RSS

Stikkordarkiv: l

Julekalender 2016: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

8. The Hateful Eight

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Samuel L. Jackson, Kurt Russell, Jennifer Jason Leigh, Walton Goggins, Demian Bichir, Tim Roth, Michael Madsen og Bruce Dern.

Land: USA

Spilletid: 167 min.

Premiere: 08.01.16

Reservoir Dogs. Pulp Fiction. Jackie Brown. Kill Bill 1 og 2. Death Proof. Inglourious Basterds. Django Unchained. Sju filmer som har gjort Quentin Tarantino til en av den moderne tids mest berømte regissører. Pulp Fiction er min personlige favoritt, men alle de tre forrige filmene hans har endt opp i kalenderen. Derfor ville det være overraskende om han plutselig skulle miste helt taket på sin åttende film, som faktisk nesten ble en bok. Et av manusets tidligere utkast ble nemlig lekket ut, og Tarantino truet med å ikke lage filmen i det hele tatt. Han kom på andre tanker, og omtrent på disse tider i fjor kom filmen ut i USA.

I The Hateful Eight møter vi åtte mer eller mindre mystiske karakterer som tvinges til å tilbringe tid sammen i lokalet til en kolonialbutikk i det gamle vesten (litt etter den amerikanske borgerkrigen). Dusørjegeren John Ruth (Russell) har med seg fangen Daisy Domergue (Leigh), som han skal heve dusør for i Red Rock. Fanget av en snøstorm finner de seg plutselig sammen med blant annet en annen dusørjeger, en mann som hevder å være Red Rocks nye sheriff og en mystisk meksikaner som hevder han passer på kolonialbutikken mens de egentlige eierne er bortreist. Etter hvert blir mer og mer hemmeligheter avslørt om fortiden til dem alle, og det er slett ikke sikkert at de kommer seg levende til Red Rock noen av dem.

hateful eight.jpg

Her får du levert de tingene du har lært deg å forvente fra en Tarantino-film. Meget velskrevne og godt framførte monologer og dialoger, jevnt fordelt over alle karakterene. Ingen kan beskylde mannen for å lage små, uviktige roller. Vi får som vanlig et gjensyn med noen av hans favorittskuespillere, som Samuel L. Jackson, Michael Madsen og Tim Roth. Spesielt de to førstnevnte vil mange gi Tarantino mye av æren for at de har hatt så mange jobber i filmbransjen som de har hatt de siste 20 årene. Vi får også oppleve Kurt Russel igjen, i hans andre samarbeid med Tarantino (han spilte også seriemorderen Stuntman Mike i Death Proof), men Russell oser såpass mye integritet og kulhet at han bare kan forsterkes litt av Tarantino.

Den beste rollen i The Hateful Eight bekles likevel av Walton Goggins, som hvert fall påstår han er den nye sheriffen av Red Rock. En klassisk karakter-skuespiller som jeg først og fremst kjenner fra seks sesonger med TV-serien Justified. Han var også med i hele The Shield, men siden jeg ikke har sett den, så kjenner jeg ham ikke særlig godt derfra. Hans karakter var den som falt meg mest interessant av dem alle, og på tross av at Jennifer Jason Leigh har fått mye skryt for framstillingen av den usympatiske Daisy Domergue, så var han min favoritt.

Western-estetikken er det som faller aller best for Tarantino. Han er en mann som liker å «låne» ting fra sine favorittfilmer og sjangre, og spaghetti-westernens storslåtte totalbilder klippet sammen med dramatiske ultranære bilder er noe han behersker nesten like godt som mesteren Sergio Leone selv. Hans forrige film, Django Unchained, var også en western, og jeg har tidligere argumentert for at krigsfilmen Inglourious Basterds også i praksis er en visuell spaghetti-western. Musikken her er det også bare å nyte, for Tarantino har lånt enda en ting fra Leone, nemlig yndlingskomponisten hans (og min), Ennio Morricone.

Når det er Tarantino-film, betyr det også vold, og selv om det ikke er første gang han pøser på med blod og dødsfall, så var The Hateful Eight den første gangen jeg faktisk fikk litt avsmak for detaljrikdommen i det hele. Vi har gått fra Reservoir Dogs, der kameraet bevisst beveger seg opp i hjørnet og filmer ingenting i det en mann får øret kuttet av, til The Hateful Eight, der vi får et nærbilde av et hode som eksploderer av et skudd. Det er en tydlig trend i Tarantinos filmer mot å bli drøyere og drøyere for hver gang, og kanskje er det for å kontinuerlig kunne sjokkere publikum, men som sagt, dette var første gangen det ble litt mye for meg.

The Hateful Eight vant Oscar for Beste Filmmusikk, og ble også nominert for Beste Kinematografi og Beste Kvinnelige Birolle (Leigh). Når nå Tarantino selv har gått ut og sagt at han vil legge opp filmkarrieren etter å ha laget ti filmer, så blir det veldig spennende å se hva han kommer til å bruke de siste to filmene på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (304 439 stemmer)

AVClub.com: A-

Rottentomatoes: 75% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Med fire tips var The Hateful Eight den fjerde mest populære filmen blant årets konkurransedeltakere. Både Audi, Casio, HKH og Stein Galen mente denne måtte være blant årets fire beste. Dessverre nådde den ikke helt så høyt som Tarantinos tre forrige, men en respektabel plassering er det jo likevel. Nevnte Audi og HKH blir kanskje litt nervøse nå, siden de begge har fått avslørt to av fire tips allerede, men kan hvert fall trøste seg med at alle deltakerne nå har fått avslørt minst ett av tipsene sine.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

3. Django Unchained

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Jamie Foxx, Christoph Waltz, Leonardo DiCaprio, Kerry Washington og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 165 min.

Premiere: 18.01.13

Alle med en gjennomsnittlig filminteresse har allerede god kontroll på hvem Quentin Tarantino er. Den eksentriske regissøren som skriver alle sine egne filmer, og fyller dem med overdreven vold, lange fantastiske dialogscener og spekker dem fulle til randen med referanser til tidligere filmer, tv-serier og musikk. Han slo gjennom med Reservoir Dogs i 1992, og følgte opp med det som regnes som hans beste film to år senere: Pulp Fiction. Senere har han skrevet kjærlighetsbrev til japansk kultur med hevn-sagaen Kill Bill Vol. 1 og 2, gamle B-filmer i Death Proof, og drept Hitler i en slags westernfilm fra andre verdenskrig med Inglourious Basterds.

Dusørjegeren Dr. King Schultz (Waltz) kjøper fri slaven Django (Foxx) for å bruke han i jakten på forskjellige ettersøkte. Men i stedet tar de turen til Mississippi for å redde Broomhilda (Washington) fra den vemmelige plantasjeeieren Calvin Candle (DiCaprio). For å få til det setter de i gang en komplisert plan, men Candles tjener Stephen er mistenksom til den uvanlige duoen.

To helt vanlige kompiser på 1800-tallet.

To helt vanlige kompiser på 1800-tallet.

Endelig har Tarantino laget en western satt i den gamle og ville vesten, etter å ha flørtet med sjangeren i en rekke av filmene sine. Som enorm tilhenger av western-estetikken i Sergio Leone-filmer, så er det ikke noe problem å legge merke til at Tarantino liker å emulere den stilen. Han har til og emd fått hanket inn et vaskeekte Ennio Morricone-spor til soundtracket, og det gir såklart den rette stemningen. Bildene er storslåtte, samtidig som de settes sammen med de små retro-triksene Tarantino er så glad i, for eksempel en god sjokk-zoom i ny og ne. Musikken er også i den vanlige Tarantino-ånden. En blanding av passende og upassende musikk, moderne og eldre.

Jamie Foxx og Christoph Waltz passer bra sammen, men nok en gang (som i Inglourious Basterds) er det Waltz som stjeler showet. Han er nærmest født for å spille disse glatte og litt sleipe karakterene, og elsker å benytte seg av språkmektigheten sin. Forfriskende å se DiCaprio i en skikkelig kjiping-rolle, og du merker at han omfavner det og liker seg litt i den posisjonen.

Volden blir enda mer overdreven enn tidligere, på grensen til komedie mot slutten. Men det passer meg fint, siden Tarantino alltid har hatt en balansegang mellom det morsomme og alvorlige. Som i avslutningene på hans forrige to filmer (igjen, Inglourious Basterds, og Death Proof), så slutter også Django Unchained med en volds-orgie og mye mer blod en det kan være i en vanlig menneskekropp. Ellers morsomme øyeblikk med Ku Klux Klan-medlemmer som krangler om hvor dårlig hettene passer, og en artig liten rolle spilt av Tarantino selv.

Filmen hanket inn to Oscar-priser, en til Christoph Waltz for Beste Mannlige Birolle, og en til Tarantino for Beste Originale Manus. I tillegg ble den nominert til Beste Film, Beste Foto og Beste Lydredigering. Om du ikke har problemer med at Tarantino-filmene blir mer og mer Tarantino, så er dette en film du bør kose deg med.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.5/10 (497 354 stemmer, plassert som 56. beste film noensinne)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Årets mest populære tips, og 12 av 13 deltakere sanker et poeng her. HKH og Stein Galen har til og med satt den på tredjeplassen, og sånt står det selvsagt respekt av. Dabju er vel den eneste som har utelatt denne, og må sparke seg selv i søvn i kveld. Marius Full-G og Toejam leder an, begge med to treff.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 22, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

1. The Avengers

Regi: Joss Whedon

Manus: Joss Whedon og Zak Penn, basert på en tegneserie av Stan Lee og Jack Kirby.

Med: Robert Downey Jr., Chris Evans, Chris Hemsworth, Mark Ruffalo, Scarlett Johansson, Jeremy Renner, Tom Hiddleston, Samuel L. Jackson, Clark Gregg, Cobie Smulders, Stellan Skarsgård og Gwyneth Palthrow.

Land: USA

Spilletid: 143 min

Premiere: 27.04.12

For de uinnvidde, The Avengers er en film tegneserieselskapet Marvel har bygget opp mot i en årrekke. De forskjellige superheltene har fått hver sin film til å bygge opp, før de slås sammen. Iron Man var først ute, i 2008, med Robert Downey Jr. som den geniale og alkoholiserte oppfinneren/millionæren Tony Stark. Den ble en stor suksess, og Iron Man 2 kom to år senere. Senere i 2008 ble Hulken introdusert, en forsker som pga et forsøk som slår feil vokser til et enormt grønt monster med superstyrke hver gang han blir sint. Edward Norton spilte rollen, men etter vanskeligheter mellom han og andre involverte ble han byttet ut med Mark Ruffalo til The Avengers.

På vårparten 2011 kom filmen om Thor, en versjon av tordenguden fra norrøn mytologi. Chris Hemsworth ble sendt til jorden og mistet gudekreftene og hammeren sin en stund. Og så, i august samme år kom Captain America: The First Avenger, som introduserte Chris Evans som en amerikansk supersoldat i andre verdenskrig, utviklet av Howard Stark, faren til Tony Stark/Iron Man. Mot slutten blir kapteinen frosset inn i en isbre, der han blir værende i 70 år før han blir tatt ut igjen i moderne tid. The Avengers regisseres av Joss Whedon, mest kjent for å lage TV-serier som Buffy, Angel, Dollhouse, samt sin beste: Firefly (og medfølgende film Serenity).

Loke, Thors stebror, dukker opp på jorden og stjeler tesserakten, en kilde til enorm energi, fra hovedkvarteret til Nick Fury og hans SHIELD-organisasjon. Så slår Loke seg sammen med chitauriene, en utenomjordisk rase, for å ta over jorden og herske over menneskene. Nick Fury må samle teamet han har brukt år på å bygge, til tross for at de aldri har jobbet sammen før. Så mange sterke personligheter skaper naturligvis gnisninger, men snart blir det klart at Iron Man, Captain America, Thor og Hulken, sammen med Black Widow og Hawkeye, er jordens eneste sjanse.

The-Avengers-bilde-4

Jeg har satt sånn tålelig pris på alle filmene i oppbygningen, med de to filmene om Iron Man som de klare høydepunktene. Hulken, Thor og Captain America har surfet på helt ålreite 7/10. Da er det ekstra deilig når sammenslåingen blir en klar forbedring for alle parter. Joss Whedon navigerer forsiktig gjennom det som fort kunne blitt en veldig rotete film. Det er også en mulig fallgruve at den første delen av filmen, etter skurkens anslag, er en transportetappe for å samle de forskjellige heltene fra hvor enn de befinner seg, men det blir gjennomført på en effektiv og underholdende måte.

Universet er jo en drøm for fans av denne typen filmer, og de har funnet en god likevekt mellom de ulike heltenes styrker, og hvor mektig Loke er. Det er jo en utfordring å gjøre det spennende når hver og en av disse heltene er supermennesker (en av dem til og med en gud), men spenningsnivået sitter der det skal. Med tanke på hvor useriøs historien og bakgrunnen for karakterene er, er det ikke noe problem å svelge svulstige kostymer og overdådige actionsekvenser. Dette er «dummere» enn Batman, men så er det så til de grader plass til denne typen superheltfilm også, med litt ekstra humør og konstante one-linere fra Tony Stark.

Et stort fortrinn med at alle karakterene er blitt introdusert i tidligere filmer er at skuespillerene har erfaring i å spille dem, og det viser her. Mark Ruffalo hadde ikke den fordelen, men glir lett inn i rollen som Bruce Banner (Hulken er det vel strengt tatt ikke så mye skuespill bak). Evans og Hemsworth spiller sine helter troverdig, mens Downey Jr. er den som har fått både den artigste helten og de beste replikkene. Du merker at han koser seg godt med rollen.

Men alt dette til tross, det er den avsindig ville action-sekvensen som avgjør New York og jordens skjebne mot slutten som løfter filmen opp til en førsteplass i år. En lang del, men jeg tror aldri jeg har sett så mange fantastiske og engasjerende øyeblikk, det tok såpass mye av at jeg ble redusert til et slags måpende glis på enden av kinosetet. Utrolig mye innvendig bruk av rølpelatteren «håhåhå!»…

Så er det bare å se fram til at dette universet utvikles videre. Allerede neste år får vi Iron Man 3 og Thor: The Dark World, i 2014 kommer Captain America: The Winter Soldier, og vi får også en mulig film om Nick Fury før The Avengers 2 kommer i 2015. Mye å glede seg til for superhelt-fans, altså!

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.4/10 (419 937 stemmer, plassert som nummer 127 på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises (2), Beasts of the Southern Wild (41), Skyfall (10), The Avengers (1)

DanJill: The Dark Knight Rises (2), Skyfall (10), The Avengers (1), The Intouchables (36)

Hello Kitty: The Intouchables (36), Moonrise Kingdom (60), Looper (48), The Dark Knight Rises (2)

HKH: Kon Tiki (11), Immortals (34), Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises (2)

Inge: The Dark Knight Rises (2), The Descendants (8), The Avengers (1), Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises (2), The Iron Lady (26), The Girl With the Dragon Tattoo (25), The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises (2), The Girl With the Dragon Tattoo (25), The Intouchables (36)

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers (1)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises (2), The Intouchables (36), Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom (60), The Dark Knight Rises (2), The Intouchables (36), Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises (2), The Avengers (1), Prometheus (7), Lawless (4)

Fem stykker tippet The Avengers, og kan være fornøyde med å ha tatt med førsteplassen. Den største overraskelsen for mange var vel kanskje utelukkelsen av oversentimentale The Intouchables, mens det største bomtipset kom fra Stein Galen og Hello Kitty med Moonrise Kingdom, der tulleregissør Wes Anderson omsider ble for krampehip og lagde den fjerde verste filmen jeg så på kino i år. Her er den offisielle rekkefølgen på tipperne i år:

1. Toejam (3 rette, samlet verdi 14)

2. Inge (2 rette, samlet verdi 16)

3. DanJill (2 rette, samlet verdi 49)

4. Audun (2 rette, samlet verdi 54)

5. Martin (1 rett, samlet verdi 28)

6. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (1 rett, samlet verdi 53)

7. Kristian (1 rett, samlet verdi 59)

8. HKH (1 rett, samlet verdi 59)

9. Maria (1 rett, samlet verdi 70)

10. Stein Galen (1 rett, samlet verdi 108)

11. Hello Kitty (1 rett, samlet verdi 146)

Toejam er dermed årets vinner, og får rimelig mye ære og berømmelse, spesielt siden det er hans første år som deltaker. Til dere andre, takk for bidragene! Ingen klarte å bomme helt på topp fire, og det har vært veldig gøy med så mange deltakere i år. Da gjenstår det bare å ønske alle en god jul, og vel møtt igjen neste desember!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 24, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 13. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

12. Iron Man 2

Regi: Jon Favreau

Manus: Justin Theroux

Med: Robert Downey Jr., Don Cheadle, Scarlett Johansson, Gwyneth Palthrow, Mickey Rourke, Sam Rockwell og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 124 min

Premiere: 28.04.10

Iron Man var en film jeg satte stor pris på. Et fint eksempel på at du kan lage en film basert på en tegneserie som er forholdsvis lett action, men likevel kan tas noenlunde seriøst. Den endte opp på en respektabel 19. plass på kalenderen min for 2008, med karakteren 8/10. Iron Man 2 er laget av den samme regissøren, og fremdeles med Robert Downey Jr. i tittelrollen. Så mine forhåpninger var store før filmen.

På slutten av forrige film innrømmer Tony Stark overfor pressen at han er Iron Man. Dermed har han nå et rimelig stort press på seg for å levere designet for drakten sin til militæret. Stark nekter. Dessuten har han nylig innsett at et stoff i reaktoren som holder ham i live, også forgifter ham. Han er døende. Men nye skurkeskikkelser dukker snart opp. Ivan Vanko, en forbannet russer, har laget sin egen arkreaktor, som generer strøm til de elektriske piskene hans. Når han slår seg sammen med våpenmakeren Justin Hammer, og får laget en rekke automatiserte Iron Man-kopier, må Tony Stark slå seg sammen med bestevennen løytnant Rhodes for å stoppe dem.

Historien er passe fin og useriøs. Den gir rom for mange fine actionscener og dataeffekter. Jeg syns denne filmen hadde bedre skurker enn den første, da skurken kanskje var det største minuset med filmen. Men på tross av godt spill av Rourke og Rockwell, så føler jeg fremdeles denne serien har litt å gå på i interessante skurker. Robert Downey Jr. er jo derimot fremdeles perfekt som Tony Stark, en sjarmerende og morsom drittsekk av en superhelt. Han gjør som han vil, og det er derfor karakteren fungerer så bra som den gjør.

What's killing me? It's elementary, my dear Watson.

Ellers har Starks venn og kontakt med militæret, løytnant Rhodes, byttet ansikt. Don Cheadle har tatt over rollen fra Terrence Howard, og gjør jobben sin helt tilfredsstillende. Det er ikke noe tap for serien at det ble byttet skuespiller, men kanskje ikke noen seier heller. Gwyneth Palthrow gjør også en bra rolle, og har fått mer ansvar i historien enn forrige gang.

Men det jeg liker aller best med dette prosjektet, er hvordan det skal passe sammen med andre superheltfilmer fra Marvel-universet. I The Incredible Hulk fikk vi et lite besøk av Downey Jr. som Tony Stark, og i Iron Man 2 får vi også et glimt fra Hulk-filmen. I tillegg til det, kommer det også to nye filmer fra samme univers neste år, nemlig Thor og Captain America. Så skal alle disse superheltene slå seg sammen til The Avengers, før vi får et nytt steg fra Tony Starks verden i Iron Man 3. Dette flettverket av filmer er noe jeg ser utrolig mye fram til å følge med på! Det er noe en alltid liker å tenke på, «hva om disse karakterene møttes i en film?». I beste fall kan dette bli helt fantastisk!

Iron Man 2 klarer lett det den skal gjøre, nemlig være en lett og underholdende action-film. Den er totalt sett fullt på høyde med sin forgjenger, med bedre skurker og kanskje litt svakere historie.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (76 117 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Kommentarer er lov.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 14, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 3. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden i går har det kommet inn ett nytt tips, fra fjorårets vinner Audun.

22. The Other Guys

Regi: Adam McKay

Manus: Adam McKay og Chris Henchy

Med: Will Ferrell, Mark Wahlberg, Michael Keaton, Eva Mendes, Steve Coogan, Dwayne Johnson og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 12.11.10

Samarbeid mellom Adam McKay og Will Ferrell pleier å gi morsomme resultater. Både Step Brothers og Talladega Nights har sine øyeblikk, mens kortfilmen The Landlord for øyeblikket har mer enn 74 millioner views og nærmest på egenhånd lanserte nettstedet funnyordie.com. Men ingenting når opp til den absurde genialiteten vi finner i Anchorman: The Legend of Ron Burgundy, en av de aller morsomste komediene fra forrige tiår.

I The Other Guys følger vi Gamble (Ferrell) og Hoitz (Wahlberg), to politimenn som sitter mest på kontoret. De ser andre kollegaer være helter, og Gamble er rimelig fornøyd med det. Hoitz, derimot, har ambisjoner om å bli en heltepolitimann selv, og irriterer seg kraftig over hvor glad partneren er i kontorarbeidet. Så når de endelig får muligheten til å ta en sak, (som viser seg å være mye større en først antatt) tvinger Hoitz med seg Gamble ut på de usikre gatene.

 

Can you stop asking me to say hi to my mother for you?

Først og fremst fortjener denne filmen skryt for et bra cast. Dwayne «The Rock» Johnson og Samuel L. Jackson spiller herlige parodier på seg selv, og smører virkelig tykt på. De får leke seg i akkurat passe overdrevne action-scener. Mark Wahlberg er kanskje ingen allsidig skuespiller, men akkurat det å være en irritert mann som skjeller folk ut mye, er han en av de beste på i Hollywood. I tillegg har vi Michael Keaton, eks-Batman. Han stjeler nesten showet i rollen som politisjefen som konstant siterer 90-tallsgruppa TLC, men nekter for å ha et forhold til dem.

Såklart står og faller mye på om du har sansen for Will Ferrell. Det har jeg. Han treffer kanskje ikke alltid like bra, men når han treffer, så sitter det også skikkelig. Her er Ferrell i form. Fremdeles ikke i Ron Burgundy-klasse, men det er jo også vanskelig, for ikke å si umulig, å nå opp på et sånt nivå i hver film. Et fint eksempel på Ferrell-humoren får vi i monologen der han forteller Mark Wahlberg om hvordan en flokk med tunfisk kunne overvunnet en løvefamilie i Sør-Afrika.

The Other Guys leverer det den bør, nemlig god komedie og underholdende action. En film som kan sees flere ganger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (22 318 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommentarer er classy, San Diego.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 3, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2009

Det er 30. november i dag, og dermed vil logikken tilsi at det er 1. desember i morgen. Den Høye Fotograf skal opprettholde det som nå er blitt en av de nyeste nasjonale juletradisjonene, nemlig julekalenderen der de beste kinofilmene fra året telles ned. 24 filmer på listen, og årets beste film avsløres på selveste julaften!

Men, som i tidligere år, før vi kan begynne på de gode filmene, tar vi et tilbakeblikk på det som etter min mening er de verste filmene 2009 har å komme med.

10. Død Snø

Heil Hitler und Eva Braaaaiins!

Her er det nok mange som er ganske uenige. Død Snø fikk mye skryt og ble til og med vist en del rundt i USA. Og grunnlaget til historien syntes jeg også hørtes bra ut. Nazi-Zombier i fjellheimen? Bjørn Sundquist? Kjempegode tegn på en artig splatterkomedie. Men så så jeg hvem som stod bak, nemlig de samme som lagde Kill Buljo. Og Kill Buljo er lett en av de dårligste komediene jeg har sett.

Du merker det helt fra begynnelsen at ting ikke er som det skal. Håpløst skuespill, dårlige vitser. Den første delen av filmen er skikkelig smertefull å sitte gjennom. Heldigvis redder den seg litt mot slutten, med en zombieslakting som er nettopp så over-the-top som den bør være.

Men vi har sett det før, og bedre også. Så bare fordi det er en norsk film, så betyr ikke det at det er nødvendig å hoppe i taket når det dukker opp zombier. Den lever ikke opp til Sam Raimi og Peter Jackson sine splatterkomedier verken når det gjelder splatt eller komedie, og derfor blir dette mer dårlig enn bra.

4/10

9. Bedtime Stories

Adam Sandler prøver å dekke til filmen, men for sent.

Nok en gang syntes jeg konseptet hørtes rimelig gøy ut. Barna til Adam Sandler finner på historier sammen med han, og neste dag blir det de fant på sant. Dessverre er det altfor åpenbart at det er lagd for unger. Jeg mener at det bør kunne gå an å lage en film som er like god både for barn og voksne (noe Pixar pleier å være gode på, f. eks.). Dette her blir altfor lettvint og dermed litt kjedelig å se på. Et lite høydepunkt med komikeren Russell Brand, som hjelper filmen det lille steget opp fra den verste sumpen.

4/10

8. The Taking of Pelham 123

«Ingen går før jeg er ferdig med fortellingen om Xenu!»

Her kunne det egentlig gå begge veier. Den er regissert av Tony Scott, broren til Ridley, som har hatt sin kvote av både hits and misses. Rollelisten er fylt av stjerner. Denzel Washington, John Travolta og James «Soprano» Gandolfini.

Dessverre fungerer det dårlig. Tony Scott får for frie tøyler med stilen. Det er fargekorrigering på høyt nivå, raske kjøringer som går 360 grader rundt folk når de snakker sammen. Litt for frenetisk. John Travolta har fått en heller dårlig skurkerolle å spille, og ingen gjør det egentlig bra nok til at du klarer å leve deg skikkelig inn i filmen. Når det er på sitt mest dramatiske, og ting går galt, så reagerer du mest med litt irritasjon over at slutten blir utsatt litt lenger. Inneholder også en fantastisk latterlig lydeffekt som dukker opp hver gang vi blir fortalt hvor lenge det er igjen til deadline.

Svak 4/10

7. Transporter 3

Hvem trenger våpen? Spark en hjelm!

Her hadde jeg vel lite håp om at det skulle bli noe særlig kvalitet, men gikk inn og håpet på de gode actionscenene. Det klarte den til en viss grad å levere, selv om det var et par steg ned i kvalitet fra de to første i serien. Nei, det som skaffer denne en plass på listen over årets 10 dårligste er passasjeren transportøren må ha med seg i bilen. Et forferdelig kvinnemenneske som jeg har sterke mistanker om at har ligget seg til denne rollen. For det er rett og slett en av de verste skuespillerprestasjonene jeg har sett. Og siden hun er med på hele turen, er det nok av forferdelige samtaler å måtte høre på.

Heldigvis reddes altså litt av opplevelsen av underholdningen vi får servert i form av slåssing og biljakt og diverse, men like stor som entusiasmen over action er lettelsen over å slippe verdens mest irriterende dame for et øyeblikk eller to.

Uhyyyre svak 4/10

6. Revanche

«What’s the hardest part about being you?» «The mustache.»

Revanche er vel den filmen på denne listen som regnes som den beste, sånn generelt sett. Veldig smal, østerrisk film som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i år, og den har 7.6/10 på IMDb. Jeg forstår hva de hadde lyst å lage når de lagde denne filmen, og jeg tror nok de er ganske fornøyde.

Det er bare det at jeg ikke liker den noe særlig. Den er veldig langdradd. Jeg satt gjennom hele filmen og ventet på at det skulle skje noe, at det skulle «ta av». Men nei, den holder seg på bakkenivå, og altfor mye av tiden bruker vi på å se hovedpersonen hogge ved. I tillegg er slutten et stort antiklimaks, og dermed blir dette en øvelse i kjedsomhet som jeg aller helst vil slippe å gå gjennom en gang til.

3/10

5. Seven Pounds

«I’ll do my crying in the rain… And in a car, as well.»

Nok en film som «folk flest» liker. Øve 50 000 stemmer gir denne et gjennomsnitt på 7.6/10 på IMDb. Men, folk tar feil. Seven Pounds er kjedelig, forutsigbar og har en tåpelig slutt. Jeg føler ikke jeg ødelegger for deg når jeg avslører at Will Smith sin karakter donerer bort øynene sine. Og så møter mottakeren på en dame til slutt, og hun sier at hun kjenner igjen øynene til Will Smith(!?). Hele filmen er rett og slett litt teit. Eneste som hjelper litt er en del bra skuespill, men det er uansett en av de dårligste filmene i 2009.

3/10

The Spirit

Logiske reiseruter har aldri vært the Spirits styrke.

Frank Miller er ganske kjent i tegneserie-verdenen, og tok for alvor turen over i filmverdenen med Sin City, som han regisserte sammen med Robert Rodriguez. Etter det hadde 300 stor suksess, basert på Millers grafiske roman. Og så skulle han altså få lov å regissere sin egen film, The Spirit. Selvfølgelig også basert på en tegneserie.

Det beste her er jo definitivt det visuelle. Selv om det føles ganske likt Sin City, så syns jeg det ser ganske bra ut med den nesten-svart-hvitt-stilen. Alt det andre i filmen, derimot, er ganske dårlig. Dårlig humor, dårlig skuespill og aller mest et dårlig manus.

3/10

3. Couples Retreat

Folk har merket seg at det svarte paret er fjernet fra den engelske (og norske) plakaten.

Et godt cast fikk meg ti å se denne, noe jeg angrer bittert på. Det var kanskje et par ganger jeg lo i løpet av to lange timer, og Kristen Bell og Jason Bateman er skuespillere jeg liker, men denne filmen feiler stort som komedie. Vitsene er dårlige, det virker som om de har brukt altfor lite tid på å skrive manuset. I tillegg så er klippingen gjort sånn at den ved noen tilfeller ødelegger mye av den komiske timingen.

Men det som er verst er hvordan de prøver å tvinge gjennom konflikter og løsninger med manuset. Det blir utrolig lite troverdig, og jeg blir sittende og irritere meg over hvor lite gjennomført det er. Couples Retreat fortjener godt plassen blant de tre dårligste filmene jeg så på kino i 09.

2/10

2. Absolute Evil

Hadde ringen hennes vært ekte, ville den nok kostet mer enn det gjorde å lage filmen.

Denne så jeg på filmfestivalen i Berlin, og den har nok ikke kommet ut på kino noe som helst annet sted ennå. Absolute Evil er en av de mest latterlig dårlige filmene jeg har sett. Det er rett nok en B-film og stolt av det, men det får være grenser. Alt er tåpelig. Historien er idiotisk, replikkene forferdelige og måten de blir levert på enda verre. Det eneste som holder denne filmen fra bunnkarakter er at det noen ganger blir så sinnsykt dårlig at det fungerer bra som en komedie, eller hvertfall bedre enn Couples Retreat…

Hvis du får tak på denne, så må jeg nesten bare anbefale at du ser den, for det er umulig å beskrive for fantastisk dårlig den er. Etter filmen fikk vi også se på verdens pinligste spørrerunde med de som var med i filmen. Det var ingen som hadde spørsmål.

2/10

1. Rage

Ja, dette er altså Jude Law i filmen. Jude Law er en mann.

Førsteplassen kapres også av en film jeg så i Berlin, og dessverre er den nok lite kjent for folk som ikke var der. Men denne filmen er virkelig spektakulært dårlig. Konseptet er at en ung filmskaper filmer intervjuer med mennesker som jobber i og rundt et moteshow som går fryktelig galt. Hele filmen er kun intervjubilder (som bildet av Jude Law over) med varierende grelle farger i bakgrunnen.

Det er et bra cast som er med, både Judi Dench, Steve Buscemi, John Leguizamo og Eddie Izzard er med, i tillegg til nevnte Law. Men for meg hjelper det ingenting når dette ikke fortjener å være en film i det hele tatt. Denne fortellerteknikken er uhyre kjedelig, og de dramatiske tingene som skjer får vi jo kun gjenfortalt av en person som snakker til oss, alltid i samme type bilde. Dette her er en bok, eller i beste fall et teaterstykke. Skal du lage film, syns jeg du skal bruke kameraet til noe annet enn bare å ta opp.

Filmen er bygd opp i deler, hver del begynner med «My first day», «My second day», osv. Som et tegn på hvor kjedelig filmen var, kan jeg fortelle at når teksten «My last day» kom opp på skjermen, var det spredt applaus i salen. Så glade ble folk av å vite at det snart ville være slutt.

Rage er den verste filmen jeg så på kino i år, med mindre den med tittelen sin faktisk prøvde å få meg rasende. I såfall har den nesten nådd målet sitt.

1/10

Følg med videre på bloggen for årets julekalender, der det altså skal handle om de beste filmene fra 2009. Begynner i morgen!

 
13 kommentarar

Posta av den november 30, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,