Julekalender 2013: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

2. The Hobbit: An Unexpected Journey

Regi: Peter Jackson

Manus: Fran Walsh, Philipa Boyens, Peter Jackson og Guillermo del Toro, basert på en roman av J.R.R. Tolkien.

Med: Martin Freeman, Ian McKellen, Richard Armitage, Andy Serkis og Manu Bennett.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 169 min.

Premiere: 12.12.12

Med tanke på at Ringenes Herre-filmene (både del en, to og tre) er blant mine absolutte favorittfilmer, så banket selvfølgelig forventningene på så fort jeg fikk høre at Hobbiten også skulle filmatiseres. Peter Jackson stod bak Ringenes Herre, og etter en del fram og tilbake ble det bestemt at han skulle få regissere de tre Hobbiten-filmene også. Etter en ganske beskjeden bakgrunn, hovedsaklig fylt med blodige B-filmer som Braindead, så var det et imponerende gjennombrudd med hans fantastiske visjon av Tolkiens univers for litt over ti år siden. Etter trilogiens enorme suksess så fikk han gjøre omtrent hva han ville, og valgte en nyinnspilling av en barndomsfavoritt, nemlig King Kong.

En hobbit ved navn Bilbo Baggins (Freeman) blir inspisert av trollmannen Gandalf (McKellen). Noe senere får Bilbo plutselig besøk av 13 dverger på døren, som tar seg til rette i både huset og spiskammeret hans. De skal på en eventyrlig reise mot Ensomfjellet, for å ta tilbake sitt gamle hjem fra dragen Smaug, og steinen The Heart of the Mountain, som er den hellige steinen som gir dvergene rett til å styre under fjellet. Siden det betyr ulykke å reise 13 i følget, har Gandalf overtalt dem til å ta med Bilbo som innbruddstyv. Bilbo er først motvillig, men blir med. De setter ut på reisen gjennom Midgard, men et mørke vokser over landene, og etter seg har de orker med et spesielt nag til dvergene i følget.

Martin får alltid bruk for akkurat det blikket han lærte seg i The Office.

Filmen(e) har allerede fått mye kritikk for å være overdrevent lange, og det er såklart et poeng. Ringenes Herre var tre filmer basert på tre lange bøker, mens Hobbiten blir tre filmer basert på en mindre bok. Men min tanke etter denne første delen er at det ikke gjør noen verdens ting. Midgard, i Peter Jacksons versjon, er en plass jeg helst vil tilbringe så mye tid som mulig. Når du har vokst opp på Tolkien-bøkene, er det en helt egen nostalgisk fryd å få være med hobbiter, dverger, alver og orker, og det gjør ingenting om de legger til noen ekstra scener eller karakterer.

Der denne første filmen svikter litt for meg, er i de til tider litt for tullete actionsekvensene. Spesielt en lang scene der dvergene flykter fra små goblins i et fjell blir litt for mye for min del, mens andre ganger er farten og den fantasifulle måten de gjennomfører ting på midt i blinken. Og så tar den det lett igjen med scener som bygger opp stemningen. Dvergenes triste sang er nok til å gi meg frysninger, og filmen er perfekt på mitt favorittøyeblikk fra boken; gåtekonkurransen mellom Bilbo og Gollum. Der kjenner jeg igjen spenningen fra jeg leste boken første gang, og det blir høydepunktet i filmen også.

Martin Freeman har veldig bra komisk timing, og utnytter det godt her. Dvergefølget er mer humørfylt en brorskapet i Ringenes Herre, og det gis plass til en god del slapstick-humor for dem. Samtidig får vi en ny fargerik karakter i trollmannen Radagast, mens Gandalf fremdeles er der som den trygge farsskikkelsen for alle våre helter.

Skurkerollen bekles av en albino-ork kalt Azog, som får armen kuttet av av heltedvergen vår, Thorin. Det er blant annet dette som driver Azog i jakten på dvergene, og han er en grei karakter, men ikke det beste vi har fått servert. Han føles på mange måter som en reserve for de større skurkene som vi aner i kulissene, som Necromancer og selvsagt dragen Smaug.

De new zealandske omgivelsene utnyttes som vanlig godt, og med ny svulmende musikk så føles det fremdeles som om man skal ut i en ny ukjent verden, på tross av at vi har sett en hel del av denne verdenen fra før av. I tillegg til nye temaer, så brukes også mange av de samme melodiene fra Ringenes Herre, og filmmusikken er som i de filmene eksepsjonell.

Filmen ble nominert til tre Oscars, for Beste Sminke, Beste Visuelle Effekter og Beste Produksjonsdesign. Vi mangler (foreløpig) de store dramatiske øyeblikkene vi fikk i Ringenes Herre (som for eksempel dødsscenene til Gandalf og Boromir), men Hobbiten leverer veldig bra på underholdende eventyr med humor, fart og spenning. Jeg elsket nok en gang mitt opphold i Midgard, og kan bare se fram til neste del, som ser ut til å kunne ta steget enda høyere opp i kvalitet.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (394 434 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Åtte deltakere tippet Hobbiten på forskjellige plasser, ekstra godt jobbet av Audun Quattro, Inge(n) og Lars Easthouse som plasserte den på andre plass. I konkurransen leder Toejam med 3 riktige, men han har ikke tippet førsteplassen. På 2 riktige følger Audun Quattro, Azzi, CheerNina, Inge(n), Lars Easthouse, Marius Full-G, Oda to Joy og Stein Galen, som alle har en sjanse til å få 3 riktige og utfordre Toejam.

DHF’s favorittfilmer – 1

Så er vi kommet fram til siste innlegg i dene serien på 26. Jeg har presentert alle filmene som jeg kaller mine favoritter. Nå har det seg sånn at jeg har måttet jukse litt med tallene, for det er rett og slett ikke så lett for meg å skille mellom kvaliteten på disse filmene. Det fører til at dette siste innlegget inneholder tre filmer. Det er selvfølgelig snakk om

The Lord of the Rings:

The Fellowship of the Ring (2001)

http://www.imdb.com/title/tt0120737/

The Two Towers (2002)

http://www.imdb.com/title/tt0167261/

The Return of the King

http://www.imdb.com/title/tt0167260/

Regi: Peter Jackson

Manus: Peter Jackson, Fran Walsh og Philippa Boyens, basert på en bok av J. R. R. Tolkien.

Med: Viggo Mortensen, Elijah Wood, Ian McKellen, Sean Astin, Orlando Bloom, John Rhys-Davies, Andy Serkis, Billy Boyd, Dominic Monaghan, Liv Tyler, Ian Holm, Christopher Lee, Sean Bean, Hugo Weaving, Cate Blanchett, Bernard Hill, Brad Dourif, David Wenham, Miranda Otto, John Noble og Karl Urban.

Spilletid: 558 min (9 t og 18 min)

Det er ingen overdrivelse i det hele tatt å si at disse tre filmene helt alene har gjort Peter Jackson til en regissør som nå får lage akkurat hva han vil. Tidligere var han kjent for skrekkfilmer med lavt budsjett og mye blod og gørr, som Braindead og Bad Taste, den falske dokumentaren Forgotten Silver og den Oscarnominerte Heavenly Creatures. Etter megasuksessen med The Lord of the Rings har han laget sitt eget ønskeprosjekt, en ny versjon av King Kong, i tillegg til at et slags thrillerdrama kalt The Lovely Bones er på vei i 2009.

Castet til trilogien inneholder en mengde av talentfulle skuespillere, både nye stjerneskudd som Orlando Bloom og Elijah Wood, mer erfarne folk som Viggo Mortensen, Liv Tyler og Sean Bean og kan til og med slå i bordet med å ha hele tre sir’er med, Ian McKellen, Ian Holm og Christopher Lee.

Det er vanskelig å oppsummere alle historielinjene fra tre filmer i et avsnitt, men hovedsaklig dreier The Lord of the Rings seg om ferden den lille hobbiten Frodo (Wood) må ut på for å ødelegge en ring så mektig at den vil snu hele Middle Earth over til ondskapen om den ikke blir ødelagt. På veien får han hjelp av trollmannen Gandalf (McKellen), den rettmessige kongen over menneskene, Aragorn (Mortensen), alven Legolas (Bloom), dvergen Gimli (Rhys-Davies), kongssønn Boromir (Bean) og hobbitene Sam (Astin), Merry (Monaghan) og Pippin (Boyd). De blir delt opp på veien, og hver blit involvert i det siste og avgjørende sammenstøtet mellom godt og ondt på sin egen måte.

Jeg leste boken av Tolkien før filmene kom, på barneskolen en gang. Jeg var automatisk storfan, og når jeg hørte den skulle filmatiseres, syntes jeg det var en av de beste ideer jeg noensinne hadde hørt. Jeg hadde billett til premieren på den første, 17. desember 2001, klokken 17.00 eller rundt deromkring. Premieren gikk samtidig over hele verden på den første, på de to neste ble den vist fra midnatt i hver tidssone. Jeg vet ikke hva jeg forventet av filmen, men når jeg gikk ut var jeg helt lamslått over hvor genialt det jeg hadde sett var. Litt mindre enn et år senere fikk jeg frysninger på et helt nytt nivå når jeg fikk se traileren for The Two Towers for første gang, og et år etter det igjen hadde jeg det fullstendig storveis på første rad i kinosalen i Kopervik i det jeg fikk se den mest overlegne trilogien noensinne bli avsluttet akkurat sånn den burde.

Historien er jo et klassisk eventyr, men den finner jo også mye styrke i subplotene, Aragorns kjærlighetshistorie og ikke minst stoltheten og håpløsheten som finnes i Gondors kongehus, der både kongen Denethor og sønnene hans Boromir og Faramir er av de klart mest interessante karakterene i filmene. Den verdenen Tolkien har skapt, er og blir den ultimate arbeidstegningen for fantasy, og de fleste andre låner kraftig fra hans arbeid.

Hvis det er noen filmer som skal konkurrere med Star Wars-filmene i detaljrikdom, så er det disse. Og LOTR vinner også den kampen lett. Har du sett noe særlig av ekstramateriale på dvd’ene så kan du ikke være uenig med meg. Alle kostymer og våpen er lagd til filmen, med inskripsjoner og utskjæringer til minste detalj. Det er også gjort en fantastisk jobb med prostetisk sminke, der orkene er av de beste eksemplene. Stort sett alle «skurkene» ser jo helt fantastiske ut. Nedenfor en video fra åpningen av den første filmen, der vi ser litt av dette.

Her ser vi jo også litt av de utrolig gode visuelle effektene de bruker. LOTR gjorde nyvinninger på området, og brukte en ny programvare for å simulere store mengder vesener under slag. I tillegg perfeksjonerte de «motion capture»-teknologi for å skape karakteren Gollum, som spilles av Andy Serkis, mens selve kroppen på filmen kun er dataskapte bilder laget etter Serkis faktiske bevegelser. I tillegg brukte de også smarte løsninger for å få rikitg størrelsesforhold mellom mennesker og hobbiter, ved å lure oss perspektivmessig, eller faktisk lage to like set, med forskjellig størrelse.

Skuespillet er veldig bra etter min mening. Jeg vil trekke fram Ian McKellen, som gjør det spesielt bra som Gandalf, ellers syns jeg Sean Bean er en veldig bra Boromir. Men generelt sett er det veldig bra skuespill over hele linja, ingenting som jeg reagerer på eller syns er dårlig.

Det mange klager på er vel muligens hvor lange filmene er. Jeg er kanskje ikke den rette å spørre, siden jeg koser meg i verdenen, og bare vil tilbringe mest mulig tid der (liker veldig godt de utvidede versjonene av filmene på dvd). Men jeg kan være enig med at det blir litt lang tid sammen med entene i The Two Towers. Såklart har det sammenheng med at de konstant kutter vekk fra det utrolig spennende slaget i Helm’s Deep, men egentlig trengs det jo for å forklare ting framover i historien, og det gir også et lett drag av komedie. Ellers får jo slutten(e) på The Return of the King mye kritikk, folk mener at det er altfor mange slutter etter hverandre. Jeg er uenig, og ser egentlig ikke noen annen måte å gjøre det på enn det er blitt gjort. Det er altfor mange historier vi vil vite hvordan ender til at vi kan kutte ut noen av de scenene.

Musikken er jo også noe av det bedre som er blitt laget til storslåtte filmer de siste årene, den fungerer veldig godt sammen med lyddesignet, som resten av filmen er det veldig profesjonelt og detaljert gjort. Dette får en også eksempler på på dvdene, der du kan se scener med alle lydlagene individuelt.

Kort sagt en trilogi med filmer som jeg er utrolig glad i, og har sett et utall ganger. Av de mange favorittscenene mine, så kan jeg nevne Boromirs dødsscene. Eller, egentlig først den scenen der Boromir prøver å ta ringen fra Frodo, og så satt sammen med den faktiske dødskampen, som du kan se nedenfor. Legg forresten merke til den vanvittig stilige kamerabevegelsen ned gjennom hele skogen ganske i begynnelsen her.

Den andre jeg vil vise er fra The Return of the King, og er helt fantastisk klippet. Jeg vil applaudere den som kom på å sette sammen de to scenene på den måten, det kunne ikke fungert bedre.

Kritikerne gav for det meste LOTR den skryten de fortjener, og det haglet seksere på terningen. Oscarmessig gikk det også ganske så bra, der The Fellowship of the Ring vant for Beste kinematografi, Beste visuelle effekter, Beste sminke og Beste musikk (også nominert til 9 andre Oscar), The Two Towers vant for Beste lydredigering og Beste visuelle effekter (nominert til 4 andre) og The Return of the King tok fullstendig kaka med Beste lydmiksing, Beste setdekorasjon, Beste kostymer, Beste sminke, Beste musikk, Beste originalsang, Beste klipp, Beste visuelle effekter, Beste manus basert på annet materiale, Beste regissør OG Beste film (11 totalt). Det kan vel kanskje argumenteres for at The Return of the King fikk litt betalt for hele trilogien på en måte, men i såfall syns jeg det er helt på sin plass. Vel fortjent.

På IMDb gjør de det også bra. The Two Towers har 8.6/10 med 259 107 stemmer, og ligger på 31. plass på top 250. The Fellowship of the Ring ligger litt høyere, på 20. plass. Ratingen er 8.7/10 med 311 448 stemmer. Aller høyest av trilogien ligger The Return of the King, med 8.8/10 etter 282 349 stemmer, noe som setter den på 14. plass. Forresten litt spesielt at den tredje filmen har flere stemmer enn den andre, noe som kanskje kan komme av at The Return of the King lå veldig høyt oppe tidligere, og folk som ikke har sett den stemmer 1/10 for å få den lenger ned på listen uten å ha sett den. Det er jo en uheldig bivirkning av IMDb-systemet. Nedenfor har jeg som vanlig funnet fram trailere for filmene.

(digger den musikken fra Requiem for a Dream, selv om den er overbrukt etterhvert.)

Om du har sett denne trilogien, de beste filmene jeg har sett, så legg igjen en kommentar! Jeg avslutter med Theoden, kongen av Rohan, sine ord når alt ser mørkt og håpløst ut i møte med de overveldende styrkene til Saruman:

Where is the horse and the rider?
Where is the horn that was blowing?
They have passed like rain on the mountains.
Like wind in the meadow.
The days have gone down in the west.
Behind the hills, into shadow.
How did it come to this?