Julekalender 2012: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

23. The Bourne Legacy

Regi: Tony Gilroy

Manus: Tony Gilroy og Dan Gilroy, inspirert av Robert Ludlums romanserie.

Med: Jeremy Renner, Rachel Weisz, Edward Norton og David Strathairn.

Land: USA

Spilletid: 135 min

Premiere: 07.09.12

Som i går, skal vi  dag se på den fjerde filmen i en populær agent-serie.Bourne-serien startet for ti år siden, og Matt Damon har spilt Robert Ludlums helt med hukommelsestap tre ganger i The Bourne Identity, Supremacy og Ultimatum. De var starten på en ny bevegelse innen actionfilm, dominert av håndholdte kameraer, realistiske kampscener og biljakter og minimalt med godt humør. Bond-filmene var blant de som lot seg inspirere, til blandet mottakelse. Bourne-trilogien ble avsluttet, men nå har regissør Tony Gilroy (Michael Clayton) fått ansvaret for å spinne videre på historien.

Aaron Cross (Jeremy Renner) er et topptrent menneskelig våpen i det hemmelige programmet Outcome. Bak det hele står de samme skyggekledde amerikanerne vi så i Treadstone, som Jason Bourne var i ferd med å avsløre i forrige film. Etterhvert som de ansvarlige ser at det meste er i ferd med å rakne, bestemmer de seg for å «slette» de andre programmene, og dermed må Cross flykte for å holde seg selv i live. Han kontakter legen som tidligere behandlet ham (Rachel Weisz) for å få medisinene han trenger for å holde seg selv gående.

Hvilken hånd vil du ha?

Etter en noe rotete start, der vi hopper for mye fram og tilbake mellom Cross på treningstur i snølandskap og folk i dress i storbyer, så finner filmen den riktige farten. Den største styrken til filmen er som hos forgjengerne; tette og harde kampscener i samarbeid med intense jaktscener, både til fots og på hjul. Renner gjør en likandes rollefigur, selv om han ikke helt kommer opp til Damons Bourne. De andre hovedrollene sitter også bra, med en Rachel Weisz som er lett å like, troverdig Edward Norton som hissig problemfikser og David Strathairn som gjentar sin rolle fra The Bourne Ultimatum.

Dessverre sitter jeg ikke igjen med den samme følelsen jeg gjorde da Jason Bourne ble fisket opp fra havet for et tiår siden, og det er det som gjør at The Bourne Legacy blir nødt til å innfinne seg med en plass så tidlig i kalenderen. En gjennomført actionfilm, men litt etter oppskriften, og uten det lille ekstra som gjør dette til en film som vil bli husket særlig lenge. Jeg husker faktisk mer av handlingen i The Bourne Identity enn jeg gjør av denne.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.8/10 (51 704 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 

DHF’s favorittfilmer – 13

Ok, etter et lite avbrudd for å presentere noen videoer (Pants man!!), så er jeg tilbake til å skrive om favorittfilmene mine. Som jeg skrev i forrige innlegg, er vi altså halvveis, og med kun 13 plasseringer igjen. Det får være nok introduksjon, plass nummer 13 er:

Fight Club (1999)

http://www.imdb.com/title/tt0137523/

Regi: David Fincher

Manus: Jim Uhls og Chuck Palahniuk (bok)

Med: Edward Norton, Brad Pitt, Helena Bonham Carter, Meat Loaf og Zach Grenier.

Spilletid: 139 min

David Fincher er nok en av mine yndlingsregissører. Han har i tillegg til Fight Club laget Se7en, Zodiac, The Game, Panic Room og Alien3. Det som kjennetegner han er en veldig klar visuell stil, han er flink å bruke teknologien på nye måter, og han bruker mye low-key lyssetting, ofte sammen med en litt kald blåfarge på bildene. Senere i år kommer han med en ny film, The Curious Case of Benjamin Button, og den ser jeg veldig fram til.

Fight Club har store stjerner i hovedrollene. Brad Pitt er nok mest kjent (Se7en, Snatch.), men Edward Norton (American History X og den nyeste versjonen av The Incredible Hulk) er ikke akkurat noen lettvekter han heller. I tillegg har de med seg Helena Bonham Carter (Big Fish, Sweeney Todd) og sangeren Meat Loaf.

Hovedpersonen i Fight Club (Norton) forblir navnløs gjennom filmen, og refereres til som fortelleren. Han har det egentlig ganske så kjipt, og sliter med søvnmangel. Han går på mange forskjellige slags støttegrupper, selv om han ikke kvalifiserer til å være der i det hele tatt. Der treffer han Marla Singer (Carter), som også utnytter støttegruppene på samme måte. De blir en slags rivaler. På en flytur treffer fortelleren Tyler Durden (Pitt), som har mange interessante synspunkter på verden. Når så fortelleren finner ut at leiligheten hans bokstavelig talt har sprengt pga en gasslekasje, er Durden personen han ringer for en midlertidig plass å bo. Durden får ham til å innse at det å slåss mot hverandre er en god måte å få ut aggresjon og andre opplåste følelser, og sammen starter de etterhvert Fight Club. Men fortelleren har ingen anelse om hvordan dette skal utvikle seg…

Fight Club er en utrolig kynisk film, og funker dermed absolutt best om du er i det humøret når du skal se den. Men uansett er den fylt av fantastiske replikker, morsomme, gjennomtenkte replikker som får deg til å se ting på nye måter. Så leveres de jo også veldig bra av Brad Pitt. Norton står også for sin del, men hans replikker er de med mer trist utsyn på livet. Tyler Durden har rett og slett sluttet å bry seg om hva som er riktig eller galt, og lever gjennomført etter sin egen moral.

Som tidligere nevnt er det en veldig stilig film visuelt. Umulige kameraføringer og bilder lagt inn i en enkelt frame, sånn at du merker at det er noe der, men ikke helt hva det er. Akkurat det siste er jo noe Tyler Durden liker å gjøre i filmen, der han setter inn en enkelt frame av en pornofilm inn i en tegnefilm på kino. Rett før rulleteksten gjør så Fincher den samme spøken mot oss, med et enkelt bilde av en penis.

Skuespillet er perfekt, i mine øyne, og en av hovedgrunnene til at jeg respekterer Norton og Pitt så mye som skuespillere. De blir gjerne påstått å være typiske Hollywood-stjerner, men disse to er et langt steg over de fleste andre.

I tillegg bør det jo dras fram at også slutten på denne er helt vidunderlig god, med en twist som vil få deg til å fly veggimellom av overraskelse, før de drar in rulleteksten med Where is my mind? av The Pixies. En finfin avslutning på filmen.

Filmen ble nominert til en Oscar, for Beste lydeffektredigering, men vant den ikke. Faktisk gjorde den det ikke særlig godt på kino, spesielt ikke i USA. Men senere har den blitt en kulthit, og har solgt i mengder på dvd. På IMDb har den 8.7/10 med 281 274 stemmer, noe som plasserer den på 23. plass på top 250. Som alltid, se på traileren nedenfor, og se filmen etterpå. Det er en av de smartere filmene du finner, etter min mening.

Har du, trofaste leser som fremdeles henger med, sett Fight Club? I såfall vil jeg gjerne vite hva du syns om den. Legg igjen en kommentar.

 

Julekalender 17. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 17. desember, og dere fården 8. beste filmen 2007:

#8 – Blood Diamond

http://www.imdb.com/title/tt0450259/

Trailer:

Regi: Edward Zwick

Manus: Charles Leavitt

Med: Leonardo DiCaprio, Djimon Hounsou, Jennifer Connelly og Arnold Vosloo

Spilletid: 143 minutt

Fra regissøren av Glory og The Last Samurai kommer altså Blood Diamond. Den kom egentlig ut i fjor, men jeg så den på kino i år. I årets Oscarutdeling var Blood Diamond nominert til 5 priser, men vant dessverre ingen.

Historien finner sted i Sierra Leone på 90-tallet. Det er borgerkrig, kaos, og stor forretning i utvinning, salg og smugling av såkalte blod-diamanter. Det er her vi møter Danny Archer, en hvit sør-afrikaner. Mens han sitter i fengsel for smugling av diamanter, hører han om en sjelden rosa diamant, som fiskeren Solomon Vandy har funnet. Når Danny kommer ut, finner han Solomon, som kun er interessert i å finne tilbake til familien sin etter at han ble tatt bort og tvunget til å jobbe i diamantfeltene. Danny overbeviser han om at om de bare finner diamanten, kan han hjelpe han med å finne familien hans. Dette sender dem ut på en vill jakt, på flykt fra militæret. Den idealistiske journalisten Maddy Bowen trer også hjelpende til.

Det er ikke ofte du får gode actionhistorier som samtidig tar opp politiske spørsmål. Men dette er nettopp det. Actionscenene er veldig gode, og filmen setter søkelys på den korrupte og utnyttende diamantindustrien i Sierra Leone. Jeg tror fast på at actionfilmer kan være gode måter å ta opp viktige saker på, hvis det barre gjøres slik som dette.

Skuespillet er fullstendig overbevisende. Jeg har hørt klager på at Leonardo DiCaprio ikke gjør en så bra sør-afrikansk dialekt, men jeg vet ikke nok om det til å gjøre en vurdering. Den som virkelig imponerer her er derimot Djimon Hounsou, som kanskje burde få vunnet Oscaren for beste birolle (til tross for Alan Arkin’s veldig gode rolle i Little Miss Sunshine). Jennifer Connelly er flink som vanlig, og det er alltid gøy å se selveste Mumien (Arnold Vosloo) etter heltene våre.

Totalt er dette en ganske så realistisk, og jeg vil kanskje til og med påstå viktig, film, med stor underholdningsverdi. I tillegg får den deg til å tenke, og det er plenty å snakke om etter å ha sett den. En litt underlig slutt, som jeg ikke helt klarer å bestemme meg for om jeg liker.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 8.0/10

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen for plass nummer 7!