RSS

Stikkordarkiv: spill

Julekalender 2019: 1. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

24. Black Mirror: Bandersnatch

Regi: David Slade

Manus: Charlie Brooker

Med: Fionn Whitehead, Craig Parkinson, Alice Lowe, Asim Chaudry og Will Poulter.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 90 min.

Premiere: 28.12.18

Charlie Brooker har seilt opp som en av popkulturens fremste satirikere. Hans forfatterskap er som oftest bitende morsomt og aktuelt. Han er kjent fra en rekke serier med tilnavnet «Wipe», der han kommenterer på alt fra TV og film til nyheter. Han stod bak den interessante TV-serien Dead Set, der deltakerne i en Big Brother-aktig serie ikke er klar over at zombie-apokalypsen foregår på utsiden, og de siste årene har han oppnådd berømmelse som skaperen av Black Mirror. TV-serien er kjent for frittstående episoder, gjerne med en mer eller mindre dystopisk fremtidsvisjon. Brooker har uttalt at formålet med serien er å tenke over hvor teknologien kan føre oss om vi ikke passer på, og de beste episodene er noe av det ypperste som har blitt vist på TV. Bandersnatch er en film laget for Netflix, som en slags utvidet episode av Black Mirror.

Vi befinner oss i 1984, der videospill-designeren Stefan (Whitehead) prøver å lage et spill av en bok kalt Bandersnatch. Boken er en såkalt «velg din historie»-bok, der du som leser gjør valg, og på den måten påvirker din egen historie. Stefan får muligheten til å lage spillet sitt for et firma, men etter hvert som han kommer videre blir livet hans mer og mer påvirket av spillet og boken. Han føler at han blir påvirket av en ytre kraft, og er i ferd med å bli gal.

bandersnatch

Bandersnatch er banebrytende på sitt felt, som den første filmen på Netflix der du som seer kan påvirke handlingen. Med jevne mellomrom blir du tvunget til å ta et valg mellom to alternativer. I starten er det uskyldige ting som hva hovedpersonen skal spise eller lytte til, men i kjent Black Mirror-stil, så er du ganske fort inne i et dystert system med kun dårlige valg å ta.

Det må ha vært en enorm planleggingsjobb å skrive og spille inn denne filmen. Noen av valgene endrer tilsynelatende lite på historien, men scenene må uansett spilles inn på forskjellige måter ut fra valgene du har tatt. Det har blitt sagt at det finnes fem hovedslutter man kan komme frem til, men Charlie Brooker selv sier at han ikke husker hvor mange avslutninger det finnes, og at alle fem sluttene hvert fall finnes i flere forskjellige varianter.

Filmens styrker ligger i en historie som tar tak i deg, og valgmulighetene gir deg samme type innlevelse som man gjerne får når man spiller et spill. Skuespillet er sterkt, og visuelt går filmen fint inn i rekken med de andre episodene i Black Mirror. Såklart er det litt spesielt å skulle sette en karakter på en film som kan være såpass forskjellig for hver person som ser den. Jeg vet jo ikke om filmen jeg så er like god som den beste mulige, eller hvor dårlig filmen kan fortelles «i verste fall». Jeg vurderer det likevel slik at kvaliteten på det tekniske og skuespillet er like høy uavhengig av hvilken vei du velger. I «min» versjon fikk jeg en historie der min involvering ble brukt på en ganske fiffig meta-måte, noe som var ganske gøy, samtidig som det distanserte følelsene mine til hovedpersonen litt mot slutten, og filmen har nok ikke sittet like godt og lenge i minnet som en mer tradisjonelt fortalt film kanskje kunne gjort.

Jeg tror ikke formatet er kommet for å bli, som man sier. For det virker det som det er altfor tungt å få laget, samtidig som det ikke er alle typer film dette ville fungert for i det hele tatt. I Charlie Brookers hender og under Black Mirror-paraplyen sitter det ganske bra, men det holder nok med den ene for en stund.

Bandersnatch vant prisen for «Outstanding Television Movie» under årets Emmy-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (99 513 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: Regnes som TV-program, har ikke score.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 1, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

9 nye merkelige søkeord

I en tidligere bloggpost presenterte jeg forskjellige merkelige søkeord folk har brukt, og så via det søket kommet inn på bloggen min. Jeg kan fremdeles se hva folk har søkt før de entrer min lille verden, og ja, det er fremdeles noen underlige ting å finne. Så¨uten nærmere introduksjon; 9 merkelige søkeord folk har brukt for å komme fram til denne siden!

9. «Vil finne fin bloggpost»

Såklart vil en person dette. Såklart fører dette til meg. Når jeg tenker meg om, så er ikke dette et særlig merkelig søkeord i det hele tatt. Denne siden er stapp full av fine bloggposter. Ingen årsak, søkende person!

8. «Beste actionfilm noensinne»

Dette skrev jeg ironisk om G.I. Jane i januar, og forhåpentligvis tok ikke denne søkeren det seriøst. Alle vet at den beste actionfilmen noensinne er denne:

Ok da, det er denne.

7. «Oppsummering i filmen music and lyrics»

Denne følgte sammen med «oppsummering frå filmen music and lyrics» allerede neste dag. Preposisjoner er ikke lett, og hvem har ikke blandet sammen i, fra og av en del ganger? For det er jo åpenbart en oppsummering AV Music and Lyrics denne personen vil ha. Hvis det ikke var en eller annen oppsummeringsdel inni filmen som jeg gikk glipp av. I tilfelle søkeren fremdeles ikke har gitt opp, og nå prøver seg med søk som «oppsummering under filmen music and lyrics», eller «oppsummering rundt filmen music and lyrics», så har jeg funnet fram en oppsummering:

«A washed up singer is given a couple days to compose a chart-topping hit for an aspiring teen sensation. Though he’s never written a decent lyric in his life, he sparks with an offbeat younger woman with a flair for words.»

6. «Ligner på Viggo»

Hvem ligner på Viggo? Hvilken Viggo? Trond Viggo? Viggo Mortensen? Viggo Sandvik? Viggo? Hvis det er snakk om Vazelina-Viggo, så ligner han på Gimli. Hvis det ikke er snakk om han, så er det ingen som ligner på Viggo. Ingen som heter Viggo har noen som helst likhet med andre. Vet du for eksempel om noen tvillinger som heter Viggo? Tenk litt på det…

5.»Hår spill», «Hår Russland» og «Hår på pc»

Etter at jeg skrev et hårinnlegg, så søkte masse folk på «Hår 2008» før de kom innom. Men nå har det utviklet seg. Først med hår-spill. Det kan jo selvsagt referere til onlinespillet «Frisør», poker med frisyre som innsats, eller sceneoppsetningen av slaget ved Hafrsfjord.

Sammensetningen hår og Russland har jeg ingen som helst formening om. Men søket traff veldig godt på bloggposten min, som i tillegg til hår inneholdt en video fra «Red Alert 2» med masse russere i.

Hår på pc er også et av de søkeordene som ikke er merkelige. At det gror frem hårstubber fra tastaturet er helt normalt, og om det ikke har skjedd deg ennå, bør du konsentrert konsultere en konsulent ved et konsulat. Helst Kongo sitt.

4. «døde bjørner» og «hjorte burning»

Folk vil ikke dyr godt. Jeg kan kanskje gå med på noen normale situasjoner der du må vite litt om døde bjørner. Du kan jo møte en urørlig bjørn. Sover den, eller er den død? Opp med lap-top’en, finne ut kjennetegn på døde bjørner. Min blogg har null info om dette, så noen kan nok ha dødd pga for lite informasjon her.

Hjorte-burning høres jo ut som en aktivitet som få ville få glede av, aller minst hjorten, som må finne ut hvordan ved og diverse hageavfall har det 23. juni. Men, det kan jo også referere til en annen slags burning, nemlig å få inn en fin og treffende fornærmelse mot hjorten. Akkurat nå er det nok noen som sniker seg inn bak en hjort, før de roper ut: «Elgen er skogens konge, reinsdyr er i det minste reine, mens hjort rimer på lort! BURN!» og løper leende inn i skogen. Kvaliteten på fornærmelsen antyder at dette er en nybegynner, men utvilsomt en gryende hjorteburner.

3. «en levende historie (hår)», «en liten historie om sko» og «hippety hoppety historien»

Nok en gang sniker hår seg inn, og søkeren har et ønske om en levende historie. Søkefolket vil ha mange historier. Det jeg ikke forstår er hvordan min blogg kom opp i resultatene, for jeg har særdeles lite om sko og hippety hoppety. Hippety hoppety-historien høres jo forresten ut som en veldig spesifikk historie, er jo ikke akkurat en sjanger. Jeg må jo uansett konkludere med at jeg må skrive en levende historie om hippety-hoppety-sko med en diskret undertone av hår for å få flest mulig lesere.

2. «google er blitt dårlig til å finne ting,»

Liker at søket slutter med komma. Det fører nok til bedre resultater. Men hvorfor har denne personen søkt på dette? Det virker mer som en personlig klage på google, og i mangel av noen fra google å klage til, skriver han/hun inn klagen i søkefeltet heller. Og så begynner denne personen å lete seg fram i resultatene på søket om at søkemotoren ikke finner de rette tingene, for å se om den kanskje denne gang har funnet noe nyttig. Det er jo tross alt bare nylig google ikke har funnet så mye som før. Til slutt havner søkeren på min blogg, helt sikkert på et innlegg som faktisk ikke har noen relevans, og har dermed bevist at google er dårlig til å finne ting, og derfor var blogginnlegget mitt et relevant treff likevel. Hodet til søkeren eksploderer.

1. «Hva er fordelen med å ha to ører»

Jeg har ikke ord. Jo, noen. Det kommer jo an på hvilket ord trykket ligger på her. Trykk på «to» tilsier en bitter søker med ett øre, som lurer på hva som er så bra med to ører. Trykk på «fordelen» gir oss en søker som syns det å ha ører generelt er helt forferdelig, og leter etter et lite lyspunkt i tilværelsen. Trykk på «ha» antyder en søker som har kommet i besittelse av et ekstra øre eller to, og lurer på hvordan han/hun skal benytte dette på best måte. Og til slutt, trykk på «ører» gir oss den idioten som lurer på hvorfor vi ikke bare har to ekstra neser eller munner, eller hvorfor vi ikke kan kutte av ørene og bare ha hull, for å bli mest mulig like bowlingkjegler.

Forrige innlegg om underlige søkeord finner du her.

 
4 kommentarar

Posta av den juli 30, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Langt hår – en flopp?

Godt nyttår til alle som måtte lese dette! Et nytt år, et nytt innlegg, det første i 2008. Temaet er hår. Nærmere bestemt mitt hår. Er det positivt eller negativt? La oss veie opp.

Fordeler:

1. Jeg liker meg selv bedre med langt hår.

Det grunnleggende argumentet som gjør at jeg har langt hår, og som gjør at jeg sannsynligvis kommer til å beholde det lange håret en stund. Dette veier tungt, folkens. Tungt.

2. Langt hår fungerer som et klesplagg.

Jeg bor jo i Stavanger, der det aldri er snø, men det alltid er ganske kaldt om vinteren likevel. Men håret kan lett fungere som en erstatning for lue, caps eller finlandshette. Det beskytter ørene mine. Selvfølgelig blir denne fordelen annulert om det er vind involvert, og det er det jo ofte i Stavanger.

3. Du kan gjøre flere ting med langt hår.

Frisyremessig, lekemessig, kjedsomhetmessig, nyttemessig. Se Øystein Sunde’s sang «Hvis dine ører henger ned», og bytt ut «dine ører» med «ditt hår».

Ulemper:

1. Folk setter deg i bås.

Hippie er en gjenganger. Ellers kan jeg varte opp med følgende sitater:

Full svenske: «Hur lenge har du varit en sånn derande lang-håriga hard-rockar?»

Full person: «Du kankje ha så langt hår, du ser jo ut som ei dama frå long avstand.»

Fyllik som tok turen bort for å håndhilse: «E det han Jån Lennån? Eg trur det e Jån Lennån!»

2. Matinntak blir mer komplisert.

Generelt vanskeligere å spise ting uten at hår blir involvert på en eller annen måte.

3. Vind er din verste fiende.

Jeg ser aldri jenter ha dette problemet, så jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Den minste vind kan gjøre meg om til en levende modell av en tegneseriefigur som får støt. Og hvis jeg går nedover gaten mens det blåser, og det kommer noen imot meg langt der framme, kommer garantert vinden til å slå skikkelig til rett før jeg passerer denne personen, slik at jeg må snuble meg febrilsk fram i blinde mens jeg prøver å lage meg et vindu til verden gjennom veggen av hår.

Konklusjon:

Kanskje ikke uventet, det har sine fordeler og ulemper, men totalt sett er jeg ganske fornøyd. Så ingen drastiske forkortelser innen håret mitt med det første.

Så har jeg en helt urelatert observasjon å komme med, som jeg fant lettere underholdende. Se på denne videoen først:

Dette er intro-videoen til det geniale pc-spillet Red Alert 2, der Russland invaderer USA, tydeligvis fordi presidenten har en slags ære forbundet med navnet sitt han må holde ved like. Skuespilleren vi ser spille President Dugan av USA, er Ray Wise. Viss du er usikker på hvem som var presidenten av USA og presidenten av Russland, så var russeren den som sa «Why Mr. President, whatever do you mean?», mens amerikaneren var den som kom med den treffende frasen «Sweet mother!», når han innså at Russland invaderer.

Uansett, det jeg fant lettere underholdende, var at nettopp Ray Wise har fått den fine rollen som USA’s VISE-president i tv-programmet 24’s femte sesong. Det betyr at han er en av de få som har fått muligheten til å gå både opp og ned i status med samme rollevalg.

 
9 kommentarar

Posta av den januar 1, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,