Julekalender 2023: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for syttende år på rad!

Det er i år 103 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

6. Avatar: The Way of Water

Regi: James Cameron

Manus: James Cameron, Rick Jaffa og Amanda Silver.

Med: Sam Worthington, Zoe Saldana, Sigourney Weaver, Stephen Lang, Kate Winset og Cliff Curtis.

Land: USA

Spilletid: 192 min

Premiere: 16.12.22

Vi er tilbake på månen Pandora, der Jake Sully (Worthington) lever som Na’vi sammen med sin nye familie. Ting er idylliske, men slikt kan ikke vare. Og når menneskene returnerer for å utnytte Pandora for alle ressurser som kan omsettes til verdi, blir Sully nødt til å samarbeide med nye Na’vi-stammer for å redde levemåten til alt liv på planeten.

Det begynner å bli en stund siden Avatar (9. plass i kalenderen) tok verden med storm i 2009. Et teknologisk mesterverk som kom på akkurat riktig tidspunkt i 3D-film-bobla (som heldigvis har sprukket i etterkant) og ble den mest-inntjenende filmen på kino noensinne. Det ble planlagt at oppfølgeren skulle slippes i 2014, men det hele ble utsatt for at det rett og slett ikke fantes god nok teknologi enda for å fange James Camerons undervannsvisjon.

Å få enorm suksess med en film var ikke akkurat ukjent territorium for regissør James Cameron. Etter en noe beskjeden debut med Piranha Part Two: The Spawning, så har det blitt suksess etter suksess. Bare se på høydepunktene: The Terminator, Aliens, The Abyss, Terminator 2: Judgement Day og Titanic. Etter at Avatar: The Way of Water nå oppskriftsmessig har tjent inn over 2 milliarder dollar på kino, så har Cameron regissert tre av de fire største kinosuksessene gjennom tidene. Han har en slags magisk evne til å treffe det bredeste publikummet man kan tenke seg.

Jeg hadde mye skeptiske tanker på forhånd. Magien man følte i kinosalen under den første Avatar-filmen hadde fått god tid til å kjølne seg. Kritikken om at filmen kun var en oppjazzet versjon av Dances with Wolves eller Pocahontas hadde sneket seg inn i underbevisstheten. Men så setter man seg i kinosetet for nye drøye tre timer i Pandora, og tiden bare flyr av gårde. Cameron får deg til å engasjere deg i en haug dataanimerte blå skapninger, og det er ganske sprøtt hvor godt det fungerer, egentlig.

De visuelle effektene slår deg i bakken. Selv om man forventer at akkurat den delen av filmen skal være så solid man kan tenke seg, så er den enda bedre. Undervannsscenene er mer imponerende enn alt man har sett tidligere. Dermed er det ingenting som kan distrahere oss bort fra at dette ikke er «ekte» bilder, samtidig som effektene distraherer oss fra at historien ikke er den mest kompliserte. For dette er typisk Cameronsk. Effektiv, tydelig historiefortelling. Ukomplisert, men hjertelig, varm og ikke minst drivende.

Stephen Lang returnerer som skurken fra forrige film, men denne gangen med sin egen Na’vi-avatar, for å utjevne styrkeforholdet enda mer enn i forrige film. Han spiller rollen sin meget godt, og gjør mye ut av en ganske tynn karakter. Men han er definitivt ekkel nok til å skape sinne hos oss i publikum, og dermed virker også han som han skal. Vær ellers forberedt på å overraskes av Sigourney Weaver i rollen som tenårings-Na’vi, uten at du noen gang tenker at det ikke passer.

Avatar: The Way of Water ble nominert til Oscar for Beste Film, Beste Lyd, Beste Produksjonsdesign og Beste Visuelle Effekter, men vant bare sistnevnte.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,6/10 (471 000 stemmer)

AVClub.com: A

Rottentomatoes.com: 76% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 6

Den store tippekonkurransen

Totalt har det kommet inn 26 tips, og det er fire flere enn i fjor! Veldig gøy at så mange deltar! Kun i 2020 har det vært med flere, og da var det 27.

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
2. Dersom to har like mange riktige, vil summen av plasseringene legges sammen (Tipper du f.eks.  2., 3., 6., og 26. plass blir summen 37). Den med lavest sum vinner.
3. Hvis det fremdeles er uavgjort, vil den med høyest plasserte riktige tips vinne (Å tippe 1. plass er bedre enn 2. plass). Hvis begge har samme høyeste tips, vil nest-høyeste telle, osv.
4. Hvis to eller flere har levert samme fire filmer i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer vinne.
5. Hvis to eller flere har levert helt identiske vinnertips, deler de seieren.

Audun: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – Guardians of the Galaxy Vol. 3 – Spider-Man: Across the Spider-Verse

Bard&Randi: Oppenheimer – Spider-Man: Across the Spider-Verse – The Banshees of Inisherin – Killers of the Flower Moon

Christopher: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – The Fabelmans (10) – The Menu (11)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Oppenheimer – The Whale (9) – Killers of the Flower Moon – Spider-Man: Across the Spider-Verse

Earl: Oppenheimer – The Banshees of Inisherin – The Covenant – Triangle of Sadness (7)

Eirik H: Oppenheimer – John Wick: Chapter 4 – Killers of the Flower Moon – Guardians of the Galaxy Vol. 3

Eirik L: The Banshees of Inisherin – Spider-Man: Across the Spider-Verse – Oppenheimer – Guardians of the Galaxy Vol. 3

Georg: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – Aftersun – The Banshees of Inisherin

Gøran: Oppenheimer – The Covenant – Violent Night – Enola Holmes 2

Henrik: Guardians of the Galaxy Vol.  3 – The Whale (9) – Triangle of Sadness (7) – The Menu (11)

Inge: Killers of the Flower Moon – The Fabelmans (10) – Oppenheimer – Dungeons and Dragons: Honor Among Thieves (12)

Kim: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – Guardians of the Galaxy Vol. 3 – Aftersun

Maria: Oppenheimer – Spider-Man: Across the Spider-Verse – Killers of the Flower Moon – The Banshees of Inisherin

Martin: Avatar: The Way of Water (6) – Oppenheimer – John Wick: Chapter 4 – The Menu (11)

May Linn: The Menu (11) – Oppenheimer – Aftersun – The Fabelmans (10)

Michelle: Oppenheimer – Spider-Man: Across the Spider-Verse – Guardians of the Galaxy Vol. 3 – The Banshees of Inisherin

Miranda: Oppenheimer – Guardians of the Galaxy Vol. 3 – The Banshees of Inisherin – The Fabelmans (10)

Odd Harald: Oppenheimer – The Banshees of Inisherin – The Fabelmans (10) – Spider-Man: Across the Spider-Verse

Renate: Oppenheimer – The Banshees of Inisherin – Spider-Man: Across the Spider-Verse – Aftersun

Roy: Guardians of the Galaxy Vol 3 – Spider-Man: Across the Spider-Verse – Killers of the Flower Moon – Oppenheimer

Samuel: Killers of the Flower Moon – Oppenheimer – Guardians of the Galaxy Vol 3 – The Banshees of Inisherin

Stein Galen: Avatar: The Way of Water (6) – Oppenheimer – Spider-Man: Across the Spider-Verse – The Fabelmans (10)

Thomas: Guardians of the Galaxy Vol. 3 – Oppenheimer – The Whale (9) – Avatar: The Way of Water (6)

Toejam: Oppenheimer – The Banshees of Inisherin – Guardians of the Galaxy Vol. 3 – Triangle of Sadness (7)

Tor Arne: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – Spider-Man: Across the Spider-Verse – The Banshees of Inisherin

Veli: Guardians of the Galaxy Vol. 3 – Oppenheimer – A Man Called Otto – Sisu

Martin, Stein Galen og Thomas hadde alle Avatar: The Way of Water på sin liste, og leverer med det et solid tips. Men dessverre ingen direkte poeng i banken, likevel. Alle tre hadde en film avslørt fra før, så dagens avsløring påvirker ikke de 14 håpefulle med mulighet for alle rette.

Julekalender 2013: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

2. The Hobbit: An Unexpected Journey

Regi: Peter Jackson

Manus: Fran Walsh, Philipa Boyens, Peter Jackson og Guillermo del Toro, basert på en roman av J.R.R. Tolkien.

Med: Martin Freeman, Ian McKellen, Richard Armitage, Andy Serkis og Manu Bennett.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 169 min.

Premiere: 12.12.12

Med tanke på at Ringenes Herre-filmene (både del en, to og tre) er blant mine absolutte favorittfilmer, så banket selvfølgelig forventningene på så fort jeg fikk høre at Hobbiten også skulle filmatiseres. Peter Jackson stod bak Ringenes Herre, og etter en del fram og tilbake ble det bestemt at han skulle få regissere de tre Hobbiten-filmene også. Etter en ganske beskjeden bakgrunn, hovedsaklig fylt med blodige B-filmer som Braindead, så var det et imponerende gjennombrudd med hans fantastiske visjon av Tolkiens univers for litt over ti år siden. Etter trilogiens enorme suksess så fikk han gjøre omtrent hva han ville, og valgte en nyinnspilling av en barndomsfavoritt, nemlig King Kong.

En hobbit ved navn Bilbo Baggins (Freeman) blir inspisert av trollmannen Gandalf (McKellen). Noe senere får Bilbo plutselig besøk av 13 dverger på døren, som tar seg til rette i både huset og spiskammeret hans. De skal på en eventyrlig reise mot Ensomfjellet, for å ta tilbake sitt gamle hjem fra dragen Smaug, og steinen The Heart of the Mountain, som er den hellige steinen som gir dvergene rett til å styre under fjellet. Siden det betyr ulykke å reise 13 i følget, har Gandalf overtalt dem til å ta med Bilbo som innbruddstyv. Bilbo er først motvillig, men blir med. De setter ut på reisen gjennom Midgard, men et mørke vokser over landene, og etter seg har de orker med et spesielt nag til dvergene i følget.

Martin får alltid bruk for akkurat det blikket han lærte seg i The Office.

Filmen(e) har allerede fått mye kritikk for å være overdrevent lange, og det er såklart et poeng. Ringenes Herre var tre filmer basert på tre lange bøker, mens Hobbiten blir tre filmer basert på en mindre bok. Men min tanke etter denne første delen er at det ikke gjør noen verdens ting. Midgard, i Peter Jacksons versjon, er en plass jeg helst vil tilbringe så mye tid som mulig. Når du har vokst opp på Tolkien-bøkene, er det en helt egen nostalgisk fryd å få være med hobbiter, dverger, alver og orker, og det gjør ingenting om de legger til noen ekstra scener eller karakterer.

Der denne første filmen svikter litt for meg, er i de til tider litt for tullete actionsekvensene. Spesielt en lang scene der dvergene flykter fra små goblins i et fjell blir litt for mye for min del, mens andre ganger er farten og den fantasifulle måten de gjennomfører ting på midt i blinken. Og så tar den det lett igjen med scener som bygger opp stemningen. Dvergenes triste sang er nok til å gi meg frysninger, og filmen er perfekt på mitt favorittøyeblikk fra boken; gåtekonkurransen mellom Bilbo og Gollum. Der kjenner jeg igjen spenningen fra jeg leste boken første gang, og det blir høydepunktet i filmen også.

Martin Freeman har veldig bra komisk timing, og utnytter det godt her. Dvergefølget er mer humørfylt en brorskapet i Ringenes Herre, og det gis plass til en god del slapstick-humor for dem. Samtidig får vi en ny fargerik karakter i trollmannen Radagast, mens Gandalf fremdeles er der som den trygge farsskikkelsen for alle våre helter.

Skurkerollen bekles av en albino-ork kalt Azog, som får armen kuttet av av heltedvergen vår, Thorin. Det er blant annet dette som driver Azog i jakten på dvergene, og han er en grei karakter, men ikke det beste vi har fått servert. Han føles på mange måter som en reserve for de større skurkene som vi aner i kulissene, som Necromancer og selvsagt dragen Smaug.

De new zealandske omgivelsene utnyttes som vanlig godt, og med ny svulmende musikk så føles det fremdeles som om man skal ut i en ny ukjent verden, på tross av at vi har sett en hel del av denne verdenen fra før av. I tillegg til nye temaer, så brukes også mange av de samme melodiene fra Ringenes Herre, og filmmusikken er som i de filmene eksepsjonell.

Filmen ble nominert til tre Oscars, for Beste Sminke, Beste Visuelle Effekter og Beste Produksjonsdesign. Vi mangler (foreløpig) de store dramatiske øyeblikkene vi fikk i Ringenes Herre (som for eksempel dødsscenene til Gandalf og Boromir), men Hobbiten leverer veldig bra på underholdende eventyr med humor, fart og spenning. Jeg elsket nok en gang mitt opphold i Midgard, og kan bare se fram til neste del, som ser ut til å kunne ta steget enda høyere opp i kvalitet.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (394 434 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Åtte deltakere tippet Hobbiten på forskjellige plasser, ekstra godt jobbet av Audun Quattro, Inge(n) og Lars Easthouse som plasserte den på andre plass. I konkurransen leder Toejam med 3 riktige, men han har ikke tippet førsteplassen. På 2 riktige følger Audun Quattro, Azzi, CheerNina, Inge(n), Lars Easthouse, Marius Full-G, Oda to Joy og Stein Galen, som alle har en sjanse til å få 3 riktige og utfordre Toejam.

Julekalender 2011: 13. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

12. The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn

Regi: Steven Spielberg

Manus: Steven Moffat, Edgar Wright og Joe Cornish, basert på en tegneserie av Hergé.

Med: Jamie Bell, Daniel Craig, Andy Serkis, Simon Pegg og Nick Frost.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 107 min

Premiere: 28.10.11

En skal ha passe lite interesse for film/populærkultur for å ikke kjenne til Steven Spielberg. Mannen har vært en av de mest innflytelsesrike, suksessfulle og dyktige regissørene siden midten av 70-tallet. Filmografien hans er full av «må-se»-filmer som Jaws, E.T., Indiana Jones–filmene, Jurassic Park, Schindler’s List, Saving Private Ryan, Minority Report og Munich. Nå er det tre år siden vi sist hørte fra han (den litt skuffende fjerdefilmen om vår favorittarkeolog), men så slår han til gjengjeld til med Tintin og War Horse med bare noen måneders mellomrom, samtidig som hans biografiske film om Lincoln (Med Daniel Day-Lewis i det som sannsynligvis blir en Oscar-vinnende rolle, kjenner vi akademiet rett) også kommer neste år.

På denne filmen om Tintin har Spielberg slått seg sammen med Peter Jackson, som selvfølgelig er mest kjent for The Lord of the Rings, King Kong og Braindead. Jackson produserer, og bidrar med effekter gjennom sitt New Zealand-baserte produksjonsselskap. På manussiden har de fått med Steven Moffat, med erfaring fra Doctor Who og den glimrende moderniseringen Sherlock, og min personlige favoritt Edgar Wright (Spaced, Shaun of the Dead, Hot Fuzz, Scott Pilgrim vs. The World).

Tintin kjøper et modellskip, Enhjørningen, på markedet i byen, og det viser seg raskt at flere er interesserte i nettopp dette skipet. Det inneholder nemlig oppskriften på å finne en stor skatt fra den ekte Enhjørningen. Tintin og hunden hans, Snowy (Terry på norsk, om jeg husker rett), blir kidnappet og tatt med på et lasteskip til Marokko. Ombord på skipet møter de en drukkenbolt av en kaptein, Haddock. Han har mistet kontroll over mannskapet sitt, og blir med Tintin på rømmen. Det viser seg etter hvert at en av Haddocks forfedre var kaptein på Enhjørningen, og han vil derfor mer enn gjerne stikke kjepper i hjulene for skurken som er ute etter det han betrakter som sin arv.

De splitter bramseilene mine!

Jeg har aldri lest Tintin som tegneseriehefte/bok, og kan vel derfor ikke betraktes som den største tilhengeren. Men jeg så på tegneserien på tv en god del da jeg var yngre, og likte den egentlig veldig godt. Derfor hadde jeg en del forhåpninger. Var i tvil om jeg skulle se den på norsk eller engelsk, fordi jeg var ganske nysgjerrig på om de hadde beholdt de norske stemmegiverne fra tegneserien, men samtidig tror jeg filmen blir bedre på engelsk. Heldigvis var det bare engelsk tilgjengelig når jeg skulle se den, så valget ble tatt for meg.

Animasjonene er realistiske på den måten vi har sett lett-versjonen av tidligere i filmer som Beowulf og A Christmas Carol. Her blir det jo litt annerledes, siden de må balansere mellom fotorealisme og å gjenskape de kjente fjesene og trekkene fra tegneserien. Her syns jeg de har funnet et veldig godt kompromiss. Jeg blir utrolig imponert over hvor flott alt ser ut, spesielt det ikke-menneskelige. Og at menneskene er litt karikerte gir det altså i dette tilfellet en ekstra sjarm. Jeg ville for eksempel ikke byttet bort den overdrevent store nesen til kaptein Haddock.

Den samme fine balansen føler jeg går igjen i realismen av det som skjer i filmen. Det er store actionscener der vi får både fysiske lover som stort sett fungerer som de skal, og ganske overdrevne, «umulige» stunt. Vi får også noen scener med slapstick-humor som er mer eller mindre overdrevet, uten at det tar oss for mye ut av filmen.

Stemmeskuespillet er helt på høyde med det meste av animasjonsfilm, og med en artig og fartsfylt historie så er dette en film å få med seg. Setter også stor pris på små morsomheter som når Tintin i første scene blir tegnet av en karikaturtegner, og bildet viser vår velkjente helt fra tegneserien. Også pluss for fine åpningstekster, noe vi får altfor få av i moderne filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (20 902 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (?), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (?), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Interessant å se spredningen, totalt 19 forskjellige filmer fordelt på 7 tips. The King’s Speech den store favoritten, da 5 av 7 har den med. Har Martin meldt seg ut av tetkampen allerede, siden han ikke fikk tid til å oppdatere tipset sitt? Føler alle seg selvsikre på sitt eget tips, eller ser det ut som om noen skrider fram som favoritter? Skal vi få en ny vinner for femte år på rad, eller blir det en av de fire tidligere vinnerene? Om 11 dager har vi svaret.

Julekalender 2010: 5. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

20. Trolljegeren

Regi: André Øvredal

Manus: André Øvredal

Med: Otto Jespersen, Glenn Erland Tosterud, Johanna Mørck, Tomas Alf Larsen, Hans Morten Hansen, Knut Nærum og Robert Stoltenberg.

Land: Norge

Spilletid: 90 min

Premiere: 29.10.10

Lenge ble denne filmen holdt «hemmelig», med kun en mystisk teaser. De la opp til en slags The Blair Witch Project-effekt, der det skulle se ut som om dette var ekte, på en veldig tøysete måte. Det var vel ingen som lot seg lure, spesielt ikke når vi ser kjente norske komikere på rollelisten. Men det var ikke helt lett å bli klok på hva dette her kom til å bli.

Det er nemlig en slags blanding av mockumentary, komedie, eventyr og konspirasjonsthriller. Et lite team på tre studenter fra Volda prøver å lage en sak om ulovlig bjørnejakt. Men da de begynner å følge etter en underlig jeger, viser det seg at han faktisk jobber som trolljeger. Troll finnes nemlig, og det er trolljegeren sitt ansvar å holde styr på trollene, og at de holder seg innenfor de områdene de skal. Men ikke alle liker at et filmteam følger etter trolljegeren rundt omkring.

Hvorfor har vi ikke flere filmer basert på ting fra norsk mytologi? Dette er nemlig blitt til en utrolig engasjerende og underholdende blanding av tradisjonelle eventyr og moderne stil. Det må jo være flere ressurser å ta fra her. Kanskje en film om nøkken? Eller huldra? Eller bare filmatisere noen av norske sagn og eventyr, i samme stil som Beowulf? Jeg hadde gladelig sett dem alle sammen!

En av de skumleste scenene i filmen.

Mockumentary-grepet er heilt greit gjennomført. Det durer og går, uten å skurre for mye. det er jo ingen som faktisk tror på dette, men det er vel likevel en lur måte å få filmen mest mulig effektiv på. Mer spennende og direkte med troll i en sånn type film en dersom det var ren fiksjon. I tillegg gjorde formen at de kunne få inn en helt genial aktuell vits, med et nyhetsklipp fra Jens Stoltenberg. Det er mye bra skuespill i filmen, og Otto Jespersen har kanskje en av sine beste roller som trolljegeren selv. Ellers veldig morsomt både med Robert Stoltenberg som øst-europeisk mann som kan skaffe døde bjørner, og Knut Nærum som lettere forvirret strømnettansvarlig.

Det er virkelig en film med mye humør, dette. Du sitter og fryder deg over konseptet, og jeg gledet meg virkelig til hvert nye troll som skulle dukke opp på skjermen. Det er jo også blitt vanligere med mer visuelle effekter i norske filmer, kanskje spesielt med Max Manus. Her har de gjort en skikkelig god jobb med trollene. Ingenting å holde tilbake på i forhold til store filmer fra USA, og det med falske troll som beveger seg rundt i bilder fra et håndholdt kamera.

De har også gjort plass til en del eventyr-basert humor, både når det gjelder trolltyper og med referanser til ting som «De tre bukkene Bruse». Også gøy at de gir oss vitenskaplige forklaringer på hvorfor troll sprekker eller blir til stein i sollys. Men jeg kunne godt tenkt meg en forklaring på hvorfor disse litt dumme dyrene (som trolljegeren kaller dem) er så hissige etter kristenmannsblod. Men dette er vel kanskje ikke filmen der du bør irritere deg for mye over ting som ikke er ulogiske.

Trolljegeren fungerer helt supert som en lett underholdningsfilm, og går nok ganske lett opp i tittelen som «Verdens beste trollfilm».

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (653 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Håhå, lukter jeg kristenmannskommentar?

DHF’s favorittfilmer – 22

Så var det på tide med et nytt innlegg igjen. Vi går bare rett på, plass nummer 22 holdes av:

Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (2005)

http://www.imdb.com/title/tt0121766/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Hayden Christensen, Ewan McGregor, Natalie Portman, Ian McDiarmid, Samul L. Jackson, Jimmy Smits, Frank Oz, Anthony Daniels og Christopher Lee.

Spilletid: 140 min

George Lucas er mannen bak hele Star Wars universet. Elsket av science-fiction-fans over hele verden for den første trilogien, og hatet av minst like mange for den andre. Revenge of the Sith er da den sjette filmen kronologisk sett, og den filmen som skal binde sammen den nye trilogien og den gamle. Med unntak av å regissere Star Wars-episodene I, II, III og IV, har Lucas regissert THX 1138 og American Graffiti, samtidig som han står bak mye av Indiana Jones-filmene. God kompis med Steven Spielberg.

Skuespillerne er en blanding av etablerte stjerner og folk som har hele karrieren bygget på Star Wars. Ewan McGregor har vært med i gode filmer som Trainspotting og Big Fish, Natalie Portman i Leon, Heat og V for Vendetta, mens Hayden Christensen nylig har vært med i mindre gode filmer som Jumper.

Klonekrigene har vart i tre år, og problemene blir ikke mindre. Padme (Portman) er gravid med Anakins (Christensen) barn, og det virker som en svært mørk skjebne ligger foran dem. Anakin blir desperat, og lar seg lure av Palpatine (McDiarmid) til å nærme seg den mørke siden av kraften. Jeg tror ikke det er en spoiler å si at han gir seg helt over i forsøket på å redde Padme, svikter jedi-ordenen og læremester Obi-Wan Kenobi (McGregor), og ender opp som en av filmverdenens mest ikoniske skurker noensinne. Darth Vader.

Det er ca. 3,5 år siden jeg skulle se denne på kino for første gang. Forventningene var høye, men jeg var jo fullt klar over at episode I og II var ganske store skuffelser. Fremdeles ganske gøy, men enorme feilsteg (Jar Jar Binks) ødela mye. «A long time ago in a galaxy far, far away…» i blå skrift, og den velkjente musikken kommer sammen med åpningsteksten. Velkjent og bra, foreløpig fint. Teksten forsvinner inn i universet, kameraet tilter nedover, vi ser en oransje planet, som i fyr og flamme, og et stort romskip som svever over. To små, raske romskip kommer flyvende kjapt nedover. Kameraet følger dem i det de flyter langs overflaten av det store skipet, helt fram til de tipper over «kanten», og vi kan se ned mot bakken på planeten langt, langt der nede. En enorm romslagmark spekket med romskip av alle fasonger, et virvar uten like, laserskudd av alle farger som flyr til alle kanter. Fra det øyeblikket var jeg solgt. For et fantastisk syn! Hele åpningssekvensen fortsatte over all forventning, og endte med en spektakulær krasjlanding på planeten med et av de større skipene.

Utrolig underholdende actionscener som ser bedre ut enn noengang før. En tragisk historie som klarer å binde sammen de to trilogiene på en stort sett tilfredsstillende måte. En storslått slutt, med den beste lyssaberduellen av alle filmene, Anakin Skywalker mot sin mentor Obi-Wan Kenobi. Jeg vil ikke avsløre det store synet, som kommer mot slutten av denne, men jeg viser gjerne fram den nest beste, fra episode I:

Som alltid er Star Wars-universet en veldig fornøyelig plass å oppholde seg. Kostymene er flotte og varierte, akkurat som designet på de forskjellige vesnene som befinner seg på forskjellige planeter. Må jo også dra fram lyddesign, som Star Wars-filmene alltid har vært veldig gode på.

Dette er en film jeg er fullt klar over har en del feil. George Lucas har aldri vært noe særlig god til å skrive dialog, og Hayden Christensen er rett og slett en ikke særlig god skuespiller. Det kunne fort ødelagt for denne filmen også, men det funker faktisk mye bedre når Anakin skal gå mot den mørke siden. Kynisk sinne er mindre vanskelig å spille enn følsomhet, omtenksomhet og et forvirret sinn dratt mellom gode og onde krefter, så mot slutten er det en sann glede å se på spillet mellom Christensen og McGregor. I tillegg er det jo ikke å komme unna at det blir noen kontinuitetsfeil mellom de gamle og de nye filmene, mest merkbart ved at de to kjente og kjære droidene, C-3PO og R2-D2, også spiller store roller i den nye trilogien, og at for eksempel Obi-Wan Kenobi skal ha glemt ut R2-D2 ca. 20 år senere, til tross for at droiden har fått han ut av en vanskelig situasjon mang en gang. Men totalt sett så er de gode tingene med denne filmen mer enn nok for å oppveie de dårlige, og den fortjener absolutt sin plass blant mine favorittfilmer.

Filmen har en rating på 7.9/10 på IMDb, med 146 436 stemmer. Den ble kun nominert til en Oscar, for sminke. Burde vel kanskje ha fått nominasjoner for visuelle effekter, kostyme og lyddesign i det minste, men sånn er det. Som alltid, sjekk ut traileren til slutt, og se denne filmen!

Hvis du har sett filmen, så kan du jo kanskje si hva du syns om den i kommentarene nedenfor hvis du vil. Det kan du jo.