RSS

Stikkordarkiv: 6.

Julekalender 2018: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

6. Hereditary

Regi: Ari Aster

Manus: Ari Aster

Med: Toni Collette, Alex Wolff, Gabriel Byrne og Milly Shapiro.

Land: USA

Spilletid: 127 min.

Premiere: 22.06.18

Hereditary er regi-debuten til Ari Aster, en ganske ung amerikaner som kun har laget sju kortfilmer før dette. Men filmselskapet, A24, har virkelig hatt troen på ham, og gitt ham både regi og manusjobben på denne langfilmen. Det passerfor øvrig godt inn i stilen til A24, som står bak en rekke av indie-yndlingene fra de siste årene. Eksempler er årets kalenderfilm Lady Bird, Ex Machina, Room og It Comes at Night. Et filmstudio som virker som de er villige til å ta en del sjanser. Noen ganger sitter det som et skudd, mens det andre ganger er mer et bomskudd vi får.

Annie Graham (Collette) bor sammen med mannen Steve (Byrne) og barna, den 16 år gamle Peter (Wolff) og den 13 år gamle Charlie (Shapiro). Etter at moren til Annie dør er hun i sorg. Hun vet at det er mye mentale problemer bakover i slekten, og begynner å nøste litt opp i mystiske detaljer rundt morens liv. Etter hvert kommer hun inn på tanken om å prøve seanser for å få kontakt med folk på den andre siden, og det er da ting virkelig begynner å gå galt.

hereditary

Her skal jeg tråkke litt forsiktig rundt historien, fordi det er spesielt ett viktig element som jeg ikke har nevnt, men det er også noe jeg mener er mye bedre å bli overrasket av når man ser filmen.

Men for en utrolig vellykket skrekkfilm dette er! Og det er utvilsomt mange grunner til det. Enkelte deler av filmen har ganske klassiske skrekk-elementer, skremme-teknikker vi har sett før. Men Hereditary briljerer på noen områder.  For det første lager den skrekk av helt forferdelige hendelser som ikke er overnaturlige. Ting som strengt tatt kan skje hvem som helst, men som gav meg frysninger etter hvert som de spilte seg ut. Scener som kunne passet inn i et fryktelig trist drama, bare med den ekle følelsen av at ting ikke er som de skal under. I tillegg er ikke filmen redd for å dvele ved forstyrrende bildebruk. Der andre filmer kanskje ville gitt deg et glimt av det skumle for å skremme deg, så dobler Hereditary innsatsen, og zoomer sakte innover på ting du kjenner at du ønsker du vil snu deg bort fra, men så klarer du ikke heller.

Toni Collette er på sitt beste her, og det er egentlig for godt for de aller fleste skrekkfilmer. Men hun har også Gabriel Byrne som en fortvilt fornuftig stemme mot hennes gryende galskap, og Alex Wolff er meget bra som sønnen som sliter med å ta inn over seg hva som skjer.

Historien avsluttes slik en skrekkfilm skal, med en voksende følelse av  uro og lettelse over at du er ferdig og kan slippe å kjenne på ubehaget lenger. Det merkelige er også at filmen er ganske fin å se på, sånn i de scenene der det ikke er ekle skrekkscener på gang, om dere forstår. Det er hvert fall veldig vanskelig å forstå at dette er den første filmen til regissøren.

En av de aller beste skrekkfilmene jeg har sett på veldig lenge, og en uforbeholden anbefaling til de som liker seg i sjangeren!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,3/10 (110 740 stemmer)

AVClubc.com: A-

Rotten Tomatoes: 89% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project

Kun en av tipperne hadde plukket med seg årets sjetteplass, nemlig Miranda. Godt tippet! Det betyr at ellers er stillingen uforandret, og det er fremdeles kun HKH og Kim som sitter med muligheten til fire av fire riktige.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

19. Call Me by Your Name

Regi: Luca Guadagnino

Manus: James Ivory (basert på boken av André Aciman)

Med: Armie Hammer, Timothée Chalamet, Michael Stuhlbarg, Amira Casar og Esther Garrel.

Land: Italia/Frankrike/Brasil/USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 26.01.18

Call Me by Your Name er den tredje filmen i Luca Guadagninos «Begjær»-trilogi, en trilogi jeg ikke hadde noen kjennskap til før jeg så filmen. Sammenhengen mellom filmene er kun tematisk. Den startet med I Am Love i 2009, og fortsatte med A Bigger Splash seks år senere. Begge de to første filmene har Tilda Swinton i hovedrollen, mens her er hun ingensteds å se (hun er derimot på plass igjen i Guadagninos neste film, en remake av skrekkfilmen Suspiria). Før denne trilogien hadde Guadagnino en lang rekke med kortfilmer og dokumentarer under beltet, men ikke så mange langfilmer.

Vi befinner oss på landsbygda nord i Italia på 80-tallet. Elio (Chalamet) er 17 år, opprinnelig fra Amerika, og bor med foreldrene sine der. Faren (Stuhlbarg) er arkeologi-professor, og ansetter den 24 år gamle studenten Oliver (Hammer) for å hjelpe med papiraarbeid over sommeren. Elio misliker først Oliver, han må gi ham soverommet sitt, og de har ganske forskjellige personligheter. Men det oppstår en attraksjon mellom dem, og i løpet av sommeren utvikler de følelser for hverandre.

Film Review Call Me By Your Name

Om du ikke hadde lyst til en tur til Italia om sommeren fra før av, så vil sannsynligvis Call Me by Your Name overbevise deg. Omgivelsene er nydelige, og filmens rolige tempo gir deg virkelig tid til å ta inn hvor vakkert og sommerlig alt føles. I det hele er filmen en estetisk nytelse.

I tillegg er det skuespillernes film. Stjerneskuddet Timothée Chalamet tok verden med storm med sitt utseende, men dette er ikke en film der du kan surfe på å se bra ut. Han spiller forferdelig godt, og blir bedre og bedre etter hvert som vi nærmer oss slutten. Armie Hammer har litt forskjellig kvalitet på arbeidet sitt tidligere, men her tror vi på det begynnende forholdet mellom de to mennene. Men for meg kommer høydepunktet i Michael Stuhlbarg, som spiller faren i familien. Han er gjennomført solid, og samtalen han har med sønnen mot slutten av filmen er det beste øyeblikket av dem alle.

Det er utvilsomt en film for de tålmodige blant oss, og for meg ble det enkelte ganger litt for stillestående, selv om helhetsinntrykket er veldig bra. Men på tross av sakte tempo, så ble filmen veldig godt mottatt. Den ble nominert til fire Oscar i årets utdeling, både Beste Film, Beste Mannlige Hovedrolle (Chalamet), Beste Originale Sang og Beste Manus basert på tidligere materiale. Den vant kun sistnevnte, men tok til gjengjeld samme pris under britenes BAFTA-utdeling også. Og som om ikke det var nok, ble den kåret til Årets Film av American Film Institute.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (133 629 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 94% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

6. The Square

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund

Med: Claes Bang, Elisabeth Moss, Dominic West, Terry Notary og Christopher Læssø.

Land: Sverige/Tyskland/Frankrike/Danmark

Spilletid: 142 min

Premiere: 29.09.17

Ruben Östlund har sakte men sikkert utviklet seg til å bli en av mine favoritt-regissører. Han lager kompromissløse filmer, ofte pinlige, ofte morsomme, og av til litt for opphengt i form, sånn at det blir slitsomt å sitte gjennom. I starten laget han nærmest dokumentar-aktige filmer. Lange, stillestående tagninger av forskjellige historier klippet sammen. Det er hvert fall tilfellet for Gitarmongo og De Ufrivillige. I Play tok han for seg sanne historier om ungdomsgjenger i Sverige som ved en blanding av luring, press og mobbing stjal ting fra andre ungdommer. Men hans foreløpig beste film kom for tre år siden, og het Turist (havnet så høyt som 9. plass på kalenderen det året).

Christian (Bang) er kunstnerisk leder i et museum for moderne kunst i Stockholm. De skal sette opp et nytt kunststykke, «The Square», som bokstavelig talt er en lysende kvadrat på bakken. Live til Christian blir mer og mer rotete. Telefonen hans blir stjålet, og da han klarer å spore telefonen til en blokk bestemmer han seg for å sende anonyme trusselbrev til alle som bor i blokken, i håp om å skremme tyven til å sende telefonen tilbake. Han innleder et seksuelt forhold til en journalist som skal intervjue ham, men de har forskjellige tanker om hva forholdet betyr. Og i tillegg skaper et PR-byrå en kontroversiell reklamekampanje for The Square, og Christian står ansvarlig for innholdet, uten å egentlig ha sett hva reklamen inneholder.

the square

Ruben Östlund er altså en sann emster på å designe ukomfortable situasjoner på film. Og når han først har ført oss inn i dem, så holder han oss inne i dem så lenge at det nesten blir uutholdelig. Til tider har du lyst å gjemme deg under kinosetet, men så blir det jo hysterisk morsomt på det beste også. The Square er en glimrende kunst-satire, og tar nok mye av miljøet på kornet. Hvis du har fordommer mot moderne kunst, så vil utstillingene i The Square bekrefte en god del av dem. Og om de er morsomme i seg selv, så blir de hvert fall morsomme satt i de situasjonene de brukes her.

Et av mine små favoritt-øyeblikk i filmen er å stadig komme tilbake til et stort rom med en rekke hauger av grus og stein, og på veggen står det «You have nothing» med lysende bokstaver. Egentlig litt latterlig i seg selv. Den første gangen vi er der, så kommer en besøkende såvidt rundt hjørnet, scanner over rommet med blikket, og vender umiddelbart om og går en annen vei. Senere ser vi vaskepersonell som prøver å manøvrere støvsugerbilen sin mellom haugene med grus uten å komme borti.

Høydepunktet i filmen er likevel kunst-installasjonen de viser mye fra i traileren. Mannen i bar overkropp som spiller en slags vill sjimpanse som mer eller mindre terroriserer et fint middagsselskap fylt med rike gjester i finstasen. Gjestene har blitt fortalt at han vil gå etter dem som viser frykt, og du får dermed et helt rom med mennesker som ignorerer ganske drøye ting fordi de beskytter seg selv i en slags flokk-mentalitet. Gjerne årets aller beste enkelt-scene, for min del.

Claes Bang spiller en mann med et kaotisk liv som sakte går i oppløsning, og han gjør det helt fantastisk. Regissør Östlund har også fått med relativt store stjerner denne gangen, både Elisabeth Moss og Dominic West er kjent fra TV-serier av høy kvalitet (henholdsvis The Handmaid’s Tale og The Wire). Det har aldri manglet på realisme i Östlunds filmer, og det er godt å se at han klarer å instruere disse Hollywood-stjernene sånn som han selv ønsker.

Et gjennomgående tema i The Square er hvordan karakterene vet hva de burde gjøre i situasjonen de befinner seg i. I stedet velger de en enklere vei, og blir straffet for det.  Filmen varer nesten 2,5 time, men i motsetning til regissørens tidligere filmer, så er kameraet mindre statisk her. Det viser seg å være tungen på vektskålen for meg, siden jeg tidligere har syntes at fokuset på den visuelle stilen har tatt meg ut av historien. Ikke denne gangen, og The Square er Östlunds beste film til dags dato! Den vant gullpalmen under filmfestivalen i Cannes, og er nominert til Golden Globe for Beste utenlandske film (kan fort sanke en Oscar-nominasjon også, men de er ikke annonsert enda).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,7/10 (10 296 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 81% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

En av årets tippere hadde med The Square, og det var Tor Arne. Han var jo også en av de fire gjenværende med mulighet til å få fire riktige. Nå er det kun tre igjen, Dr. Hostesaft, HKH og Inge! Skal en av dem være den første til å klare det?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 19, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

19. Get Out

Regi: Jordan Peele

Manus: Jordan Peele

Med: Daniel Kaluuya, Allison Williams, Catherine Keener og Bradley Whitford.

Land: USA

Spilletid: 104 min

Premiere: 07.04.17

Jordan Peele er ikke kjent som regissør, faktisk er Get Out hans debut. Han er hovedsaklig kjent som den ene halvdelen av komikerduoen Key and Peele. Han og makkeren Keegan-Michael Key fikk sin start i sketsje-programmet MADtv, der de begge var med i rundt 100 episoder. Senere lagde de sitt eget sketsje-program, og det er der de har blitt kjent som en komikerduo. Programmet het Key and Peele, og var veldig morsomt til tider. Til og med såpass morsomt at de fikk laget en litt middelmådig komedie sammen i fjor, kalt Keanu.

Chris (Kaluuya) skal treffe foreldrene til kjæresten Rose (Williams) for første gang, og er litt bekymret. Hun er hvit, og han svart, og han har opplevd nok pinlige rase-relaterte situasjoner fra før. Rose klarer å berolige ham, og de kjører til familiens avsidesliggende landsted. Der begynner merkelige ting å skje, etter at Rose sin mor (Keener) tilbyr å hypnotisere bort Chris sitt røyksug.

get out

Get Out er en skrekkfilm med klar satirisk snert. En skrekkfilm der det skumleste er mystiske hvite mennesker. Med andre ord er ikke jeg hovedpublikumet for filmen, den er nok aller mest laget for afro-amerikanere, som lever i lignende situasjoner fra dag til dag. Men ikke misforstå, selv om man ikke er inneforstått med alle nyansene av amerikansk rase-problematikk, så kan man likevel sette pris på Get Out som ren skrekkfilm.

Med sin humorbakgrunn har Jordan Peele klart å legge noen veldig morsomme øyeblikk inn i filmen, men det som sitter mest igjen i etterkant er hypnose-scenen. Et lite mesterverk i stemning og ekkelhet, som i tillegg ser helt nydelig ut visuelt. Ellers i filmen har jeg noen problemer med logiske brister, spesielt rundt Armitage-familiens tjeneste-personale, men i det store og hele klarer filmen å bygge opp uhyggen effektivt, til en avslutning som treffer bedre enn mange andre skrekkfilmer.

Daniel Kaluuya er imponerende i hovedrollen, og Alison Williams (kjent fra TV-serien Girls) klarer å overbevise oss i alle karakter-endringene hun går gjennom. Catherine Keener er ubehagelig som hennes hypnotiserende mor, og det er Bradley Whitford som hennes veldig afro-amerikansk-vennlige far også.

Filmen spiller lurt på enkelte skrekkfilm-klisjeer, og snurrer elegant unna andre. Et typisk valg kunne vært å legge inn en twist som endrer på hele konseptet underveis, men hvorfor gjøre det hvis du allerede har et skremmende konsept? Ikke filmen som vil få en slutt på amerikansk rasisme, men kanskje et deilig avbrekk for afro-amerikanere? Uansett en fornøyelig opplevelse for oss som kan sette pris på en god berg-og-dalbane av skrekk og humor.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (204 891 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 99% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

6. Joy

Regi: David O. Russell

Manus: David O. Russell og Annie Mumolo.

Med: Jennifer Lawrence, Robert De Niro, Bradley Cooper, Edgar Ramirez, Virginia Madsen, Diane Ladd og Isabella Rossellini.

Land: USA

Spilletid: 124 min

Premiere: 25.12.15

Jeg har snakket litt i tidligere innlegg om store moderne regissører, men om det skal dras fram en «skuespillernes regissør» fra de siste årene, så ville muligens David O. Russell bli nevnt. Med The Fighter fra 2010 restartet han karrieren sin, og fulgte meget godt opp med Silver Linings Playbook to år senere. Så kom American Hustle, som gjerne ikke levde helt opp til mine forventninger, men absolutt ingen dårlig film det heller. For de som vil grave litt lenger bakover i filmografien hans, så er også krigsfilmen Three Kings (den fra Gulfkrigen med Clooney, Wahlberg og Ice Cube på jakt etter gull, ja) noe å sjekke ut.

I Joy møter vi Joy (Lawrence). Hun bor sammen med sin mor (Madsen), som kun sitter til sengs og ser såpeoperaer, sin eks-mann Tony (Ramirez) og sine to barn. Hun har ofret stort sett alle sine egne muligheter for å ta seg av familien. Men hun går fremdeles med en enorm oppfinnertrang, og har tro på at ideene hennes kan selges til et publikum. Hun kommer opp med den selv-vriende moppen, og gjør alt for å få satt den i produksjon. Og så får hun en stor sjanse med å presentere den på TV Shop-kanalen QVC.

joy

Regissør Russell tar meg seg folk han har jobbet med før, og både Lawrence, Bradley Cooper og De Niro hadde store roller i hans beste film, Silver Linings Playbook. Det er deilig å se De Niro i disse rollene der han blir regissert godt, og får strekke litt på skuespiller-musklene igjen. For det er dessverre ikke bare klasseroller han blir servert mot slutten av karrieren sin. Cooper er blant Hollywoods beste valg når du trenger en sjarmerende kjekkas som faktisk kan virke som han har et og annet mellom ørene.

Men Joy er selvsagt Jennifer Lawrence sin film. Det er ikke uten grunn at både David O. Russell og stort sett resten av verden har forelsket seg i denne dama. Jordnær, tullete og selvkritisk i alle intervjuer du kan finne, og så samtidig så fantastisk tilstedeværelse på skjermen. Etter gjennombruddet i Winter’s Bone for 6 år siden har hun holdt store, bærende roller i to enorme blockbuster-franchiser (Hunger Games og X-Men), og samtidig blitt nominert til Oscar tre ganger, og vunnet den en gang (Silver Linings Playbook). g i Joy leverer hun nok en av sine beste rolleprestasjoner, og hovedgrunnen til at denne filmen traff meg så godt som den gjorde.

Historien er inspirerende, og til en viss grad basert på sannheten, etter det jeg har lest. Såklart er det nok tatt sine friheter, men hvis det er til det beste for filmfortellingen, så er det verdt det. Scenen der Joy først får presentere moppen sin på TV er blant mine favorittscener fra filmåret, og hele filmen kommer til en veldig tilfredsstillende avslutning. Jennifer Lawrence ble nominert til Oscar for Beste Kvinnelige Hovedrolle, men vant den ikke. Hun vant derimot en Golden Globe for Beste Kvinnelige Hovedrolle i en musikal eller komedie.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6,6/10 (87 070 stemmer)

AVClub.com: C+

Rottentomatoes.com: 60% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Her går jeg tydeligvis litt mot strømmen, men skammer meg særdeles lite for det.

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Ingen av deltakerne hadde tippet Joy, så dermed er det ingen utvikling i konkurransen fra i går.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 19, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

19. Flaskepost fra P

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Nikolaj Arcel, basert på en roman av Jussi Adler-Olsen.

Med: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares og Pål Sverre Hagen.

Land: Danmark/Tyskland/Sverige/Norge

Spilletid: 112 min

Premiere: 06.05.16

Den tredje filmen i serien om avdeling Q, basert på krim-romanene av Jussi Adler-Olsen. De to første var Kvinnen i Buret og Fasandreperne. Jeg har bare sett førstnevnte, og likte den godt, men var litt redd for at jeg hadde gått glipp av noe viktig i film to. Heldigvis tror jeg ikke det ødela mye. Denne tredje filmen har nå fått seg norsk regissør, og Hans Petter Moland er en kjenning for ivrige kalenderlesere. Han har vært representert to ganger før, med Kraftidioten og En Ganske Snill Mann. To mørke komedier, mens Flaskepost fra P ikke har særlig mye humor i seg.

To saker med åtte år mellom kan se ut som om de henger sammen, og avdeling Q blir koblet inn. De har jobben med å løse de mest umulige sakene. Denne har sammenheng med et religiøst miljø, og Carl Mørck (Kaas) har ikke sansen for det i det hele tatt. Etter hvert som de prøver å nøste opp trådene, diskuterer han og partner Assad (Fares) sporadisk mulighetene for å være både religiøs og et godt, samvittighetsfullt menneske.

Flaskepost fra P

Nordisk krim har slått an i verden. Både Broen og Forbrytelsen ble store hits i Storbritannia, og fikk også hver sin TV-remake i USA (The Bridge er grei, mens The Killing er veldig bra). Filmserien om avdeling Q slår greit fra seg sett i sammenheng med andre filmer i sjangeren. Kanskje ikke helt på nivå med Millennium-trilogien fra Sverige, men ikke langt bak heller. Kvinnen i Buret nådde ikke opp i kalenderen, men var en solid film. I Flaskepost fra P tar vi nok et steg oppover.

Et bra karaktergalleri, med Carl Mørck i spissen. Hans problemer etter tidligere saker er en klassisk detektiv-klisje, men det er ikke forstyrrende for filmen. Etterforskningens gang er veldig tilfredsstillende lagt opp, med små hint som leveres med jevne mellomrom. Spenningen bygger seg opp, og kulminerer i en svært vellykket avslutnings-sekvens.

Nikolaj Lie Kaas og Fares Fares spiller fremdeles meget godt, og spesielt Kaas er en av mine favoritter fra Danmark (se både De Grønne Slagtere og Adams Æbler for fantastisk svart komedie). I tillegg har Moland hentet inn et par nordmenn, i Pål Sverre Hagen og Jakob Oftebro. Spesielt Hagen leverer en av sine beste roller her, og det sier jo egentlig en god del! Totalt sett en vellykket krim-film, og den beste i denne serien.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (4 768 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

19. Godzilla

Regi: Gareth Edwards

Manus: Max Borenstein og Dave Callaham.

Med: Aaron Taylor-Johnson, Ken Watanabe, Bryan Cranston, Elizabeth Olsen og Juliette Binoche.

Land: USA/Japan

Spilletid: 123 min

Premiere: 16.05.14

Godzilla har vært en av de mest kjente figurene fra japansk populærkultur siden den dukket opp i sin første film i 1954. Opprinnelig tenkt på som en metafor for atomvåpnene som bare 9 år tidligere hadde ødelagt Hiroshima og Nagasaki, og atom-aspektet har fulgt tett ved monsteret de neste 60 årene. I 1998 kom den første amerikanske versjonen, til elendige kritikker. Storfilm-regissør Roland Emmerichs visjon fikk slakt over hele linja, selv om 11-årige meg ikke helt så problemet. Ved senere gjensyn har jeg innsett at det kanskje ikke er helt på nivå med annen kvalitetsfilm… Uansett, den dårlige mottakelsen gjorde at Godzilla-fenomenet ble lagt på is i statene en stund, før vi nå i år endelig fikk et nytt møte med kjempeøglen. Dene gang var det regissør Gareth Edwards som fikk sjansen, etter at han viste hva han kunne gjøre i sin lavbudsjetts-monsterfilm passende titulert Monsters.

Joe Brody (Cranston) befinner seg i Japan på et atomkraftverk i 1999. Ved mystiske omstendigheter blir kraftverket ødelagt. Joe trekker seg tilbake, og blir besatt ved tanken på å finne sannheten bak ulykken. 15 år senere blir sønnen Ford (Taylor-Johnson), nå voksen og marinesoldat, tvunget til å hjelpe ham. Sammen blir de vitne til gjenvåkningen av en enorm trussel til hele menneskeheten, og det viser seg at den eneste løsningen kan være å slippe løs en like stor trussel som motvekt, nemlig Godzilla.

Good choice.

Good choice.

Jeg skal ikke stikke det under en stol: Det er ikke vanntett manus her. Skuespillet er variabelt, men stort sett bra. Bryan Cranstons noe reduserte rolle i forhold til hva du kunne forvente fra traileren er nok det beste på den fronten, men Taylor-Johnson gjør det godt, og ikke-tvilling Elizabeth Olsen er en fire-fem steg foran søstrene sine. Det japanske alibiet Ken Watanabe er også et trygt kort å falle tilbake på når du trenger en asiatisk mann i en birolle i action-filmen din (se Batman Begins, Inception).

Men det Gareth Edwards er vanvittig god på, er å skape følelsen av størrelse. Godzilla er nærmest perfekt, og ikke en oppgradert versjon, men herlig likt den gode gamle japanske versjonen. Jeg liker også måten de har dratt inn andre monstre her, sånn at vi slipper den unaturlige motsetningen mellom kjempemonsteret Godzilla og mennesker. I stedet blir menneskene hjelpeløse tilskuere som desperat prøver å påvirke noe som er helt ute av kontroll. Du kan si hva du vil, men enorme skrekk-skapninger som slåss på liv og død mens de knuser seg gjennom storbyer er noe av det mest cinematiske jeg vet om, og det gjør seg utrolig bra på lerretet.

Jeg syns historien er godt lagt opp, visuelt ser det som sagt glitrende ut, og med flere intense spennings-øyeblikk er dette en selvsagt film i årets kalender. En film som kan ta opp konkurransen med fjorårets fantastiske Pacific Rim! Når det gjelder regissør Edwards, så er visstnok hans neste prosjekt en Star Wars-spin off som kommer ut i desember 2016. Skal bli spennende å se om han klarer å la vær å putte noen svære monstre i den…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.6/10 (215 889 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: –

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,