvideoer for sangene deres. Humoren spiller mye på at de har en veldig naiv innstilling til det meste, og må ha opplæring i forskjellige grunnleggende ting. Men de virkelig merkelige karakterene får vi fra alle de forskjellige birollene. For eksempel deres ene fan, Mel, eller Jim, som føler at det viktigste for et vennskap er å fortsette å stille nye spørsmål hele tiden:

Men det beste med serien er definitivt musikkvideoene. Det er jo også musikken til bandet som har gjort denne serien mulig, og vi får vanligvis et par sanger i hver episode. Det er vanskelig å beskrive hvor geniale låtskrivere Flight of the Conchords egentlig er, men at det er den beste komedie-musikken er det liten tvil om. Det er utrolig vanskelig å velge ut hvilke klipp jeg skulle ha med her, for alle sangene er generelt utrolig bra, og det veksler veldig hva jeg syns er morsomst. Jeg endte denne gangen opp med parodien deres på karaoke:

2. Arrested Development

Sendt på TV: 2003-2006

Antall episoder: 53

Fast inventar: Jason Bateman, Michael Cera, Portia de Rossi, Will Arnett, Alia Shawkat, David Cross, Jeffrey Tambor, m.fl.

I Norge finner du det på: Tidligere TV3, sendes ikke for øyeblikket.

Laget av: Fox

Faren i en rik familie blir fengslet, og en av sønnene prøver å holde firmaet hans i gang. Problemet er at hele resten av familien er griske, egoistiske personer med mer eller mindre alvorlige psykiske problemer. Fox kansellerte denne serien tre ganger på grunn av lave seertall, men fanbasen har etterhvert vokst seg stor, og skaperne har nå annonsert at serien vil avsluttes med en spillefilm i 2011. Hvorfor en så bra serie ikke klarte å holde seg på lufta kan du hørre skuespilleren David Cross» mening om her:

Problemet var nok at vitsene spilte mye på ting som hadde skjedd tidligere i serien, så om du kom inn midt i en sesong, så var det nok rett og slett vanskelig å forstå alle poengene. Men viss du ser hele serien fra start til slutt, så er det vanskelig å finne en serie som bygger seg så bra opp. Det er morsomt til å begynne med, og blir bare morsommere for hver episode. Også kan du få fine samlinger på youtube av alle gangene de gjorde lignende replikker:

Arrested Development var der Michael Cera kom i gang med karrieren sin, og det er her han spiller den originale nervøse karakteren han har gjentatt i en del filmer etter hvert (Superbad, Juno, Nick and Norah’s Infinite Playlist, Year One). Jason Bateman har hovedrollen, og serien ser også ut til å ha satt skikkelig gang i karrieren hans igjen. Will Arnett er en annen som dukker opp i mange komedier for tiden, og i tillegg har de fått fatt i stjerneregissøren Ron Howard (har vunnet to Oscar) til å være fortelleren. Så det er definitivt en god gjeng med flinke skuespillere på dette showet, noe som gjør alle de absurde karakterene lettere å svelge.

En annen løpende vits i programmet, er at de forskjellige medlemmene av familien har sin helt egen oppfatning av hvordan kyllinger beveger seg. Hver gang hovedpersonen Michael blir beskyldt for å være en pingle, er noen på plass for å danse sin egen syke kyllingdans:

1. Spaced

http://www.youtube.com/watch?v=W2tLKjeOstg

(Spaced-videoer kan ikke legges inn i bloggen, så du må nok dessverre se den på Youtube. Anbefales!)

Sendt på TV: 1999-2001

Antall episoder: 14

Fast inventar: Simon Pegg, Jessica Hynes, Nick Frost, Julia Deakin og Mark Heap.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler for øyeblikket.

Laget av: Channel 4

Kanskje en serie få kjenner til, og det er veldig synd. Det er det første samarbeidet mellom Simon Pegg og regissør Edgar Wright. Dette er serien som var god nok til at de kunne gå videre og lage to av de beste komediene noensinne, og reddet verden fra bølgen med «… Movie» som sakte tok fra oss gleden vi hadde i livet. Jeg snakker selvfølgelig om Shaun of the Dead og Hot Fuzz.

http://www.youtube.com/watch?v=bUQfHRfX2o8

http://www.youtube.com/watch?v=UeqZpbuZlqI

Spaced er fylt med smarte parodier på både filmer, tv-serier og spill. Den handler om Tim og Daisy, to venner som later som om de er et par for å få leie en leilighet. I tillegg pøser de på med artige venner. Tims militærbesatte kamerat Mike, som engang stjal en tanks og prøvde å invadere Paris, den underlige og ensomme damen de leier hos, den litt dumme venninnen til Daisy og sist men ikke minst Brian, kunstneren som bor i kjellerleiligheten. Her forklarer han hva slags kunst han lager:

http://www.youtube.com/watch?v=cr1tMDN1vQA

Men ikke nok med at dette er utrolig morsomt, jeg elsker også den visuelle stilen på serien. Kjapp klipping, masse kule kameraføringer, svisjing, svosjing og alt som følger med det! De viderefører jo denne stilen til filmene sine, og det gjør alt enda mer underholdende. Spaced er rett og slett den aller beste komiserien jeg har sett!

http://www.youtube.com/watch?v=lC_xIwAF50U

(Legg merke til at de parodierer The Sixth Sense her. Hvem spiller syklisten? Olivia Williams, som også spilte kona til Bruce Willis i nettopp The Sixth Sense. Fantastisk!)

http://www.youtube.com/watch?v=EZnsOZsA7_4

Håper du har fått nytte av denne listen, og at du kanskje har fått et par tips om hva du bør begynne å se på. Hva er det jeg har glemt? Er du irritert på at du ikke finner Friends? The Simpsons? Kanskje Full House, din syke freak? Det er ingenting i veien for at du kan tømme ut raseriet ditt over meg i kommentarseksjonen.

 
4 kommentarar

Posta av den februar 1, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 15. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Vi går i dag inn i topp 10, og den første filmen vi møter der er

10. Watchmen

Regi: Zack Snyder

Manus: Dabid Hayter og Alex Tse, basert på en grafisk roman av Alan Moore.

Med: Malin Akerman, Billy Cydrup, Matthew Goode, Jackie Earle Haley, Jeffrey Dean Morgan, Patrick Wilson og Carla Gugino.

Land: USA

Spilletid: 162 min

Premiere: 06.03.09

Zack Snyder er et av de største regissør-stjerneskuddene for tiden. Etter kun å ha laget et par musikkvideoer på forhånd, debuterte han med en hyperaktiv remake av zombieklassikeren Dawn of the Dead i 2004. Så følgte han opp med tegnserieadapsjonen 300, en utrolig kul actionfilm som så helt fantastisk ut og endte opp på fjerdeplass i kalenderen min for to år siden. Nå er det altså en ny grafisk roman han lager film av, den såkallet «ufilmbare» Watchmen» av Alan Moore.

Watchmen finner sted i 1985 i et alternativt univers. Nixon er fremdeles president, dommedagsklokken som viser forholdet med Sovjetunionen er alltid stilt inn til fem på tolv og superhelter er velkjente skikkelser for alle. Ekshelten kjent som The Comedian (Morgan) blir drept, og dermed setter en annen helt, Rorschach (Haley), ut for å finne ut hvem som er ansvarlig. Dette setter i gang hendelser som vil forandre verden for alltid.

Watchmen ser helt vidunderlig ut, rent visuelt. Som 300 ser jeg på dette som levende malerier, noe som er fint nok til at jeg kunne hengt det på veggen, hadde det ikke vært for at det er en film. Kamera-arbeid, kostymer og set design er helt perfekt, universet selges lett til meg. Og det er jo det som er det beste med denne filmen, å få se inn på et alternativt univers med superhelter. For meg, som er litt interessert i historie fra før, så blir det veldig gøy å høre om historien til dette universet. Så begynner vi også med en fin montasje over historiske ting fra universet satt til «The times they are a-changin'».

Karakterene er veldig bra, med få helter som er like «gode» som de vanlige superheltene vi er vant til. Her har vi helter som har vekslende moral, gjør ting etter sine egne regler. Og det er ikke nødvendigvis sånn at folk generelt liker heltene. Dette åpner jo for mye mer menneskelige og realistiske problemer, og dermed en mer interessant film.

Nite Owl II hever seg for eksempel ikke over slag under beltestedet.

Skuespillet er bra i alle ledd, og gjør at de mer drøye karakterene har en viss troverdighet. Dr. Manhattan, den blå mannen som har fått gudeaktige egenskaper, kunne fort blitt teit, men jeg kjøper det her.Ellers så liker jeg veldig designet på de andre superheltene også, kanskje spesielt Rorschach sin maske med rorschach-flekker i konstant endring på.

Det negative er jo at historien er veldig tung, med en stor del lange flashbacks. Det føles som om det gjøres for mange unødvendige avstikk. Såklart er dette fordi Snyder vil være så tro til kilden som mulig, men det hjelper jo ikke når det blir litt slitsomt å henge med gjennom vel 2,5 time.

Watchmen er en vakker, interessant og kompleks film, som jeg gjerne ser igjen både en og tre ganger!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (111 448 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 15, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 24. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), There Will Be Blood (3), Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), There Will Be Blood (3), WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

1. The Dark Knight

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan, Christopher Nolan og David S. Goyer, basert på karakterer av Bob Kane.

Med: Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Eckhart, Michael Caine, Maggie Gyllenhaal, Gary Oldman og Morgan Freeman.

Land: USA

Spilletid: 152 min

Når Batman Begins kom ut for tre år siden, så var det den beste «tegneserie-filmen» jeg hadde sett. Christopher Nolan har kjapt blitt en av favorittregissørene mine, men filmer som Memento og The Prestige (fjorårets kalendervinner). Og med den fantastiske Joker-baserte reklamekampanjen hadde jeg usannsynlig store forventninger.

I The Dark Knight fortsetter sagaen om Batman (Bale), Gothams beskytter. Denne gangen er hans store motstander The Joker (Ledger), en tilsynelatende fullstendig gal og anarkistisk skurk. For å sitere Batmans butler Alfred (Caine): “Some people just want to watch the world burn.” Batmans kjærlighetsinteresse fra den første filmen, Rachel Dawes (Gyllenhaal), er blitt sammen med Harvey Dent (Eckhart). Dent er district attorney, og veldig ambisiøs. Sammen med løytnant Gordon (Oldman) fra politiet og med Batmans hjelp vil han renske gatene i Gotham for kriminalitet.

The Dark Knight overgår rett og slett Batman Begins på alle områder. Den er hakket bedre generelt. Historien er mer kompleks og karakterene blir satt på større utfordringer.Den tar tak i deg helt fra begynnelsen av, med et godt planlagt ran. Og derfra holder den deg gjennom hele filmen, 2,5 time.

Bale gjør nok en gang en veldig god rolle som Batman, men han alle snakker om er Heath Ledger. Hans versjon av Joker er bedre enn Jack Nicholson sin, men selvsagt spiller han på helt andre premisser. Den fungerer helt utrolig godt, og alle scenene med The Joker i er de mest underholdende i filmen. Som jeg har sagt tidligere, så får han faktisk to helt fantastisk kule introduksjonsscener. «I’m going to make this pencil disappear.» Mer trenger ikke sies for dem som har sett filmen.

Den som kanskje blir litt forbigått i omtalene på grunn av Ledger, er Aaron Eckhart. Dess mer jeg tenker på det, dess bedre syns jeg prestasjonen hans er. Det er faktisk blitt sånn at jeg heller syns at han burde vinne Oscar for beste birolle, siden han spiller ut et mye større register i løpet av filmen. Ledger er glimrende som The Joker, men han er jo også den samme karakteren gjennom hele filmen. Så har vi jo også gamle ringrever som Caine, Oldman og Freeman med på laget. Der har du såpass god kvalitet at få filmer overgår det.

Actionsekvensene er også nærmest perfekte, med noen få dypp inn i kategorien overdrevet. Det som er imponerende er at selv om jeg hadde sett mye i trailere, som traileren (hah) som tipper over, så overveldet det meg like mye når jeg så det igjen på kino.

Kostymene er definitivt stilige, Batman har fått forbedret drakt, og Joker har den lilla dressen, uten at det blir for mye. Batmobilen har også fått en oppgradering, eller, den brukes hvertfall til litt andre ting enn i forrige film.

The Dark Knight er en perfekt actionfilm, og har gått inn i mine favoritter. Jeg fikk sett den to ganger på kino, og gleder meg veldig til å se den igjen. Og selv om jeg håper at Nolan vil lage en tredje, så har jeg vanskelig for å forstå hvordan han skal overgå denne. Og hvis ikke denne får en del Oscar-nominasjoner, så forstår jeg lite.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb: 9.0/10 (317 790 stemmer, plassert på 4. plass på Top 250)

VG: Terningkast 6 (Jon Selås tar til vett! Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle se.)

Dagbladet: Terningkast 5

Resultatet i konkurransen bli da:

1. Ottar Karsten Hostesaft (3 rette, pluss femteplass)

2. Stein Galen (3 rette, en uplassert (kommer i morgen))

3. Lars Østhus (2 rette, 6. og 17.)

4. Dabju (2 rette, 15. og et tomt tips)

Gratulerer!

Legg gjerne igjen kommentar, og heng med for den fulle rangeringen av årets filmer ganske tidlig i romjulen!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 24, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 12. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

13. Gone Baby Gone

Regi: Ben Affleck

Manus: Ben Affleck og Aaron Stockard, basert på en roman av Dennis Lehane.

Med: Casey Affleck, Michelle Monaghan, Morgan Freeman, Ed Harris, John Ashton og Amy Ryan.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Ben Affleck er vel hovedsaklig kjent som skuespiller, og har egentlig ikke et så godt rykte på seg. Han er mer kjent for å spille i veldig variable filmer, og de er ofte variable på grunn av hans dårlige skuespill. Men eg tror det har mye med casting å gjøre, siden han kan fungere veldig godt, om han bare får de rette rollene. Med Gone Baby Gone gjør han sin langfilm-regidebut, den eneste regien han har gjort med unntak av kortfilmen I Killed My Lesbian Wife, Hung Her on a Meat Hook, and Now I Have a Three-Picture Deal at Disney (seriøst, den heter det). Med seg har han fått et ganske så stort stjernelag, ledet an av broren Casey Affleck.

En fire år gammel jente forsvinner fra huset sitt i et av de tøffeste nabolagene i Boston. Politiet sliter, og tanten til den lille jenta ber privatdetektivene Patrick Kenzie (Affleck) og Angie Gennaro (Monaghan) prøve å finne henne. De vil først ikke ha saken, men lar seg overtale, siden de kjenner nabolaget veldig godt. De må lete seg gjennom gjenger, dophandlere og pedofile for å se om de kan løse saken.

Om du har sett Mystic River, så vil du nok kjenne deg litt igjen her. Denne er basert på en bok av samme forfatter som skrev boken Mystic River var basert på. Han har tydeligvis spesialisert seg på fortellinger om manglende familimedlemmer. Ikke det at det ikke fungerer, det gjør det så absolutt, selv om det nok ikke er like bra som Mystic River. Historien er trist og realistisk, helt til vi nærmer oss slutten, og twisten skal forklare oss hva som har skjedd. Det er det jeg likte minst med filmen. Jeg syntes det ble litt «far fetched», for å bruke engelsk. Men ellers en veldig bra historie, som for øvrig kanskje kom på et litt uheldig tidspunkt, midt inne i Madeleine-saken.

Skuespillet er helt perfekt. Casey Affleck viser at han er en mye bedre skuespiller enn broren sin, mens resten av castet er ren kvalitet. Kanskje med et lite unntak av Amy Ryan, som spiller jentas mor. Hun tipper litt over i overspill noen ganger. Men det er så mye bra skuespill her, at det tilgir jeg glatt.

Det er et godt manus, Ben Affleck har jo vært delaktig i et Oscarvinnende manus før, så dette har han tydeligvis litt peiling på, når han først gjør det. I tillegg har han også gjort en god regijobb ellers, og fotorafen skal ha skryt for fine bilder.

Ellers vet jeg ikke helt hva mer jeg skal skrive, dette var en av de tidligste filmene jeg så, og den har derfor begynt å falme litt, minnemessig. Burde nok se den igjen, for dette er en gjennomført god alvorlig film, av typen som vi alle har godt av å se med jevne mellomrom. Det høres kanskje litt for negativt ut, men dessverre er den jo hakket mindre god en Mystic River, så om du ikke har sett den, vil jeg kanskje anbefale den over denne. Men for all del, Gone Baby Gone er en veldig god film, som sagt. Den ble nominert til en Oscar ved utdelingen tidlig i år, og da var det faktisk Amy Ryan som ble nominert for beste kvinnelige birolle. Så der er jeg kanskje litt uenig med «akademiet».

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.9/10 (43 955 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 10. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

15. Wanted

Regi: Timur Bekmambetov

Manus: Michael Brandt, Derek Haas og Chris Morgan.

Med: James McAvoy, Morgan Freeman, Angelina Jolie, Terence Stamp, Thomas Kretschmann og Common.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 110 min

Den russiske regissøren Timur Bekmambetov har et innviklet navn, men det er ikke i nærheten av kompleksiteten til de forrige filmene hans. Night Watch og Day Watch, de to første i en trilogi om vampyrer og kampen mellom mørke og lyse krefter i nåtidens Russland. Forvirrende, men fylt av vidunderlig overdrevne stunt og spesieleffekter til tusen. Dermed har han blitt en regissør jeg har sansen for, og forventningene var ganske store for Wanted.

Wesley Allan Gibson (McAvoy), har en kjedelig kontorjobb der alle utnytter han og kjefter på han, og han får angstanfall ganske jevnlig. En dag blir han kontaktet av Fox (Jolie), som forteller han at faren hans var en mesterlig drapsmann fra et brorskap av snikmordere. Naturlig nok er han skeptisk, men før han vet ordet av det er han under opplæring for å bli en del av brorskapet, som får sine ordre ut fra en enorm vev, som inneholder koder som forteller dem hvem som skal drepes. Vil Wesley akseptere dette som grunn for å drepe?

Allerede fra første scene forstår jeg at jeg kommer til å like denne filmen. En mann går lengst inn i en gang, inn i en heis for å ta løpefart. I det han tar sats med foten mot heisveggen, lager han en stor bulk. Han  løper utrolig fort, og kaster seg gjennom et vindu, flyr vannrett over en stor gate til neste bygning. Fullstendig tåpelig og urealistisk, men utrolig kult, og jeg digger det. Det er dette som er det som er så bra med filmen. At den driter fullstendig i logikk og realisme, og at den heller viser oss det aller kuleste som kan skje i enhver situasjon. Fantastiske actionsekvenser, både biljakter, skytescener og en togsekvens.

Skuespillet er ganske bra. McAvoy er veldig flink, det har vi allerede sett, og en kan vel ikke gjøre et dårlig valg om en velger Morgan Freeman. Angelina Jolie er litt så som så, blir kanskje litt for gjennomført tøff. Manuset er vel godkjent, men ikke noe særlig mer enn det.

Effektene er veldig bra, selv om det er et par plasser det skurrer littegrann. Men totalt sett er det minst på nivå med regissørens tidligere filmer, og det sier en hel del.

Problemet med filmen er at den sakker litt av og ser ut til å dø ut rundt midten. Heldigvis drar den seg mesterlig inn igjen mot slutten, sånn at en glemmer litt ut de kjedelige partiene. Jeg kommer nok helt sikkert til å se denne igjen, og kose meg like mye som første gang. Anbefales til alle som ikke trenger absolutt realisme i filmene sine, men som kan sette pris på en film som sprenger alle grenser.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.0/10 (62 713 stemmer)

VG: Terningkast 2 (haha, Morten Ståle Nilsen har totalt misforstått filmen, og klager på manglende realisme. Han burde gjøre seg kjent med arbeidet til regissøren, og dermed se at dette er en slags stil. Det er jo ikke sånn at filmskaperne ikke er klar over at det er urealistisk…)

Dagbladet: Terningkast 3

Altså nok en gang lite støtte å få av pressen, men det bryr jeg meg lite om. Beklager til dabju, som nå fikk knust håpet om å få 4 av 4 rette også han. Dabju og Lars har forresten fremdeles et manglende hull i tipsene sine, og jeg tror jeg må sette en siste frist for at det ikke skal bli for urettferdig. 15. desember er herved siste frist for innlevering i konkurransen. Selvfølgelig mest kred til de som sendte inn tips veldig tidlig, og om de får rett med dem.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 11, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,