RSS

Stikkordarkiv: nilsen

Julekalender 09: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Det er 13. desember, og vi får den tolvte beste filmen 2009:

12. Taken

Regi: Pierre Morel

Manus: Luc Besson og Robert Mark Kamen.

Med: Liam Neeson, Maggie Grace, Leland Orser, Jon Gries, David Warshofsky og Famke Janssen.

Land: Frankrike

Spilletid: 93 min

Premiere: 27.03.09

Pierre Morel har kun regissert en film før denne, og det er den utrolig kule parkour-actionfilmen Banlieue 13 (eller District 13 på engelsk, se en stilig scene fra den her). Og som om ikke det var nok, så er Taken skrevet av Luc Besson, nærmest en legende innen fransk popcorn-film. Han står bak filmer som Léon, The Fifth Element, Taxi og The Transporter. Det, sammen med noen kule trailere, gjorde at jeg gledet meg veldig til denne filmen.

Bryan Mills (Neeson) er en tidligere Secret Service-agent for å kunne være nærmere datteren Kim (Grace). Kim bor sammen med moren (Janssen) og stefaren. En dag får Kim tilbud om å være med en venninne på tur til Paris, og selv om Bryan er skeptisk til at hun skal reise alene, så går han til slutt med på å la henne gå. Selvfølgelig var dette en dårlig avgjørelse. Når de to jentene kommer til Paris, deler de nemlig en taxi med noen fremmede, og nevner at de bor alene i byen. Snart er de kidnappet, men før de får tatt Kim rekker hun å ringe faren, som umiddelbart bestemmer seg for å reise til Frankrike og få tilbake datteren sin.

Her må du vite hva du går til. Dette er ikke et stort drama med god dialog. Det er en heseblesende actionfilm, der hovedpersonen er en av de kuleste actionheltene vi har fått på lang tid. Det er ikke annet å gjøre enn å la seg blåse vekk av hvor hard denne karakteren er, nyte hvordan han bare gir fullstendig blaffen i egen sikkerhet, men likevel kommer seg gjennom like hel.

«Now, I’m not a violent man.»

Skuespillet er faktisk ganske bra, og sannsynligvis det lille ekstra som drar dette opp fra å være en typisk actionfilm. Liam Neeson er utrolig flink, ble jo nominert til Oscar for beste hovedrolle for Schindler’s List i 1993. Datteren, spilt av Maggie Grace, kjenner nok noen igjen fra Lost, og moren har du sett i X-Men-filmene. Flinke folk som tilfører veldig nødvendig realisme til en film som kanskje ellers ville sklidd ut.

Actionscenene er effektive og godt laget, men de tar andre rekke i forhold til hovedpersonen i dem. Som sagt, dette er en film drevet av hvor heftig eksagenten Bryan Mills er. Og det fungerer ypperlig. Det er veldig fin underholdning som utvilsomt kan sees igjen og igjen. Hovedgrunnen til at filmer som dette blir så engasjerende som de blir, ligger jo fullt og helt på hvor fortjent det er at skurkene får bank/blir drept. Taken klarer fint å bygge opp tilstrekkelig empati, og legger seg inn i rekken med hevnfilmer som alle actionelskere burde se.

Så hvis du føler for 1,5 time med kul og underholdende fransk action, så er dette det beste 2009 har å by på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (91 082 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3 (Syns dette er en ganske latterlig anmeldelse. Litt spesielt at personen føler seg fornærmet av hvor voldelig filmen er, når det strengt tatt ligger i sjangeren. Men kaka blir tatt av uttalelsen om Luc Besson: «Filmene han er involvert i, er alltid superdustete.» Godt sagt med tanke på at Léon av IMDb sine brukere regnes som den 34. beste filmen noensinne. Morten Ståle Nilsen, du er dagens gjøk.)

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 13, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: EKSTRA!

I går var jeg på kino, og så skjedde det som kan skje når du skal ha en julekalender med en liste over de beste filmene gjennom hele året. Jeg så en film som var god nok til å snike seg inn blant de jeg allerede har skrevet om. Sånn skjer, og dermed må jeg lage et ekstra innlegg. Heldigvis for konkurransen var det ikke altfor høyt på listen den snek seg inn, men på 22. plass kommer den. Jeg snakker om

22. RocknRolla

Regi: Guy Ritchie

Manus: Guy Ritchie

Med: Gerard Butler, Tom Wilkinson, Thandie Newton, Mark Strong, Toby Kebbell, Idris Elba, Tom Hardy, Jeremy Piven og Ludacris.

Land: England

Spilletid: 114 min

Guy Ritchie er mannen som står bak en av mine favorittfilmer, Snatch, kanskje det beste eksempelet på en underholdende og morsom gangsterfilm. I samme sjanger lagde han også Lock, Stock and Two Smoking Barrels først, men for meg er det Snatch som er høydepunktet. Jeg likte også veldig godt Revolver, til tross for at den var ganske pretensiøs og svevende. Men nå så det jo absolutt ut som om Ritchie var på vei tilbake til stilen fra de tidligste filmene, og jeg gledet meg.

Det er mange historier som blir fortalt her. Johnny Quid (Kebbell) er en rockestjerne som later som om han er død, slik at han tjener mer penger på platesalg og slipper unna alt stresset. One Two (Butler) har en mislykket eiendomshandel sammen med gjengen sin, og skylder Lenny Cole (Wilkinson), den store eiendomsmagnaten  London, en god del penger. Heldigvis får han hjelp fra Stella (Newton). Stella er regnskapsfører for russeren Uri. Uri prøver å få betalt Lenny en del penger for å få byggetillatelse fortere, men Stella vet naturlig nok når og hvor pengetransporten skjer. Uri har også et lykkemaleri, som han låner bort til Lenny mens avtalen pågår. Når så dette maleriet blir stjålet fra Lenny, er det forviklingene virkelig kommer i gang. Alt dette får vi gjennom fortellerstemmen til Lenny’s andremann, Archie (Strong).

Historien funker ganske bra, med alle sine forviklinger og vendinger. Som alltid er Ritchie flink til å la ting skje om hverandre, sånn at du alltid må være på vakt for å vite hva som skjer. Skuespillet er veldig bra, jeg kjøper de aller fleste i rollene sine her. Spesielt har Ritchie sine filmer gitt meg, om mulig, et enda sterker inntrykk av at russere er utrolig hardbarkede mennesker. De to russiske torpedoene i denne ville nok kanskje til og med klare å ta knekken på Boris the Blade fra Snatch.

Den visuelle stilen er fremdeles fint til stede. Åpningstekstene er veldig stilige, med tegnede versjoner av karakterene, og utover i filmen kjenner jeg fort igjen at det er en Ritchie-film. Men i tillegg til den kjappe og fine stilen fra Snatch og Lock, Stock… så virker det også som om det sitter litt igjen fra Revolver, noe jeg liker godt. Er vel mest en scene, der det er veldig neonaktig blått lys som sendte meg tilbake til den. RocknRolla byr også på en ny dobbelscene, kryssklippet, der hver scene gir mening for seg selv, men sammen blir det doble betydninger og generelt veldig bra og kult.

Musikken er gjennomført rocka, bra og engasjerende. Ikke tvil om at jeg satt litt og tromma med tærne til tider. Den velkjente humoren fra de tidligere filmene derimot, treffer ikke like bra. Det er noen ting som fungerer og en god del vitser som faller litt flatt. Dessverre blir det sjelden mer enn litt humring, unntatt når vi nærmer oss slutten, og ting som vanlig blir nærmere og nærmere farse i situasjonene.

Det er vanskelig å kunne grunngi hvorfor denne ikke kommer opp på nivået til de tidligste filmene til Ritchie, men det mangler rett og slett litt av den stemningen som var. Ikke at den manglet helt, det er bare mer i de andre to. Men vi blir lovet enoppfølger, og Ritchie planlegger visstnok en Rocknrolla-trilogi, og det tror jeg kan bli ganske bra.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.5/10 (6 200 stemmer)

VG: Terningkast 2 (Denne anmeldelsen tar jeg og legger fram som god grunn til at Morten Ståle Nilsen er en idiot. Kan være jeg misforstår ham, men det virker som om han misliker alt Ritchie har gjort, og der har du beviset.)

Dagbladet: Terningkast 3 (Mer forståelig, men jeg er fremdeles uenig.)

Legg gjerne igjen en kommentar!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,