RSS

Stikkordarkiv: kevin

Julekalender 2017: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

3. Baby Driver

Regi: Edgar Wright

Manus: Edgar Wright

Med: Ansel Elgort, Jamie Foxx, Lily James, Jon Hamm, Eiza González, Kevin Spacey og Jon Bernthal.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 04.08.17

Edgar Wright er en regissør med en distinkt stil. Mye energi, visuell komedie og vittige dialoger. Hans samarbeidsprosjekter med skuespillerene Simon Pegg og Nick Frost er blant mine absolutte favoritter. Først fikk vi den bent fram geniale komi-serien Spaced rundt årtusenskiftet. Så gikk de over til filmen, og har i årenes løp laget «Blod og Cornetto»-trilogien, tre parodifilmer som alle bobler over av humor, gode karakterer og åpenbar kjærlighet til kildematerialet. Best av de tre er Shaun of the Dead, men Hot Fuzz og The World’s End har stor underholdningsverdi de også. Innimellom disse tre filmene fikk han også laget Scott Pilgrim vs. the World, en komedie basert på en grafisk roman som (for mange) veldig overraskende tok andreplassen i kalenderen det året.

Baby (Elgort) jobber som sjåfør for ranskongen Doc (Spacey). Som barn var Baby involvert i en bilulykke som tok livet av begge foreldrene hans. Baby overlevde, men endte opp med konstant tinnitus, noe han drukner med å hele tiden ha musikk på ørene. Doc bytter ut medlemmer av gjengen for hvert ran, men Baby er fast sjåfør. Han er fantastisk god, og skylder Doc en gjeld. Men så treffer Baby en servitrise ved navn Debora (James), og han ønsker å komme seg ut av det kriminelle livet. Det er dessverre lettere sagt enn gjort.

baby driver

Baby Driver er en helt ny type musikal. Ingen av karakterene synger egne sanger, men handlingene deres er satt til musikken på lydsporet, noen ganger helt ned til minste detalj. Det er ikke alltid du legger like godt merke til det, men så innser du at du sitter og nikker hodet til takten i en skuddveksling. Det er en blanding av utrolig godt planlagte scener og Edgar Wrights vanlige filmklipp-magi. Dette er en type film jeg aldri har sett laget før, og jeg tror ikke noen andre kommer til å prøve med det første heller. Bruken av musikk som filmens ryggrad er rett og slett prikkfritt gjennomført.

Å bruke ordet «kul» føles ofte feil, men Baby Driver er årets kuleste film. Den virvler av gårde og er popcorn-underholdning på sitt beste. Biljakten i åpningsscenen vil skrive seg inn i historiebøkene som en av de beste festet på film. I tillegg er filmen full av fargerike biroller. Jamie Foxx, Jon Hamm, Jon Bernthal og Eiza González er de som blir mest brukt, og spesielt Foxx og Hamm viser en fin evne til å være sjarmerende, men skremmende og intense når det trengs. Det er litt sånn at du har det så gøy at du trenger en påminnelse om at det faktisk kan gå heller dårlig for Baby i situasjonen han er i. Kevin Spacey har utvilsomt blitt farget av den siste tids skandaler, men det er vanskelig å benekte at han er talentfull, og han passer godt i rollen som Doc.

Jeg kunne ønsket meg litt mer av kjærlighetsdelen av historien, syns ikke Edgar Wright klarer å selge forelskelsen mellom Baby og Debora like godt som eksempler vi har sett i hans tidligere filmer. Men det trekker ikke nok ned, fordi helheten er totalt stilren og har enorm gjensynsverdi. Baby Driver er ikke Edgar Wrights beste film, men i mitt tilfelle sier det veldig lite. Han lager filmer for filmfans, og han har i løpet av de siste 20 årene tydeligvis laget filmer mer eller mindre direkte for meg. Det setter jeg selvsagt pris på.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,8/10 (229 660 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan – Baby Driver (3)

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk (4) – Baby Driver (3)

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4) – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk (4) – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk (4) – Logan – Lion (12)

Å plukke Baby Driver er absolutt innenfor rekkevidde, hvert fall med grundig research. Edgar Wright har vært representert med sine filmer på kalenderen tre ganger, to andreplasser og en syvendeplass. Jeg har selvsagt stor forståelse for at det ikke er mange som gidder å forske så mye for konkurransen, jeg bare nevner at informasjonen er der ute… Det var uansett seks av deltakerne som hadde Baby Driver i sitt tips, gratulerer til dere!

Ting å legge merke til i konkurransen etter dagens innlegg:

Inge har fremdeles muligheten til fire av fire riktige.

Dagi og Toejam har nå fått avslørt alle sine tips, og ender begge på to riktige. De går dermed inn foran May Linn, som hadde én riktig.

Audun og Toejam klarte begge å plassere både Dunkirk og Baby Driver på korrekt plassering.

Dr. Hostesaft og Toejam har begge tippet plass nr 5, 4 og 3, og slår seg sammen med Tor Arne i combo-klubben (Tor Arne hadde plass nr 6, 5 og 4 på rad).

Det er to filmer igjen på toppen, og hele 11 tippede filmer som ikke er avslørt. Noen vil bli skuffet før jul…

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 22, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

8. It Comes at Night

Regi: Trey Edward Schults

Manus: Trey Edward Schuls

Med: Joel Edgerton, Christopher Abbott, Carmen Ejogo, Riley Keough, Kelvin Harrison Jr.

Land: USA

Spilletid: 91 min

Premiere: 30.06.17

A24 er et produksjons-selskap som har blitt synonymt med kvalitetsterke, om enn litt annerledes, indie-filmer siden oppstarten i 2012. Blant de mest kjente filmene finner vi Ex Machina, Room, The Vvitch og The Lobster. It Comes at Night er en av femten filmer de har produsert i år, og den er regissert av Trey Edward Shults. Han har kun regissert en spillefilm før, Krisha, basert på hans egen kortfilm.

En mystisk, dødelig og veldig smittsom sykdom har rammet verden. Paul (Edgerton) har dommedagssikret et avsiddesliggende hus langt inni skogen og bor der sammen med kona Sarah (Ejogo) og sønnen (Harrison Jr.). De følger veldig strenge regler for å overleve, lever alltid bak låste dører, og går aldri ut om natten. En natt dukker en inntrenger opp. De fanger ham, og han ber dem om å hjelpe ham og hans familie. De bestemmer seg motvillig for å ta dem inn.

Stanley and Bud

It Comes at Night er nok en film som vil splitte publikum. Reklame-kampanjen selger en film som virker som mer av en klassisk zombie-skrekk, mens det du egentlig får er en meget intens thriller, der det du ikke ser er mye skumlere enn det du ser.

Det hele er ypperlig filmet, spesielt spenningsscenene inne i huset bygger opp stemningen på en veldig bra måte. Sønnen i huset jobber også gjennom traumene med jevnlige mareritt, og de er nok blant filmens mest forstyrrende skrekk-elementer. Dette er det som skjer når dyktige filmfolk får frie tøyler til å lage skummel film, og ikke trenger å ty til de billigste triksene som ofte blir funnet i sjangeren.

Joel Edgerton og Christopher Abbott spiller begge en versjon av filmens sentrale karakter. Mannen som må velge hva han er villig til å gjøre for å beskytte sine nærmeste. Der noen kanskje vil kritisere It Comes at Night for manglende oppklaring i hva den ytre trusselen er, så mener jeg at det ikke er poenget med filmen. Poenget er å vise hva en ekstrem situasjon gjør med mennesker, hvordan paranoia kan bygge seg opp. Hvordan gradvis mer og mer forferdelige handlinger rettferdiggjøres, fordi du «må» gjøre det for å redde deg selv og dine nærmeste.

Med andre ord, ingen lett film å sitte gjennom, men hvis du først bestemmer deg for å se noe innen en post-apokalyptisk (eller hvert fall mid-apokalyptisk, kanskje) sjanger, så er du ikke ute etter lettvint underholdning. It Comes at Night bygger seg opp til et perfekt crescendo, og jeg satt nokså fjetret av den dramatiske slutten.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6,2/10 (41 763 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 88% fresh

Filmmagasinet: 6/6

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Ingen hadde plukket med seg It Comes at Night i årets tips, og det blir flere og flere filmer blant tipsene som altså ikke havner i årets kalender. Med kun syv filmer igjen er konkurransen mer spennende enn noen gang!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 20. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

5. X-Men: First Class

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Ashley Miller, Zack Stentz, Jane Goldman og Matthew Vaughn, etter en historie av Sheldon Turner og Bryan Singer.

Med: James McAvoy, Michael Fassbender, Kevin Bacon, Jennifer Lawrence, Nicholas Hoult, January Jones, Rose Byrne og Jason Flemyng.

Land: USA

Spilletid: 132 min

Premiere: 01.06.11

Matthew Vaughn er en regissør jeg har sansen for, en mann som gang på gang evner å lage fantasifulle og underholdende filmer. Han begynte som produsent på moderne engelske klassikere som Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Snatch, før han senere har gått over til å regissere. Til å begynne med holdt han seg i samme sjanger, og selv om Layer Cake ikke levde opp til de to førstnevnte, så var det definitivt et veldig godt forsøk. Han fulgte opp med eventyr-varianten Stardust, før han i fjor gjorde stor suksess her i kalenderen med Kick-Ass.

Filmen finner sted i 1962, men vi får også se glimt fra barndommen til de etter hvert ganske kjente rivalene Charles «Professor X» Xavier og Erik «Magneto» Lehnsherr. Så langt tilbake i tid er de derimot ikke rivaler, og slår seg sammen for å finne mest mulig mutanter og bedre livene deres. De starter spesialskolen for mutanter, men det viser seg snart at de kanskje har forskjellige mål for seg selv og verdens muterte mennesker. Lehnsherr er på en personlig vendetta mot morens drapsmann, den stormannsgale mutanten Sebastian Shaw, som til gjengjeld planlegger å utnytte den kalde krigen til å utrydde de «vanlige» menneskene fra verden.

De to første X-Men-filmene var av høy kvalitet, og blant det beste vi har fått i sjangeren, selv etter det tiåret som har gått siden den første kom ut. Den tredje var fremdeles underholdende, men manglet mye av slagkraften de tidligere kapitlene hadde, og prequelen om Wolverine var ganske så midt på treet. Derfor var jeg en anelse skeptisk til nok en prequel, men samtidig gledet jeg meg til et gjensyn med denne varierte superhelt-verden, der vi leden av mange slags forskjellige superhelter og -skurker i en og samme film.

Du tenker på...: En faun i Narnia?

Vaughn skuffer ikke. Han leverer en smart actionfilm, der trådene henger godt sammen med de øvrige filmene i serien, samtidig som vi får svar på masse spørsmål det er naturlig å stille. Altså er det ikke tilfellet at dette kun blir en uinspirert transportetappe uten noe å fortelle, som for eksempel Hannibal Rising fra noen år tilbake. I det vi nærmer oss slutten kommer det noen herlige oppklarende øyeblikk, som fester X-Men: First Class sammen med X-Men.

Action-sekvensene er imponerende, og utnytter de forskjellige mulighetene en får til å gjennomføre spektakulære ting når en lager en film med mutanter. Spesielt artig er det å se en Magneto på hevntokt benytte seg av metall-manipuleringsevnene sine. Sebastian Shaw er også en passende skurk, selv om det kanskje er et anslag av «Nei, jeg har skuddsikkert skjold over hele kroppen»-mentalitet over superkraften hans.

Vi får et bra cast, med mange unge som gjør det bra og mindre bra, ledet an av kvalitetsfolk som McAvoy og Fassbender. Samtidig vil jeg igjen trekke fram skurken, spilt av Kevin Bacon, som har et rimelig forstyrrende oppsyn fra før av, og dermed glir glatt inn i rollen.

Selv om noen av de nye mutantene vi stifter bekjentskap med ikke er like stilige som andre (tenker mest på såkalte Banshee med hylekreftene sine), er dette en fantastisk filmopplevelse for tilhengere av X-Men-filmene, og superhelt-sjangeren generelt. Jeg hadde det i hvert fall veldig gøy!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (135 767 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Ingen hadde noe tro på X-Men: First Class blant tipperene, og på en femteplass må den derfor nesten regnes som en nesten like stor overraskelse som at The King’s Speech havent på sjette. For den var i det minste plassert nær toppen etter mange tips, mens X-Men er den femte beste filmen i år, uten at noen har fått med seg det…

 
4 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 6. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

19. The Eagle

Regi: Kevin Macdonald

Manus: Jeremy Brock, basert på en bok av Rosemary Sutcliff.

Med: Channing Tatum, Jamie Bell, Donald Sutherland og Mark Strong.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 15.04.11

Kevin Macdonald begynte som dokumentar-regissør, og har laget en hel bråte av dem siden 1995, inkludert den utrolig fengslende Touching the Void (anbefales!). Han vant også en Beste dokumentar-Oscar for One Day in September. Når han så begynte å gå over til fiksjonsfilm, har han sakte klatret på DHFs julekalender, og det er han nok glad for. The Last King of Scotland sanket en 22. plass i 2007, mens State of Play klarte 20. plass for 2 år siden. Og nå er han altså oppe på 19. plass, og på stødig kurs mot årets beste film i 2035. Jeremy Brock skrev manuset, noe han også gjorde på The Last King of Scotland.

Vi befinner oss i år 140, 20 år etter at en romersk legion har forsvunnet i de skotske fjellene, og med dem  legionens symbol, en ørn i gull. En ung centurion, Marcus Aquila, sønn av den forsvunnede legionens leder, tar med seg slaven sin Esca opp i villmarken for å rette opp familiens rykte, finne ut hva som skjedde med faren og ikke minst bringe tilbake ørnen.

I have a vewy gweat fwiend in Wome called Biggus Dickus.

Historiemessig har vi vel sett det før. En reise inn i ville forhold, en mann mot mange, og en uungåelig flukt gjennom fremmed terreng. Det er nok mange som ikke deler min entusiasme for denne filmen. Men jeg er glad i sjangeren, altså halvhistoriske heltefortellinger, spesielt de satt til romertiden. The Eagle treffer riktig på de aller fleste punktene, i hvert fall de som teller mest.

Action-scenene er brutale og fint satt sammen. Det viktigste for meg her er om det er spennende å se på, og det er flere sekvenser som limer meg fast til stolen. I tillegg skader det ikke med det overveldende landskapet, og imponerende og skremmende «design» på de skotske villmennene, om man kan kalle de det.

Skuespillet er variabelt. Donald Sutherland leverer alltid mer eller mindre bra, og Jamie Bell har sjelden skuffet meg. Channing Tatum var en skuespiller jeg ikke hadde det store forholdet til, og det gjør ikke altfor mye om jeg slipper å forsterke det forholdet fremover. Mark Strong er alltid interessant å se på, og utgjør et fint tilskudd.

Så lenge en vet hva en går til (og det gjør man helt sikkert om man har sett traileren), så er dette en film som underholder godt. Men om en venter seg det helt store, noe i samme gate som Gladiator, så må en dessverre lete lenger. Når det er sagt, så ser jeg gjerne The Eagle igjen, både en og to ganger.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.2/10 (18 569 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

 
4 kommentarar

Posta av den desember 6, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 21. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

4. Moon

Regi: Duncan Jones

Manus: Duncan Jones og Nathan Parker

Med: Sam Rockwell, Kevin Spacey og Dominique McElligott.

Land: Storbritannia

Spilletid: 97 min

Premiere: 12.02.10

En science-fiction-film, og spillefilmdebuten til regissør Duncan Jones. Et stykke fun fact er at Duncan er sønnen til David Bowie, og derfor er det kanskje ikke så veldig uventet at den første filmen hans finner sted utenfor jordens atmosfære.

I framtiden får jorden en energikrise, men heldigvis viser det seg at vi kan bruke stoffet helium-3, som finnes på månen. Lunar Industries har jobben med å grave opp stoffet, og sende det tilbake til jorden. Prosessen er for det meste automatisk, og det trengs bare et menneske på månen. Det mennesket er Sam Bell. Han har en kontrakt på tre år, og nå er det ikke lenge igjen til han skal reise tilbake til jorden. Men når ting plutselig går feil, og Sam finner en mann som ser akkurat ut som han selv, begynner han å lure på om han blir gal.

Jeg velger å ikke fortelle mer enn det traileren viser, for denne filmen er en av dem der det ikke lønner seg å vite noe særlig på forhånd. Da jeg så den, hadde jeg ingenting å gå på, hadde ikke en gang sett traileren. Og det er jeg glad for. Historien er fascinerende, med interessante vendinger som tar opp spørsmål som både er og kanskje spesielt kan bli viktige i teknologi-verdenen framover. Hvor mye er et menneske verdt? Hva er lov for å tjene mest mulig penger? Hvor langt kan vitenskapen få gå?

Zaphod Beeblebrox ville likt dette designet.

Stilen er akkurat sånn som du føler erketypisk science fiction skal være. Helt hvitt, stilrene flater, klinisk. Teknologi som er der kun for et formål, og ikke kommer i veien ellers. Det fine er at det i løpet av filmen føles mer og mer skittent på denne romstasjonen, i hvert fall for meg.

Sam Rockwell gjør her sin klart beste rolle, i til tider veldig morsomt og dramatisk samspill med seg selv. Det er imponerende å se hvordan de har løst forskjellige problemer, men til sist bæres alt av Rockwell sin prestasjon. Han får litt assistanse av datamaskinen GERTY, stemmelagt av Kevin Spacey. En trofast og betryggende hjelper i ensomheten.

For meg holdes spenningen oppe gjennom hele filmen, og helt til den gode slutten. Vi får jo ikke noen høyhastighets-thriller her, men det ligger og sitrer under det rolige tempoet vi får ting avslørt. Innen slutten kommer er jeg helt involvert i Sams historie, og oppriktig bekymret for hvordan han skal få ordnet opp i ting.

Moon er en film som for meg kom helt overraskende, et lite sci-fi-mesterverk, og det er lenge siden vi har fått et godt romdrama av denne typen. Den ble nominert til BAFTA-pris for Beste britiske film, men vant ikke. Derimot vant Duncan Jones BAFTA for Beste debutfilm. Vi får håpe han fortsetter med samme kvalitet, den neste filmen fra han blir Source Code.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (60 975 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Tre hadde tippet Moon i topp fire, gratulerer til Audun, Bush og Ottar med sine første poeng! En ekstra gratulasjon til Audun som klarte å sette den på riktig plassering også! Bare pallen igjen, dette blir spennende folkens!

Kommenter gjerne!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 21, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 21. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, It Might Get Loud og District 9 (6).

Tre dager igjen til jul, og vi får den fjerde beste filmen 2009:

4. Frost/Nixon

Regi: Ron Howard

Manus: Peter Morgan, basert på sitt eget teaterstykke.

Med: Frank Langella, Michael Sheen, Sam Rockwell, Kevin Bacon, Matthew Macfadyen, Oliver Platt og Rebecca Hall.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 122 min

Premiere: 13.02.09

Ron Howard burde være et navn mange kjenner igjen. Han har de siste årene nærmest spesialisert seg på drama fra virkeligheten som så blir nominert til Oscar. A Beautiful Mind, Cinderella Man, Apollo 13. Alle med høy kvalitet og kanskje litt lite originalitet. Men gjennomførte filmer. Han har også hatt vekslende hell med thrillere som Ransom og The Da Vinci Code.

Richard Nixon gikk av som president i 1974, og slapp på mange måter unna hele Watergate-spørsmålet da han ble benådet av arvtageren Ford. David Frost er en talkshow-programleder fra England som satser alle pengene han har (og en del han ikke har) på å få lage et eksklusivt intervju med Nixon om hele karrieren hans. Når tilbudet blir stort nok, og fordi Nixon regner Frost for å være en lettvekter, går avtalen i boks.

Dette er min type film. Jeg har utrolig sansen for drama basert på ekte hendelser. Ron Howard har blitt litt av en «go-to»-type når det gjelder disse filmene, siden han har laget flere veldig gode de siste årene. Teknisk er også denne i aller øverste kvalitet. Ingenting å utsette på kinematografien, lyssetting, lyd, osv.

«There’s something hideous growing on your neck. Oh, it’s just your head. Never mind.»

Skuespillet bærer såklart filmen, og om Langella kanskje ikke helt har det fysiske utseendet som Nixon, så er stemmen veldig bra, og han selger hele rollen utrolig bra. Michael Sheen, som du kanskje så som Tony Blair i The Queen, har nok en litt enklere rolle, men han takler fint å bli satt opp mot Langella, og holder like høyt nivå. Så har vi også et veldig bra støttende cast, med Rockwell og Bacon som de som står frem som de beste.

Det som imponerer meg mest er likevel hvor spennende denne filmen er, spesielt mot slutten av intervjuene. Selv om jeg visste utfallet til en viss grad, selv om jeg selvfølgelig er klar over at det er en film, så var det en sitrende spenning fra nesten hvert spørsmål og hvert svar. Det er det som er tegnet på et skikkelig godt laget drama, når du har levd deg helt inn i filmen. Det er noe av det beste en kan oppnå som publikummer.

Frost/Nixon ble nominert til 5 Oscar-priser, i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle (Langella), Beste manus basert på tidligere publisert materiale og Beste klipp.Jeg har allerede anskaffet meg denne på dvd, og selv om den kanskje ikke hadde helt samme feelingen som da jeg så den på kino, så er det fremdeles en av årets beste filmer, og vel verdt en titt!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.9/10 (30 162 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
12 kommentarar

Posta av den desember 20, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 5. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag er det 5. desember, og her er dagens film:

20. State of Play

Regi: Kevin Macdonald

Manus: Matthew Michael Carnahan, Tony Gilroy og Billy Ray, basert på en tv-serie av Paul Abbott.

Med: Russell Crowe, Ben Affleck, Rachel McAdams, Helen Mirren, Robin Wright Penn og Jason Bateman.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 127 min

Premiere: 01.05.09

Kevin Macdonald har laget noen filmer før State of Play, den mest kjente er nok kanskje The Last King of Scotland, en film som fikk 22. plass i denne kalenderen i 2007. Her har han fått lage en remake av en kritikerrost britisk miniserie, ut fra en manusadapsjon av folk som har skrevet The Bourne Ultimatum, Michael Clayton og The Kingdom. Og med store stjerner i hovedrollene så dette utvilsomt ut som noe å få med seg i begynnelsen av mai.

Filmen handler om journalisten Cal McAffrey (Crowe), som lukter en konspirasjon når assistenten til kongressmannen Stephen Collins (Affleck) faller foran et tog på vei til en kontroversiell høring i Kongressen.  Collins har tatt et standpunkt mot PointCorp, som vil sette opp muligheten for avlytting av alle amerikanske telefoner. McAffrey mener det kan være en sammenheng med mordet på en tyv ikke lenge før, og slår seg sammen med den nyansatte og ambisiøse bloggeren i avisen, Della Frye (McAdams), for å nøste opp de løse trådene.

Det lages en del av disse politiske thrillerene, med vekslende hell. De kan ofte ende opp som ganske middelmådige, med bra skuespill i en historie som egentlig er ganske kjedelig. Det er ikke tilfelle med State of Play. Selv om det kanskje ikke er veldig mange grensesprengende originale elementer i den, så er det gjennomført bra kvalitet.

Skuespillet er overbevisende. Crowe og McAdams fungerer vedig bra som et team, og Helen Mirren er også tilnærmet perfekt i rollen som sjefen deres i Washington Globe. Ben Affleck er jo alltid bra når han får roller han passer til, og denne er midt i blinken. Også får vi en flott og morsom birolle av Arrested Development-yndlingen Jason Bateman.

«Listen… I just saw Pearl Harbor again, and… And I’m not sure I want to keep working with you.»

Manuset er bra på alle måter, men det er jo å forvente når en ser på forfatterene, spesielt Tony Gilroy er blitt en av de som alltid ser ut til å skrive bra thrillere. I tillegg så er bildene fine, og spenningsscenene sitter som skudd, spesielt en som finner sted i en parkeringsgarasje (for øvrig en av mine yndlings-settinger for filmscener, av en eller annen ubestemmelig grunn).

Om det er noe som tar bort poeng, så er det jo det jeg nevnte med at du har sett lignende før, samt at de kjører den faste twisten eller to. Men du vet hva du får, og innen sin sjanger er State of Play det beste jeg har sett i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (23 437 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar, og gjerne et tips til konkurransen også!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 5, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,