Sett på TV: Juni 2022

For den som er på evig jakt etter noe å se på TV: Her vil jeg månedlig ta en kjapp oppsummering av TV-serier jeg har fullført i løpet av den aktuelle måneden. Det vil dermed ikke nødvendigvis være det nyeste av det nye, men mer noen pekere mot hva som kan være verdt å sjekke ut (eventuelt hva som definitivt ikke skal sjekkes ut)!

Fan av Riise

Premiere: 28.04.22

Tilgjengelig på: TV2 Play

Antall episoder: 6 (fortsetter i høst)

Etter at VGTV hadde ok suksess med Fan av Flint i fjor, så har TV2 bestemt seg for å fortsette serien nå som John Arne Riise har beveget seg til kvinnefotballen og Avaldsnes på Karmøy. Det ble nedrykk fra 3. divisjon med Flint, og det er langt fra noen lett oppgave han får med en meget ung tropp i Avaldsnes heller. En fascinerende liten dokumentarserie, og om du syns dette er gøy avhenger mye av evnen din til å motstå den innebygde flauheten som omgir mye av det Riise holder på med.

Karakter: 5/10

Anbefales for: Sportsinteresserte med sans for TV med høy pute-foran-ansiktet-faktor.

Family Guy (sesong 20)

Premiere: 26.09.21

Tilgjengelig på: Disney+

Antall episoder: 20

Dette toget durer videre, og selv om serien har mistet mye av sin sjokkfaktor i løpet av de 20 sesongene den har vært på skjermen, så er det fremdeles helt ok underholdning. Episodene går stort sett gjennom sine vante steg, men innimellom er det en som treffer skikkelig godt.

Karakter: 6/10

Anbefales for: De som føler de må følge det de har startet på.

Colin in Black and White

Premiere: 29.10.21

Tilgjengelig på: Netflix

Antall episoder: 6

Biografisk serie om tenåringsårene til Colin Kaepernick, som senere ble quarterback i NFL og startet den omdiskuterte kampanjen der afro-amerikanske spillere kneler under nasjonalsangen i protest. Serien handler naturlig nok om rasisme, og hvordan den gjennomsyrer det amerikanske samfunnet. Selv om temaene er viktige og i aller høyeste grad aktuelle, så er dessverre ikke alltid skuespillet og manuset helt på topp. Men en helt fin og kort serie, som var interessant å se.

Karakter: 6/10

Anbefales for: Deg som kjenner til Colin Kaepernick, og deg som kan like oppvekstdrama med viktige samfunnstema i bakgrunnen.

Obi-Wan Kenobi

Premiere: 27.05.22

Tilgjengelig på: Disney+

Antall episoder: 6

En av de mest forventede seriene etter at Disney+ annonserte at de skulle lage flere serier fra Star Wars-universet. Her er det mye bra, der det aller viktigste selvfølgelig er Ewan McGregor tilbake i rollen han hadde i Episode 1-3 av filmene. For min del var det likevel litt skuffende at fortellingen først og fremst viklet seg mer inn i den familiesagaen vi allerede følger gjennom filmene. Der de kunne sendt Obi-Wan ut på et nytt «eventyr», så må han i stedet prøve å redde en ung prinsesse Leia, med gjentatte møter med Darth Vader.

Karakter: 6/10

Anbefales for: Tilhengere av Star Wars.

The Great North (sesong 2)

Premiere: 26.09.21

Tilgjengelig på: Disney+

Antall episoder: 22

En forfriskende ny animert komiserie, som i sin andre sesong begynner å finne fram til det som fungerer best. Veldig koselig, og med et meget bra team med stemmeskuespillere. Nick Offerman, Jenny Slate og Will Forte drar laget, men det er mange bra mindre roller også.

Karakter: 7/10

Anbefales for: Deg som setter pris på en koselig og underlig animert komiserie, gjerne spesielt hvis du liker Bob’s Burgers.

Mythic Quest (sesong 1-2)

Premiere: 07.02.20 (sesong 1), 07.05.21 (sesong 2)

Tilgjengelig på: Apple TV+

Antall episoder: 11 (sesong 1), 9 (sesong 2)

En komiserie satt i et spillselskap som produserer spillet «Mythic Quest», et onlinebasert rollespill i stil med World of Warcraft. I hovedrollen finner vi Rob McElhenney, for mange sikkert kjent fra It’s Always Sunny in Philadelphia. Mythic Quest er en god del mer tradisjonell og tryggere i formen enn It’s Always Sunny, og trenger litt tid for å komme i gang. Som mange arbeidsplass-serier, så fungerer den bedre og bedre etter hvert som du lærer karakterene å kjenne.

Karakter: 7/10

Anbefales for: Tilhengere av arbeidsplass-komedier, gjerne deg som også liker dataspill.

Bordtenniskameratene (sesong 3)

Premiere: 23.05.22

Tilgjengelig på: VGTV

Antall episoder: 9

En fornøyelig serie der Morten Ramm, Erik Solbakken, Ole Soo og Jørgen Høst prøver å få det til som bordtennislag i seriesystemet i Norge. Opprinnelig startet prosjektet med at de spilte mye bordtennis på kontoret, og laget er dermed ikke akkurat fylt av lagfølelse. Mye av humoren kommer av at de fire går usedvanlig dårlig sammen når ting butter i mot, og det kryr av både passiv-aggressiv og direkte aggressiv oppførsel, både på trening og i kamp.

Karakter: 8/10

Anbefales for: Deg som liker en eller flere av deltakerne, er glad i sport og konkurranser.

Bob’s Burgers (sesong 12)

Premiere: 26.09.21

Tilgjengelig på: Disney+

Antall episoder: 22

Gjerne den beste av de typiske animerte komiseriene som går på amerikansk TV. Over 12 sesonger har virkelig Bob’s Burgers klart å finne frem til en bra oppskrift, og er generelt morsom hele tiden. Det er også serien med de beste stemmene, der skuespillerprestasjonene ofte er så tett opp mot det overdrevne som det er mulig, men fremdeles veldig gøy. Etter årets sesong skal det også komme en spillefilm, som per nå ikke ser ut til å bli gitt ut på kino i Norge.

Karakter: 8/10

Anbefales for: Deg som for lenge siden har gått lei av The Simpsons, men likevel har rom i hjertet for litt animert komikk.

Barry (sesong 3)

Premiere: 24.04.22

Tilgjengelig på: HBO Max

Antall episoder: 8

Barry startet med ideen om hva som ville skje om en leiemorder ville gi opp den delen av livet sitt og satse på å bli skuespiller. En morsom dramaserie, med mest fokus på det latterlige. Etter hvert som vi nå har kommet til sesong 3, så har serien blitt mer og mer dramatisk og spennende. Serien gir noen intense øyeblikk og glimrende filmskaping, samtidig som den til tider kan få meg til å le høyt. Hovedtrekkplasteret for min del er Bill Hader, som jeg har vært tilhenger av i mange år. Det er gøy å se at han endelig har fått en såpass sterk serie bygd rundt seg selv.

Karakter: 8/10

Anbefales for: Alle som kjenner at de trenger en neglebitende biljakt som samtidig er noe av det morsomste de har sett på TV i år.

Better Call Saul (sesong 6, del 1)

Premiere: 18.04.22

Tilgjengelig på: Netflix

Antall episoder: 7

Vi har omsider kommet frem til den siste sesongen av Better Call Saul, som deles opp i to deler i løpet av året. Serien som omhandler Jimmy McGills reise til å bli de kriminelles favorittadvokat Saul Goodman er helt fantastisk, og den siste sesongen leverer definitivt varene i første del. Det er intenst, dramatisk og velspilt i alle ledd, i tillegg til at dette (i likhet med Breaking Bad) er en serie som virkelig er villig til å ta den tiden det trenger for å selge endringer i karakterers handlinger. Når serien også ser helt fantastisk ut visuelt, og filmskaperne gjør mange estetiske valg man ikke nødvendigvis får se i mer tradisjonelle serier, så er det lite å utsette på dette.

Karakter: 10/10

Anbefales for: Egentlig alle, men ekstra mye for deg som likte Breaking Bad, og deg som liker advokat-innhold og høye spenningskurver.

DHF’s favorittfilmer – 5

Da er vi endelig inne i topp 5 på listen over favorittfilmene mine. Vi kutter småpraten, og går rett på. Dagens film er

Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back (1980)

http://www.imdb.com/title/tt0080684/

Regi: Irvin Kershner

Manus: George Lucas, Leigh Brackett og Lawrence Kasdan.

Med: Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Billy Dee Williams, Anthony Daniels, David Prowse, Peter Mayhew, Kenny Baker, Frank Oz og Alec Guiness.

Spilletid: 124 min

Den andre filmen og femte episoden i den store sagaen om stjernekrigene, og også den beste av dem alle. George Lucas har i denne gitt fra seg regien til Irvin Kershner. Kershner har aldri laget en bedre film enn dette, av andre kan det nevnes Never Say Never Again, en uofisiell Bond-film, og RoboCop 2. Lucas stod bak historien, men gav selve manusskrivingen videre til folk som før og etter jobbet med filmer som Rio Bravo og Raiders of the Lost Ark.

Vi har stort sett det samme castet som i Star Wars (som kapret 15. plassen på denne listen), med unntak av Billy Dee Williams, som senere skulle spille i Episode VI og også dukke opp som Harvey Dent i Batman. Ellers har han kanskje i likhet med de fleste andre skuespillerne i Star Wars-filmene slitt litt med karrieren, og dukket opp i forskjellige gjesteroller og småting.

The Empire Strikes Back begynner på isplaneten Hoth, der opprørerne er under angrep av Imperiet, og må flykte. Luke Skywalker (Hamill) følger et råd han fikk av Obi-Wan Kenobi (Guiness) i et syn, og reiser til Dagobah for å få opplæring i jedi-kunsten av læremesteren Yoda (Oz). Han Solo (Ford) og prinsesse Leia (Fisher) klarer å flykte til Bespin, der Han’s gamle venn Lando Calrissian (Williams) styrer. Men det varer ikke lenge før de blir tatt til fange av Imperiet og Darth Vader (Prowse). Luke klarer å sanse det, og må velge mellom å fullføre treningen og å prøve å redde vennene sine.

Et ganske velkjent lite fun fact er at deler av scenene på isplaneten Hoth er spilt inn i Norge, på Finse. Disse scenene gir oss også en veldig god åpning på filmen, spennende og actionfylt. Vi blir introdusert for nye romskip og transportmidler på begge sider, hvor de aller gøyeste må kunne sies å være «vandrerne» til Imperiet.

Ellers er det veldig underholdende å få sitt første møte med Yoda, som er en velkjent karakter, sannsynligvis for folk som ikke har sett filmene også. Kanskje den mest kjente fra Star Wars-universet om man ser bort i fra Darth Vader, selvsagt. Selv om Yoda i denne filmen virker mye mer tøysete og barnslig enn han skal vise seg å være i de tre første episodene, så syns jeg det virker veldig bra. All ære til de som laget og styrte dokken, den er absolutt noe av det mest sjarmerende i filmene.

Det er faktisk vanskelig å dra fram det som er best med denne filmen uten å avsløre hele handlingen, men med tanke på at jeg er helt sikker på at alle kjenner til twisten i denne, tror jeg ikke det gjør noe å nevne den. Det bygges jo opp til en av de beste lyssaber-duellene mot slutten, mellom Darth Vader og Luke Skywalker. Og det er ved slutten av denne at vi får det som da sikkert er den mest kjente plot-twisten i filmhistorien. Darth Vader er faren til Luke. Hele verdenen hans raser sammen.

Den kjente replikken som alle siterer, «Luke, I am your father.», er jo faktisk en av de mest feilsiterte replikker også. Den egentlige replikken er jo «No, I am your father.». Men det har vel blitt sånn, sånn at alle tøysekoppene rundt omkring skal slippe å forklare den smarte referansen de nettopp gjorde til Star Wars. Jeg mener, en kan gjøre så mye etterligning av stemmen til Darth Vader en vil, folk forstår ikke hvor det er fra før man sier Luke.

I tillegg har vi den berømte scenen der Han Solo skal fryses i karbon av Darth Vader, for å lokke Luke i deres retning. Veldig stilig lagde kulisser, og en veldig god scene generelt. Der har vi også en godt kjent replikkveksling. Prinsesse Leia tar en sjanse og våger for første gang å si «I love you». Han ser tilbake og svarer: «I know.» Så blir han fryst fast i karbon. Nok en av yndlingsscenene mine der.

Stemningen i The Empire Strikes Back er mørkere enn i den forrige, og den slutter jo også på en ganske trist plass. Det var ikke akkurat noen hemmelighet at det skulle komme en tredje og avsluttende film etter hvert. Ellers gjelder mye av det samme som jeg skrev i innlegget om episode IV og III. Detaljrikdommen i planeter, folkeslag og vesen er fantastisk, og historien er innenfor det klassiske eventyret, gjort på en gjennomført bra måte.

The Empire Strikes Back vant Oscar for Beste lyd og en spesialpris for de visuelle effektene, samtidig som den ble nominert i kategoriene Beste Kulisser/Set-dekorasjon og Beste musikk. På IMDb har den 8.8/10 med 221 009 stemmer, og ligger dermed behaglig på 9. plass på top 250. Som alltid kan du se traileren nedenfor (med 80-talls-voice over. Frenetisk og lysere stemme enn du kanskje er vant med).

Viss du ikke har sett denne og resten av den originale trilogien, så må du faktisk få fingeren ut. Har du sett den, så kan du si hva du syns i kommentaren din nedenfor.

DHF’s favorittfilmer – 22

Så var det på tide med et nytt innlegg igjen. Vi går bare rett på, plass nummer 22 holdes av:

Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (2005)

http://www.imdb.com/title/tt0121766/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Hayden Christensen, Ewan McGregor, Natalie Portman, Ian McDiarmid, Samul L. Jackson, Jimmy Smits, Frank Oz, Anthony Daniels og Christopher Lee.

Spilletid: 140 min

George Lucas er mannen bak hele Star Wars universet. Elsket av science-fiction-fans over hele verden for den første trilogien, og hatet av minst like mange for den andre. Revenge of the Sith er da den sjette filmen kronologisk sett, og den filmen som skal binde sammen den nye trilogien og den gamle. Med unntak av å regissere Star Wars-episodene I, II, III og IV, har Lucas regissert THX 1138 og American Graffiti, samtidig som han står bak mye av Indiana Jones-filmene. God kompis med Steven Spielberg.

Skuespillerne er en blanding av etablerte stjerner og folk som har hele karrieren bygget på Star Wars. Ewan McGregor har vært med i gode filmer som Trainspotting og Big Fish, Natalie Portman i Leon, Heat og V for Vendetta, mens Hayden Christensen nylig har vært med i mindre gode filmer som Jumper.

Klonekrigene har vart i tre år, og problemene blir ikke mindre. Padme (Portman) er gravid med Anakins (Christensen) barn, og det virker som en svært mørk skjebne ligger foran dem. Anakin blir desperat, og lar seg lure av Palpatine (McDiarmid) til å nærme seg den mørke siden av kraften. Jeg tror ikke det er en spoiler å si at han gir seg helt over i forsøket på å redde Padme, svikter jedi-ordenen og læremester Obi-Wan Kenobi (McGregor), og ender opp som en av filmverdenens mest ikoniske skurker noensinne. Darth Vader.

Det er ca. 3,5 år siden jeg skulle se denne på kino for første gang. Forventningene var høye, men jeg var jo fullt klar over at episode I og II var ganske store skuffelser. Fremdeles ganske gøy, men enorme feilsteg (Jar Jar Binks) ødela mye. «A long time ago in a galaxy far, far away…» i blå skrift, og den velkjente musikken kommer sammen med åpningsteksten. Velkjent og bra, foreløpig fint. Teksten forsvinner inn i universet, kameraet tilter nedover, vi ser en oransje planet, som i fyr og flamme, og et stort romskip som svever over. To små, raske romskip kommer flyvende kjapt nedover. Kameraet følger dem i det de flyter langs overflaten av det store skipet, helt fram til de tipper over «kanten», og vi kan se ned mot bakken på planeten langt, langt der nede. En enorm romslagmark spekket med romskip av alle fasonger, et virvar uten like, laserskudd av alle farger som flyr til alle kanter. Fra det øyeblikket var jeg solgt. For et fantastisk syn! Hele åpningssekvensen fortsatte over all forventning, og endte med en spektakulær krasjlanding på planeten med et av de større skipene.

Utrolig underholdende actionscener som ser bedre ut enn noengang før. En tragisk historie som klarer å binde sammen de to trilogiene på en stort sett tilfredsstillende måte. En storslått slutt, med den beste lyssaberduellen av alle filmene, Anakin Skywalker mot sin mentor Obi-Wan Kenobi. Jeg vil ikke avsløre det store synet, som kommer mot slutten av denne, men jeg viser gjerne fram den nest beste, fra episode I:

Som alltid er Star Wars-universet en veldig fornøyelig plass å oppholde seg. Kostymene er flotte og varierte, akkurat som designet på de forskjellige vesnene som befinner seg på forskjellige planeter. Må jo også dra fram lyddesign, som Star Wars-filmene alltid har vært veldig gode på.

Dette er en film jeg er fullt klar over har en del feil. George Lucas har aldri vært noe særlig god til å skrive dialog, og Hayden Christensen er rett og slett en ikke særlig god skuespiller. Det kunne fort ødelagt for denne filmen også, men det funker faktisk mye bedre når Anakin skal gå mot den mørke siden. Kynisk sinne er mindre vanskelig å spille enn følsomhet, omtenksomhet og et forvirret sinn dratt mellom gode og onde krefter, så mot slutten er det en sann glede å se på spillet mellom Christensen og McGregor. I tillegg er det jo ikke å komme unna at det blir noen kontinuitetsfeil mellom de gamle og de nye filmene, mest merkbart ved at de to kjente og kjære droidene, C-3PO og R2-D2, også spiller store roller i den nye trilogien, og at for eksempel Obi-Wan Kenobi skal ha glemt ut R2-D2 ca. 20 år senere, til tross for at droiden har fått han ut av en vanskelig situasjon mang en gang. Men totalt sett så er de gode tingene med denne filmen mer enn nok for å oppveie de dårlige, og den fortjener absolutt sin plass blant mine favorittfilmer.

Filmen har en rating på 7.9/10 på IMDb, med 146 436 stemmer. Den ble kun nominert til en Oscar, for sminke. Burde vel kanskje ha fått nominasjoner for visuelle effekter, kostyme og lyddesign i det minste, men sånn er det. Som alltid, sjekk ut traileren til slutt, og se denne filmen!

Hvis du har sett filmen, så kan du jo kanskje si hva du syns om den i kommentarene nedenfor hvis du vil. Det kan du jo.