Velkommen til Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for syttende år på rad!
Det er i år 103 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt 12. desember.
Manus: Michael Green, basert på en roman av Agatha Christie.
Med: Kenneth Branagh, Michelle Yeoh, Jamie Dornan, Tina Fey og Kelly Reilly.
Land: USA/Storbritannia/Italia
Spilletid: 103 min
Premiere: 15.09.23
Mesterdetektiven Hercule Poirot (Branagh) har pensjonert seg i Venezia, og lever et liv fylt av rutiner som følges til punkt og prikke. Han er ikke interessert i å løse flere saker, men blir lokket da hans venn Ariadne Oliver (Fey) forteller ham om en meget overbevisende synsk kvinne. Poirot blir med for å oppleve en seanse selv, men da noen ser ut til å ha blitt drept, ser han seg nødt til å starte en etterforskning. Først og fremst for å finne den skyldige, og så om gjerningspersonen er blant de levende eller døde.
Dette er den tredje filmen i denne nye serien om eventyrene til detektiv Hercule Poirot. Alle er regissert av hovedrolleinnehaver Kenneth Branagh. Murder on the Orient Express kom for seks år siden, mens Death on the Nile ble gitt ut i fjor. Alle er selvsagt basert på bøkene av krimdronningen Agatha Christie. Branagh har ellers gjort det meget godt både som skuespiller og regissør. Han har blitt nominert to ganger til Oscar for Beste Regi, og vant prisen for Beste Originale Manus for sin delvis selvbiografiske Belfast (14. plass på kalenderen i fjor).
Et mord-mysterium kan alltid være gøy, spesielt om detektiven som skal løse det er karismatisk og underholdende. Kenneth Branaghs Poirot klarer å kombinere lynende intelligens med tørrvittigheter som treffer, uten at stemningen blir for lett. A Haunting in Venice klarer veldig godt å gjennomføre en slags sjangerblanding, der de tar steget fra krim-thriller til en mulig overnaturlig thriller, nesten en slags skrekkfilm til tider. Dette gir et ekstra element som tar filmen til det neste nivået. Agatha Christie er fremdeles ett av de mest kjente navnene innen krim, og det er ikke uten grunn. Historien bindes sammen til en tilfredsstillende avslutning, uten at man føler at de forskjellige sporene som er lagt ut underveis er løgner til oss i publikum.
Branagh har også samlet en god gjeng med skuespillere som skal bli innelåst med hverandre. Alle karakterene føles velutviklede, og får tid til å vise seg frem i løpet av etterforskningen. Både Michelle Yeoh, Jamie Dornan og Kelly Reilly imponerer, og spiller de alvorlige, traumatiserte typene som Poirot må grave seg lenger ned i.
Venezia-settingen er nydelig, både som bakteppe for Poirots idylliske pensjonstilværelse, men også som forsterkende faktor for det skumle. På natten er kanalene svarte og dype, og arkitekturen og kunsten fra hundrevis av år tilbake sender tankene til mulige gjengangere.
A Haunting in Venice er den klart beste av de tre Poirot-filmene fra Branagh, og kan sees som frittstående film uten problemer.
Velkommen til Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for syttende år på rad!
Det er i år 103 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt 12. desember.
Med: Daniel Craig, Edward Norton, Kate Hudson, Dave Bautista, Janelle Monáe, Kathryn Hahn, Leslie Odom Jr., Jessica Henwick og Madelyn Cline.
Land: USA
Spilletid: 139 min
Premiere: 23.12.22
Teknologi-milliardæren Miles Bron (Norton) inviterer en gruppe venner han har kjent lenge til sin private greske øy. Med på gjestelisten er også mesterdetektiven Benoit Blanc (Craig), som ingen av dem kjenner fra før. Det viser seg at det hemmelige formålet med invitasjonen er å spille et slags mord-mysterie-rollespill, der offeret er Miles Bron selv. Så er det opp til gjestene å løse mysteriet. Men alt snus på hodet når det blir gjennomført et ekte drap, og Blanc står overfor en ny utfordring.
Benoit Blanc er kanskje kjent for en del av dere som leser dette, da Daniel Craig spilte ham i filmen Knives Out for fire år siden (6. plass i kalenderen det året). Det ble en stor suksess, og produsentene har sett seg nødt til å gi Glass Onion undertittelen «a Knives Out Mystery», bare for å sikre seg at vi får med oss at dette er samme detektiv, selv om ingen av de andre karakterene fra forrige film er med.
Jeg håper det budskapet har nådd frem, for Blanc er en veldig underholdende karakter å tilbringe tid sammen med. Han er morsom, smart, men ikke ufeilbarlig. Det er også gøy å få et litt ekstra innblikk i privatlivet hans i Glass Onion, og du kan merke at regissør og manusforfatter Rian Johnson koser seg med å avsløre litt forsiktige detaljer om denne mystiske typen.
Rian Johnson er ellers kjent fra den mest omdiskuterte Star Wars-filmen, nemlig den åttende episoden, The Last Jedi. Den splittet nok fansen, og jeg var en av dem som var i heiagjengen til Johnson der. Han har også laget den interessante science fiction-filmen Looper, og debuterte med sjangerblandingen high school film noir i Brick. Han er en interessant regissør, som nå ser ut til å ha gjort seg til ekspert på whodunnit-mysterier.
Der Knives Out var bygget opp som et klassisk mord-mysterium, som sendte tankene til Agatha Christie, så er Glass Onion mer klar over seg selv. Tittelen kan spille på mange ting, ikke bare at Edward Nortons milliardær-karakter kaller hjemmet sitt Glass Onion. En glassløk har mange lag som skjuler ting som egentlig er synlige og oppe i dagen. I sangen av The Beatles med samme tittel handler begrepet mer om å lese mer inn i noe enn det som egentlig finnes der. Her er det nok av rom for tolkning, og det er mye som passer.
Filmens styrke er ensemblet av stjerneskuespillere, som alle ser ut til å kose seg med sine lett overdrevne og eksentriske karakterer. Det blir ikke gjort helt klart hvem Nortons milliardær-karakter er en parodi på, men at tankene går til typer som Mark Zuckerberg, Jeff Bezos eller Elon Musk er ikke unaturlig. Rian Johnson benytter også anledningen til å legge inn noen stikk til de rikeste i samfunnet.
Selve løsningen på gåten sitter ikke like bra som i Knives Out, vil jeg påstå, men samtidig er dette en annen type film, og man kan ikke forvente den samme type avslutning. Men veien dit er uansett full av artige vendinger, og Daniel Craig må virkelig få fortsette å spille Benoit Blanc! I følge IMDb.com er Knives Out 3 under utvikling, så jeg håper det stemmer.
Glass Onion ble nominert til Oscar for Beste adapterte manus, men vant ikke.
Velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for sekstende år på rad!
Det er i år hele 165 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt 12. desember.
Med: Mia Goth, David Corenswet, Tandi Wright og Matthew Sunderland.
Land: USA/Canada
Spilletid: 103 min
Premiere: 16.09.22
Pearl (Goth) er på en måte fanget på foreldrenes gård i 1918. Faren er syk, og moren strengt religiøs. Pearl må hjelpe med å ta vare på dem, og får ikke levd ut sine drømmer om å bli filmstjerne og berømt. Men når hun møter en kjekk projeksjonist så ser hun sin mulighet, og er villig til å gjøre hva som helst for å få drømmen oppfylt.
Pearl er noe så sjeldent som en frittstående oppfølger til en skrekkfilm som kom ut tidligere det samme året. Filmen X kom ut til en god del skryt i vår, og Pearl forteller da forhistorien til X. Regissør Ti West har stort sett laget skrekkfilmer tidligere også. Han startet med The Roost i 2005, men det var først i 2009 med The House of the Devil at han fikk skikkelig gode tilbakemeldinger. Senere gikk det tålig godt med thrilleren The Sacrament og westernen In a Valley of Violence, før han altså har gitt ut både X og Pearl i år, til gode kritikker.
Filmen er en litt underlig sjangerblanding. Dels drøy, blodig (og moderne) skrekkfilm, men med en del elementer fra filmperioden som Pearl så gjerne vil være en del av. Tonen balanserer mellom noen ganske komiske øyeblikk og skrekkelige drapsscener. Det hele bindes sammen av en tilnærmet genial rolleprestasjon av Mia Goth i hovedrollen. Hun spiller mye bedre enn det man kanskje kan forvente ut fra den litt enkle skrekk-fortellingen hun befinner seg i. Karakteren forblir fascinerende, og hun leder oss frem til en imponerende monolog som varer i 8 (?) minutter, så og si alt i en tagning som virkelig er en søknad om å bli tilbudt flere roller i fremtiden.
Ellers er det verdt å legge merke til kamera-arbeidet. Filmen hentet en nominasjon for kinematografien under Independent Spirit Awards, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. For deg som har sett en skrekkfilm produsert av A24-studioet før, så kjenner du igjen stilen. Forstyrrende og voldelig, samtidig som det ser uforskammet bra ut, og gjerne noen veldig utradisjonelle valg slengt med for å sette deg ut litt. Det er verdt å se både X og Pearl, og selv om sistnevnte nok imponerte meg aller mest, så blir begge bedre av å ha sett begge.
Jeg har lenge følt på et slags filmatisk hull i min karriere som filmtitter. Det finnes noen langtlevende filmserier med skrekkfilmer, der jeg er ganske lite bevandret. Jeg har valgt meg ut noen av disse seriene, og tenker å se alle filmene fra dem i kronologisk rekkefølge. En slags skrekkhistorie, med andre ord.
Seriene jeg har valgt meg ut er Halloween-serien (13 filmer), Friday the 13th-serien (12 filmer), A Nightmare on Elm Street-serien (9 filmer), Hellraiser-serien (11 filmer) og Child’s Play-serien (8 filmer). Både Halloween og Hellraiser har fått sitt foreløpig siste innslag dette året, noe som også var med på å inspirere prosjektet. Alle seriene strekker seg over 26 år eller lengre fra første til siste film.
1978-1984: The Golden Age
Skrekkfilmer, og også såkalte slasher-filmer, går såklart lenger tilbake i tid enn 1978 sin Halloween. Men filmen blir likevel av mange regnet som starten på en gullalder for sjangeren. De første syv filmene i prosjektet er alle fra seriene Halloween og Friday the 13th, med Halloween som førstemann ut.
John Carpenter har regissert massevis av kultklassikere (The Thing, Escape From New York, Big Trouble in Little China, They Live), og han er også kjent for å ofte lage synth-musikk til filmene sine. Så er også tilfelle med Halloween, som er en av de første spillefilmene han lagde. Det drivende temaet i filmmusikken er nok et av de mest kjente musikkstykkene fra skrekkfilm.
I Halloween introduseres vi for Michael Myers, som dreper sin egen søster som liten gutt, i en lang sekvens filmet fra den lille guttens synsvinkel. Dette skal være et stilgrep vi får se en del i disse første filmene i prosjektet mitt, denne ubehagelige følelsen av å være «inni» morderen. Etter hvert hopper vi frem i tid, Michael er blitt voksen, og ved overføring fra fengselet rømmer han, og stikker til sine gamle hjemtrakter for å få drept littegrann.
Halloween er filmdebuten til Jamie Lee Curtis, som skal dukke jevnlig opp i løpet av serien. Curtis er for øvrig datter av to skuespillere, Tony Curtis og Janet Leigh. Sistnevnte hadde hovedrollen i en annen legendarisk skrekkfilm (og sannsynligvis en inspirasjon til Halloween); Alfred Hitchcocks Psycho fra 1960.
Carpenter viste filmen sin til de forskjellige studioene uten musikk, og det var ingen som ville distribuere filmen. Så da lagde Carpenter musikk til filmen selv, viste den på noen kinoer, og ryktene begynte å gå. Til slutt endte filmen opp med å tjene over 70 millioner dollar, og var lenge den mest suksessfulle studio-uavhengige filmen i USA. Dette, sammen med arven filmen har etterlatt seg i form av oppfølgere og inspirasjon til andre skrekkfilmer, gjør at den holdes høyt av mange skrekkfans. Den har til og med ratingen 7,7/10 på IMDb.com, som for meg virker altfor høyt. Det er ikke en så skummel film som man kanskje skulle tro, og selv syns jeg ikke den fortjener mer enn 5/10.
Allerede i den første filmen opplever vi den typiske situasjonen der skurken virker nærmest udødelig. Michael Myers blir stukket med strikkepinne, stukket med kniv og skutt seks ganger før han faller ned fra andre etasje. Ingenting av dette tar (naturlig nok) knekken på ham, og han lever videre, bare for å kunne av-leve flere tenåringer en annen gang. Til informasjon blir det tatt livet av fem mennesker og en hund i den første filmen.
To år senere kommer Friday the 13th ut. Åpenbart direkte inspirert av Halloween, men med en litt annen setting, og enda mer fokus på ungdom, sex og blodig vold. Filmen føles billigere enn Halloween, men vet samtidig veldig godt hva den selv er. Filmen dobler antallet døde, med 10 mennesker drept i løpet av 90 kjappe minutter.
Av skuespillere er det jo umulig å ikke legge merke til Kevin Bacon i en tidlig rolle, men det er vanskelig å argumentere for at det var prestasjonen i denne filmen han kunne basere en karriere i Hollywood på.
Ikke ulikt Jamie Lee Curtis i Halloween, så har Friday the 13th også en såkalt «Final girl». Jenta som overlever hele filmens strabaser, og må kjempe mot skurken til slutt, og som gjerne overlever det også, men ender opp med rimelig frynsete nerver. Det spesielle med den første Friday the 13th-filmen er jo gjerne twisten rundt nettopp skurken. Det viser seg jo at det ikke er den etter hvert legendariske morderen Jason Vorhees som dreper folk i den første filmen, men rett og slett moren hans, i en koselig genser. Hun er ute på hevntokt etter at ansatte på Camp Crystal Lake lot sønnen drukne for mange år siden. Så er det en velkjent dobbeltwist involvert, der vi i en drømmeaktig scene til slutt i filmen får se det som ser ut som en zombie trekke seg opp av innsjøen og dra vår overlevende hovedperson ned fra kanoen sin. Jason lever likevel! Denne scenen var ikke med i manuset opprinnelig, og serien leker litt med tanken om det faktisk skjedde i denne og neste film, men som vi alle vet så ender Jason opp som en til de grader virkelig karakter med evnen til å ta mange folk av dage.
Jeg syns denne filmen er helt på høyde med Halloween, og vil gi den også 5/10. Brukerne på IMDb.com liker den også helt greit, og har den på 6,4/10. Filmen var en stor suksess, og tjente inn nesten 60 millioner dollar på et budsjett på rett over en halv million dollar. Filmskaperne smidde mens jernet var varmt, og gav ut Friday the 13th Part II allerede neste år.
Alice, som tydeligvis ikke ble dratt ned i Crystal Lake av zombie-Jason likevel, er med i den første scenen i filmen, helt til hun finner det avkuttede hodet til Jasons mor i kjøleskapet, og kjapt blir drept av en usett morder. Med alt det ute av verden, så kan vi hoppe fem år frem i tid, og med en ny gjeng ungdommer på Camp Crystal Lake, som kan drepes en etter en. Jason løper rundt med en sekk på hodet, og klarer å ta livet av 9 mennesker og en hund. Selv blir han hogget litt i med en machete, men det trenger man jo strengt tatt ikke å dø av.
Filmen er ganske grei den, syns også denne fortjener 5/10. Effektfullt og creepy når de finner alteret Jason har laget for sin egen mor, med hodet hennes utstilt mellom levende lys. Koselig! Det er også her filmens avgjørende kamp finner sted. IMDb.com synes forresten også denne filmen er bedre enn jeg syns, med 6,0/10 som nåværende rating.
Skrekkfilm-fans trengte ikke vente mer enn fem måneder før det var oktober, og dermed Halloween. Halloween II kom også ut i 1981. Filmen fortsetter akkurat der den første slutter, eller, egentlig gjenforteller den hele slutten fra første film, sånn i tilfelle du ikke fikk med deg Halloween før du satte deg ned for å se Halloween II. Michael Myers går gjennom gatene, ute for å drepe, mens politiet og legen hans (som var han som skjøt Myers i første film) prøver å finne ham.
Laurie (Jamie Lee Curtis) er fremdeles med oss, og flyttes til sykehuset. Men Myers finner frem, og ser virkelig ut til å være ute etter akkurat henne, mens han dreper folk på veien dit. Gjennom drømmer og eksposisjon får vi vite at Laurie er Michaels yngre søster, og at han ser ut til å ha et ønske om å «fullføre» familien sin.
Dette er den beste filmen i prosjektet foreløpig, syns jeg. Det er fremdeles spenningspotensiale som ikke brukes fullt ut, men jeg tar det litt på 80-tallskontoen, og begrenset budsjett. Jeg vil gi den 6/10, mens på IMDb.com har den 6,5/10.
Volden øker også, og Myers dreper 11 mennesker i denne filmen. Ny rekord! Han blir også selv desto mer hardfør. I Halloween II blir han skutt av legen sin igjen, så skutt i begge (!) øynene (!) av Laurie (noe som egentlig bare blender ham…), før han til slutt blir sprengt og brent opp. Tilsynelatende slutten på Michael Myers, med andre ord. Blir spennende å se hva resten av filmene tar for seg.
På denne tiden kom disse filmene titt og ofte, og allerede neste år, i 1982, er Friday the 13th tilbake med Part III. Det virker som filmskaperne har lite tro på å dra inn publikum, og de flesker til med 3D-film denne gangen. Som mange 3D-filmer, så lider filmen av å være bygd opp rundt artige gimmick-shots som skal være gøy å se i 3D, og som ikke fungerer i nærheten av like bra når man ser filmen på en helt vanlig skjerm. Det klareste eksempelet på det må være når Jason klemmer hodet til en karakter så hardt at ett av øyeeplene hans spretter ut, rett mot skjermen.
Filmen finner sted rett etter hendelsene i Part II, men naturlig nok med en ny gruppe ungdommer som terroriseres av Jason. Jeg syns den er den dårligste i prosjektet til nå, på tross av at jeg leser at noen fans regner den som en av de bedre oppfølgerne i serien. Det lover kanskje dårlig for min del. Jeg gir den 4/10, mens IMDb.com har den på 5,6/10.
Det er først i denne tredje filmen at Jason tar på seg hockeymasken som er kjennetegnet hans, og med 12 mord så er det også hans voldeligste opptreden til nå. Jason overlever selv både å bli hengt og å bli hogget i hodet med en øks. Ellers syntes jeg det var små-interessant å få vite at det var nettopp denne filmen som tok over kinotoppen fra E.T. the Extra-Terrestrial etter omtrent to måneder.
Bare to måneder senere kommer Halloween III: Season of the Witch ut på kino, og også i Halloween-serien har filmskaperne bestemt seg for å prøve nye ting. Her er det nemlig ingen Michael Myers lenger, men en helt frittstående film med en blanding av trolldom, science fiction og en plan om å drepe massevis av barn ved hjelp av å selge forheksende Halloween-masker.
I etterpåklokskapens lys virker det rart å utelukke det som er trekkplasteret for serien, men det viser seg at tanken hele tiden var at Halloween-serien skulle være en slags antologi av skrekkfortellinger basert rundt høytiden. Halloween III tjente penger, men ikke i forhold til forgjengerne, og Michael Myers skulle fort bli tatt inn i varmen igjen.
Når det er sagt, så er dette en helt grei film. Ideen er ganske sprø, men produksjonsverdien på Halloween-filmene virker alltid å være høyere enn Friday the 13th-filmene. Jeg syns den fortjener 5/10, og med en score på 5,1/10 fra IMDb, så er det det enigste jeg har vært med folket til nå.
Det er bare seks mennesker som dør i løpet av denne filmen, og ting går med andre ord relativt rolig for seg, sånn rent skrekkmessig. Men scenen der en av de forheksede Halloween-maskene testes på et barn er plenty forstyrrende den, og med en dyster cliffhanger-slutt så blir det passe uggen stemning likevel.
Det skulle gå to år til neste film i serien, den ambisiøst navngitte Friday the 13th: The Final Chapter. Også denne filmen fortsetter rett der Part III slapp, med en antatt død Jason som plutselig har forsvunnet fra likhuset, og dukker opp igjen ved Crystal Lake for å drepe flere ungdommer.
The Final Chapter har hele to skuespillere som du gjerne kjenner igjen fra andre steder. Crispin Glover (mest kjent som faren til Marty McFly i Tilbake til Fremtiden-filmene) leverer en andpusten og høylytt rolleprestasjon som en av de kåte tenåringene som blir straffet av Jason for sine synder, og barnestjernen Corey Feldman (som var stor på 80-tallet med Gremlins, The Goonies og Stand By Me) spiller faktisk ganske godt i deler av filmen, før han i en absurd avslutning innbitt klipper av seg håret, barberer skallen og kommer ned trappene «forkledd» som Jason for å forvirre skurken lenge nok til at de kan få drept ham.
Jason er i storslag i sitt siste kapittel, og tar knekken på rekordbeløpet 13 mennesker. Til gjengjeld får han et TV knust over hodet sitt, og faller sakte ned på en machete som dermed stikker gjennom hodet hans. Han våkner selvfølgelig likevel til live igjen, men det er det bare Corey Feldman som ser, og han hamrer rasende løs på Jason med macheten mens søsteren hans står forferdet ved siden av.
Denne filmen er også hakket under de andre, syns jeg, og jeg gir igjen 4/10. Brukerne på IMDb liker den bedre, og ender på 6,0/10, noe som egentlig er ganske respektabelt ut fra forutsetningene. Vi vet jo nå at dette faktisk IKKE var det siste kapittelet i serien, og at vi skal få enda mer Jason i tiden fremover…
I neste kapittel av A history of slashing: Freddy Krueger dukker opp!
Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!
Med: Daniel Craig, Chris Evans, Ana de Armas, Jamie Lee Curtis, Michael Shannon, Don Johnson, Toni Collette, LaKeith Stanfield, Katherine Langford og Christopher Plummer.
Land: USA
Spilletid: 130 min.
Premiere: 29.11.19
Den styrtrike krimforfatteren Harlan Thrombey (Plummer) blir funnet død på rommet sitt morgenen etter at han feiret sin 85-årsdag. Politiet blir tilkalt, med assistanse fra privatdetektiven Benoit Blanc (Craig). Blanc mistenker et mord, og starter jobben med å avdekke motiv blant alle familiemedlemmene som var samlet i huset kvelden før. Det viser seg at de aller fleste kunne hatt noe å tjene på Harlans død…
Regissør og manusforfatter av Knives Out er Rian Johnson. Han har hatt begge disse jobbene på alle filmene han har laget, og styrer dermed det aller meste kreative grunnarbeidet rundt egne filmer. Han slo gjennom med high school-krimmen Brick i 2005. Senere har han gjort sin versjon av tidsreise i Looper, og ble snakket en god del om etter en nokså splittende Star Wars-film i The Last Jedi. Han er en vittig og uforutsigbar filmskaper, og nyheten om at han planla et mordmysterium ble godt mottatt hos meg, hvert fall!
Det er ikke ofte du får samlet et slikt stjernelag i en film, og når det i tillegg er til et å humørfylt og lekent prosjekt som Knives Out, så er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Chris Evans ser ut til å nyte å spille drittsekk etter årevis som Captain America, og Daniel Craig koser seg åpenbart mye mer her enn når han spiller James Bond. For meg er filmens beste prestasjoner nevnte Craig, sammen med Ana de Armas. Rollen hennes vokser med filmen, og hun klarer å lage en sympatisk karakter for oss i mylderet av mer eller mindre ufyselige familiemedlemmer.
Historien starter som et tradisjonelt mordmysterium, der detektiven intervjuer de mistenkte. Dette er gjort morsomt mellom motsetninger i klipping og replikker, men filmen tar etter hvert andre vendinger enn man kanskje skulle anta. Dette er ikke den tradisjonelle detektiv-filmen der alle mistenkte er fanget nær åstedet til det hele er avslørt, her skal vi litt ut på tur og følge forskjellige spor. Et ekstra element i mysteriet er jo også at hverken vi eller detektiven selv vet hvem som har ansatt ham for å løse opp i det hele. Jeg vil ikke avløre for mye av handlingen, men det er et deilig sammensurium som blir løst opp på en slik måte at den smarte seer føler at de kanskje er littegrann i forkant av avsløringene, men samtidig holder filmen noen overraskelser tilbake som er veldig vanskelige å forutse. Og det å kunne «hjelpe» detektiven med jobben i løpet av filmen er noe av sjarmen med denne typen filmer. Det hele føles helhetlig og uten irriterende hull i plottet når man er ferdig. Tvert imot, filmen kan nok med hell ses om igjen.
Set design og kostymer er fornøyelige deler som setter en ekstra prikk over i’en. Ja, det ble til og med lagt opp til egen visning i USA der alle i publikum har på seg koselige vintergensere, i hyllest til Chris Evans sin tilsynelatende utrolig komfortable hvite genser.
Knives Out er altså en glimrende fortalt film som finner balansen mellom å være et mordmysterium og å spille på forventningene vi har til sjangeren. Den ble nylig nominert til tre Golden Globes, to av dem for skuespillerprestasjonene til Craig og de Armas, og den siste for prisen Beste Musikal eller Komedie.
Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:
Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)
Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out (6) – The Irishman (11)
Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)
DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)
Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari
Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out (6)
Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)
HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu
Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)
Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass
Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6)
May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)
Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass
Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)
Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out (6)
Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)
Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Ford v Ferrari
Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out (6)
Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)
Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Toy Story 4
Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)
Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4
Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us
Knives Out vår årets femte mest tippede film, og sju deltakere har altså gjort et meget godt tips, som dessverre ikke gir ett av disse livsviktige poengene man får for en film i topp fire.
Utviklingen i konkurransen fortsetter. Kun en tipper har nå muligheten til fire riktige filmer, og det er Martin. Så er vi nede i seks tippere som fremdeles kan få tre riktige, med Kim, May Linn, Michelle, Roy, Tone og Tor Arne. Inge får selskap av Miranda som de to som nå kun kan få en riktig (begge har Avengers igjen, og for øvrig like bra tips-sum ellers), mens de resterende 15 tipperne har mulighet til to riktige tips.
Vi har dessverre allerede fått noen deltakere som garantert ikke kan vinne årets konkurranse, pga mye like filmer i tipsene. Inge vil ikke kunne vinne, fordi hvis alt skulle gå hans vei med resten av filmene, så vil likevel Miranda slå han på tie break. Men Inge er i godt selskap, for både Audun, Bard, Dagi, DenFattigeMann, Georg, Oda og Toejam kan heller ikke lenger vinne. Uansett hva som skjer med resten av filmene, så vil Bush og Marias tips såvidt slå deres tips.
Dermed er vi nå nede i 16 mulige vinnere av årets konkurranse! Følg med i morgen for å se om nettet snører seg enda tettere…
denhoyefotograf.wordpress.com 