RSS

Stikkordarkiv: beste

Julekalender 2016: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

1. Star War: The Force Awakens

Regi: J.J. Abrams

Manus: Lawrence Kasdan, J.J. Abrams og Michael Arndt, basert på karakterer skapt av George Lucas.

Med: Daisy Ridley, John Boyega, Harrison Ford, Adam Driver, Oscar Isaac, Carrie Fisher, Lupita Nyong’o, Andy Serkis og Mark Hamill.

Land: USA

Spilletid: 136 min.

Premiere: 16.12.15

OBS! Dette innlegget kan inneholde spoilers, men du har hatt et år på deg…

Star Wars er et fenomen det nærmest er umulig å komme utenom i vår moderne verden. Selv de som aldri har sett noen av filmene vil kunne identifisere ikoner som Darth Vader, Yoda eller Han Solo. De tre første filmene er regnet som klassikere innen eventyr-sjangeren, men da George Lucas skulle lage tre filmer om forhistorien til Anakin Skywalker, gikk ting galt. Den nye trilogien fikk massiv kritikk, og selv om jeg definitivt kan finne positive sider, spesielt i Episode III, så har filmene mange store feil.

Når så George Lucas solgte fra seg rettighetene til Disney, så begynte ryktene å spre seg om en fortsettelse, en episode 7-8-9. Disney ville rett og slett ikke ha hjelp av Lucas (selv om han tilbydte seg), og ansatte i stedet J.J. Abrams som regissør. Abrams har hatt stor suksess som produsent, og står bak store TV-konsepter som Lost, Fringe, og nylig Westworld. Han har regissert noen spillefilmer: Først den vellykkede action-filmen Mission: Impossible III, før han lagde en ny start på Amerikas andre store rom-fortelling, nemlig Star Trek. Man kan nok trygt si at The Force Awakens er blant de høyest forventede filmene noensinne laget, med mengder av Star Wars-fans som håpte på en gjenoppreisning av favorittserien deres.

The Force Awakens finner sted 30 år etter hendelsene i Episode VI: Return of the Jedi. En ny makt har vokst frem i kjølvannet av Imperiet; First Order. Høyt oppe i systemet finner vi Kylo Ren (Driver), som er besatt av å fullføre planene til sin helt, Darth Vader. Den siste Jedi (Luke Skywalker, spilt av Hamill) er forsvunnet, og motstanden prøver desperat å finne ham. En pilot får tak i et kart som skal vise veien til Luke, men blir fanget. Han får sendt kartet av gårde med droiden BB-8, som videre treffer på Rey (Ridley). Det blir en vill jakt etter kartet, og underveis oppdager Rey at hun også kan bruke Kraften.

star wars.jpg

The Force Awakens er ikke en perfekt film. Jeg vil til og med plassere den så lavt som en 3.-4. plass i sin egen serie. Men med tanke på hvor god serien er, så er ikke det nen fornærmelse, men heller et kompliment. Filmen har fått mest kritikk fra de som legger mye vekt på gjentakelse av historie-elementer, spesielt fra den første filmen (altså Episode IV). Selv om jeg er enig i at historien følger mange av de samme plot-punktene, så forstår jeg ikke helt hvorfor det skal trekke filmen noe særlig ned. Star Wars har alltid vært et franchise med gjennomgående tema. Det handler om familie og de gode opprøreres kamp mot en uovervinnelig ond motstander.

Jeg fikk i det store og hele nøyaktig det jeg ville fra filmen. En historie som sveiper innom mange forskjellige følelser, store romopera-øyeblikk og store karakter-øyeblikk. Jeg liker hvordan filmen setter en dame i hovedrollen av et action-eventyr uten å tenke noe mer over det. Jeg liker hvordan «skurken» bygger på tidligere skurker (ved å bokstavelig talt være inspirert av dem), samtidig som han er noe nytt, en smålig wannabe-sith med sinneanfall og mye mindre kontroll over Kraften enn hans forgjengere. Jeg liker at Han Solo og Chewie, Leia og etter hvert Luke er tro mot sine tidligere filmversjoner. Jeg digger kostymedesign, planet-design, romskip-design og de forskjellige vesenene. Jeg elsker musikken.

J.J. Abrams har forstått det. Han bruker alle triksene i boken til å manipulere følelser, men det er greit. Han gav meg frysninger gjentatte ganger, mens jeg så på en fortelling fra et fiksjonelt univers. Star Wars er for meg det perfekte eksempelet på filmmagi, på å drømme seg bort i en kinosal. I det Han Solo blir drept av sin egen sønn, så sjokkerer det på ekte, jeg klarer ikke i øyeblikket å hente inn at disse menneskene ikke fins, men blir rett og slett inspirert til hevn. Den påfølgende sekvensen, som avsluttes med Rey som stjeler en lightsaber ut av løse luften og vinner over Kylo Ren i en duell, er den beste sekvensen jeg så på kino i år.

Filmen ble nominert til fem Oscar, men vant ingen. Kategoriene var Beste Klipp, Beste Filmmusikk, Beste Lydmiksing, Beste Lydredigering og Beste Visuelle Effekter. Vi kommer  utvilsomt til å se mye Star Wars fremover, vi har allerede fått den første spin-off-filmen nå nylig, og neste desember kommer Episode VIII. Men så lenge dette er kvalitetsnivået, så kommer det til å ta en stund før jeg går lei. May the Force be with you!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (611 933 stemmer, rangert som den 185. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Rottentomatoes.com: 92% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars (1) – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange (25)

Casio: The Revenant (2) – Star Wars (1) – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei (33)

Snoop Dagi Dag: The Revenant (2) – Deadpool (10) – Room (4) – Creed (32)

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove (47)

Inge(n): Creed (32) – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars (1)

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars (1) – Dr. Strange (25) – Kongens Nei (33)

Oda to Joy: Star Wars (1) – Spotlight (9) – The Revenant (2) – Dr. Strange (25)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars (1) – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars (1) – Dr. Strange (25) – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange (25) – Saul Fia (Son of Saul) (26) – Star Wars (1)– Spotlight (9)

Åtte av tipperne hadde altså fått med seg årets førsteplass i tipset sitt. En ekstra omtanke går til de som tippet Dr. Strange, og Toejam som tippet Saul Fia, to filmer jeg gav 8/10, men som havnet rett utenfor kalenderen. Hadde de klatret en-to plasser ville mange fått byttet ett av tipsene sine.

Men sånn er det, sånn ble det. Her er rekkefølgen:

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 21)
  2. Oda to Joy (2 rette, totalsum 37)
  3. Stein Galen (2 rette, totalsum 37)
  4. Casio (2 rette, totalsum 44)
  5. Snoop Dagi Dag (2 rette, totalsum 48)
  6. Audi Quattro (1 rett, totalsum 44)
  7. Inge(n) (1 rett, totalsum 50)
  8. Toejam (1 rett, totalsum 61)
  9. Maria-Manah (1 rett, totalsum 69)
  10. HKH (0 rette, totalsum 72)

Da er det bare å gratulere Dr. Hostesaft med sin andre seier på rad, og sin fjerde seier totalt! Han rangerer nå alene på toppen i statistikken. Hvis noen lurer på reglene, er tiebreaker-situasjonen mellom 2. og 3. plass som følger. Oda og Stein har begge 2 rette, begge har like totalsum, begge har tippet førsteplass, så det avgjørende blir at Oda også har andreplassen, mens Steing har tredjeplassen. Uhyre jevnt, med andre ord.

Totalt sett har dette vært et bra år for tipperne, selv om noen filmer kom utenfor kalenderen, så var det ikke helt krisetips å finne noen steder. Til og med HKH, som kommer siste med 0 rette, har klart å prikke inn tre av tipsene sine i topp ti. HKH står også dessverre for årets verste enkelt-tips, med En Mann ved Navn Ove, som endte på 47. plass på min liste. Men jeg gav den likevel 7/10, og syns det er en bra film.

Blant årets skandaler vil nok de fleste snakke om Toejams uforklarlige fall. Etter å ha vunnet tippekonkurransen i 2012, 2013 OG 2014, og en fin tredjeplass i fjor (med fire filmer innen topp ti), så har han i år bare en rett, og to tips utenfor kalenderen. Hva skjedde? Hele situasjonen føles som Ronaldo i VM-finalen 1998.

Ellers en hedersbetegnelse til Audi Quattro, som på tross av bare en riktig leverer et totaltips som er bedre enn Snoop Dagi Dag på plassen over.

Og med det vil jeg ønske alle mine lesere en fin jul. Jeg skal få med meg min faste julefilm, Die Hard. Håper dere også ser mye bra i romjulen! Vel hjem.

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den desember 24, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

1. Jagten

Regi: Thomas Vinterberg

Manus: Tobias Lindholm og Thomas Vinterberg.

Med: Mads Mikkelsen, Thomas Bo Larsen, Annika Wedderkopp, Lasse Fogelstrøm, Susse Wold og Alexandra Rapaport.

Land: Danmark/Sverige

Spilletid: 115 min

Premiere: 01.02.13

Thomas Vinterberg var den som sammen med eksentriske Lars von Trier starter Dogme95-bevegelsen i dansk film, og la med det store restriksjoner på sin egen filmskaping. For eksempel er det i følge reglene ikke lov å lyssette eller legge på musikk i etterkant, samtidig som alt må filmes med håndholdt kamera. Vinteberg var også den første til å lage en film etter disse dogmereglene, Festen. Den er utrolig ubehagelig å se på, men på den gode måten, og han vant Jury-prisen for Beste Regi på Cannes-festivalen. Så fikk han lov å prøve seg i USA, og lagde It’s All About Love og Dear Wendy, til blandede mottakelser. Etter noen år traff han bedre igjen, på dansk denne gangen, med Submarino. Jagten er ikke lagd etter Dogme95, men noe overdådig effekt-styr er det jo ikke.

Lucas (Mikkelsen) er ensom, og har foreldreansvaret for sønnen sin, noe som ikke alltid er like lett. Sakte men sikkert blir likevel ting bedre. Han trives godt i jobben i barnehagen, og blir sammen med kollegaen Nadja (Rapaport). Alt snus imidlertidig på hodet når Klara (Wedderkopp), datteren til Lucas» beste venn, forteller bestyrerinnen i barnehagen at Lucas viste henne penisen sin. Såklart blir anklagene tatt alvorlig, og det hjelper lite at Lucas vet det ikke er sant, i en sånn situasjon tror de voksne på barnet. Sakte men sikkert eskalerer det, og samfunnet rundt Lucas snur seg mot ham.

*Sett inn morsom pedofili-vits*

*Sett inn morsom pedofili-vits*

Jagten er blant annet inspirert av den norske Bjugn-saken fra tidlig 90-tall, men Vinterbeg har påpekt at selve filmen er ren fiksjon som de selv har funnet på. Det er en sterk historie, der du selvsagt forstår anklagerne. Likevel er det noe av det mest frustrerende jeg har vært borti, å se Mads Mikkelsens Lucas prøve hardere og hardere å få folk til å tro han, men kun grave seg dypere og dypere. Her får vi paralleller til Vinterbergs beste film, Festen, som også er veldig vond, men utrolig bra.

Mikkelsen leverer karrierens beste rolle, og det sier en del. Han har vært Danmarks kanskje mest kjente skuespiller i lang tid, og dette er virkelig en utfordrende rolle å spille. Samspillet med de andre, og spesielt bestevennen i Thomas Bo Larsens skikkelse, er også veldig bra. Scenen der Lucas besøker bestevennen for å prøve å ordne opp er en av de best spilte jeg har sett på flere år, for ikke å snakke om en helt glimrende scene i kirken mot slutten.

En skuespillers film er det, men likevel ligger det høy kvalitet over bildene her. Fint filmet og lyssatt. Det lille samfunnet skildres som tett sammensveiset, noe som såklart føles som ganske negativt etter hvert som historien utfolder seg.

Filmen har en rystende slutt, og gjør at jeg egentlig ikke kan se hvordan dette skulle vært en bedre film. Den ble nominert til Gullpalmen i filmfestivalen i Cannes, og under samme festival vant Mads Mikkelsen prisen for Beste Skuespiller. I tillegg er den nominert til Beste Utenlandske Film i neste års Golden Globes i USA.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.3/10 (53 732 stemmer, plassert som 134. beste film noensinne)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4 (Spesielt…)

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), The Act of Killing (42), Iron Man 3 (31).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (61), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Pioner (59).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Thor: The Dark World (28), Iron Man 3 (31), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (51), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (36), Man of Steel (69).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (48), The Bling Ring (76), Django Unchained (3), Only God Forgives (85).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Cloud Atlas (47), Lincoln (55).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Iron Man 3 (31), Man of Steel (69).

Maria-Manah: Gravity (51), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (84), Ender’s Game (58).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (26), Frances Ha (45).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (98), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (1).

Stein Galen: The Act of Killing (42), Captain Phillips (36), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Resultatet:

1. Toejam: 3 riktige, totalsum 16.

2. Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 2 rette, totalsum 17.

3. CheerNina: 2 rette, totalsum 64.

4. Audun Quattro: 2 rette, totalsum 78.

5. Marius Full-G: 2 rette, totalsum 78 (nedenfor Audun siden Audun tippet 2.-plassen, mens Marius» høyeste riktige var 3.-plassen).

6. Stein Galen: 2 rette, totalsum 83.

7. Lars Easthouse: 2 rette, totalsum 105.

8. Inge(n): 2 rette, totalsum 107.

9. Oda to Joy: 2 rette, totalsum 109.

10. Azzi: 2 rette, totalsum 125.

11. Maria-Manah: 1 rett, totalsum 196.

12. HKH: 1 rett, totalsum 212.

13. Dabju: 0 rette, totalsum 162.

Og med det må vi gratulere Toejam som vinner for andre år på rad. Han får dermed velge seg en DVD/BluRay av en av filmene i årets kalender som premie! Ni stykk av dere klarte to rette, noe jeg syns er veldig bra. Spesielt godt gjort av Ottar, som har en såpas bra totalsum som 17.

Ellers vil jeg takke for de som har tatt seg tid til å lese kalenderen i år, både av gamle og nye lesere! Det er alltid like gøy å skrive den, og morsomt at det er litt interesse for det. Ønsker alle mine lesere en god jul, så ses vi igjen til en ny kalender neste desember!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 24, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

11. Kyss Meg for Faen i Helvete

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Stian Kristiansen og Kamilla Krogsveen

Med: Eilie Harboe, Øyvind Larsen Runestad og Kristoffer Joner.

Land: Norge

Spilletid: 94 min.

Premiere: 09.08.13

Stian Kristiansen er en av de viktigste bak Stavanger-bølgen innen film de siste drøye 10 årene. Han var en av gjengen som stod bak Mongoland, og begynte senere som regissør av langfilm med den veldig godt mottatte Mannen som Elsket Yngve. Det var også han som fikk regissere oppfølgeren tre år senere, Jeg Reiser Alene.

Tale (Harboe) er med i en revygruppe, men ruger på en drøm om å bli «ekte» skuespiller. Hun overtaler revygruppa til å ta på seg det mest seriøse som fins, «Draum om hausten» av Jon Fosse. Blytungt og nynorsk om den vanskelige kjærleiken. For å få det til klarer hun også å få en alkoholisert og nedbrutt skuespiller (Joner) til å være instruktør for dem. Han ser snart at han trenger en annen skuespiller til den mannlige hovedrollen, og velger seg ut en premiegjøk (Runestad) på det lokale fotball-laget, uten at fotballspilleren er noe særlig klar for rollen.

Kristoffer vente på at någen vil vær med an hjem for å se på Walken-samlingen hans.

Kristoffer venter på at noen vil være med han hjem for å se på Walken-samlingen hans.

I første rekke er det viktig å ikke bli helt avskrekket av den nokså dårlige traileren. Jeg føler den forsterker filmens svakere sider, som at ikke alt skuespillet glir som det burde, og tar på en måte kraften fra en del punch-lines. Ikke at det er den morsomste Stavanger-filmen vi har hatt de siste årene, men det er nok av humrestoff i løpet av 1,5 time.

Men styrken her er mer koselighet og dramaet enn det er humoren. Eilie spiller ungdomsrollen veldig bra, samtidig som Øyvind Larsen Runestad gjør en overbevisende jobb i rollen som lite teaterinteressert fotballmann. Det er nok en ganske fin linje når du skal spille «ikke så flink å spille». Som vanlig er Kristoffer Joner filmens beste skuespiller, og han står for noen av de beste scenene i filmen, både på humor-siden og drama-siden.

Fine locations fra rundt omkring i området, som gjør seg veldig bra på det store lerretet. Og med en slutt som drar hele opplevelsen opp enda et hakk, så er dette blitt til årets beste norske film for min del.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.4/10 (128 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Ingen tippet denne filmen, og dermed er det heller ingen forandring konkurransemessig. Med unntak av for Azzi og Maria, som jo har tippet andre norske filmer, til tross for at dette var den beste norske filmen i år… Men sSpenningen holder seg!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 1. desember

Hei og velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender 2009! I år avholdes den for tredje år på rad, og som vanlig er det i form av en nedtelling av de beste filmene jeg så på kino i året som nå snart har gått. På julaften avsløres altså den beste filmen jeg så på kino 2009, men det har du sikkert allerede forstått, slik en oppegående leser som du er.

Det vil også i år foregå en konkurranse i forbindelse med kalenderen, der jeg inviter DEG til å tippe hva som blir de fire øverste plasseringene på listen. I fjor ble det et tett løp mellom Ottar Karsten Hostesaft og Stein Galen, der begge to tippet de tre øverste filmene rett. Til slutt gikk herr Hostesaft av med seieren, da hans femte tips var Burn After Reading, en film som endte som nummer 5. Har du det som skal til for å vinne i år? Da venter heder og ære gjennom hele 2010 på deg! Send inn dine tips i en kommentar til innlegget, eller på hvilken som helst måte som passer deg best.

Så var det videre til dagens innlegg, for i dag er det 1. desember!

25. De Ofrivilliga

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund og Erik Hemmendorff

Med: Villmar Björkman, Linnea Cart-Lamy, Leif Edlund og Sara Eriksson.

Land: Sverige

Spilletid: 98 min

Premiere: 30.01.09

For meg var Ruben Östlund et ukjent navn før jeg så denne filmen. Ikke at han burde være kjent, og om du ikke har hørt om han, så trenger du ikke skjemme deg over det. Men i ettertid har jeg også fått sett hans tidligere film; Gitarrmongot (Gitarmongo på norsk). Den har mye av den samme stilen som De Ofrivilliga, og jeg anbefaler å se den dersom dagens kalenderfilm faller i smak.

De Ofrivilliga er en slags halvdokumentar. Hele filmen er fiksjon, men den prøver å være så realistisk som overhodet mulig. Det gjør den ved å bruke lange tagninger med stort sett statiske kameraer. Skuespillerne er ukjente, og spiller nok mer eller mindre seg selv. Det er gjort så mye som mulig for å få oss til å glemme at vi ser en film, og føle at vi ser på opptak fra virkeligheten.

Vi følger fem hverdagslige situasjoner med forskjellige typer mennesker i det svenske samfunnet. En kvinnelig lærer blir fryst ut av de andre lærerne. Et busstoalett er blitt ødelagt, og sjåføren nekter å kjøre videre før den ansvarlige melder seg. To tenåringsjenter drar ut på byen for å feste. En mann sliter med venner som tar seksuelle spøker for langt. En mann blir skadet av en rakett, men nekter å la det hindre at festen fortsetter.

Åffer det då?

Situasjonene henger ikke sammen på noen direkte måte, men det er likevel en enhet i filmen. Vi får se det «vanlige» Sverige, og hvordan folk reagerer når de tvinges til å ta et valg som kan gjøre dem selv upopulære.

Filmen lykkes utvilsomt med målet sitt. Skuespillet fungerer perfekt, og det føles virkelig som jeg sitter og kikker på livene til andre mennesker. Alle situasjonene holder et meget høyt pinlighetsnivå, og om du liker filmen kommer nok mye an på hvor underholdende du syns det er med denslags. Jeg setter egentlig ganske stor pris på pinlige situasjoner, og her utforskes de skikkelig grundig. Det er dermed en del latter å hente.

Men etter hvert som filmen jobber seg sakte videre, så innser jeg at det ikke er nok framgang i hver av situasjonene til å holde gjennom hele tiden. Det stopper opp, det eskalerer ikke mer. Det, sammen med kamera-arbeidet, gjør at filmen føles mye lengre enn den egentlig er. For all del, det er mye bra på kamerasiden her, bl.a. et selskap som skildres kun gjennom et stillestående bilde av føtter ved døren inn til stua. Men det som er interessant til å begynne med blir kjedelig mot slutten. Det samme bildet over for lang tid fører til at jeg slipper opp for ting å se på, og dermed begynner å tenke på andre ting.

«Och så ville jag gilla det hämskt mycke om alla norrmän flyttade lengst bak i bussen.»

Men dette er kun mindre klager om det som er en veldig god film, og jeg anbefaler definitivt denne, selv om jeg også anbefaler at du tar deg en ekstra skje med tålmodighet før du begynner. Jeg gleder meg allerede til Östlunds neste film, som etter det ryktene sier på en eller annen måte skal baseres på youtube-videoen «Battle at Kruger«.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (770 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Det var årets første kalenderluke, heng gjerne med videre om dette virker interessant! Husk å komme med ditt tips til hva de fire øverste plassene vil bli.

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 2, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 20

Da har forhåpentligvis plass nummer 21 fått sunket inn, altså den beste grøsseren jeg har sett. Punktum. Vi går videre, og vandrer inn i en litt annen sjanger. Without further ado, 20. plassen på listen over mine favorittfilmer!

Cinderella Man (2005)

http://www.imdb.com/title/tt0352248/

Regi: Ron Howard

Manus: Cliff Hollingsworth

Med: Russell Crowe, Renée Zellweger, Paul Giamatti, Craig Bierko, Paddy Considine og Bruce McGill.

Spilletid: 144 min

Ron Howard er en regissør som ofte blir beskyldt for å lage litt vel sentimentale historier med påklistret happy ending. En slags fattigmanns Spielberg, kan en kanskje si. Det kan faktisk godt stemme. Jeg har barre sett en håndfull av filmene hans, men for meg virker han som en som har god peiling på hva han driver med, og har laget mange gode filmer. A Beautiful Mind (vant 4 Oscar), Apollo 13 (vant 2 Oscar) og Ransom. Nå nylig er han vel mest kjent for filmversjonen av The Da Vinci Code, som dessverre ikke var fullt så bra.

Russell Crowe dukker jo opp for tredje gang på denne topplisten over favorittfilmene mine, og trenger kanskje ikke noen nærmere introduksjon (eventuelt se her og her). Renée Zellweger er kanskje mest kjent gjennom filmer som Jerry Maguire, Bridget Jones’s Diary, Chicago og Cold Mountain, mens Paul Giamatti har spilt i Sideways og The Illusionist. Flinke folk i rollene her altså. Legg også merke til Bruce McGill, som jeg alltid kommer til å tenke på som gode gamle Jack Dalton i tv-serien MacGyver.

I Cinderella Man møter vi bokseren James J. Braddock. Han var en storhet på slutten av 1920-tallet, men som for så mange andre gikk det skikkelig galt for han da aksjemarkedet knakk sammen i 30-årene. Den amerikanske depresjonen har slått til, og Braddock sliter virkelig. Han har en familie han må ta vare på, han har tapt mange kamper, brukket hånden og er generelt i dårlig stand til å slåss. Han er så mye underdog som han kan bli, men han må satse alt på å fortsette, for han kan ikke gi opp familien. Han kjemper seg oppover på listene igjen, før han velger å møte verdensmesteren i tungvekt, Max Baer, som var kjent for å ha drept to menn i ringen. Filmen er basret på en sann historie.

Boksefilmer er en sjanger jeg setter pris på. Skal du se en skikkelig god sportsfilm, så må det nesten bli en boksefilm. Her får jeg en skikkelig underdog, en som er veldig lett å stille seg bak. Dermed blir jeg også veldig engasjert. Det er det som gjør denne filmen så fantastisk flott. Jeg sitter og bryr meg enormt om hvordan det skal gå for Braddock, også kalt «Cinderella Man», hvis du lurer på hvor tittelen kommer fra. Det er en veldig fin historie vi blir fortalt. Noen vil kanskje klage på at «skurkene» er for endimensjonale, men det er nettopp det jeg syns er litt fint her. Som om jeg ikke hadde nok sympati for Braddock, så hjelper det godt med en motstander man kan hate. Engasjementet stiger ytterligere.

Filmen ser også veldig bra ut visuelt, med noen stilige visuelle grep for å vise skader ved et par anledninger. Husker faktisk jeg hadde hørbare utbrudd første gang jeg så den skadescenen. Boksekampene er fint lagt opp og koreografert på en effektiv måte. I tillegg er 30-tallet gjenskapt på en måte som overbeviser meg, uten at jeg er noen ekspert på akkurat det området.

Nøyaktig hvor korrekt det er gjengitt i forhold til den faktiske historien det er basert på, er jeg mindre sikker på. Men det er heller ikke så viktig, spør du meg. Jeg vil heller se en film som beveger meg på en eller annen måte enn en som er helt korrekt gjengitte fakta. Jeg vil påstå at i løpet av Cinderella Man vil de fleste kunne ha fått føle både tristhet og glede, sinne og tilfredsstillelse.

48 057 stemmer på IMDb gir et gjennomsnitt på 8.0/10, noe som er veldig bra, og egentlig kvalifiserer til topp 250-lista. Det er en spesiell formel som benyttes for å regne ut mer rettferdige gjennomsnitt, og det er nok derfor Cinderella Man ikke befinner seg på lista. Den ble nominert til 3 Oscar, for Beste klipp, Beste sminke og Beste mannlige bi-rolle (Giamatti). Vant dessverre ingen, men står for meg som den nest beste boksefilmen jeg har sett. Sjekk ut traileren nedenfor, og se filmen.

Til tross for at det faktisk er en litt dårlig lagd trailer, så fikk jeg lyst å se filmen igjen likevel. Har du sett Cinderella Man? Klarer du å tippe hvilken film som får tittelen den beste boksefilmen i et senere innlegg? Legg igjen en kommentar med dine synspunkter og svar. Takk!

 
2 kommentarar

Posta av den september 12, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 22

Så var det på tide med et nytt innlegg igjen. Vi går bare rett på, plass nummer 22 holdes av:

Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (2005)

http://www.imdb.com/title/tt0121766/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Hayden Christensen, Ewan McGregor, Natalie Portman, Ian McDiarmid, Samul L. Jackson, Jimmy Smits, Frank Oz, Anthony Daniels og Christopher Lee.

Spilletid: 140 min

George Lucas er mannen bak hele Star Wars universet. Elsket av science-fiction-fans over hele verden for den første trilogien, og hatet av minst like mange for den andre. Revenge of the Sith er da den sjette filmen kronologisk sett, og den filmen som skal binde sammen den nye trilogien og den gamle. Med unntak av å regissere Star Wars-episodene I, II, III og IV, har Lucas regissert THX 1138 og American Graffiti, samtidig som han står bak mye av Indiana Jones-filmene. God kompis med Steven Spielberg.

Skuespillerne er en blanding av etablerte stjerner og folk som har hele karrieren bygget på Star Wars. Ewan McGregor har vært med i gode filmer som Trainspotting og Big Fish, Natalie Portman i Leon, Heat og V for Vendetta, mens Hayden Christensen nylig har vært med i mindre gode filmer som Jumper.

Klonekrigene har vart i tre år, og problemene blir ikke mindre. Padme (Portman) er gravid med Anakins (Christensen) barn, og det virker som en svært mørk skjebne ligger foran dem. Anakin blir desperat, og lar seg lure av Palpatine (McDiarmid) til å nærme seg den mørke siden av kraften. Jeg tror ikke det er en spoiler å si at han gir seg helt over i forsøket på å redde Padme, svikter jedi-ordenen og læremester Obi-Wan Kenobi (McGregor), og ender opp som en av filmverdenens mest ikoniske skurker noensinne. Darth Vader.

Det er ca. 3,5 år siden jeg skulle se denne på kino for første gang. Forventningene var høye, men jeg var jo fullt klar over at episode I og II var ganske store skuffelser. Fremdeles ganske gøy, men enorme feilsteg (Jar Jar Binks) ødela mye. «A long time ago in a galaxy far, far away…» i blå skrift, og den velkjente musikken kommer sammen med åpningsteksten. Velkjent og bra, foreløpig fint. Teksten forsvinner inn i universet, kameraet tilter nedover, vi ser en oransje planet, som i fyr og flamme, og et stort romskip som svever over. To små, raske romskip kommer flyvende kjapt nedover. Kameraet følger dem i det de flyter langs overflaten av det store skipet, helt fram til de tipper over «kanten», og vi kan se ned mot bakken på planeten langt, langt der nede. En enorm romslagmark spekket med romskip av alle fasonger, et virvar uten like, laserskudd av alle farger som flyr til alle kanter. Fra det øyeblikket var jeg solgt. For et fantastisk syn! Hele åpningssekvensen fortsatte over all forventning, og endte med en spektakulær krasjlanding på planeten med et av de større skipene.

Utrolig underholdende actionscener som ser bedre ut enn noengang før. En tragisk historie som klarer å binde sammen de to trilogiene på en stort sett tilfredsstillende måte. En storslått slutt, med den beste lyssaberduellen av alle filmene, Anakin Skywalker mot sin mentor Obi-Wan Kenobi. Jeg vil ikke avsløre det store synet, som kommer mot slutten av denne, men jeg viser gjerne fram den nest beste, fra episode I:

Som alltid er Star Wars-universet en veldig fornøyelig plass å oppholde seg. Kostymene er flotte og varierte, akkurat som designet på de forskjellige vesnene som befinner seg på forskjellige planeter. Må jo også dra fram lyddesign, som Star Wars-filmene alltid har vært veldig gode på.

Dette er en film jeg er fullt klar over har en del feil. George Lucas har aldri vært noe særlig god til å skrive dialog, og Hayden Christensen er rett og slett en ikke særlig god skuespiller. Det kunne fort ødelagt for denne filmen også, men det funker faktisk mye bedre når Anakin skal gå mot den mørke siden. Kynisk sinne er mindre vanskelig å spille enn følsomhet, omtenksomhet og et forvirret sinn dratt mellom gode og onde krefter, så mot slutten er det en sann glede å se på spillet mellom Christensen og McGregor. I tillegg er det jo ikke å komme unna at det blir noen kontinuitetsfeil mellom de gamle og de nye filmene, mest merkbart ved at de to kjente og kjære droidene, C-3PO og R2-D2, også spiller store roller i den nye trilogien, og at for eksempel Obi-Wan Kenobi skal ha glemt ut R2-D2 ca. 20 år senere, til tross for at droiden har fått han ut av en vanskelig situasjon mang en gang. Men totalt sett så er de gode tingene med denne filmen mer enn nok for å oppveie de dårlige, og den fortjener absolutt sin plass blant mine favorittfilmer.

Filmen har en rating på 7.9/10 på IMDb, med 146 436 stemmer. Den ble kun nominert til en Oscar, for sminke. Burde vel kanskje ha fått nominasjoner for visuelle effekter, kostyme og lyddesign i det minste, men sånn er det. Som alltid, sjekk ut traileren til slutt, og se denne filmen!

Hvis du har sett filmen, så kan du jo kanskje si hva du syns om den i kommentarene nedenfor hvis du vil. Det kan du jo.

 
6 kommentarar

Posta av den september 7, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 25

Jeg fortsetter oppover på listen over mine favorittfilmer. Har du ikke sett disse, så er det på høy tid. Filmen som kommer som nummer 25 på rankeringen min, er:

Gladiator (2000)

http://www.imdb.com/title/tt0172495/

Regi: Ridley Scott

Manus: David Franzoni

Med: Russell Crowe, Joaquin Phoenix, Connie Nielsen, Oliver Reed, Richard Harris, Derek Jacobi og Djimon Hounsou

Spilletid: 155 min

Ridley Scott er en av mine favorittregissører. Han står bak filmer som Alien, Blade Runner, American Gangster og Black Hawk Down. Alle veldig gode filmer, men for meg er det Gladiator som er hans beste. I hovedrollen har vi nok en gang Russell Crowe (se forrige innlegg), i tillegg til Joaquin Phoenix, som du kanskje har sett i Signs, We Own the Night, eller som Johnny Cash i Walk the Line.

Gladiator finner sted ca 200 år e. Kr. Den romerske generalen Maximus Decimus Meridius (Crowe) leder hæren fram til seier over de germanske barbarene fra nord. For dette blir han belønnet av den døende keiser Marcus Aurelius (Harris) til å styre Romerriket midlertidig. Aurelius ser helst at Senatet skal få ta makten tilbake etterhvert.  Men Aurelius har en sønn, Commodus (Phoenix), som ikke ser fullt så positivt på det. Commodus dreper faren sin, og tar makten. Når så Maximus nekter å tilby sin troskap til Commodus, blir generalen dømt til henrettelse. Han unnslipper så vidt, men når han kommer tilbake til gården sin, finner han familien sin drept. Han blir tatt til fange som slave, solgt til en gladiatortrener, der han etterhvert kommer nærmere og nærmere Colosseum i Roma.

Dette er en storslått film nesten uten like, med mye av æren for at hele sjangeren har fått en opplivning de siste årene. Russell Crowe gjør en veldig god rolle, kanskje hans beste. I tillegg har jeg alltid vært imponert over Joaquin Phoenix i denne filmen, kanskje kun overgått skuespillmessig i den nevnte rollen som Johnny Cash.

Vi får fantastiske slag og underholdende scener fra gladiatorringen, store dramatiske vendinger og intriger, alt krydret med herlige replikker. Får frysninger hver eneste gang Crowe setter i gang en av talene sine. Den beste, og mest kjente, replikken går som følger: «My name is Maximus Decimus Meridius, commander of the Armies of the North, General of the Felix Legions, loyal servant to the true emperor, Marcus Aurelius. Father to a murdered son, husband to a murdered wife. And I will have my vengeance, in this life or the next.» I tillegg har den fantastisk bra filmmusikk:

Gladiator er intens og episk underholdning fra det gamle romerriket. På IMDb har den fått en rating på 8.3/10 fra 206 365 brukere, noe som plasserer den på 124. plass på listen over de beste filmene noensinne. Den ble nominert til 12 Oscar i 2001, og vant 5 av dem (Beste film, Beste mannlige hovedrolle, Beste kostyme, Beste visuelle effekter og Beste lyd). Se traileren nedenfor, og se filmen. Det er verdt det, sterkt anbefalt.

Du kan forresten kanskje høre på musikken i den traileren fra rundt 0:15, og høre hvor Pirates of the Caribbean-musikken egentlig kommer fra.

Har du sett filmen? Legg gjerne igjen hva du syns om den i en kommentar.

 
3 kommentarar

Posta av den august 31, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,