RSS

Stikkordarkiv: girl

Julekalender 2014: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

8. Gone Girl

Regi: David Fincher

Manus: Gillian Flynn, basert på sin egen roman.

Med: Ben Affleck, Rosamund Pike, Neil Patrick Harris, Tyler Perry, Carrie Coon og Kim Dickens.

Land: USA

Spilletid: 149 min

Premiere: 03.10.14

David Fincher er på sitt beste en av de aller beste regissørene noensinne. Det er ikke dermed sant at han alltid er på det toppnivået, men filmene hans er alltid noe man kan snakke om, og han er Hollywoods «go to-guy» for beksvarte, smarte krim-thrillere. Etter å ha startet karrieren som musikkvideo-regissør, fikk han en sjanse på den tredje filmen i Alien-franchiset. Dessverre ble hans kreative visjon overkjørt av «maskineriet», og filmen skuffet etter de to sterke foreløperne. Men bare tre år senere lagde Fincher sin beste film, og min favorittkrim, Seven. Den dystre seriemorderhistorien åpnet dørene for Fincher, og etter fiffige The Game kom hans neste innertier; den fortjent bejublede Fight Club.

Mens Fight Club har vokst seg til å bli en enorm kultklassiker, så ble hans neste, Panic Room, mer av et hvileskjær, før han var tilbake på sin vanlige krimhøyde i sannhetsbaserte Zodiac. Etter den har det ikke vært samme kvalitet etter min mening, selv om The Curious Case of Benjamin Button, The Social Network og amerikaniseringen av The Girl with the Dragon Tattoo alle har et ganske høyt bunn-nivå, og alle skaper mye blest når de blir lansert. Likevel er det mest spennende med Gone Girl at det virker som et steg tilbake til de store øyeblikkene for Fincher.

Nick og Amy Dunne (Affleck og Pike) har et tilsynelatende perfekt ekteskap. Men i det Nick melder Amy savnet på deres fem-års bryllupsdag, så begynner ting å skurre. Økende press fra politiet og en mediastorm uten like gjør at idyllen begynner å slå sprekker. Nick virker mer og mer mistenksom, og det alle lurer på, er om han rett og slett har drept konen sin.

Hva mener du med "Ikke det beste valget for Batman"?!?

Hva mener du med «Ikke det beste valget for Batman»?!?

Det er vanskelig å skrive noe særlig om historien uten å avsløre interessante detaljer som helt sikkert vil ødelegge for deg som ennå ikke har sett filmen, derfor skal jeg være så kryptisk jeg klarer. Filmen er mesterlig oppbygd. Den gir oss hint og opplysninger, små dråper av mysteriet, bare for å holde tilbake store sjokkerende øyeblikk. Fincher lykkes i å holde oss publikummere i villrede om hva Nick faktisk har gjort eller ikke ganske lenge. I begynnelsen kommer det en del flashback som på meg virket ganske stivt spilt, men det blir til en viss grad forklart senere i filmen, og det meste kan tilgis når du leverer en såpass god avslutning som Gone Girl. Jeg fikk vondt i magen allerede et kvarter før slutt, og det aller siste bildet gav meg bokstavelig talt frysninger på ryggen. Det er en deilig/ekkel måte å avslutte en filmopplevelse på.

Affleck har sakte men sikkert jobbet seg opp min respekt igjen, etter en rekke forsøk på å spille helterollen i dårlige superheltfilmer, krigsfilmer og romantiske komedier. Men så viste han seg som en veldig habil regissør, lagde tre gode filmer, spilte et par gode roller i dem, og her er vi altså til der jeg vil ha Affleck. I en sårbar hovedperson, som gjerne kan framstå usympatisk mye av tiden, men egentlig virker god på bunn. Det er ikke dermed sagt at jeg friskmelder Affleck som Batman neste år, men i denne typen rolle liker jeg ham veldig godt!

Rosamund Pike leverer også formidabelt i den andre hovedrollen. Hun har kanskje mindre tid på lerretet enn Affleck, men rollen hennes er jo vel så viktig, og minst like vanskelig å spille, med mange nyanser lagt inn. Samtidig som vi har flinke folk i birollene. Mange av dem ikke de store stjernene, men Fincher er flink på å velge folk han vet kan gjøre det som han vil, så slipper han samtidig for mye stjernenykker. Et potensielt problem på forhånd var om Neil Patrick Harris ville kunne spille noe i en film uten at jeg tenkte Barney Stinson fra How I Met Your Mother. Stort sett går det heldigvis fint. Jeg klarte ikke å legge det helt vekk, men når scenene drar seg til, så glemmes også hans tidligere roller.

Fotografiet er som vanlig i en Fincher-film elegant (han har jobbet med fotograf Jeff Cronenweth siden Fight Club). Ikke direkte flashy, ganske dystre og mørke lyssettinger (vi kjenner oss igjen i Fincher generelt, og Zodiac/Seven spesielt). På musikksiden samarbeider han igjen med Trent Reznor, og soundtracket er stemningsskapende som bare det, det.

Jeg må konkludere med at Fincher er tilbake i storform, og har laget sin tredje beste film, kun slått av Seven og Fight Club. Gone Girl er nominert til 4 Golden Globes neste år, og kommer nok til å dukke opp i noen Oscar-kategorier også, vil jeg tro.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (157 139 stemmer, plassert som den 93. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: Står ikke karakter.

VG: Terningkast 5

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Både Audun Quattro, Dabju, Oda to Joy og Dr. Ottar Karsten Hostesaft hadde Gone Girl i sin topp fire, og tre nye deltakere mister sin drøm om å ha tippet fire av fire riktige. Trist, men sant. Det er nå kun Maria-Manah og fjorårets vinner Toejam som har den muligheten ved like, og de har KUN The Wolf of Wall Street som felles film, begge med den på første plass. Blir det en av de to, eller vil en av de andre slå tilbake?

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Noen tanker om gode og dårlige filmtrailere.

I mitt virke som filmnerd blir det en del kinobesøk. Før hver film vises det som regel et par trailere, og når du har såpass høy frekvens på kinobesøkene som meg, så ser du gjerne de samme trailerne om igjen en del ganger. Det jeg umiddelbart legger merke til, er den sprikende kvaliteten på underholdningsverdien i traileren. Noen kan jeg se utallige ganger og få frysninger på ryggen likevel, mens andre er kjedelige omtrent 30 sekunder ut i første møte. Og da jeg her en dag ble servert min vanlige to-retters trailer-meny og innså at den var delt opp i høstens klart dårligste trailer, etterfulgt av en av de aller beste, begynte jeg å fundere på hva som var hemmeligheten.

La oss først ta den dårlige. Jeg vet det kan virke avskrekkende at jeg har utropt den som høstens store taper allerede, men prøv å gå inn med et åpent sinn. Jeg gir deg: Love, Rosie.

Hvorfor fungerer ikke dette? Er det fordi det er en klisjefylt film vi har sett mange mange (mange) ganger før (la gå, det er jo ganske lenge siden AUGUST…)? Ja, litt, men ikke egentlig. Det er heller ikke fordi det virker som en umorsom komedie. Eller fordi alt ser ut som om det er blitt gjort etter en oppskrift, helt ned til de fotogene pappfigurene de har stilt opp til hovedrollene sine. Det er fordi at etter å ha sett disse to minuttene, er det ikke lenger nødvendig for meg å se filmen, jeg vet uansett hva som skjer.

La oss gå gjennom det vi har lært:

Rosie og Alex er bestevenner, men Alex er forelsket i henne. Han er utrolig dårlig til å skjule det, men Rosies karakter er enten blind eller ondskapsfull. Hvilken av de to går ikke traileren inn på, så det er nok noe som utdypes i filmen.

"Jeg har heller ikke lyst å risikere det gode vennskapet vårt."

«Jeg har heller ikke lyst å risikere det gode vennskapet vårt.»

Så kommer den morsomme delen, der det pinlige kondom-uhellet foregår! Heldigvis blir det ikke for pinlig eller morsomt, siden avsløringen foregår i en telefonsamtale. Uansett, umiddelbart går vi videre til viktige nyheter. Alex har fått plass på Harvard i Boston! Rosie skal vel bli med? Å nei, nyheten hennes var at hun var gravid!

Alex reiser til USA. Rosie får et barn. De savner hverandre. Alex får en kjæreste, noe vi får vite ved at kjæresten annonserer ekteskapet de skal inngå. Rosie innser hvor dum hun har vært. Men det er ikke slutt! Rosie avholder sin monolog, der hun endelig forteller Alex at hun egentlig elsker ham.

Hva er igjen av denne filmen? Kun Alex sitt endelige valg. Filmen i seg selv kan jo vokse til å i beste fall bli en helt grei romantisk dramedie, men traileren er noe av det mest lettvinte jeg har sett.

Så videre til det som møtte meg rett etterpå, og som selvsagt ble enda bedre sett i sammenheng med min nylige forferdelige opplevelse. David Finchers nyeste krim-thriller: Gone Girl.

Jeg liker virkelig godt hvordan de forskjellige virkemidlene brukes til å endre vår oppfatning av historien i løpet av denne ganske effektive traileren. Fra en start der vi skal lete etter en savnet dame, før mer og mer ukoselige glimt fra eksteskapet bygger opp til et glimt fra en krangel, og etter det får vi intense øyeblikk fra politiets, medias og folkets mistanke til damens ektemann, spilt av Ben Affleck. Og i det det sjokkerende avsltuningsbildet av kvinnens druknede lik fader over i tittelen, og vi hører Afflecks insistering på at han er uskyldig, så er det ikke en avsløring, men en påminnelse om hva som er det interessante spørsmålet i denne filmen. Gjorde han det? Og i forhold til dette spørsmålet er denne traileren i en perfekt balansegang. Hvor skal man klippe vekk fra den krangelen der mannen tilsynelatende skal til å utøve vold mot kona si? Det er snakk om noen få frames fra eller til, så har publikum «bestemt» seg for at han er skyldig, noe de selvsagt vil unngå. Musikken er også et bra valg. En klassisk kjærlighetsballade, men legg merke til hvordan den utover i traileren får flere innslag av forvridde toner og ubehagelige effekter.

Så klart er disse to trailerne for filmer i veldig forskjellige sjangre, men det interessante er at begge filmene er basert på bøker. Derfor er det en god del mennesker som vet hvordan hver historie slutter. Men er det grunn nok til å avsløre det i reklamen når det skal lages film? Jeg syns ikke det. Poenget er i hvert fall at en av disse filmene får jeg veldig lyst til å se, og det har ingenting med sjanger å gjøre, det handler om hvor dyktige de som har laget reklamen er.

Til slutt, et par andre trailer-godbiter fra den siste tiden:

 
Kommenter innlegget

Posta av den oktober 2, 2014 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

23. Kick-Ass 2

Regi: Jeff Wadlow

Manus: Jeff Wadlow, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloë Grace Moretz, Christopher Mintz-Plasse og Jim Carrey.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 103 min.

Premiere: 23.08.13

Den andre innslaget i serien. Følger opp etter en overraskende hit fra 2010 (kom på tredjeplass i kalenderen), fylt med gladvold, humor og superheroisme på lavt nivå. Den første filmen var også et deilig avbrekk i Nicholas Cages rekke av elendige prestasjoner i forferdelige filmer. Dessverre følger av naturlige årsaker (spoilers for deg som ikke har sett den første ennå) ikke Cage sin karakter med til denne filmen.

Etter at verden fikk seg en smak på ekte superhelter i den første filmen, har trenden blitt et faktum. Maskerte helter og hevnere har dukket opp bak envher busk, mens Kick-Ass (Johnson) og Hit Girl (Moretz) selv prøver å tilpasse seg et liv som vanlige skoleelever igjen. Men trangen til å superhelte kan fort bli for stor. Når Red Mist (Mintz-Plasse), sønnen til gangsteren Kick-Ass drepte sist, skifter navn til The Motherfucker og samler seg et vaskeekte lag med superskurker, ser Kick-Ass og Hit Girl seg nødt til å trekke fram kostymene igjen. Med på laget får de også Colonel Stars and Stripes (Carrey), og hans gjeng av mer eller mindre kapable hjelpere.

"Ta ut de mindre kapable hjelperne først."

«Ta ut de mindre kapable hjelperne først.»

Actionscenene har blitt hakket mer intense enn sist, på den måten at det er mer grafisk vold. Ikke for det, det er fremdeles mange fine og fantasifulle slåsskamper å underholdes av her, men vi får aldri scener som strekker seg helt opp til de beste fra forrige film. Når det er sagt, så er det en styrke at universet utvides med flere helter og skurker, og bare de forskjellige aliasene er morsomme nok til at det er verdt det.

De tre hovedkarakterene som går igjen fra eneren, Kick-Ass, Hit Girl og Red Mist –> The Motherfucker, vokser alle tre, og det føles som om de gjør naturlige valg. Moretz har en bratt stigende kurve på skuespillerdyktigheten, mens de andre to spiller rollene sine med en viss troverdighet, til tross for den innebygde overdrivelsen som ligger i konseptet. Den som skuffer litt er derimot Jim Carrey, som kanskje har fått en for dårlig karakter å jobbe med.

Kick-Ass 2 lever nok ikke helt opp til forgjengeren, men det skulle jo noe til, og det er fremdeles en herlig underholdende heisatur å følge disse halvgode supringene.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.9/10 (69 791 stemmer)

VG: Terningkast 2

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 2, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 22. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

3. Kick-Ass

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Jane Goldman og Matthew Vaughn, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloe Moretz, Nicolas Cage, Christopher Mintz-Plasse, Mark Strong og Lyndsy Fonseca.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 09.04.10

Matthew Vaughn begynte som produsent, og slo rett til med to av mine favorittfilmer, nemlig Guy Ritchies Lock, Stock and Two Smoking Barrels, og Snatch. Fire år senere var han klar med sin regidebut, nok en britisk gangsterfilm, Layer Cake. Kanskje ikke fullt på høyde med Ritchie-standarden, men veldig underholdende likevel. Den var også en viktig film i Daniel Craigs karriere, og han har kanskje Vaughn litt å takke for at han endte opp som James Bond. Men Vaughn byttet sjanger, og laget i 2007 den morsomme og interessante eventyrfilmen Stardust, en film som for øvrig havnet på en respektabel 16. plass på min julekalender det året. Og nå har han byttet sjanger igjen, til tegneserie-basert action i Kick-Ass.

Dave bestemmer seg for å bli en superhelt. Han har ingen krefter, men vil likevel kle seg ut i kostyme og slåss mot kriminalitet. Det går både bra og dårlig. Han oppnår ganske raskt heltestatus, men ikke uten å få nok av skader på veien. Så blir han kontaktet av Hit-Girl og Big Daddy, far og datter som tar superheltjobben mye mer seriøst enn ham. De slår seg sammen for å prøve å ta knekken på en høytstående gangster.

Et av de mest underholdende konseptene på papiret dette året, og det er herlig at filmen innfrir i så stor grad som den gjør. Her får vi vold til det tyter ut av ørene, stilfulle actionscener og en liten jente som nådeløst tar knekken på voksne skurkemenn. Akkurat så friskt og ukorrekt som det burde være.

Teenage normal fighting person, teenage normal fighting person, teenage normal fighting person, hero in some green tights! Geeky power!

Alle har noe å si om hvor fantastisk karakteren Hit-Girl er, og Chloe Moretz skal absolutt ha skryt for sin rolletolkning. Men den virkelige stjernen for meg blir Nicolas Cage. Etter så mange elendige filmer de siste årene, der han går i søvne gjennom dem, åpenbart ute etter penger, så slår han til med dette kunststykket her. Akkurat passe selvironisk, med akkurat nok overdreven roping og tåpelig overspilling. Dette er det beste han har gjort siden Adaptation, og det mest underholdende han har vært siden Face/Off (du kan si mye om Face/Off, men det er en veldig underholdende film, og Nicolas Cage er genial i den). Aaron Johnson gjør ting helt fint i hovedrollen, men det ligger ikke så mye press på han, egentlig. Mark Strong er etter hvert blitt et kjent skurkefjes (som nevnt i innlegget mitt om Sherlock Holmes, der han også spiller skurken), og spiller rollen sin herlig.

Hovedgrunnen til at filmen havner så høyt opp, er som sagt det utrolige underholdningspotensialet vi får servert her. Actionscenene er rett og slett imponerende, og det var ikke sjelden jeg satt og lo i vantro over hvor stilig dette her er. Vaughn har teken på regi av action, og gjør at det i tillegg til å være tett og effektivt også blir en fargesprakende nytelse av bilder.

Herlig med en film som ikke holder noe tilbake, og bare går helt inn i actionhimmelen. Sjelden har jeg følt meg så underholdt for pengene, og filmen har en enorm gjensynsverdi. Målgruppen får bare kjenne sin besøkelsestid! Og ja, jeg er vel nokså klar over at det er en definert målgruppe her, og om du faller utenfor den, kan det bli vanskelig å sette pris på Kick-Ass. Men nå er nå dette min egen julekalender, og jeg faller nok midt i målgruppen for denne. Kick-Ass 2: Balls to the Wall er på vei, og kommer etter planen i 2012. Jeg gleder meg.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (106 832 stemmer, plassert som den 227. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 3 (!!!)

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Bush, Eirik og Maria tippet Kick-Ass, og får velfortjente poeng! Audun har vel i en tidligere kommentar uttalt sin avsky for Kick-Ass, så han får komme med sin klage når han er klar for det. Ellers er jeg klar for synspunkter fra både de fornøyde som har tippet rett, og de misfornøyde som ikke kan forstå hva jeg tenker på.

 
16 kommentarar

Posta av den desember 22, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,