RSS

Stikkordarkiv: karl

Julekalender 2013: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

17. Star Trek Into Darkness

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci, Alex Kurtzman og Damon Lindelof, basert på en tv-serie av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Benedict Cumberbatch, Zachary Quinto, Zoe Saldana, Karl Urban, Alice Eve, Simon Pegg og Peter Weller.

Land: USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 10.05.13

J.J. Abrams har vokst fram til å være Hollywoods nye wonderkid, spesielt med tanke på science fiction-eventyr. Han hadde stor suksess som skaper av både Lost, Fringe og Alias på tv-skjermen, før han gikk til filmen som regissør av Mission: Impossible 3. Så fikk han ansvaret for gjenopplivningen av Star Trek-franchiset. Det gikk over all forventningen, og plutselig har film nummer to i serien kommet ut, og J.J. har også satt seg i registolen for den største fall-lemmen av alle filmer for tiden: Star Wars Episode VII. Spennende tider.

På et oppdrag til en primitiv planet ser kaptein Kirk (Pine) seg nødt til å bryte reglene for å redde Spock (Quinto). Det fører til at han mister statusen sin som kaptein tilbake på jorden. Men etter et terroristangrep mot stjerneflåten av en tidligere offiser, John Harrison (Cumberbatch), blir Kirk nok en gang satt i sentrum av et selvmordsoppdrag. Han skal få has på terroristen, som har flyktet til klingonenes hjemplanet Kronos. Det eneste problemet er at stemningen mellom mennesker og klingons er lettere anstrengt, og en romkrig kan bryte ut.

Men de er jo så sjarmerende!

Men de er jo så sjarmerende!

Jeg har aldri sett de originale Star Trek-greiene, verken tv-serien eller de gamle filmene. Det betyr at jeg derfor ikke har noen nostalgiske minner jeg kan bli fornærmet over at de ødelegger. Så om du er en av de, kan det godt være det er mye feil her. For min del er dette noe av det beste innen romeventyr-sjangeren siden de originale Star Wars-filmene. Såklart har de et enormt stort etablert univers å hente karakterer fra, noe som lover bra for framtidige filmer.

Into Darkness bygger jo på mange av de samme karakterene som forrige film, siden Enterprise stort sett har akkurat de samme offiserene. Kjemien mellom Kirk/Spock, Kirk/Bones og Spock/Uhura er glimrende, med en fin balanse mellom alvor og humor. Det store tillegget i denne filmen er Benedict Cumberbatch som skurken John Harrison. Han er en skuespiller på full fart oppover (bare se en av de beste tv-seriene noensinne: Sherlock), og denne filmen er ikke noe unntak. Han stjeler alle scener han er med i, og hever filmen en hel karakter alene.

Actionscenene er spektakulære, og det samme kan sies om de forskjellige verdenene vi får besøke. J.J. Abrams har fremdeles lens flare-knappen trykket inne så hardt han bare kan, men om du klarer å la være å tenke på det for mye, så ordner det seg. Full fart i to timer, og en film helt på høyde med den første.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (227 630 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 10. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi nærmer oss halvveis, og dagens film er

15. Star Trek

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci og Alex Kurtzman, til en viss grad basert på tv-serien av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Zachary Quinto, Leonard Nimoy, Eric Bana, Bruce Greenwood, Karl Urban, Zoe Saldana, Simon Pegg, John Cho, Anton Yelchin og Winona Ryder.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 08.05.09

J.J Abrams begynner å bli en personlig favoritt etter hvert. Han har kun regissert en film før Star Trek, Mission: Impossible III, og den holdt den samme høye kvaliteten som de første to filmene i serien. Men det imponerende kommer når du tar en kikk på hva han har produsert. Han var mannen bak fjorårets fjerdeplass her på bloggen, Cloverfield. I tillegg har han skapt tv-seriene Lost og Fringe. Denne mannen kan science-fiction.

I det som egentlig er den 11. filmen i Star Trek-serien, gjøres det en ny start. Vi begynner på nytt, og blir kastet inn i historien når et romulansk romskip angriper romskipet der George Kirk styrer skuta. Han ofrer seg for å redde flest mulig, inkludert sin gravide kone. Så følger vi unge James T. Kirks vei fra jorden til stjerneflåten og USS Enterprise. Samtidig følger vi også Spock fra barndommen av på planeten Vulcan, der han blir ertet for å være halvt menneske, halvt vulcan, og derfor har følelser. Når så alle er voksne og på plass i USS Enterprise, finner de ut at de tydeligvis ikke er kvitt romulanerne fra så lenge siden.

Jeg har aldri regnet meg selv som Star Trek-fan. Jeg har faktisk aldri sett noen av filmene, og heller aldri sett en hel episode av noen av tv-seriene. Derfor gikk jeg inn kun med kunnskapen jeg har fra popkulturelle referanser. Jeg visste halvveis hvem kaptein Kirk og Spock var, og kjente til teleporteringsmekanismen og frasen «Beam me up, Scotty!» (for øvrig en setning som visstnok aldri har blitt nevnt i Star Trek). Men det var ikke noe problem å henge med. Denne filmen er laget for å virkelig starte på nytt, og du trenger ikke være fan for å få noe ut av dette.

Ikke alle var like fornøyd med at filmen skulle handle om kaptein Kirk.

Skuespillerne er en forfriskende blanding av unge ukjente og litt mer erfarne, og jeg må si at de aller fleste gjør en god jobb. Det første jeg har å utsette er vel dialekten Simon Pegg bruker som Scotty, uten at jeg vet om det er meningen at han skal ha en såpass skotsk aksent. I tillegg syns jeg ikke karakteren til Karl Urban, Bones, var særlig bra. Han virket forholdsvis endimensjonelt gretten på meg. vet heller ikke hvor mye jeg likte unge James Kirk, men det kan tilgis.

Historien er spennende, og tar opp tidsreiser, som alltid er et spennende sci-fi-element, med mange stilige muligheter. Det er også en stor fallgruve, med tanke på hvor dårlig det kan håndteres. Men her brukes det på den rette måten. Skurken føles motivert nok, noe som alltid er viktig for hvor bra en actionfilm egentlig er, historiemessig.

Designet på skip, kostymer osv. er veldig bra. Skal du lage sci-fi, så er det visuelle naturligvis framtredende, og stygt design er det første du legger merke til. Når det gjelder kamera-arbeidet, så syns jeg kanskje det var litt mye bruk av spinnende kameraer og skråstilte bilder til tider, i tillegg til at det er en eller annen form for motlys gjennom så og si hele filmen. Var ikke alltid like kult med lens flare på skjermen. Men egentlig veldig effektivt og bra kamera-arbeid ellers.

Actionscenene sitter perfekt, og gir oss fantastisk romunderholdning. For det er det denne filmen i første rekke er. Utrolig god action i det ytre rom. En spennende reise som gav meg lyst til å se mer Star Trek, og spesielt oppfølgeren som garantert kommer til å komme om et år eller tre. Vi snakker ikke Star Wars-status ennå, men dette er klart bedre enn episode I og II.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (104 274 stemmer, noe som plasserer den på 137. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5 (Hvem er du, og hva har du gjort med Jon Selås?)

Legg gjerne igjen en kommentar og/eller tips til konkurransen! Kun 2 dager igjen før fristen går ut!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 1

Så er vi kommet fram til siste innlegg i dene serien på 26. Jeg har presentert alle filmene som jeg kaller mine favoritter. Nå har det seg sånn at jeg har måttet jukse litt med tallene, for det er rett og slett ikke så lett for meg å skille mellom kvaliteten på disse filmene. Det fører til at dette siste innlegget inneholder tre filmer. Det er selvfølgelig snakk om

The Lord of the Rings:

The Fellowship of the Ring (2001)

http://www.imdb.com/title/tt0120737/

The Two Towers (2002)

http://www.imdb.com/title/tt0167261/

The Return of the King

http://www.imdb.com/title/tt0167260/

Regi: Peter Jackson

Manus: Peter Jackson, Fran Walsh og Philippa Boyens, basert på en bok av J. R. R. Tolkien.

Med: Viggo Mortensen, Elijah Wood, Ian McKellen, Sean Astin, Orlando Bloom, John Rhys-Davies, Andy Serkis, Billy Boyd, Dominic Monaghan, Liv Tyler, Ian Holm, Christopher Lee, Sean Bean, Hugo Weaving, Cate Blanchett, Bernard Hill, Brad Dourif, David Wenham, Miranda Otto, John Noble og Karl Urban.

Spilletid: 558 min (9 t og 18 min)

Det er ingen overdrivelse i det hele tatt å si at disse tre filmene helt alene har gjort Peter Jackson til en regissør som nå får lage akkurat hva han vil. Tidligere var han kjent for skrekkfilmer med lavt budsjett og mye blod og gørr, som Braindead og Bad Taste, den falske dokumentaren Forgotten Silver og den Oscarnominerte Heavenly Creatures. Etter megasuksessen med The Lord of the Rings har han laget sitt eget ønskeprosjekt, en ny versjon av King Kong, i tillegg til at et slags thrillerdrama kalt The Lovely Bones er på vei i 2009.

Castet til trilogien inneholder en mengde av talentfulle skuespillere, både nye stjerneskudd som Orlando Bloom og Elijah Wood, mer erfarne folk som Viggo Mortensen, Liv Tyler og Sean Bean og kan til og med slå i bordet med å ha hele tre sir’er med, Ian McKellen, Ian Holm og Christopher Lee.

Det er vanskelig å oppsummere alle historielinjene fra tre filmer i et avsnitt, men hovedsaklig dreier The Lord of the Rings seg om ferden den lille hobbiten Frodo (Wood) må ut på for å ødelegge en ring så mektig at den vil snu hele Middle Earth over til ondskapen om den ikke blir ødelagt. På veien får han hjelp av trollmannen Gandalf (McKellen), den rettmessige kongen over menneskene, Aragorn (Mortensen), alven Legolas (Bloom), dvergen Gimli (Rhys-Davies), kongssønn Boromir (Bean) og hobbitene Sam (Astin), Merry (Monaghan) og Pippin (Boyd). De blir delt opp på veien, og hver blit involvert i det siste og avgjørende sammenstøtet mellom godt og ondt på sin egen måte.

Jeg leste boken av Tolkien før filmene kom, på barneskolen en gang. Jeg var automatisk storfan, og når jeg hørte den skulle filmatiseres, syntes jeg det var en av de beste ideer jeg noensinne hadde hørt. Jeg hadde billett til premieren på den første, 17. desember 2001, klokken 17.00 eller rundt deromkring. Premieren gikk samtidig over hele verden på den første, på de to neste ble den vist fra midnatt i hver tidssone. Jeg vet ikke hva jeg forventet av filmen, men når jeg gikk ut var jeg helt lamslått over hvor genialt det jeg hadde sett var. Litt mindre enn et år senere fikk jeg frysninger på et helt nytt nivå når jeg fikk se traileren for The Two Towers for første gang, og et år etter det igjen hadde jeg det fullstendig storveis på første rad i kinosalen i Kopervik i det jeg fikk se den mest overlegne trilogien noensinne bli avsluttet akkurat sånn den burde.

Historien er jo et klassisk eventyr, men den finner jo også mye styrke i subplotene, Aragorns kjærlighetshistorie og ikke minst stoltheten og håpløsheten som finnes i Gondors kongehus, der både kongen Denethor og sønnene hans Boromir og Faramir er av de klart mest interessante karakterene i filmene. Den verdenen Tolkien har skapt, er og blir den ultimate arbeidstegningen for fantasy, og de fleste andre låner kraftig fra hans arbeid.

Hvis det er noen filmer som skal konkurrere med Star Wars-filmene i detaljrikdom, så er det disse. Og LOTR vinner også den kampen lett. Har du sett noe særlig av ekstramateriale på dvd’ene så kan du ikke være uenig med meg. Alle kostymer og våpen er lagd til filmen, med inskripsjoner og utskjæringer til minste detalj. Det er også gjort en fantastisk jobb med prostetisk sminke, der orkene er av de beste eksemplene. Stort sett alle «skurkene» ser jo helt fantastiske ut. Nedenfor en video fra åpningen av den første filmen, der vi ser litt av dette.

Her ser vi jo også litt av de utrolig gode visuelle effektene de bruker. LOTR gjorde nyvinninger på området, og brukte en ny programvare for å simulere store mengder vesener under slag. I tillegg perfeksjonerte de «motion capture»-teknologi for å skape karakteren Gollum, som spilles av Andy Serkis, mens selve kroppen på filmen kun er dataskapte bilder laget etter Serkis faktiske bevegelser. I tillegg brukte de også smarte løsninger for å få rikitg størrelsesforhold mellom mennesker og hobbiter, ved å lure oss perspektivmessig, eller faktisk lage to like set, med forskjellig størrelse.

Skuespillet er veldig bra etter min mening. Jeg vil trekke fram Ian McKellen, som gjør det spesielt bra som Gandalf, ellers syns jeg Sean Bean er en veldig bra Boromir. Men generelt sett er det veldig bra skuespill over hele linja, ingenting som jeg reagerer på eller syns er dårlig.

Det mange klager på er vel muligens hvor lange filmene er. Jeg er kanskje ikke den rette å spørre, siden jeg koser meg i verdenen, og bare vil tilbringe mest mulig tid der (liker veldig godt de utvidede versjonene av filmene på dvd). Men jeg kan være enig med at det blir litt lang tid sammen med entene i The Two Towers. Såklart har det sammenheng med at de konstant kutter vekk fra det utrolig spennende slaget i Helm’s Deep, men egentlig trengs det jo for å forklare ting framover i historien, og det gir også et lett drag av komedie. Ellers får jo slutten(e) på The Return of the King mye kritikk, folk mener at det er altfor mange slutter etter hverandre. Jeg er uenig, og ser egentlig ikke noen annen måte å gjøre det på enn det er blitt gjort. Det er altfor mange historier vi vil vite hvordan ender til at vi kan kutte ut noen av de scenene.

Musikken er jo også noe av det bedre som er blitt laget til storslåtte filmer de siste årene, den fungerer veldig godt sammen med lyddesignet, som resten av filmen er det veldig profesjonelt og detaljert gjort. Dette får en også eksempler på på dvdene, der du kan se scener med alle lydlagene individuelt.

Kort sagt en trilogi med filmer som jeg er utrolig glad i, og har sett et utall ganger. Av de mange favorittscenene mine, så kan jeg nevne Boromirs dødsscene. Eller, egentlig først den scenen der Boromir prøver å ta ringen fra Frodo, og så satt sammen med den faktiske dødskampen, som du kan se nedenfor. Legg forresten merke til den vanvittig stilige kamerabevegelsen ned gjennom hele skogen ganske i begynnelsen her.

Den andre jeg vil vise er fra The Return of the King, og er helt fantastisk klippet. Jeg vil applaudere den som kom på å sette sammen de to scenene på den måten, det kunne ikke fungert bedre.

Kritikerne gav for det meste LOTR den skryten de fortjener, og det haglet seksere på terningen. Oscarmessig gikk det også ganske så bra, der The Fellowship of the Ring vant for Beste kinematografi, Beste visuelle effekter, Beste sminke og Beste musikk (også nominert til 9 andre Oscar), The Two Towers vant for Beste lydredigering og Beste visuelle effekter (nominert til 4 andre) og The Return of the King tok fullstendig kaka med Beste lydmiksing, Beste setdekorasjon, Beste kostymer, Beste sminke, Beste musikk, Beste originalsang, Beste klipp, Beste visuelle effekter, Beste manus basert på annet materiale, Beste regissør OG Beste film (11 totalt). Det kan vel kanskje argumenteres for at The Return of the King fikk litt betalt for hele trilogien på en måte, men i såfall syns jeg det er helt på sin plass. Vel fortjent.

På IMDb gjør de det også bra. The Two Towers har 8.6/10 med 259 107 stemmer, og ligger på 31. plass på top 250. The Fellowship of the Ring ligger litt høyere, på 20. plass. Ratingen er 8.7/10 med 311 448 stemmer. Aller høyest av trilogien ligger The Return of the King, med 8.8/10 etter 282 349 stemmer, noe som setter den på 14. plass. Forresten litt spesielt at den tredje filmen har flere stemmer enn den andre, noe som kanskje kan komme av at The Return of the King lå veldig høyt oppe tidligere, og folk som ikke har sett den stemmer 1/10 for å få den lenger ned på listen uten å ha sett den. Det er jo en uheldig bivirkning av IMDb-systemet. Nedenfor har jeg som vanlig funnet fram trailere for filmene.

(digger den musikken fra Requiem for a Dream, selv om den er overbrukt etterhvert.)

Om du har sett denne trilogien, de beste filmene jeg har sett, så legg igjen en kommentar! Jeg avslutter med Theoden, kongen av Rohan, sine ord når alt ser mørkt og håpløst ut i møte med de overveldende styrkene til Saruman:

Where is the horse and the rider?
Where is the horn that was blowing?
They have passed like rain on the mountains.
Like wind in the meadow.
The days have gone down in the west.
Behind the hills, into shadow.
How did it come to this?

 
3 kommentarar

Posta av den november 9, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,