RSS

Stikkordarkiv: empire

Julekalender 2017: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

18. Rogue One

Regi: Gareth Edwards

Manus: Chris Weitz og Tony Gilroy.

Med: Felicity Jones, Diego Luna, Alan Tudyk, Donnie Yen, Riz Ahmed, Ben Mendelsohn, Forest Whitaker og Mads Mikkelsen.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 14.12.16

Star Wars er tilbake, og nå blir tidslinjene mer forvirrende enn noen gang, spesielt for de uinnvidde. For etter de tre første filmene, som som kjent er film nr 4-6 i historien, så ble det laget en prequel-trilogi til nokså middelmådig mottakelse. Så, etter at den sjette filmen i serien (Episode III) hadde fått seget inn i den kollektive bevisstheten, så solgte George Lucas Star Wars til Disney, og de startet produksjonen på en ny trilogi. Endelig var ting på stell. Episode VII (fjorårets kalendervinner) var også den sjuende filmen kronologisk. Men det var bare en falsk trygghet. Her kommer Rogue One, en film som står på egne bein, men som utvider universet med en fortelling fra hendelsene mellom Episode III og Episode IV i den originale serien. Altså en slags Episode 3,5, som fyller inn litt tomrom mellom de to filmene som kom ut i 2005 og 1977. Henger du med?

Gareth Edwards fikk ansvaret for regien, på tross av litt lite erfaring med spillefilmer. Til hans forsvar så er de to filmene han har laget sci-fi-filmer med mye visuelle effekter; Monsters og Godzilla.

Den geniale vitenskapsmannen Galen Erso (Mads Mikkelsen) blir oppsøkt av Imperiets våpenutviklere. Han trengs for å fullføre Dødsstjernen (universets mektigste våpen fra episode IV, en romstasjon som kan utslette hele planeter), og blir i praksis kidnappet og tvunget til å jobbe. Datteren hans Jyn (Felicity Jones) ser det hele skje, men klarer å rømme. 15 år senere befrir Opprørerne Jyn fra fengsel og tar henne med til hovedkvarteret sitt. De trenger hennes hjelp til å finne faren, for dermed å lære seg nok om den snart fullførte Dødsstjernen til å eventuelt kunne ødelegge den.

rogue one.jpg

Etter fjorårets kalenderseier til The Force Awakens, så bør det være liten tvil om at jeg er tilhenger av denne filmserien. Men til tross for barnlig glede og forventning til de «offisielle» episodene i serien, så var jeg ikke udelt positiv til nyheten om at flere frittstående filmer fra Star Wars-universet var på vei. På den ene siden er jeg glad i historien, og nysgjerrig på hvordan alle detaljene henger sammen. På den andre siden vet jeg at med hver enkelt film blir sjansen større for feilskjær og kreativ stagnasjon.

La oss ta problemene jeg ser her først. Karakterene er ikke blant de mest interessante disse filmene har klart å skape. Når vi går inn i filmen, så vet vi allerede at den omhandler et vellykket oppdrag som utvilsomt også førte til store tap på opprørernes side. Det betyr at Rogue One må introdusere et nytt karakter-galleri, men siden det skal henge logisk sammen med Episode IV, så kan det ikke dukke opp karakterer som «burde» være til stede i de neste episodene med frihetskamp. Det betyr også at skurken er en slags mellom-leder i Imperie-hierarkiet, og selv om han spilles godt av Ben Mendelsohn, så er det godt at selveste Darth Vader lusker i kulissene.

Men det meste annet gjør Rogue One veldig bra. Felicity Jones er naturlig som opprørsk badass, og får nok action-sekvenser å bite tennene i. Faktisk er Rogue One det nærmeste vi har kommet en krigsfilm i Star Wars-filmene. Her er det bakketropper og militært samhold, og lite jedi-riddere som vandrer rundt med lyssverd og flytter ting med tankene. Det vil nok appellere mer til enkelte, mens andre savner litt mer nervær med «The Force».

På forhånd var mitt største spørsmål «Er det verdt det å lage en film for å fortelle hva som skjedde mellom to eksisterende filmer?». I Rogue One sitt tilfelle er svaret et klart ja! Filmens avslutning faller sammen med starten på den originale Star Wars-filmen fra 1977, med en litt annen innfallsvinkel. Og la en ting være klart: Scenen der Darth Vader tar seg inn i opprørernes romskip er helt fantastisk. Darth Vader har de siste 40 årene vært en av filmhistoriens beste skurker, men Rogue One gjør ham faktisk mer skremmende enn noensinne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (378 553 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Årets nye tv-serier: Hva bør du se?

I år har jeg begynt å se på en hel bråte med nye serier fra den andre siden av Atlanterhavet. Og selv om de beste seriene etter hvert vil få ryktet sitt spredd, så syns jeg det er på sin plass å gi deg beskjed om hva som faktisk er, eller har potensiale til å bli, skikkelig bra. Så kan nettopp du for en gangs skyld være den overlegne drittsekken som skryter av at du har følgt med på den serien siden den begynte, og ikke bare har slengt deg med strømmen som en annen anti-laks i gytetiden.

I tillegg til disse seriene, vil jeg absolutt anbefale det utrolig festlige norske programmet Radioresepsjonen på TV. Klukkbart i aller høyeste grad!

Rubicon

http://www.imdb.com/title/tt1389371/

Antall episoder sendt: 13

Antall episoder igjen av sesongen: 0

Kanal: AMC

Jeg begynte på denne serien med en god del skepsis, til tross for at det kom fra samme  kanal som kvalitetsseriene Mad Men og Breaking Bad. For med unntak av James Badge Dale (kjent fra The Pacific og 24) var det en rekke ukjente fjes, og de første episodene holdt et veldig bedagelig tempo. Men det varte ikke lenge før tempoet var det jeg likte aller best med serien. Den tar seg tid til å bygge opp ting grundig, sånn at når det utover i sesongen begynner å skje mer dramatiske ting, så kjenner du karakterene veldig godt. Det er sånn det blir engasjerende spenningsscener av. Og så skader det jo heller ikke at det ikke finnes et eneste svakt ledd blant skuespillerne.

Serien dreier seg om etterretningsbyrået API, og de som jobber der. De har den tunge jobben med å lete gjennom alle dokumentene etter spor for å finne ut hvor terrorister skal slå til neste gang. De er eksperter på hemmelige koder, mønstre og lignende. I tillegg må hovedpersonen Will Travers (Dale) finne ut av hvorfor mentoren hans drepte seg selv.

Rubicon dummer seg ikke på noen måte ned for publikum, og det gjør at vi egentlig er like uvitende om hva som foregår og sammenhengene i det hele som karakterene i serien. Det er noe jeg setter pris på. I de første episodene følte jeg det meste foregikk over hodet på meg, men sakte men sikkert får vi nye hint, og nå, som jeg har sett den ferdig, er det kanskje den beste nye serien i år.

Dessverre er Rubicon ferdig, det ble med den ene sesongen. Men det er en usedvanlig bra sesong, så fans av konspirasjons-thrillere bør kjenne sin besøkelsestid.

Terriers

http://www.imdb.com/title/tt1493239/

Antall episoder sendt: 12

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: FX

To kamerater driver et privatetterforskningsbyrå, men involveres i en større sak der kameraten til den ene tar «selvmord» ved overdose. De bestemmer seg for å ta hevn, men det kan virke som om det er viktigere folk enn de hadde trodd som drar i trådene på toppen. Samtidig sliter begge med sine problemer i kjærlighets- og familieliv. Hovedrollene bekles av Donal Logue og Michael Raymond-James, to stykker film- og tv-nerder vil kjenne igjen fra henholdsvis Blade og True Blood, uten at det handler noe særlig om vampyrer i denne serien.

Terriers balanserer perfekt mellom humor og alvor. Logue og James har veldig god kjemi, og de morsomme dialogene flyter lett. Samtidig er de begge solide skuespillere, og gir det hele en skikkelig tyngde når det trengs. Det blir en slags blanding mellom sesongbasert og episodebasert historie, siden de tar forskjellige saker, men til stadighet kommer tilbake til de sentrale problemene som driver serien framover.

Med en episode igjen av sesongen, er det liten tvil om at dette er kvalitets-tv. Noen ganger klikker bare ting sammen, og dette er en serie som griper deg, og holder på oppmerksomheten, gjennom både dramatikken og småpratet. For øyeblikket er det usikkert om det kommer til å komme en ny sesong. Men jeg skal utvilsomt følge med om de lager flere episoder om disse to karene.

The Walking Dead

http://www.imdb.com/title/tt1520211/

Antall episoder sendt: 5

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: AMC

AMC slår til igjen, og har altså to av årets beste nye serier. De setter seg virkelig i respekt hos meg, og seiler opp sammen med HBO som en av kanalene som nesten kun har laget kvalitetsserier. The Walking Dead er, som navnet antyder, en zombie-serie. Det har ikke jeg sett før, og jeg merker jeg har savnet det. Jeg er stor fan av zombie-filmer, og det var på høy tid at de tok steget inn i tv-verdenen. Serien er basert på en tegneserie, eller grafisk roman, om du vil. Den første episoden ble regissert av Frank Darabont, mannen bak såpass gode filmer som The Shawshank Redemption og The Green Mile.

En postapokalyptisk verden er en fantastisk plass for å lage dramatiske situasjoner og interessante karakterer. Vi har familier som finner hverandre, mister hverandre. Den velkjente problemstillingen med folk i gruppen som blir bitt, osv. I tillegg er zombiene en fin blanding av fysisk sminke og effekter, og de ser usedvanlig bra ut. Noen av spenningsscenene i denne serien er blant de mest intense jeg har sett innen sjangeren.

Serien er allerede fornyet med en sesong til, noe som betyr 13 nye episoder, sannsynligvis en gang neste år.

Boardwalk Empire

http://www.imdb.com/title/tt0979432/

Antall episoder sendt: 12

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: HBO

Dette er en storsatning fra HBO om Nucky Thompson, en politisk leder i Atlantic City i 1920-årene. Alkohol blir forbudt, uten at det stopper alkoholsalg eller -handel. Serien følger begge sider av loven i denne kaotiske tiden i USAs historie. Nucky er basert på en ekte person, og møter mange historiske personer i serien, for eksempel den legendariske gangsteren Al Capone.

Serien har ikke overbevist meg helt i løpet av den første sesongen, men historien er interessant, og med jevne mellomrom glimter den til med genialitet. Dessuten er det helt på sin plass å endelig ha Steve Buscemi i en hovedrolle. Han spiller som alltid veldig godt. Den første episoden ble i tillegg regissert av Martin Scorsese, noe som ikke akkurat trekker ned kvaliteten. Scorsese har også ytret interesse om å regissere flere episoder om serien fortsetter.

Det gjør den, for HBO har allerede fornyet serien med en sesong til.

Hawaii Five-0

http://www.imdb.com/title/tt1600194/

Antall episoder sendt: 10

Antall episoder igjen av sesongen: 12

Kanal: CBS

Her har vi en serie som kanskje kan minne litt om Pacific Blue. En politiserie satt til et konstant sommerlig klima og med en utrolig catchy kjenningsmelodi. Men selv om hawaii Five-0 definitivt er en slags guilty pleasure, så stikker den en god del dypere enn Pacific Blue, som nå nærmest kun har nostalgi-effekt.

Jeg ble i første episode overrasket over hvor storslått action-scenene var. Det har til en viss grad fortsatt, samtidig som de har fått noen gode skuespillere med. Scott Caan er glimrende som den alltid klagende «Dano», også er det koselig med gjensyn med Daniel Dae Kim (fra Lost). Og i tillegg til å klare å gi meg engasjerende action-historier, så har de til og med vartet opp med et og annet mellom-menneskelig øyeblikk.

Serien er jo en nytenkning av en serie med nesten samme navn fra 1968 (Den gamle het Five-O med bokstav i stedet for tall). Jeg har sett veldig lite av den gamle, men kjente likevel igjen den gjengående replikken «Book ’em, Dano!» når den dukket opp i slutten av en episode. Serien er jo gjennomført episodisk, så om du har lyst på en historie som utspiller seg over en hel sesong, er ikke dette serien for deg. Men jeg kommer til å se på, helt til de ikke klarer å engasjere meg lenger.

Blue Bloods

http://www.imdb.com/title/tt1595859/

Antall episoder sendt: 9

Antall episoder igjen av sesongen: ?

Kanal: CBS

Til sist kommer nok en episode-basert serie. I hvert fall har det vært det stort sett til nå, med noen små hint om en større historie som kanskje kommer. Serien handler om en familie med tre generasjoner politimenn. Bestefaren er pensjonert og faren er politisjef i New York. Han har to sønner i politiet og en datter som er advokat. I tillegg viser det seg etter hvert at han hadde en tredje sønn, såklart også politimann, som ble drept i tjeneste. Så de er altså en familie fylt med politimenn, derav navnet Blue Bloods.

Her snakker vi nærmest om et stjernecast. Tom Selleck som politisjefen, kanskje mer kjent her i Norge som bartekjæresten til Monica i Friends. Donnie Wahlberg (broren til Marky Mark) og Bridget Moynahan er to andre som kommer til fra filmens verden, og spiller solid i hver eneste episode.

mange av episodene avsluttes rundt middagsbordet, der familien diskuterer mer eller mindre viktige etiske problemer rundt politiyrket. Det blir vanligvis en blanding av litt belærende og effektivt. Uansett, serien fungerer bra, og med tegn i kulissene til at den avdøde broren var innblandet i en hemmelig organisasjon innad i politiet, så kan dette bli desto mer interessant. Men er du lei av CSI og lignende, så kan dette gi et friskt blikk på politiseriene.

Håper du fant noe interessant, og lykke til med tv-tittingen! Og så er det bare å følge med på bloggen framover, for nå setter jeg i gang med årets julekalender. Årets beste film skal kåres, og du kan få være med og tippe hvilken det blir!

 
2 kommentarar

Posta av den november 29, 2010 in skryt, tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 5

Da er vi endelig inne i topp 5 på listen over favorittfilmene mine. Vi kutter småpraten, og går rett på. Dagens film er

Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back (1980)

http://www.imdb.com/title/tt0080684/

Regi: Irvin Kershner

Manus: George Lucas, Leigh Brackett og Lawrence Kasdan.

Med: Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Billy Dee Williams, Anthony Daniels, David Prowse, Peter Mayhew, Kenny Baker, Frank Oz og Alec Guiness.

Spilletid: 124 min

Den andre filmen og femte episoden i den store sagaen om stjernekrigene, og også den beste av dem alle. George Lucas har i denne gitt fra seg regien til Irvin Kershner. Kershner har aldri laget en bedre film enn dette, av andre kan det nevnes Never Say Never Again, en uofisiell Bond-film, og RoboCop 2. Lucas stod bak historien, men gav selve manusskrivingen videre til folk som før og etter jobbet med filmer som Rio Bravo og Raiders of the Lost Ark.

Vi har stort sett det samme castet som i Star Wars (som kapret 15. plassen på denne listen), med unntak av Billy Dee Williams, som senere skulle spille i Episode VI og også dukke opp som Harvey Dent i Batman. Ellers har han kanskje i likhet med de fleste andre skuespillerne i Star Wars-filmene slitt litt med karrieren, og dukket opp i forskjellige gjesteroller og småting.

The Empire Strikes Back begynner på isplaneten Hoth, der opprørerne er under angrep av Imperiet, og må flykte. Luke Skywalker (Hamill) følger et råd han fikk av Obi-Wan Kenobi (Guiness) i et syn, og reiser til Dagobah for å få opplæring i jedi-kunsten av læremesteren Yoda (Oz). Han Solo (Ford) og prinsesse Leia (Fisher) klarer å flykte til Bespin, der Han’s gamle venn Lando Calrissian (Williams) styrer. Men det varer ikke lenge før de blir tatt til fange av Imperiet og Darth Vader (Prowse). Luke klarer å sanse det, og må velge mellom å fullføre treningen og å prøve å redde vennene sine.

Et ganske velkjent lite fun fact er at deler av scenene på isplaneten Hoth er spilt inn i Norge, på Finse. Disse scenene gir oss også en veldig god åpning på filmen, spennende og actionfylt. Vi blir introdusert for nye romskip og transportmidler på begge sider, hvor de aller gøyeste må kunne sies å være «vandrerne» til Imperiet.

Ellers er det veldig underholdende å få sitt første møte med Yoda, som er en velkjent karakter, sannsynligvis for folk som ikke har sett filmene også. Kanskje den mest kjente fra Star Wars-universet om man ser bort i fra Darth Vader, selvsagt. Selv om Yoda i denne filmen virker mye mer tøysete og barnslig enn han skal vise seg å være i de tre første episodene, så syns jeg det virker veldig bra. All ære til de som laget og styrte dokken, den er absolutt noe av det mest sjarmerende i filmene.

Det er faktisk vanskelig å dra fram det som er best med denne filmen uten å avsløre hele handlingen, men med tanke på at jeg er helt sikker på at alle kjenner til twisten i denne, tror jeg ikke det gjør noe å nevne den. Det bygges jo opp til en av de beste lyssaber-duellene mot slutten, mellom Darth Vader og Luke Skywalker. Og det er ved slutten av denne at vi får det som da sikkert er den mest kjente plot-twisten i filmhistorien. Darth Vader er faren til Luke. Hele verdenen hans raser sammen.

Den kjente replikken som alle siterer, «Luke, I am your father.», er jo faktisk en av de mest feilsiterte replikker også. Den egentlige replikken er jo «No, I am your father.». Men det har vel blitt sånn, sånn at alle tøysekoppene rundt omkring skal slippe å forklare den smarte referansen de nettopp gjorde til Star Wars. Jeg mener, en kan gjøre så mye etterligning av stemmen til Darth Vader en vil, folk forstår ikke hvor det er fra før man sier Luke.

I tillegg har vi den berømte scenen der Han Solo skal fryses i karbon av Darth Vader, for å lokke Luke i deres retning. Veldig stilig lagde kulisser, og en veldig god scene generelt. Der har vi også en godt kjent replikkveksling. Prinsesse Leia tar en sjanse og våger for første gang å si «I love you». Han ser tilbake og svarer: «I know.» Så blir han fryst fast i karbon. Nok en av yndlingsscenene mine der.

Stemningen i The Empire Strikes Back er mørkere enn i den forrige, og den slutter jo også på en ganske trist plass. Det var ikke akkurat noen hemmelighet at det skulle komme en tredje og avsluttende film etter hvert. Ellers gjelder mye av det samme som jeg skrev i innlegget om episode IV og III. Detaljrikdommen i planeter, folkeslag og vesen er fantastisk, og historien er innenfor det klassiske eventyret, gjort på en gjennomført bra måte.

The Empire Strikes Back vant Oscar for Beste lyd og en spesialpris for de visuelle effektene, samtidig som den ble nominert i kategoriene Beste Kulisser/Set-dekorasjon og Beste musikk. På IMDb har den 8.8/10 med 221 009 stemmer, og ligger dermed behaglig på 9. plass på top 250. Som alltid kan du se traileren nedenfor (med 80-talls-voice over. Frenetisk og lysere stemme enn du kanskje er vant med).

Viss du ikke har sett denne og resten av den originale trilogien, så må du faktisk få fingeren ut. Har du sett den, så kan du si hva du syns i kommentaren din nedenfor.

 
4 kommentarar

Posta av den oktober 29, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,