RSS

Stikkordarkiv: ian

Julekalender 2014: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

2. The Hobbit: The Desolation of Smaug

Regi: Peter Jackson

Manus: Fran Walsh, Philippa Boyens, Peter Jackson og Guillermo del Toro, basert på en roman av J.R.R. Tokien,

Med: Martin Freeman, Ian McKellen, Richard Armitage, Orlando Bloom, Evangeline Lilly, Lee Pace, Cate Blanchett og Benedict Cumberbatch.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 161 min

Premiere: 11.12.13

Så er vi tilbake med den andre filmen i en ny Tolkien-trilogi. Denne følger etter fjorårets The Hobbit: An Unexpected Journey. Regissør er igjen Peter Jackson, som med den enorme braksuksessen etter de tre filmene i Ringenes Herre fikk lov til å realisere noen drømmeprosjekter (King Kong og The Lovely Bones). Men det er jo minst like interessant å se tilake på filmene han lagde før han ble den offisielle Tolkien-guruen, da det dreide seg om skrekk, bod og gørr i filmer som Bad Taste og Braindead. Også verdt å sjekke den falske dokumentaren Forgotten Silver. En god stund så det ut som om Guillermo del Toro skulle få regissere Hobbiten-filmene, men da det drøyde ut, så ble plutselig Jackson nødt til å sette seg i førersetet på den nye trilogien selv.

Reisefølget vårt med de 13 dvergene, Bilbo og Gandalf har kommet seg forbi Tåkefjellene, Bilbo en viss ring rikere. Nå må de skaffe seg hjelp fra en mystisk skikkelse i bjørneform, før turen går gjennom den gufne Myrkskogen. Dersom de klarer å komme seg til Ensomfjellet er det på tide at Bilbo gjør det han er tatt med for å gjøre, nemlig å stjele steinen som symboliserer dvergenes kongedømme fra den enorme dragen Smaug.

"Nobody tosses a... many dwarves."

«Nobody tosses a… many dwarves.»

Det er nesten så jeg føler jeg må gå i umiddelbar forsvarsposisjon, så mye motvilje får disse filmene av enkelte. Min bakgrunn med Tolkien-universet strekker seg en god del år tilbake. Jeg leste Ringenes Herre og Hobbiten rundt år 2000, og elsket dem. Jeg har alltid vært glad i fantasi, og detaljrikdommen og de store eventyrene i disse bøkene var midt i blinken for meg. Så, året etter, kommer den første av Ringenes Herre-filmene ut. Grensesprengende effekter, en så tro versjon av bøkene som er mulig å få laget på film (effektivt, i det minste), og som fan og 14-åring, var jeg så sentralt i målgruppen som det gikk an å bli. Ringenes Herre-trilogien er filmer jeg fremdeles regner blant mine absolutte favoritter, og jeg har sett alle et utall ganger. De aller fleste andre har også sett dem, og de er generelt veeeldig godt likt.

Så kommer den første Hobbiten-filmen, og de kan jo umulig leve opp til sine storebrødre. Kritikken kommer. Er det nødvendig med tre filmer? Det er for mye data-animerte bilder, osv. Som leser av boken syns jeg ikke det er noe problem med tre filmer. Ja, de har lagt til ting. Jeg vet ikke om vi egentlig trenger Legolas i disse filmene, men samtidig er det det samme om det er han eller en annen tilfeldig alve-karakter som svinger seg rundt i action-sekvensene. Det jeg kanskje syns er mest unødvendig, er det påklistrede kjærlighetsplotet mellom alven Tauriel og dvergen Kili. Men ellers så kjenner jeg jo at kjernen i historien er der, den er riktig, og den treffer på alle de viktige punktene. Og det, sammen med den fantastiske følelsen jeg får av å besøke dette universet igjen, og alle dets vesener, veier opp for nesten alt tull og tøys.

I denne andrefilmen utvides castet fra den første filmen. Vi treffer innbyggerne i Laketown, der Luke Evans gjør en god rolle som helten Bard, og Stephen Fry er stort sett akseptabel som en slags ordfører. Filmens beste nye karakter er for meg alvekongen Thranduil, glimrende spilt av Lee Pace (også kjent som skurk i Guardians of the Galaxy tidligere i kalenderen). Han dukket vel litt opp i første film også, men det er her han får skinne, der han styrer i myrkskog, og er den kjipeste alven vi har sett i denne verdenen, selv om man også forstår ham.

Ellers mye bra skuespill her. Martin Freeman er fremdeles tidenes funn i rollen som Bilbo. Ian McKellen (Med i både 3. og 2. plassen i årets kalender) er Gandalf, og Richard Armitage blir stadig stødigere i helterollen som Thorin Oakenshield. Og så har vi selvsagt Benedict Cumberbatch, som stemmegir to roller i disse filmene. Han spiller the Necromancer (som selvfølgelig senere skal bli til (spoiler) Sauron), i tillegg til å ha stemmen til denne filmens høydepunkt: Smaug.

Dragen Smaug er alt jeg kunne ønsket meg. Stilig design, en ekte følelse av størrelse og med mørk og skremmende stemme. I konfrontasjonen med Bilbo, en scene (som i likhet med den første filmens gåtescene med Gollum) er veldig tro mot boken, så får Smaug også gode replikker. Spenningen er til å ta og føle på, og frysningene kommer i det filmen slutter med en cliffhanger som du vet må komme.

Ellers leverer filmen på tre hovedpunkter i historien. Møtet med Beorn, forvirringen i Myrkskog med kamp mot kjempe-edderkopper og møtet med Myrkskog-alvene og den påfølgende flukten i tønner nedover elven, der Legolas ablegøyer er mindre plagsomme enn de har vært ved andre anledninger. Filmen er totalt sett hakket bedre enn den første, og har stor gjensynsverdi. Den ble nominert til tre Oscar, i kategoriene Beste Lyd-miksing, Beste Lyd-redigering og Beste Visuelle Effekter.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (354 195 stemmer)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 3/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), Interstellar

Hele seks stykker hadde tro på Hobbiten, og tre av dere hadde også satt den på andreplass! Ekstra godt gjort av CheerNina, Dr. Hostesaft og Toejam! Dermed har både CheerNina og Toejam to riktige til nå, og et tips til gode. Vil morgendagen inneholde The Hunger Games? Interstellar? I såfall vil en av dem klare tre riktige. Det er også flere av de andre som kan komme opp på to riktige, men ikke uten at disse to har en bedre «samling» i tipsene sine. Så det kommer ned til det for i morgen: Hva var årets beste film? The Hunger Games: Mockinjay Part 1 eller Interstellar?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

3. X-Men: Days of Future Past

Regi: Bryan Singer

Manus: Simon Kinberg, Jane Goldman og Matthew Vaughn.

Med: Hugh Jackman, James McAvoy, Michael Fassbender, Jennifer Lawrence, Halle Berry, Nicholas Hoult, Anna Paquin, Ellen Page, Peter Dinklage og Evan Peters.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 131 min

Premiere: 23.05.14

X-Men-serien har hatt sine opp- og nedturer. Etter to gode filmer på rad med Bryan Singer i regissør-stolen, bestemte han seg for å flytte seg oppover på rang-stigen. Han lagde en slapp Supermann-film, mens en av de mindre imponerende regissørene her i verden, Brett Ratner, tok ansvaret for X-Men: The Last Stand. Det funket såpass mye dårligere enn de forrige to at X-Men-franchiset ble sendt inn i en slags desperat fornyingskamp. Vi har fått hele to filmer om Wolverines tidligere liv, før de ordnet opp igjen med X-Men: First Class, en reise tilbake til 60-tallet og de unge versjonene av mutantene vi etter hvert kjenner nokså godt. Bryan Singer hadde i mellomtiden lekt med Tom Cruise i Hitler-attentat-filmen Valkyrie og tullet seg bort i bønnestengler i Jack the Giant Slayer, men nå, når det er på tide å slå sammen gamle g nye X-Men i en og samme film, da er han på plass der han hører hjemme!

Vi er noen år inn i fremtiden, og X-Men har alvorlige problemer med Sentinels, spesiallagde robot-krigere lagd for å bekjempe mutanter og kreftene deres. De kjemper en tapende kamp, og som en siste utvei bestemmer de seg for å sende Wolverine (Jackman) tilbake i tid. Det viser seg nemlig at i sitt forsøk på å stoppe utviklingen av Sentinels drepte Mystique (Lawrence) skaperen av dem. I prosessen ble hun fanget, og Sentinel’ene fikk innebygd hennes shapeshifter-egenskaper, noe som nå gjør dem til perfekte mutant-mordere. Wolverine må overtale en apatisk ung Charles Xavier (McAvoy) til å hjelpe, og så befri den unge Magneto (Fassbender) fra sin celle dypt under Pentagon. Samtidig, i «nåtiden», kjemper de gjenlevende X-Men en desperat kamp mot Sentinels som prøver å bryte seg inn i deres siste skjulested.

Møt det nye dommerpanelet i X-Factor!

Møt det nye dommerpanelet i X-Factor!

X-Men har alltid vært interessant på to ulike måter. Du har den elleville gleden ved å få så mange karakterer med ulike superkrefter slåss mot hverandre og andre fiender, samtidig som hele serien er en fin metafor på hvordan vi takler samfunnsproblemer, spesifikt dette med minoriteter. Om det er etniske minoriteter eller seksuell legning, X-Men er en spesiell og utsatt gruppe som kjemper for aksept i samfunnet de lever i. Til nå i serien har det vært mest uenigheter innad i gruppen, hvordan de skal løse problemet med at de er annerledes og hvordan «vanlige» mennesker reagerer på dem, men i Days of Future Past har vi eskalert til en utvendig trussel som vil utslette dem alle, og de må derfor alle samarbeide.

For fans er dette en drømmefilm. Alle er med, både fra den gamle generasjonen og den nye. I tillegg til de gamle traverne Patrick «Picard» Stewart og Ian «Gandalf» McKellen, så stiller de eldre opp med Halle Berry, Kelsey Grammer, Anna Paquin, James Marsden og selvfølgelig Hugh Jackman. Jackman stiller sterkt i år, spiller både i den fjerde OG tredje beste filmen. Men selv om han har vist at han er god på det meste, så vil han nok alltid «være» Wolverine, den udødelige hissigproppen med adamantium-skjelett og hendige pop-up-klør. Her er han i storform, og leverer de sarkastiske kommentarene med fin-fin timing.

Blant de «unge» finner vi noen ganske svære stjerneskudd, både Ellen Page, Michael Fassbender og spesielt Jennifer Lawrence har slått seg fram i Hollyowood de siste årene. Lawrence gjør sine saker meget bra her, sammen med Fassbender, som virkelig er perfekt som den unge Magneto. I tillegg får vi et par nye fjes som også gjør seg bra, nemlig Peter «Tyrion» Dinklage (i en rolle som ikke har noe med at han er kortvokst, applaus til Hollywood) og Evan Peters som et av filmens høydepunkt, Quicksilver. En superrask mutant som bidrar en god del til filmens kanskje beste scene, Magnetos fengselsflukt. Karakteren Quicksilver blir også å se i The Avengers: Age of Ultron neste år, uten at de to spilles av samme skuespiller eller skal være den direkte samme karakteren. Blir spennende å se om de klarer å leve opp til standarden satt av X-Men her.

Historien er komplisert, kanskje litt for rotete til tider. Men så var det disse actionscenene da. Her får vi det beste serien har levert noengang, og for en som liker å se superkrefter utfolde seg på film, så er dette en innertier. Nesten alt du kan tenke deg blir introdusert, i fartsfylte og spennende sekvenser. Mutantene kombineres med hverandre for å prøve å motstå overmakten, og om du leter etter en bedre måte for en dame som kan lage portaler og en metallmann å samarbeide, så skal du lete lenge.

Slutten føles litt juksete ut, jeg skal innrømme det, men jeg kjenner at det er helt greit. For denne typen underholdning vil jeg gjerne ha mer av! Nå er det bare å se fram mot X-Men: Apocalypse om et par år…

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.2/10 (315 315 stemmer, plassert som den 197. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 3/6 (For fansen, skriver han. Altså er det kun en anmeldelse for ikke-fans…)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past (3), The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past (3), Interstellar

To stykker hadde X-Men: Days of Future Past med, og begge hadde den faktisk på 3. plass også! Imponerende av CheerNina og Toejam, som da leder foreløpig. De har begge en riktig. Nå er det kun to filmer igjen før vi har avslørt kalenderens vinner (og tippekonkurransens vinner)!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 22, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

2. The Hobbit: An Unexpected Journey

Regi: Peter Jackson

Manus: Fran Walsh, Philipa Boyens, Peter Jackson og Guillermo del Toro, basert på en roman av J.R.R. Tolkien.

Med: Martin Freeman, Ian McKellen, Richard Armitage, Andy Serkis og Manu Bennett.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 169 min.

Premiere: 12.12.12

Med tanke på at Ringenes Herre-filmene (både del en, to og tre) er blant mine absolutte favorittfilmer, så banket selvfølgelig forventningene på så fort jeg fikk høre at Hobbiten også skulle filmatiseres. Peter Jackson stod bak Ringenes Herre, og etter en del fram og tilbake ble det bestemt at han skulle få regissere de tre Hobbiten-filmene også. Etter en ganske beskjeden bakgrunn, hovedsaklig fylt med blodige B-filmer som Braindead, så var det et imponerende gjennombrudd med hans fantastiske visjon av Tolkiens univers for litt over ti år siden. Etter trilogiens enorme suksess så fikk han gjøre omtrent hva han ville, og valgte en nyinnspilling av en barndomsfavoritt, nemlig King Kong.

En hobbit ved navn Bilbo Baggins (Freeman) blir inspisert av trollmannen Gandalf (McKellen). Noe senere får Bilbo plutselig besøk av 13 dverger på døren, som tar seg til rette i både huset og spiskammeret hans. De skal på en eventyrlig reise mot Ensomfjellet, for å ta tilbake sitt gamle hjem fra dragen Smaug, og steinen The Heart of the Mountain, som er den hellige steinen som gir dvergene rett til å styre under fjellet. Siden det betyr ulykke å reise 13 i følget, har Gandalf overtalt dem til å ta med Bilbo som innbruddstyv. Bilbo er først motvillig, men blir med. De setter ut på reisen gjennom Midgard, men et mørke vokser over landene, og etter seg har de orker med et spesielt nag til dvergene i følget.

Martin får alltid bruk for akkurat det blikket han lærte seg i The Office.

Martin får alltid bruk for akkurat det blikket han lærte seg i The Office.

Filmen(e) har allerede fått mye kritikk for å være overdrevent lange, og det er såklart et poeng. Ringenes Herre var tre filmer basert på tre lange bøker, mens Hobbiten blir tre filmer basert på en mindre bok. Men min tanke etter denne første delen er at det ikke gjør noen verdens ting. Midgard, i Peter Jacksons versjon, er en plass jeg helst vil tilbringe så mye tid som mulig. Når du har vokst opp på Tolkien-bøkene, er det en helt egen nostalgisk fryd å få være med hobbiter, dverger, alver og orker, og det gjør ingenting om de legger til noen ekstra scener eller karakterer.

Der denne første filmen svikter litt for meg, er i de til tider litt for tullete actionsekvensene. Spesielt en lang scene der dvergene flykter fra små goblins i et fjell blir litt for mye for min del, mens andre ganger er farten og den fantasifulle måten de gjennomfører ting på midt i blinken. Og så tar den det lett igjen med scener som bygger opp stemningen. Dvergenes triste sang er nok til å gi meg frysninger, og filmen er perfekt på mitt favorittøyeblikk fra boken; gåtekonkurransen mellom Bilbo og Gollum. Der kjenner jeg igjen spenningen fra jeg leste boken første gang, og det blir høydepunktet i filmen også.

Martin Freeman har veldig bra komisk timing, og utnytter det godt her. Dvergefølget er mer humørfylt en brorskapet i Ringenes Herre, og det gis plass til en god del slapstick-humor for dem. Samtidig får vi en ny fargerik karakter i trollmannen Radagast, mens Gandalf fremdeles er der som den trygge farsskikkelsen for alle våre helter.

Skurkerollen bekles av en albino-ork kalt Azog, som får armen kuttet av av heltedvergen vår, Thorin. Det er blant annet dette som driver Azog i jakten på dvergene, og han er en grei karakter, men ikke det beste vi har fått servert. Han føles på mange måter som en reserve for de større skurkene som vi aner i kulissene, som Necromancer og selvsagt dragen Smaug.

De new zealandske omgivelsene utnyttes som vanlig godt, og med ny svulmende musikk så føles det fremdeles som om man skal ut i en ny ukjent verden, på tross av at vi har sett en hel del av denne verdenen fra før av. I tillegg til nye temaer, så brukes også mange av de samme melodiene fra Ringenes Herre, og filmmusikken er som i de filmene eksepsjonell.

Filmen ble nominert til tre Oscars, for Beste Sminke, Beste Visuelle Effekter og Beste Produksjonsdesign. Vi mangler (foreløpig) de store dramatiske øyeblikkene vi fikk i Ringenes Herre (som for eksempel dødsscenene til Gandalf og Boromir), men Hobbiten leverer veldig bra på underholdende eventyr med humor, fart og spenning. Jeg elsket nok en gang mitt opphold i Midgard, og kan bare se fram til neste del, som ser ut til å kunne ta steget enda høyere opp i kvalitet.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (394 434 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Åtte deltakere tippet Hobbiten på forskjellige plasser, ekstra godt jobbet av Audun Quattro, Inge(n) og Lars Easthouse som plasserte den på andre plass. I konkurransen leder Toejam med 3 riktige, men han har ikke tippet førsteplassen. På 2 riktige følger Audun Quattro, Azzi, CheerNina, Inge(n), Lars Easthouse, Marius Full-G, Oda to Joy og Stein Galen, som alle har en sjanse til å få 3 riktige og utfordre Toejam.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 23, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 19. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

6. Hot Rod

Regi: Akiva Schaffer

Manus: Pam Brady

Med: Andy Samberg, Jorma Taccone, Bill Hader, Danny R. McBride, Isla Fisher, Sissy Spacek, Ian McShane, Will Arnett, Chris Parnell og Chester Tam.

Land: USA

Spilletid: 88 min

Akiva Schaffer, Andy Samberg og Jorma Taccone utgjør til sammen The Lonely Island. En slags sketsjegruppe som har holdt på i ganske mange år etter hvert. Jeg oppdaget de via denne filmen, men de står bak en stor del av Saturday Night Live sine populære «Digital Shorts». De har prøvt seg med tv-piloter, men det har aldri gått lenger enn piloten. Mye av det de har gjort er samlet på youtube-kanalen deres, der jeg har blitt underholdt veldig mye.

Rod (Samberg) har alltid vært stuntmann. Han gjør det for sin avdøde far, som også var stuntmann. Nå har moren hans giftet seg på nytt, og Rod sliter med å oppnå respekt hos stefaren Frank (McShane). Derfor prøver han konstant å vinne over han i slåsskamp, til liten nytte. En dag får Rod vite at Frank trenger en hjertetransplantasjon for å overleve. Siden Rod ennå ikke har banket ham opp, bestemmer han seg for å samle inn penger til nytt hjerte ved hjelp av et fantastisk stort stunt.

Jeg innser at ut fra handlingen og traileren, så virker dette som en ganske standard tøysefilm. Mye slapstick, fall osv. Og det er ikke det at det ikke er slapstick her, det er det plenty av, men det er jo faktisk morsomt det også, en trenger ikke stille seg over slapstick. Likevel er det også noe mer her. Karakterene er helt fantastiske, med sin egen sjarm, og det som ikke kommer fram i traileren er den genialt rare og spesielle humoren disse folkene har. For de som har sett noen digital shorts, så er dette som en av dem, bare i 1,5 time. Altså, utrolig gøy.

Det er ikke så mye teknisk å snakke om på de fleste komedier, siden hovedmålet er å få folk til å le. Så er det ikke sånn at denne filmen er et filmteknisk vidunder, men de har en del løsninger som ser ganske bra ut. Ellers liker jeg at de i redigeringen ikke bryr seg noe særlig om regler, og foretar jump cuts og lignende villig vekk. Et eksempel er Cool Beans-delen, noe av det absolutt merkeligste jeg har sett i en ellers normalt fortalt film:

Det er fullt av geniale småreplikker, som for eksempel: «Pools are perfect for holding water.», Did I ever show you the picture of my dead dad? Oh, you gotta see it, he’s super dead.» og «I’m not saying that kiss was hot, but if the boner police is here, I demand a lawyer!». For meg virker det som om de er veldig gode på å vri litt dagligdagse ting til ekstremt absurde, men samtidig gjenkjennelige, situasjoner.

Det er selvfølgelig vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, men det at Hot Rod kommer på 6. plass av årets filmer for meg, burde definitivt gi et hint om hvor bra dette er. Jeg har faktisk sett denne fem ganger allerede, og jeg tror jeg har ledd like mye hver gang. Litt risikabelt å anbefale, siden den definitivt ikke er for alle, men om du liker det disse karene har gjort ellers, så er jeg helt sikker på at du vil like Hot Rod også. Ekstramaterialet på dvden er for øvrig like morsomt som filmen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 6.4/10 (13 979 stemmer. Komedier slår forresten sjelden opp de gode resultatene på IMDb.)

VG: Terningkast 3 (Synd for deg, Jon Selås. Du kan ikke sette pris på humoren.)

Dagbladet: Terningkast 1 (Den anmeldelsen jeg har vært mest uenig med på lenge. Nei, Eirik Alver, denne filmen e ikke lagd for Jackass-fans. Det stemmer ikke at «historien er bare en unnskyldning for å vise fram utallige stuntmenn som krasjer inn i vegger, biler, møbler m.m. – igjen og igjen.». Historien er et showcase for den typen merkelig og tilfeldig humor som denne gjengen har. Det er ikke knall og fall som er det beste med denne filmen, det er alt det andre. Jeg har ikke lyst å se film sammen med Eirik Alver, for hvem vet hva han syns er morsomt.)

Legg gjerne igjen kommentar!

PS. Beklager nok en gang Lars, men her blir det nok et bomskudd. Ikke akkurat skivebom, men bom likevel.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 1

Så er vi kommet fram til siste innlegg i dene serien på 26. Jeg har presentert alle filmene som jeg kaller mine favoritter. Nå har det seg sånn at jeg har måttet jukse litt med tallene, for det er rett og slett ikke så lett for meg å skille mellom kvaliteten på disse filmene. Det fører til at dette siste innlegget inneholder tre filmer. Det er selvfølgelig snakk om

The Lord of the Rings:

The Fellowship of the Ring (2001)

http://www.imdb.com/title/tt0120737/

The Two Towers (2002)

http://www.imdb.com/title/tt0167261/

The Return of the King

http://www.imdb.com/title/tt0167260/

Regi: Peter Jackson

Manus: Peter Jackson, Fran Walsh og Philippa Boyens, basert på en bok av J. R. R. Tolkien.

Med: Viggo Mortensen, Elijah Wood, Ian McKellen, Sean Astin, Orlando Bloom, John Rhys-Davies, Andy Serkis, Billy Boyd, Dominic Monaghan, Liv Tyler, Ian Holm, Christopher Lee, Sean Bean, Hugo Weaving, Cate Blanchett, Bernard Hill, Brad Dourif, David Wenham, Miranda Otto, John Noble og Karl Urban.

Spilletid: 558 min (9 t og 18 min)

Det er ingen overdrivelse i det hele tatt å si at disse tre filmene helt alene har gjort Peter Jackson til en regissør som nå får lage akkurat hva han vil. Tidligere var han kjent for skrekkfilmer med lavt budsjett og mye blod og gørr, som Braindead og Bad Taste, den falske dokumentaren Forgotten Silver og den Oscarnominerte Heavenly Creatures. Etter megasuksessen med The Lord of the Rings har han laget sitt eget ønskeprosjekt, en ny versjon av King Kong, i tillegg til at et slags thrillerdrama kalt The Lovely Bones er på vei i 2009.

Castet til trilogien inneholder en mengde av talentfulle skuespillere, både nye stjerneskudd som Orlando Bloom og Elijah Wood, mer erfarne folk som Viggo Mortensen, Liv Tyler og Sean Bean og kan til og med slå i bordet med å ha hele tre sir’er med, Ian McKellen, Ian Holm og Christopher Lee.

Det er vanskelig å oppsummere alle historielinjene fra tre filmer i et avsnitt, men hovedsaklig dreier The Lord of the Rings seg om ferden den lille hobbiten Frodo (Wood) må ut på for å ødelegge en ring så mektig at den vil snu hele Middle Earth over til ondskapen om den ikke blir ødelagt. På veien får han hjelp av trollmannen Gandalf (McKellen), den rettmessige kongen over menneskene, Aragorn (Mortensen), alven Legolas (Bloom), dvergen Gimli (Rhys-Davies), kongssønn Boromir (Bean) og hobbitene Sam (Astin), Merry (Monaghan) og Pippin (Boyd). De blir delt opp på veien, og hver blit involvert i det siste og avgjørende sammenstøtet mellom godt og ondt på sin egen måte.

Jeg leste boken av Tolkien før filmene kom, på barneskolen en gang. Jeg var automatisk storfan, og når jeg hørte den skulle filmatiseres, syntes jeg det var en av de beste ideer jeg noensinne hadde hørt. Jeg hadde billett til premieren på den første, 17. desember 2001, klokken 17.00 eller rundt deromkring. Premieren gikk samtidig over hele verden på den første, på de to neste ble den vist fra midnatt i hver tidssone. Jeg vet ikke hva jeg forventet av filmen, men når jeg gikk ut var jeg helt lamslått over hvor genialt det jeg hadde sett var. Litt mindre enn et år senere fikk jeg frysninger på et helt nytt nivå når jeg fikk se traileren for The Two Towers for første gang, og et år etter det igjen hadde jeg det fullstendig storveis på første rad i kinosalen i Kopervik i det jeg fikk se den mest overlegne trilogien noensinne bli avsluttet akkurat sånn den burde.

Historien er jo et klassisk eventyr, men den finner jo også mye styrke i subplotene, Aragorns kjærlighetshistorie og ikke minst stoltheten og håpløsheten som finnes i Gondors kongehus, der både kongen Denethor og sønnene hans Boromir og Faramir er av de klart mest interessante karakterene i filmene. Den verdenen Tolkien har skapt, er og blir den ultimate arbeidstegningen for fantasy, og de fleste andre låner kraftig fra hans arbeid.

Hvis det er noen filmer som skal konkurrere med Star Wars-filmene i detaljrikdom, så er det disse. Og LOTR vinner også den kampen lett. Har du sett noe særlig av ekstramateriale på dvd’ene så kan du ikke være uenig med meg. Alle kostymer og våpen er lagd til filmen, med inskripsjoner og utskjæringer til minste detalj. Det er også gjort en fantastisk jobb med prostetisk sminke, der orkene er av de beste eksemplene. Stort sett alle «skurkene» ser jo helt fantastiske ut. Nedenfor en video fra åpningen av den første filmen, der vi ser litt av dette.

Her ser vi jo også litt av de utrolig gode visuelle effektene de bruker. LOTR gjorde nyvinninger på området, og brukte en ny programvare for å simulere store mengder vesener under slag. I tillegg perfeksjonerte de «motion capture»-teknologi for å skape karakteren Gollum, som spilles av Andy Serkis, mens selve kroppen på filmen kun er dataskapte bilder laget etter Serkis faktiske bevegelser. I tillegg brukte de også smarte løsninger for å få rikitg størrelsesforhold mellom mennesker og hobbiter, ved å lure oss perspektivmessig, eller faktisk lage to like set, med forskjellig størrelse.

Skuespillet er veldig bra etter min mening. Jeg vil trekke fram Ian McKellen, som gjør det spesielt bra som Gandalf, ellers syns jeg Sean Bean er en veldig bra Boromir. Men generelt sett er det veldig bra skuespill over hele linja, ingenting som jeg reagerer på eller syns er dårlig.

Det mange klager på er vel muligens hvor lange filmene er. Jeg er kanskje ikke den rette å spørre, siden jeg koser meg i verdenen, og bare vil tilbringe mest mulig tid der (liker veldig godt de utvidede versjonene av filmene på dvd). Men jeg kan være enig med at det blir litt lang tid sammen med entene i The Two Towers. Såklart har det sammenheng med at de konstant kutter vekk fra det utrolig spennende slaget i Helm’s Deep, men egentlig trengs det jo for å forklare ting framover i historien, og det gir også et lett drag av komedie. Ellers får jo slutten(e) på The Return of the King mye kritikk, folk mener at det er altfor mange slutter etter hverandre. Jeg er uenig, og ser egentlig ikke noen annen måte å gjøre det på enn det er blitt gjort. Det er altfor mange historier vi vil vite hvordan ender til at vi kan kutte ut noen av de scenene.

Musikken er jo også noe av det bedre som er blitt laget til storslåtte filmer de siste årene, den fungerer veldig godt sammen med lyddesignet, som resten av filmen er det veldig profesjonelt og detaljert gjort. Dette får en også eksempler på på dvdene, der du kan se scener med alle lydlagene individuelt.

Kort sagt en trilogi med filmer som jeg er utrolig glad i, og har sett et utall ganger. Av de mange favorittscenene mine, så kan jeg nevne Boromirs dødsscene. Eller, egentlig først den scenen der Boromir prøver å ta ringen fra Frodo, og så satt sammen med den faktiske dødskampen, som du kan se nedenfor. Legg forresten merke til den vanvittig stilige kamerabevegelsen ned gjennom hele skogen ganske i begynnelsen her.

Den andre jeg vil vise er fra The Return of the King, og er helt fantastisk klippet. Jeg vil applaudere den som kom på å sette sammen de to scenene på den måten, det kunne ikke fungert bedre.

Kritikerne gav for det meste LOTR den skryten de fortjener, og det haglet seksere på terningen. Oscarmessig gikk det også ganske så bra, der The Fellowship of the Ring vant for Beste kinematografi, Beste visuelle effekter, Beste sminke og Beste musikk (også nominert til 9 andre Oscar), The Two Towers vant for Beste lydredigering og Beste visuelle effekter (nominert til 4 andre) og The Return of the King tok fullstendig kaka med Beste lydmiksing, Beste setdekorasjon, Beste kostymer, Beste sminke, Beste musikk, Beste originalsang, Beste klipp, Beste visuelle effekter, Beste manus basert på annet materiale, Beste regissør OG Beste film (11 totalt). Det kan vel kanskje argumenteres for at The Return of the King fikk litt betalt for hele trilogien på en måte, men i såfall syns jeg det er helt på sin plass. Vel fortjent.

På IMDb gjør de det også bra. The Two Towers har 8.6/10 med 259 107 stemmer, og ligger på 31. plass på top 250. The Fellowship of the Ring ligger litt høyere, på 20. plass. Ratingen er 8.7/10 med 311 448 stemmer. Aller høyest av trilogien ligger The Return of the King, med 8.8/10 etter 282 349 stemmer, noe som setter den på 14. plass. Forresten litt spesielt at den tredje filmen har flere stemmer enn den andre, noe som kanskje kan komme av at The Return of the King lå veldig høyt oppe tidligere, og folk som ikke har sett den stemmer 1/10 for å få den lenger ned på listen uten å ha sett den. Det er jo en uheldig bivirkning av IMDb-systemet. Nedenfor har jeg som vanlig funnet fram trailere for filmene.

(digger den musikken fra Requiem for a Dream, selv om den er overbrukt etterhvert.)

Om du har sett denne trilogien, de beste filmene jeg har sett, så legg igjen en kommentar! Jeg avslutter med Theoden, kongen av Rohan, sine ord når alt ser mørkt og håpløst ut i møte med de overveldende styrkene til Saruman:

Where is the horse and the rider?
Where is the horn that was blowing?
They have passed like rain on the mountains.
Like wind in the meadow.
The days have gone down in the west.
Behind the hills, into shadow.
How did it come to this?

 
3 kommentarar

Posta av den november 9, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 22

Så var det på tide med et nytt innlegg igjen. Vi går bare rett på, plass nummer 22 holdes av:

Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (2005)

http://www.imdb.com/title/tt0121766/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Hayden Christensen, Ewan McGregor, Natalie Portman, Ian McDiarmid, Samul L. Jackson, Jimmy Smits, Frank Oz, Anthony Daniels og Christopher Lee.

Spilletid: 140 min

George Lucas er mannen bak hele Star Wars universet. Elsket av science-fiction-fans over hele verden for den første trilogien, og hatet av minst like mange for den andre. Revenge of the Sith er da den sjette filmen kronologisk sett, og den filmen som skal binde sammen den nye trilogien og den gamle. Med unntak av å regissere Star Wars-episodene I, II, III og IV, har Lucas regissert THX 1138 og American Graffiti, samtidig som han står bak mye av Indiana Jones-filmene. God kompis med Steven Spielberg.

Skuespillerne er en blanding av etablerte stjerner og folk som har hele karrieren bygget på Star Wars. Ewan McGregor har vært med i gode filmer som Trainspotting og Big Fish, Natalie Portman i Leon, Heat og V for Vendetta, mens Hayden Christensen nylig har vært med i mindre gode filmer som Jumper.

Klonekrigene har vart i tre år, og problemene blir ikke mindre. Padme (Portman) er gravid med Anakins (Christensen) barn, og det virker som en svært mørk skjebne ligger foran dem. Anakin blir desperat, og lar seg lure av Palpatine (McDiarmid) til å nærme seg den mørke siden av kraften. Jeg tror ikke det er en spoiler å si at han gir seg helt over i forsøket på å redde Padme, svikter jedi-ordenen og læremester Obi-Wan Kenobi (McGregor), og ender opp som en av filmverdenens mest ikoniske skurker noensinne. Darth Vader.

Det er ca. 3,5 år siden jeg skulle se denne på kino for første gang. Forventningene var høye, men jeg var jo fullt klar over at episode I og II var ganske store skuffelser. Fremdeles ganske gøy, men enorme feilsteg (Jar Jar Binks) ødela mye. «A long time ago in a galaxy far, far away…» i blå skrift, og den velkjente musikken kommer sammen med åpningsteksten. Velkjent og bra, foreløpig fint. Teksten forsvinner inn i universet, kameraet tilter nedover, vi ser en oransje planet, som i fyr og flamme, og et stort romskip som svever over. To små, raske romskip kommer flyvende kjapt nedover. Kameraet følger dem i det de flyter langs overflaten av det store skipet, helt fram til de tipper over «kanten», og vi kan se ned mot bakken på planeten langt, langt der nede. En enorm romslagmark spekket med romskip av alle fasonger, et virvar uten like, laserskudd av alle farger som flyr til alle kanter. Fra det øyeblikket var jeg solgt. For et fantastisk syn! Hele åpningssekvensen fortsatte over all forventning, og endte med en spektakulær krasjlanding på planeten med et av de større skipene.

Utrolig underholdende actionscener som ser bedre ut enn noengang før. En tragisk historie som klarer å binde sammen de to trilogiene på en stort sett tilfredsstillende måte. En storslått slutt, med den beste lyssaberduellen av alle filmene, Anakin Skywalker mot sin mentor Obi-Wan Kenobi. Jeg vil ikke avsløre det store synet, som kommer mot slutten av denne, men jeg viser gjerne fram den nest beste, fra episode I:

Som alltid er Star Wars-universet en veldig fornøyelig plass å oppholde seg. Kostymene er flotte og varierte, akkurat som designet på de forskjellige vesnene som befinner seg på forskjellige planeter. Må jo også dra fram lyddesign, som Star Wars-filmene alltid har vært veldig gode på.

Dette er en film jeg er fullt klar over har en del feil. George Lucas har aldri vært noe særlig god til å skrive dialog, og Hayden Christensen er rett og slett en ikke særlig god skuespiller. Det kunne fort ødelagt for denne filmen også, men det funker faktisk mye bedre når Anakin skal gå mot den mørke siden. Kynisk sinne er mindre vanskelig å spille enn følsomhet, omtenksomhet og et forvirret sinn dratt mellom gode og onde krefter, så mot slutten er det en sann glede å se på spillet mellom Christensen og McGregor. I tillegg er det jo ikke å komme unna at det blir noen kontinuitetsfeil mellom de gamle og de nye filmene, mest merkbart ved at de to kjente og kjære droidene, C-3PO og R2-D2, også spiller store roller i den nye trilogien, og at for eksempel Obi-Wan Kenobi skal ha glemt ut R2-D2 ca. 20 år senere, til tross for at droiden har fått han ut av en vanskelig situasjon mang en gang. Men totalt sett så er de gode tingene med denne filmen mer enn nok for å oppveie de dårlige, og den fortjener absolutt sin plass blant mine favorittfilmer.

Filmen har en rating på 7.9/10 på IMDb, med 146 436 stemmer. Den ble kun nominert til en Oscar, for sminke. Burde vel kanskje ha fått nominasjoner for visuelle effekter, kostyme og lyddesign i det minste, men sånn er det. Som alltid, sjekk ut traileren til slutt, og se denne filmen!

Hvis du har sett filmen, så kan du jo kanskje si hva du syns om den i kommentarene nedenfor hvis du vil. Det kan du jo.

 
6 kommentarar

Posta av den september 7, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,