DHF’s favorittfilmer – 22

Så var det på tide med et nytt innlegg igjen. Vi går bare rett på, plass nummer 22 holdes av:

Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (2005)

http://www.imdb.com/title/tt0121766/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Hayden Christensen, Ewan McGregor, Natalie Portman, Ian McDiarmid, Samul L. Jackson, Jimmy Smits, Frank Oz, Anthony Daniels og Christopher Lee.

Spilletid: 140 min

George Lucas er mannen bak hele Star Wars universet. Elsket av science-fiction-fans over hele verden for den første trilogien, og hatet av minst like mange for den andre. Revenge of the Sith er da den sjette filmen kronologisk sett, og den filmen som skal binde sammen den nye trilogien og den gamle. Med unntak av å regissere Star Wars-episodene I, II, III og IV, har Lucas regissert THX 1138 og American Graffiti, samtidig som han står bak mye av Indiana Jones-filmene. God kompis med Steven Spielberg.

Skuespillerne er en blanding av etablerte stjerner og folk som har hele karrieren bygget på Star Wars. Ewan McGregor har vært med i gode filmer som Trainspotting og Big Fish, Natalie Portman i Leon, Heat og V for Vendetta, mens Hayden Christensen nylig har vært med i mindre gode filmer som Jumper.

Klonekrigene har vart i tre år, og problemene blir ikke mindre. Padme (Portman) er gravid med Anakins (Christensen) barn, og det virker som en svært mørk skjebne ligger foran dem. Anakin blir desperat, og lar seg lure av Palpatine (McDiarmid) til å nærme seg den mørke siden av kraften. Jeg tror ikke det er en spoiler å si at han gir seg helt over i forsøket på å redde Padme, svikter jedi-ordenen og læremester Obi-Wan Kenobi (McGregor), og ender opp som en av filmverdenens mest ikoniske skurker noensinne. Darth Vader.

Det er ca. 3,5 år siden jeg skulle se denne på kino for første gang. Forventningene var høye, men jeg var jo fullt klar over at episode I og II var ganske store skuffelser. Fremdeles ganske gøy, men enorme feilsteg (Jar Jar Binks) ødela mye. «A long time ago in a galaxy far, far away…» i blå skrift, og den velkjente musikken kommer sammen med åpningsteksten. Velkjent og bra, foreløpig fint. Teksten forsvinner inn i universet, kameraet tilter nedover, vi ser en oransje planet, som i fyr og flamme, og et stort romskip som svever over. To små, raske romskip kommer flyvende kjapt nedover. Kameraet følger dem i det de flyter langs overflaten av det store skipet, helt fram til de tipper over «kanten», og vi kan se ned mot bakken på planeten langt, langt der nede. En enorm romslagmark spekket med romskip av alle fasonger, et virvar uten like, laserskudd av alle farger som flyr til alle kanter. Fra det øyeblikket var jeg solgt. For et fantastisk syn! Hele åpningssekvensen fortsatte over all forventning, og endte med en spektakulær krasjlanding på planeten med et av de større skipene.

Utrolig underholdende actionscener som ser bedre ut enn noengang før. En tragisk historie som klarer å binde sammen de to trilogiene på en stort sett tilfredsstillende måte. En storslått slutt, med den beste lyssaberduellen av alle filmene, Anakin Skywalker mot sin mentor Obi-Wan Kenobi. Jeg vil ikke avsløre det store synet, som kommer mot slutten av denne, men jeg viser gjerne fram den nest beste, fra episode I:

Som alltid er Star Wars-universet en veldig fornøyelig plass å oppholde seg. Kostymene er flotte og varierte, akkurat som designet på de forskjellige vesnene som befinner seg på forskjellige planeter. Må jo også dra fram lyddesign, som Star Wars-filmene alltid har vært veldig gode på.

Dette er en film jeg er fullt klar over har en del feil. George Lucas har aldri vært noe særlig god til å skrive dialog, og Hayden Christensen er rett og slett en ikke særlig god skuespiller. Det kunne fort ødelagt for denne filmen også, men det funker faktisk mye bedre når Anakin skal gå mot den mørke siden. Kynisk sinne er mindre vanskelig å spille enn følsomhet, omtenksomhet og et forvirret sinn dratt mellom gode og onde krefter, så mot slutten er det en sann glede å se på spillet mellom Christensen og McGregor. I tillegg er det jo ikke å komme unna at det blir noen kontinuitetsfeil mellom de gamle og de nye filmene, mest merkbart ved at de to kjente og kjære droidene, C-3PO og R2-D2, også spiller store roller i den nye trilogien, og at for eksempel Obi-Wan Kenobi skal ha glemt ut R2-D2 ca. 20 år senere, til tross for at droiden har fått han ut av en vanskelig situasjon mang en gang. Men totalt sett så er de gode tingene med denne filmen mer enn nok for å oppveie de dårlige, og den fortjener absolutt sin plass blant mine favorittfilmer.

Filmen har en rating på 7.9/10 på IMDb, med 146 436 stemmer. Den ble kun nominert til en Oscar, for sminke. Burde vel kanskje ha fått nominasjoner for visuelle effekter, kostyme og lyddesign i det minste, men sånn er det. Som alltid, sjekk ut traileren til slutt, og se denne filmen!

Hvis du har sett filmen, så kan du jo kanskje si hva du syns om den i kommentarene nedenfor hvis du vil. Det kan du jo.