RSS

Stikkordarkiv: mia

Julekalender 2017: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

24. A Cure for Wellness

Regi: Gore Verbinski

Manus: Justin Haythe og Gore Verbinski.

Med: Dane DeHaan, Jason Isaacs og Mia Goth.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 146 min

Premiere: 17.02.17

De fleste som har sitt litt film de siste 15 årene har vært innom noe regissert av Gore Verbinski. For de aller fleste gjelder det nok en av de tre første filmene i serien om Pirates of the Caribbean, eller den amerikanske nyinnspillingen av skrekkfilmen The Ring. For folk som også liker Johnny Depp godt, så finner du Verbinski som regissør av det vellykkede animasjons-prosjektet Rango, og den mindre vellykkede blockbusteren The Lone Ranger (begge med Depp i store roller). I A Cure for Wellness finner vi ingen Depp, uten at det skader nevneverdig. I stedet har vi Dana DeHaan (Chronicle) og Jason Isaacs (Lucious Malfoy i Harry Potter-filmene) i de sentrale rollene.

En ambisiøs ung mann (DeHaan) får i oppdrag å hente hjem sjefen i firmaet fra en helseklinikk i de sveitsiske alpene. Det viser seg å være vanskeligere enn først antatt, og etter hvert blir klinikken og kuren de deler ut mer og mer mystisk.

hero_Cure-For-Wellness-2017

Dette er en uvanlig film, med elementer av gotisk mysterium, ekkel skrekk, fantasy og konspirasjonsthriller. Det betyr med andre ord at man må være åpen for en historie og en løsning som ikke nødvendigvis havner innenfor rammene av den virkelige verden, uten at jeg skal gå for mye inn på avslørende detaljer. Gore Verbinski har alltid vært en med godt øye for fascinerende bilder, og her har han virkelig fått leke seg frem til både vakre og grusomme ting. Vi vandrer fra bilder du kunne hengt på stueveggen til ting du må snu deg vekk fra. Styggfint, til tider.

Skuespillerne leverer gode prestasjoner, og filmen tjener definitivt på å være spilt inn i naturskjønne omgivelser, men det aller gjeveste må likevel ha vært slottet helseklinikken huses i, som er en fantastisk location på alle måter.

En underholdende film som klarer å skape og holde ved like uhyggen gjennom størsteparten av filmen. For min del kanskje litt drøy mot slutten, men totalt sett definitvt verdt en titt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,4/10 (49 528 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 41% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 4

Starter på kant med kritikerne som helhet med årets første film, altså. Vil jeg få dem på laget i løpet av desember?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 1, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

22. Only Lovers Left Alive

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Tilda Swinton, Tom Hiddleston, Anton Yelchin, Mia Wasikowska og John Hurt.

Land: Storbritannia/Tyskland/Hellas

Spilletid: 123 min

Premiere: 20.09.14

Back to back indie-regissører i julekalenderen, altså. Jarmusch har regissert i over 30 år, og er kjent for å ta seg sin tid når han forteller historier. Jeg har dessverre ikke full kontroll på filmografien hans selv, men har kost meg godt med både Down by Law, Dead Man og kanskje spesielt deler av kortfilm-samlingen Coffee and Cigarettes. I tillegg har han fått mye skryt for Broken Flowers og Ghost Dog. I Only Lovers Left Alive beveger han seg inn i en ny sjanger, og som vanlig har han skrevet manuset selv.

Eve (Swinton) og Adam (Hiddleston) er vampyrer. De lever blant menneskene, og har gjort det i veldig mange år. Adam er musiker, men prøver å unnngå å være kjendis. Han samler på gitarer som han får tilsendt via et bud han stoler på. Men gitarene gir ham ikke glede lenger, og han er blitt deprimert over menneskeheten og livet. Han og Eve har vært elskere i århundrer. Men så dukker Eves søster opp (Wasikowska), og hun er uforutsigbar og vill, og kapabel til å skape problemer for dem.

Det e sånn at  Eg må ha, eg må ha, solbriller på Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Eg må ha, eg må ha, solbriller på
Eg må ha, eg må ha, solbriller på.

Som nevnt tidligere, Jarmusch liker å bruke tid, og dette er nok en slow burner av en film. Dersom du er giret opp av de siste 15 års hyperaktive vampyrfilmer, Twilight, True Blood osv, så kan dette bli drepende kjedelig. Her holdes vampyraktige aktiviteter stort sett off screen, og når det drikkes blod, så kommer det fra ferdige flasker opp i shotteglass og lignende. Filmen prøver heller å forklare oss den nokså desperate følelsen av kjedsomhet du kan få av å være udødelig, å se at verden blir verre (eller ikke bedre i hvert fall) århundre etter århundre. Snart har du gjort alt du kan tenke deg, ingenting engasjerer lenger. Å være vampyr er ikke en superkraft, det er en forbannelse.

Vi får servert en del svevende dialoger, men i det store og hele er det velspilte greier. Tilda Swinton har jo bygget sin karriere på å spille lett ubehagelige karakterer (Den hvite heksa i Narnia, og engelen Gabriel i Constantine), og hun glir fint inn en av Jarmusch classy, kalde vampyr-typer. Tom Hiddleston har virkelig slått gjennom etter rollen som Loke i Marvel-universet, og viser her at han sannsynligvis er i stand til å gjøre det meste han får lyst til å prøve på.

Det hele er presentert i en stilig visuell pakke, med dystre, bleke lyssettinger i mer eller mindre eksotiske settinger. Og etter å ha holdt oss på vampyr-pinebenken gjennom hele filmen, så velger Jarmusch mot slutten å gi oss et glimt av skrekken sett fra offerets synsvinkel, og sjelden har et øyeblikk truffet bedre for meg, og jeg fikk avslutte med grøss nedover ryggen.

Filmen ble nominert til Gullpalmen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (33 853 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Ikke tilgjengelig.

VG: Ikke tilgjengelig.

Dagbladet: Ikke tilgjengelig.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

5. Stoker

Regi: Chan-wook Park

Manus: Wentworth Miller

Med: Mia Wasikowska, Nicole Kidman, Matthew Goode og Jacki Weaver.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 99 min.

Premiere: 01.03.13

Chan-wook Park er en anerkjent regissør fra Sør-Korea, som for alvor slo gjennom for rundt 10 år siden med den såkalte «hevn-trilogien». De tre filmene hadde ingen sammenheng, med unntak av temaet, som selvsagt var hevn. Oldboy, som var film nummer to, slo nok aller mest an, og kommer i disse dager ut på ny som amerikansk remake. Men for folk som setter pris på den litt skrudde mørke humoren og beksvarte storyene så er det definitivt verdt å ta en titt på den langsomme Sympathy for Mr. Vengeance og den mer fargerike og fantastifulle Lady Vengeance også.

India (Wasikowska) mister faren i en bilulykke. Dette setter stort preg på henne, og når den (for henne) ukjente onkelen Charlie (Goode) dukker opp, blir det bare merkeligere. Han flytter inn i huset med henne og den nokså ustabile moren hennes (Kidman). Det viser seg litt etter litt at onkel Charlie kan være en nokså skummel type, men India går mot fornuften og blir heller mer interessert av det.

Et uslåelig kjennetegn på dårlig oppdragelse på film; Tvungen hårbørsting av mor.

Et uslåelig kjennetegn på dårlig oppdragelse på film; Tvungen hårbørsting av mor.

Noe av det mest spennende her var jo om Parks syke stil ville kunne overføres til amerikansk film uten at den ble utvannet og snillet ned. Det syns jeg de har fått til. Det er mørkt og dystert her, Park tar seg god tid til å vise de bildene han selv vil. Mange stemningsbilder og dveling på detaljer, som i hans tidligere filmer. Det hjelper med å dra oss inn i en verden der du hele tiden merker at ting ikke er som de skal.

Kidman gjør en av sine beste roller på lenge, mens Mia Wasikowska kjører i de samme rollene hun har hatt i det meste jeg har sett henne i. Med andre ord en jente på kanten, med et nokså pessimistisk syn på mye. Matthew Goode oser dårlig stemning fra første øyeblikk, og jeg liker at det dras ut såpass lenge før vi etterhvert får vite hva som egentlig foregår.

Noen scener er jo litt mye å svelge, men med en veldig elegant utført slutt som vel ikke akkurat er en twist-ending, men likevel føles som en tilfredsstillende avslørelse som hever filmen et godt hakk. Anbefales til de som allerede kjenner og liker koreansk film, eler folk som setter pris på en stemningsfull psykologisk thriller.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.9/10 (49 519 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Som vanlig i kalenderen har det sneket seg inn nok en overraskelse, altså en femteplass som ingen har valgt ut innen topp fire. Kanskje Stoker er skammelig lite kjent? Et filmelskende publikum burde jo i det minste kjenne til Oldboy, og etter å ha sett den vil jo de fleste være interesserte i mer fra samme mann.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 20, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

4. Lawless

Regi: John Hillcoat

Manus: Nick Cave, basert på en biografisk roman skrevet av Matt Bondurant (barnebarn av en av hovedpersonene).

Med: Shia Labeouf, Tom Hardy, Guy Pearce, Jason Clarke, Jessica Chastain, Mia Wasikowska og Gary Oldman.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 07.09.12

Den mest kjente filmen til den australske regissøren John Hillcoat er nok den nesten i overkant triste The Road fra 2009. Men hans vei inn til Hollywood-filmen var nok med den ultravoldelige og brutale hevn-westernen The Proposition fire år tidligere. Den var også et samarbeid med manusforfatter Nick Cave, og er i mine øyne noe av det beste vi har fått innen sjangeren siden Sergio Leone holdt på.

I Lawless skal vi tilbake til den store depresjonen i Amerika, der de tre Bondurant-brødrene driver med hjemmebrent-produksjon og -salg i Virginia. Det går rykter om at brødrene nærmest er udødelige, og de to eldste er virkelige hardhauser som ikke lar noen pille dem på nesen. Den yngste (Labeouf) vil selvfølgelig også vise seg, og starter en handel med en notorisk gangster ved navn Floyd Banner (Oldman). Det skaffer snart brødrene problemer, samtidig som at sheriffen samarbeider med den vemmelige agenten Rakes (Pearce) om å stoppe brødrene.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Her kan det trekkes mange paralleller til nevnte The Proposition. Selv om Lawless foregår i nyere tid, er det definitivt et western-preg over dette, så settingen er ganske lik. Begge filmene omhandler brødre på kanten av loven, og hvordan blod (mye blod) er tykkere enn vann. I begge tilfeller får vi servert estetiske nytelser, nydelig lyssatte og stemningsfulle bilder. Lawless er kanskje motstykket til tidligere kalenderfilm Prometheus. Der Prometheus er vakker med datagenererte bilder og fjerne verdener, er Lawless en film basert på tre, metall og naturlige ting.

Dette er veldig voldelige greier. Jeg har sett min dose vold på film, men det var mange øyeblikk her som fikk meg til å krympe meg litt i setet. Noen vil nok syns det er i overkant mye, men i det minste setter det en skremmende realisme på filmen, og hjelper å overbevise oss om hvor harde disse karakterene er.

Skuespillet er meget bra over hele linja. Tom Hardy er han det er bilde av når du slår opp «badass» i ordboka, og Shia Labeouf viser at han faktisk kan når han får godt materiale å spille (tenk Disturbia, ikke Transformers). Jessica Chastain (The Tree of Life) og Mia Wasikowska (Alice in Wonderland) tilfører sårt trengt femininitet til den mannsdominerte verdenen vi befinner oss i. Gary Oldman har jo nærmest aldri vært noe annet enn fantastisk, spesielt i en skurkerolle som denne, men det absolutte høydepunktet er Guy Pearce. Hans latterlig sleske og ekle karakter er noe helt for seg selv. En skurk det er veldig lett å mislike, og du kjenner virkelig på hvor glatt og slimete han er, både inni og utenpå.

En film jeg har null problemer med å sette på fjerdeplass, og virkelig en filmopplevelse som satte spor! Føler den kanskje ikke har blitt sett av særlig mange heller, så sender ut en kraftig anbefaling på den til alle som kan tåle litt blod og setter pris på en god western.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (44 088 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3 (!)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Lawless snek seg under radaren på samtlige unntatt Toejam, som dermed er den eneste som har en riktig til nå, og til og med på riktig plass! Imponerende.

 
12 kommentarar

Posta av den desember 21, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,