RSS

Stikkordarkiv: fantasi

Julekalender 08: 3. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

23. Hellboy II: The Golden Army

Regi: Guillermo del Toro

Manus: Guillermo del Toro, basert på en tegneserie av Mike Mignola

Med: Ron Perlman, Selma Blair, Doug Jones, James Dodd og Jeffrey Tambor.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 120 min

Guillermo del Toro har, som Tim Burton i gårsdagens innlegg, blitt litt av en kulthelt. Med en gjennomført fantasifull stil har han hatt suksess med filmer som Pan’s Labyrinth (hans klart beste film), Hellboy og til en viss grad Blade II. Og når det dessverre ikke blir Peter Jackson som skal få regissere The Hobbit, så er jeg overbevist om at del Toro er mannen som kan dra det i land på en overbevisende måte.

I Hellboy II fortsettes historien om,  du gjettet det, Hellboy (Perlman), demonen som jobber for den amerikanske regjeringen og deres team av vesener med ekstraordinære talenter. En hissig og ondskapsfull alveprins, Nuada,  erklærer krig mot menneskeheten, og vil finne den gyldne hæren. Med denne gjengen av dødelige maskiner mot seg, vil menneskeheten etter all sannsynlighet tape. Hellboy og resten av teamet må gjøre sitt beste for å stoppe Nuada.

Dette er jo ganske campy og tøysete, det er ingen tvil om det. Og jeg har full forståelse for at noen kanskje ikke liker det. De som ikke likte den første filmen, vil nok ikke endre mening etter de har sett denne. Men jeg likte den første godt, og hadde ganske store forventninger til denne filmen. Den innfridde. Det er herlig å kunne se en god fantasyfilm med jevne mellomrom, å bare forsvinne helt inn i en fantastisk verden. Og når den samtidig har en sammenheng med den ekte verdenen, så blir det faktisk ekstra gøy.

Det er jo det som er styrken til denne filmen, og alle filmene jeg har sett av del Toro. Karakterdesign. Det er rett og slett noe å strekke seg etter i fantasisjangeren, og del Toro viser gang på gang at han kan dra fram de mest utrolige helter og skumle motstandere som ser helt glimrende ut. Hver eneste gang vi blir introdusert for en ny karakter i filmen, nesten uansett hvor liten den er, så kan du merke detaljene og arbeidet bak.

Svakheten med tøysingen kommer mer fram i manuset. Jeg får aldri helt sansen for de «morsomme» replikkene og comebackene til Hellboy og gjengen. Så der har jeg litt å utsette. Ellers så er vel kanskje ikke historien heller like original som karakterene. Der har vi sett litt av det samme før, men det er veldig bra gjennomført her, så det gjør ikke så altfor mye.

Uansett, en veldig underholdende film som jeg utvilsomt kommer til å se igjen. Vil ikke overraske meg om vi får se en Oscarnominasjon for Beste kostyme, eller, kanskje Beste sminke er mer passende når jeg tenker meg om. Anbefaler i alle fall denne til alle som setter pris på et godt og artig eventyr.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.5/10 (39 143 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Kritisk norsk presse, virker nesten litt bitre på del Toro’s suksess, begge to.

Urelatert ettertanke: Har glemt å nevne det, men for 5 dager siden fylte denne bloggen 1 år. 1 år med 72 innlegg og ca. 4000 besøkende. Takk til alle som har vært innom og lest dette første året, dere vet om dere er i den gruppen.

Legg gjerne igjen en kommentar, den kan handle om akkurat hva du vil, et tilbud kun for i dag.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 4, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 1

Så er vi kommet fram til siste innlegg i dene serien på 26. Jeg har presentert alle filmene som jeg kaller mine favoritter. Nå har det seg sånn at jeg har måttet jukse litt med tallene, for det er rett og slett ikke så lett for meg å skille mellom kvaliteten på disse filmene. Det fører til at dette siste innlegget inneholder tre filmer. Det er selvfølgelig snakk om

The Lord of the Rings:

The Fellowship of the Ring (2001)

http://www.imdb.com/title/tt0120737/

The Two Towers (2002)

http://www.imdb.com/title/tt0167261/

The Return of the King

http://www.imdb.com/title/tt0167260/

Regi: Peter Jackson

Manus: Peter Jackson, Fran Walsh og Philippa Boyens, basert på en bok av J. R. R. Tolkien.

Med: Viggo Mortensen, Elijah Wood, Ian McKellen, Sean Astin, Orlando Bloom, John Rhys-Davies, Andy Serkis, Billy Boyd, Dominic Monaghan, Liv Tyler, Ian Holm, Christopher Lee, Sean Bean, Hugo Weaving, Cate Blanchett, Bernard Hill, Brad Dourif, David Wenham, Miranda Otto, John Noble og Karl Urban.

Spilletid: 558 min (9 t og 18 min)

Det er ingen overdrivelse i det hele tatt å si at disse tre filmene helt alene har gjort Peter Jackson til en regissør som nå får lage akkurat hva han vil. Tidligere var han kjent for skrekkfilmer med lavt budsjett og mye blod og gørr, som Braindead og Bad Taste, den falske dokumentaren Forgotten Silver og den Oscarnominerte Heavenly Creatures. Etter megasuksessen med The Lord of the Rings har han laget sitt eget ønskeprosjekt, en ny versjon av King Kong, i tillegg til at et slags thrillerdrama kalt The Lovely Bones er på vei i 2009.

Castet til trilogien inneholder en mengde av talentfulle skuespillere, både nye stjerneskudd som Orlando Bloom og Elijah Wood, mer erfarne folk som Viggo Mortensen, Liv Tyler og Sean Bean og kan til og med slå i bordet med å ha hele tre sir’er med, Ian McKellen, Ian Holm og Christopher Lee.

Det er vanskelig å oppsummere alle historielinjene fra tre filmer i et avsnitt, men hovedsaklig dreier The Lord of the Rings seg om ferden den lille hobbiten Frodo (Wood) må ut på for å ødelegge en ring så mektig at den vil snu hele Middle Earth over til ondskapen om den ikke blir ødelagt. På veien får han hjelp av trollmannen Gandalf (McKellen), den rettmessige kongen over menneskene, Aragorn (Mortensen), alven Legolas (Bloom), dvergen Gimli (Rhys-Davies), kongssønn Boromir (Bean) og hobbitene Sam (Astin), Merry (Monaghan) og Pippin (Boyd). De blir delt opp på veien, og hver blit involvert i det siste og avgjørende sammenstøtet mellom godt og ondt på sin egen måte.

Jeg leste boken av Tolkien før filmene kom, på barneskolen en gang. Jeg var automatisk storfan, og når jeg hørte den skulle filmatiseres, syntes jeg det var en av de beste ideer jeg noensinne hadde hørt. Jeg hadde billett til premieren på den første, 17. desember 2001, klokken 17.00 eller rundt deromkring. Premieren gikk samtidig over hele verden på den første, på de to neste ble den vist fra midnatt i hver tidssone. Jeg vet ikke hva jeg forventet av filmen, men når jeg gikk ut var jeg helt lamslått over hvor genialt det jeg hadde sett var. Litt mindre enn et år senere fikk jeg frysninger på et helt nytt nivå når jeg fikk se traileren for The Two Towers for første gang, og et år etter det igjen hadde jeg det fullstendig storveis på første rad i kinosalen i Kopervik i det jeg fikk se den mest overlegne trilogien noensinne bli avsluttet akkurat sånn den burde.

Historien er jo et klassisk eventyr, men den finner jo også mye styrke i subplotene, Aragorns kjærlighetshistorie og ikke minst stoltheten og håpløsheten som finnes i Gondors kongehus, der både kongen Denethor og sønnene hans Boromir og Faramir er av de klart mest interessante karakterene i filmene. Den verdenen Tolkien har skapt, er og blir den ultimate arbeidstegningen for fantasy, og de fleste andre låner kraftig fra hans arbeid.

Hvis det er noen filmer som skal konkurrere med Star Wars-filmene i detaljrikdom, så er det disse. Og LOTR vinner også den kampen lett. Har du sett noe særlig av ekstramateriale på dvd’ene så kan du ikke være uenig med meg. Alle kostymer og våpen er lagd til filmen, med inskripsjoner og utskjæringer til minste detalj. Det er også gjort en fantastisk jobb med prostetisk sminke, der orkene er av de beste eksemplene. Stort sett alle «skurkene» ser jo helt fantastiske ut. Nedenfor en video fra åpningen av den første filmen, der vi ser litt av dette.

Her ser vi jo også litt av de utrolig gode visuelle effektene de bruker. LOTR gjorde nyvinninger på området, og brukte en ny programvare for å simulere store mengder vesener under slag. I tillegg perfeksjonerte de «motion capture»-teknologi for å skape karakteren Gollum, som spilles av Andy Serkis, mens selve kroppen på filmen kun er dataskapte bilder laget etter Serkis faktiske bevegelser. I tillegg brukte de også smarte løsninger for å få rikitg størrelsesforhold mellom mennesker og hobbiter, ved å lure oss perspektivmessig, eller faktisk lage to like set, med forskjellig størrelse.

Skuespillet er veldig bra etter min mening. Jeg vil trekke fram Ian McKellen, som gjør det spesielt bra som Gandalf, ellers syns jeg Sean Bean er en veldig bra Boromir. Men generelt sett er det veldig bra skuespill over hele linja, ingenting som jeg reagerer på eller syns er dårlig.

Det mange klager på er vel muligens hvor lange filmene er. Jeg er kanskje ikke den rette å spørre, siden jeg koser meg i verdenen, og bare vil tilbringe mest mulig tid der (liker veldig godt de utvidede versjonene av filmene på dvd). Men jeg kan være enig med at det blir litt lang tid sammen med entene i The Two Towers. Såklart har det sammenheng med at de konstant kutter vekk fra det utrolig spennende slaget i Helm’s Deep, men egentlig trengs det jo for å forklare ting framover i historien, og det gir også et lett drag av komedie. Ellers får jo slutten(e) på The Return of the King mye kritikk, folk mener at det er altfor mange slutter etter hverandre. Jeg er uenig, og ser egentlig ikke noen annen måte å gjøre det på enn det er blitt gjort. Det er altfor mange historier vi vil vite hvordan ender til at vi kan kutte ut noen av de scenene.

Musikken er jo også noe av det bedre som er blitt laget til storslåtte filmer de siste årene, den fungerer veldig godt sammen med lyddesignet, som resten av filmen er det veldig profesjonelt og detaljert gjort. Dette får en også eksempler på på dvdene, der du kan se scener med alle lydlagene individuelt.

Kort sagt en trilogi med filmer som jeg er utrolig glad i, og har sett et utall ganger. Av de mange favorittscenene mine, så kan jeg nevne Boromirs dødsscene. Eller, egentlig først den scenen der Boromir prøver å ta ringen fra Frodo, og så satt sammen med den faktiske dødskampen, som du kan se nedenfor. Legg forresten merke til den vanvittig stilige kamerabevegelsen ned gjennom hele skogen ganske i begynnelsen her.

Den andre jeg vil vise er fra The Return of the King, og er helt fantastisk klippet. Jeg vil applaudere den som kom på å sette sammen de to scenene på den måten, det kunne ikke fungert bedre.

Kritikerne gav for det meste LOTR den skryten de fortjener, og det haglet seksere på terningen. Oscarmessig gikk det også ganske så bra, der The Fellowship of the Ring vant for Beste kinematografi, Beste visuelle effekter, Beste sminke og Beste musikk (også nominert til 9 andre Oscar), The Two Towers vant for Beste lydredigering og Beste visuelle effekter (nominert til 4 andre) og The Return of the King tok fullstendig kaka med Beste lydmiksing, Beste setdekorasjon, Beste kostymer, Beste sminke, Beste musikk, Beste originalsang, Beste klipp, Beste visuelle effekter, Beste manus basert på annet materiale, Beste regissør OG Beste film (11 totalt). Det kan vel kanskje argumenteres for at The Return of the King fikk litt betalt for hele trilogien på en måte, men i såfall syns jeg det er helt på sin plass. Vel fortjent.

På IMDb gjør de det også bra. The Two Towers har 8.6/10 med 259 107 stemmer, og ligger på 31. plass på top 250. The Fellowship of the Ring ligger litt høyere, på 20. plass. Ratingen er 8.7/10 med 311 448 stemmer. Aller høyest av trilogien ligger The Return of the King, med 8.8/10 etter 282 349 stemmer, noe som setter den på 14. plass. Forresten litt spesielt at den tredje filmen har flere stemmer enn den andre, noe som kanskje kan komme av at The Return of the King lå veldig høyt oppe tidligere, og folk som ikke har sett den stemmer 1/10 for å få den lenger ned på listen uten å ha sett den. Det er jo en uheldig bivirkning av IMDb-systemet. Nedenfor har jeg som vanlig funnet fram trailere for filmene.

(digger den musikken fra Requiem for a Dream, selv om den er overbrukt etterhvert.)

Om du har sett denne trilogien, de beste filmene jeg har sett, så legg igjen en kommentar! Jeg avslutter med Theoden, kongen av Rohan, sine ord når alt ser mørkt og håpløst ut i møte med de overveldende styrkene til Saruman:

Where is the horse and the rider?
Where is the horn that was blowing?
They have passed like rain on the mountains.
Like wind in the meadow.
The days have gone down in the west.
Behind the hills, into shadow.
How did it come to this?

 
3 kommentarar

Posta av den november 9, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

En liten historie

Av Rune Bratthammer

Jeg så ut vinduet. En hjort gikk forbi. En kvinne-hjort, hva enn de kalles. «Det var underlig», tenkte jeg. Det pleier ikke gå hjorter rett forbi vinduet. Jeg har jo sett noen, men Karmøy er ikke så lite befolket at de henger rundt hushjørnene. Jeg bestemte meg for  å gå ut. Det stod en liten hjorteflokk borte på jordet. Det var nytt. Når jeg gikk rundt på oppsiden av huset ser jeg  at det også er to store hannhjorter i nærheten, med intrikate gevir som lett dobler kroppshøyden deres. Sånn ser ikke hjorter ut, men ingen grunn til å tenke mer over det. Uansett er det en stor bjørn som angriper den ene hjorten nå. Bjørnen vinner.

Jeg bestemmer meg heller for å gå og fortelle det til søskenbarnet mitt, som tilfeldigvis sitter i hagen. I det jeg forteller han om de kule hjortene og bjørnen, innser jeg at bjørnen har brukt tiden til å brenne ned huset vårt til grunnen og lage et post-apokalyptisk ødeland. Det er svart aske og ruiner overalt. «Du bør gjøre deg klar», sier mitt søskenbarn, «de er på vei.» Enig som jeg er, gjør jeg det.

Så der står jeg i hjørnet i gangen i U2 på Universitetet i Stavanger. Den perfekte plassen å ha sitt siste oppgjør. Jeg har tatt med pistolen min, den vil nok komme godt med. Så kommer de små sirklene rullende nedover, hver med en ny farge. De ser koselige ut, som om de kommer rett ut fra Paint, men jeg vet bedre. Det tar et par-tre skudd for å ta knekken på hver, og det kommer bare flere. Heldigvis har jeg en fin pistol som ikke trenger å lades om. Problemet er at det nå kommer mer enn en sirkel om gangen. De begynner å nå fram til meg, og hopper oppover kroppen min. Jeg forstår at det er slutt, og faller bakover i det jeg blir begravd av fargede sirkler…

Og det, kjære lesere, var det jeg drømte i natt. Av og til er jeg imponert av hva fantasien min finner på, spesielt fornøyd med bjørnen som ender det moderne samfunn. Så det var gøy. Dette bør nok egentlig filmatiseres.

 
4 kommentarar

Posta av den februar 12, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 10. desember

Som tidligere nevnt har jeg sett mange filmer på kino dette året. Her på bloggen kommer det til å være en julekalender med nedtelling av de beste filmene jeg har sett på kino i år. En ny hver dag, bedre og bedre, helt til julaften, da den beste filmen på kino i 2007 vil bli avslørt. I dag er det tiende desember, dermed får dere den 16. beste filmen 2007:

#16 – Stardust

http://www.imdb.com/title/tt0486655/

Trailer:

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Jane Goldman og Matthew Vaughn

Med: Charlie Cox, Claire Danes, Michelle Pfeiffer, Robert de Niro, Mark Strong, Sienna Miller og Ian McKellen

Spilletid: 130 minutt

Matthew Vaughn er mannen som var produsent for Guy Ritchie’s tidlige filmer. Vi snakker Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Snatch. Senere gikk han videre til å regissere Layer Cake, og nå er det altså eventyrfilm som står for tur.

Tristan bor i England rundt 1900-tallet, og er håpløst forelsket i Victoria. Dessverre er hun litt av en snobb, som imponeres mest av rikdom. Når de ser et stjerneskudd en kveld, skryter Tristan på seg at han skal hente stjernen til henne. Han dra gjennom muren som går rundt landsbyen, og kommer inn i en annen verden. Det viser seg at stjernen har form som en kvinne, og hun er ikke spesielt interessert i å bli tatt med til noen. I tillegg er en heks på jakt etter stjernen, som fungerer som foryngelsesmiddel for henne. Og som om ikke det var nok, er noen kongssønner også på jakt etter stjernen for å bli den fremste i arverekkefølgen i kongeriket.

Dette er veldig fantasifullt og forholdsvis gøy å se på. Traileren over gjør ikke filmen rettferdighet i det hele tatt, etter min mening. Men for å ta det negative først. Dialogen er til tider forferdelig, spesielt i scenene mellom Tristan og stjernen. Skuespillet til Claire Danes er også ganske så dårlig.

Det som derimot er bra, er de geniale kongssønnene, som ikke har noen skrupler i forhold til å drepe sine brødre, den forferdelig onde heksa, og Robert de Niro i en kjempemorsom rolle, som Captain Shakespeare. I tillegg får vi en liten rolle av komediegeniet Ricky Gervais, som vi også ser et par glimt av i traileren. Det hever alltid kvaliteten på en film. I tillegg har denne en (egentlig flere) av de beste/kuleste dødsscenene jeg har sett på lenge, og en veldig original og stilig sverdkamp.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10

Andres dom:

IMDb: 8.1/10

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 15, og sleng deg gjerne med konkurransen: Tipp topp 4 i Den Høye Fotograf’s julekalender!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , ,