RSS

Stikkordarkiv: simon

Julekalender 2018: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

20. Mission: Impossible – Fallout

Regi: Christopher McQuarrie

Manus: Christopher McQuarrie

Med: Tom Cruise, Henry Cavill, Ving Rhames, Simon Pegg, Rebecca Ferguson, Sean Harris, Angela Bassett, Michelle Monaghan og Alec Baldwin.

Land: USA/Kina/Frankrike/Norge

Spilletid: 147 min.

Premiere: 03.08.18

Vi er kommet til den sjette filmen i serien om agent Ethan Hunt hos IMF. Den originale TV-serien gikk over sju sesonger på 60- og 70-tallet, mens filmserien startet opp i 1996. Etter det har vi fått jevnlige bidrag, litt karakterer som kommer og går, men kjernen i filmene har hele tiden vært Tom Cruise. Serien er også kjent for å være en av de få som har klart å holde relativt jevnt høy kvalitet over en så lang rekke filmer. Regissøren av årets innslag, Christopher McQuarrie, regisserte også den forrige filmen i serien. Før det hadde han kun laget to filmer: Først The Way of the Gun i 2000, og så en lang pause før han startet sitt samarbeid med Cruise i 2012s Jack Reacher. Han er derimot også veldig kjent for å ha skrevet manuset til en av mine absolutte favoritt-filmer: The Usual Suspects.

The Syndicate, den skurkete organisasjonen som stod bak det meste i forrige film, har falt fra hverandre etter at Ethan Hunt (Cruise) fanget lederen deres, Solomon Lane (Harris). Restene av dem lever videre som en terroristgruppe, og lager fremdeles problemer. Etter at et forsøk på å kjøpe tre plutoniumskjerner slår feil for Hunt og teamet hans, kommer CIA på banen. Agenten August Walker (Cavill) blir satt til å være med Hunt og teamet hans for å forsikre at de får tak i plutoniumet igjen. Underveis i jakten dukker også MI6-agenten Isla Faust opp igjen (Ferguson), og forvikler det hele ytterligere.

mi fallout

M:I-Fallout ble en snakkis i Norge for langt flere enn de filminteresserte når det ble kjent at de tenkte å bruke Preikestolen til en av actionscenene i filmen. Det ble Tom Cruise-feber i Stavanger, mye debatt rundt helikopterbruk og hvor mye turisme dette kunne føre til, og litt fornærmelse når det ble kjent at Preikestolen i denne filmen ligger i fjellene mellom Pakistan og Afghanistan (uten noen tanke på at det kanskje hadde vært litt rart om agenter jaktet på hverandre i luften over Rogaland…). Det hele endte med Norgespremiere på filmen ute på selve fjellplatået, og en actionsekvens som kan ta pusten fra deg, og som har fått æren av å komme helt mot slutten av filmen.

Mission: Impossible-filmene har etter hvert fått en del kjennemerker. Teknologiske nyvinninger, utrolig realistiske forkledninger som gir hver film muligheten til minst ett øyeblikk der en karakter drar av seg ansiktet og avslører at det var en annen person enn vi trodde og kanskje aller mest spektakulære stunt og actionscener. Det hele får ofte en ekstra spiss av at vi har lært oss at Tom Cruise er en adrenalinjunkie uten like, og gjør de aller fleste stuntene sine selv. I Fallout brakk han ankelen i det han landet etter et hopp mellom to tak, og så er det også nettopp den tagningen der han brekker ankelen som har endt opp i det ferdige produktet. Det er hvert fall helt sikkert at det skaper en ekstra tillit til de spennende øyeblikkene i serien at vi vet hvordan Cruise jobber. Der vi kanskje hadde avfeid en annen film som overdrevet eller anklaget dem for data-effekter, så tror vi mer på Mission: Impossible.

Fallout har en historie full av forskjellige agenter, dobbeltroller og forkledninger. Det kunne blitt innviklet, men de klarer seg godt gjennom brasene. Det er lett nok å følge handlingen, selv om du selvsagt ville vært mye mer fortapt om du ikke har sett resten av serien. Cruise står fjellstøtt i hovedrollen, og selv om man kan si mye rart om privatpersonen, så er han en solid skuespiller. I motsetning til James Bond, som byttes jevnlig ut, så mistenker jeg at Ethan Hunt kommer til å forsvinne når Cruise gir seg.

Trekkplasteret er, som tidligere nevnt, de store sekvensene. Og Fallout øker innsatsen der vi ikke trodde det var mulig. Helikopterjakt i Asia, elleville motorsykkelscener midt i Paris, velkoreografert nevekamp på et overdådig nattklubb-toalett, og mer til. Filmen leverer spenning, drama og humor, og tross en spilletid på nesten 2,5 time så blir det sjelden kjedelig.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (175 076 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 97% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

7. The World’s End

Regi: Edgar Wright

Manus: Simon Pegg og Edgar Wright.

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Martin Freeman, Paddy Considine, Eddie Marsan, Rosamund Pike og Pierce Brosnan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 109 min.

Premiere: 18.10.13

Edgar Wright og Simon Pegg står bak et av de største humorsamarbeidene noensinne, etter min mening. Nesten kun overgått av Monty Python-gjengen. De startet med en tv-serie full av pop-kulturelle referanser og fartsfylt og intelligent humor, Spaced. Dette skulle vise seg å bli oppskriften når de tok det videre til filmen, med det som ble en perfekt romantisk zombie-komedie: Shaun of the Dead. Det neste de så parodierte var buddy cop-sjangeren i Hot Fuzz, og nå skal altså Cornetto-trilogien (som den er kalt blant fans, pga gjennomgående referanser til isen Cornetto) avsluttes med The World’s End. Siden Hot Fuzz har regissør Edgar Wright også laget den fantastisk underholdende Scott Pilgrim vs. the World, mens Simon Pegg virkelig har kommet inn i Hollywood-varmen i filmserier som Mission: Impossible og Star Trek.

Gary King (Pegg) tvinger nærmest fire barndomskamerater til å gjøre et nytt forsøk på å klare «The Golden Mile». Den består i å besøke tolv puber i løpet av en kveld, og drikke en øl i hver pub. Da de forsøkte sist, som tenåringer, klarte de ikke å fullføre, og siden King lever i fortiden, virker dette som en kjempefestlig ting  gjøre. De andre fire er blitt voksne og blir mest med av medlidenhet. Men etterhvert som de beveger seg gjennom gamlebyen, skjer det mer og mer mystiske ting. Innbyggerne er ikke fullt så menneskelige som de pleide å være.

Må jeg være med i ALLE Mission: Impossible-filmene med Tom Cruise?

Må jeg være med i ALLE Mission: Impossible-filmene med Tom Cruise?

Som vanlig er dette morsomt. Veldig morsomt. Det som kjennetegner manusene til Wright og Pegg er at de er spekket av referanser til alt mellom himmel og jord. Du skal holde tunga rett i munnen for å få tid til å le av alle de smålure hintene til andre filmer og serier. Men i tillegg til å parodiere på en intelligent måte (i motsetning til rekken av parodifilmer som slutter med «… Movie»), så skriver de filmer som fungerer for seg selv. Så om du ikke kjenner til noe som helst av det de refererer til, så vil det likevel være en morsom film her, med en historie som henger godt på greip. Men likevel, det er en komedie du får aller mest ut av om du har sett mye film fra før, egentlig.

Sånn sett i sammenligning med de andre to filmene i parodi-trilogien, så er nok kanskje dette den marginalt minst morsomme. Men til gjengjeld så har de nå funnet fram trilogiens beste karakterer, og spesielt hovedpersonen Gary King er en ganske sår skikkelse som balanserer fint mellom noen å synes synd på og rett og slett en drittsekk.

Historiemessig føles dette på en måte litt som From Dusk Till Dawn, på den måten at det først er en ganske normal komedie, før det plutselig tar helt av med science fiction/fantasi. Den kjappe visuelle stilen til Wright passer fint inn i science fiction-sjangeren, og det er herlig å se at han fremdeles bruker de hyperaktive kamera-bevegelsene fra Spaced.

Et must for alle fans av britisk humor, men om disse karene er ukjente for deg, er det vel egentlig best å barre se alt de har laget i kronologisk rekkefølge. De er mine favorittfolk innen filmkomikk i moderne tid.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (67 711 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Doktor Hostesaft og Toejam hadde plassert The World’s End som tredje beste film begge to, og må nok si seg litt misfornøyde med en sjuendeplass her…

 
3 kommentarar

Posta av den desember 18, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

17. Star Trek Into Darkness

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci, Alex Kurtzman og Damon Lindelof, basert på en tv-serie av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Benedict Cumberbatch, Zachary Quinto, Zoe Saldana, Karl Urban, Alice Eve, Simon Pegg og Peter Weller.

Land: USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 10.05.13

J.J. Abrams har vokst fram til å være Hollywoods nye wonderkid, spesielt med tanke på science fiction-eventyr. Han hadde stor suksess som skaper av både Lost, Fringe og Alias på tv-skjermen, før han gikk til filmen som regissør av Mission: Impossible 3. Så fikk han ansvaret for gjenopplivningen av Star Trek-franchiset. Det gikk over all forventningen, og plutselig har film nummer to i serien kommet ut, og J.J. har også satt seg i registolen for den største fall-lemmen av alle filmer for tiden: Star Wars Episode VII. Spennende tider.

På et oppdrag til en primitiv planet ser kaptein Kirk (Pine) seg nødt til å bryte reglene for å redde Spock (Quinto). Det fører til at han mister statusen sin som kaptein tilbake på jorden. Men etter et terroristangrep mot stjerneflåten av en tidligere offiser, John Harrison (Cumberbatch), blir Kirk nok en gang satt i sentrum av et selvmordsoppdrag. Han skal få has på terroristen, som har flyktet til klingonenes hjemplanet Kronos. Det eneste problemet er at stemningen mellom mennesker og klingons er lettere anstrengt, og en romkrig kan bryte ut.

Men de er jo så sjarmerende!

Men de er jo så sjarmerende!

Jeg har aldri sett de originale Star Trek-greiene, verken tv-serien eller de gamle filmene. Det betyr at jeg derfor ikke har noen nostalgiske minner jeg kan bli fornærmet over at de ødelegger. Så om du er en av de, kan det godt være det er mye feil her. For min del er dette noe av det beste innen romeventyr-sjangeren siden de originale Star Wars-filmene. Såklart har de et enormt stort etablert univers å hente karakterer fra, noe som lover bra for framtidige filmer.

Into Darkness bygger jo på mange av de samme karakterene som forrige film, siden Enterprise stort sett har akkurat de samme offiserene. Kjemien mellom Kirk/Spock, Kirk/Bones og Spock/Uhura er glimrende, med en fin balanse mellom alvor og humor. Det store tillegget i denne filmen er Benedict Cumberbatch som skurken John Harrison. Han er en skuespiller på full fart oppover (bare se en av de beste tv-seriene noensinne: Sherlock), og denne filmen er ikke noe unntak. Han stjeler alle scener han er med i, og hever filmen en hel karakter alene.

Actionscenene er spektakulære, og det samme kan sies om de forskjellige verdenene vi får besøke. J.J. Abrams har fremdeles lens flare-knappen trykket inne så hardt han bare kan, men om du klarer å la være å tenke på det for mye, så ordner det seg. Full fart i to timer, og en film helt på høyde med den første.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (227 630 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan.

24. Mission: Impossible – Ghost Protocol

Regi: Brad Bird

Manus: Josh Appelbaum og André Nemec, basert på TV-serien av Bruce Geller.

Med: Tom Cruise, Paula Patton, Simon Pegg, Jeremy Renner og Michael Nyqvist.

Land: USA/Forente Arabiske Emirater/Tsjekkia

Spilletid: 133 min

Premiere: 27.01.12

Mission: Impossible-serien tar steget forbi trilogien med den fjerde historien om Ethan Hunt og hans team med teknologieksperter og maskeentusiaster. De tre foregående filmene har vist seg som noe av det beste innen agent-action-sjangeren sammen med Jason Bourne og de rette James Bond-filmene. Her har Tom Cruise latt Brad Bird regissere, en mann som før denne filmen mest har jobbet med animasjon. Det høres kanskje ut som et sjansespill, men når animasjonsfilmene vi snakker om er The Iron Giant, The Incredibles og Ratatouille, så forstår de fleste at Brad nok har peiling på det han driver med.

I Ghost Protocol er IMF-teamet på jakt etter terroristen Hendricks (Michael Nyqvist) som har tenkt å starte noe så gammeldags som en atomkrig mellom Russland og USA. De prøver å stoppe han i Kremlin i Moskva, men Hendricks forårsaker en eksplosjon som både hjelper han å komme seg unna, samtidig som våre helter står igjen som syndebukkene. Den amerikanske regjeringen ser seg nødt til å benekte all sammenheng med teamet, og de står plutselig på (relativt) bar bakke og må fikse ting på egenhånd.

Michael Nyqvists skurk er dessverre litt for kjedelig til å gjøre skikkelig inntrykk, og jeg sliter også med å få på plass Paula Pattons «kvinnelig del av teamet»-karakter. Simon Pegg er en favoritt som gadget-ekspert og comic relief, selv om det kanskje blir litt i overkant morsomt til tider. Jeremy Renner spiller i hele tre store action-filmer dette året, og er et friskt innslag, med veldig god kjemi med hovedrolleinnehaver Tom Cruise. Tom er etterhvert kjent som en eksentrisk scientolog-fundamentalist, men mannen er en kløpper på å velge gode roller som han spiller godt. En stor del av at Mission: Impossible-serien fungerer så godt er at vi har han til å lose oss gjennom farene. Og ja, han får løpt så mye som mulig i denne filmen også.

Som om han hadde Xenu i hælene.

Som om han hadde Xenu i hælene.

Sekvensen de aller fleste vil huske når de tenker på Ghost Protocol, er den der Ethan Hunt må klatre utenpå verdens høyeste bygning i Dubai. En spektakulær scene, og faktisk en av de der jeg har vært mest engasjert i løpet av filmåret. Nesten på høyde med å bli senket ned i datarommet i den første filmen, og akkurat det som er grunnen til å se disse filmene. Scener som balanserer perfekt på grensen til det altfor overdrevne, men akkurat holder seg innenfor.

Dessverre holder ikke hele filmen seg helt innenfor, og jeg faller litt ut mot slutten, der en magnetdrakt og slagmengden en skurk kan tåle begge får for stor plass i handlingen. Det er dermed ikke tvil om at dette er den svakeste filmen i serien, men likevel på sitt beste helt fantastisk underholdning. Det passer meg helt fint at det allerede er planlagt et femte innslag i rekken.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.4/10 (177 658 stemer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

 
2 kommentarar

Posta av den desember 1, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 13. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

12. The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn

Regi: Steven Spielberg

Manus: Steven Moffat, Edgar Wright og Joe Cornish, basert på en tegneserie av Hergé.

Med: Jamie Bell, Daniel Craig, Andy Serkis, Simon Pegg og Nick Frost.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 107 min

Premiere: 28.10.11

En skal ha passe lite interesse for film/populærkultur for å ikke kjenne til Steven Spielberg. Mannen har vært en av de mest innflytelsesrike, suksessfulle og dyktige regissørene siden midten av 70-tallet. Filmografien hans er full av «må-se»-filmer som Jaws, E.T., Indiana Jonesfilmene, Jurassic Park, Schindler’s List, Saving Private Ryan, Minority Report og Munich. Nå er det tre år siden vi sist hørte fra han (den litt skuffende fjerdefilmen om vår favorittarkeolog), men så slår han til gjengjeld til med Tintin og War Horse med bare noen måneders mellomrom, samtidig som hans biografiske film om Lincoln (Med Daniel Day-Lewis i det som sannsynligvis blir en Oscar-vinnende rolle, kjenner vi akademiet rett) også kommer neste år.

På denne filmen om Tintin har Spielberg slått seg sammen med Peter Jackson, som selvfølgelig er mest kjent for The Lord of the Rings, King Kong og Braindead. Jackson produserer, og bidrar med effekter gjennom sitt New Zealand-baserte produksjonsselskap. På manussiden har de fått med Steven Moffat, med erfaring fra Doctor Who og den glimrende moderniseringen Sherlock, og min personlige favoritt Edgar Wright (Spaced, Shaun of the Dead, Hot Fuzz, Scott Pilgrim vs. The World).

Tintin kjøper et modellskip, Enhjørningen, på markedet i byen, og det viser seg raskt at flere er interesserte i nettopp dette skipet. Det inneholder nemlig oppskriften på å finne en stor skatt fra den ekte Enhjørningen. Tintin og hunden hans, Snowy (Terry på norsk, om jeg husker rett), blir kidnappet og tatt med på et lasteskip til Marokko. Ombord på skipet møter de en drukkenbolt av en kaptein, Haddock. Han har mistet kontroll over mannskapet sitt, og blir med Tintin på rømmen. Det viser seg etter hvert at en av Haddocks forfedre var kaptein på Enhjørningen, og han vil derfor mer enn gjerne stikke kjepper i hjulene for skurken som er ute etter det han betrakter som sin arv.

De splitter bramseilene mine!

Jeg har aldri lest Tintin som tegneseriehefte/bok, og kan vel derfor ikke betraktes som den største tilhengeren. Men jeg så på tegneserien på tv en god del da jeg var yngre, og likte den egentlig veldig godt. Derfor hadde jeg en del forhåpninger. Var i tvil om jeg skulle se den på norsk eller engelsk, fordi jeg var ganske nysgjerrig på om de hadde beholdt de norske stemmegiverne fra tegneserien, men samtidig tror jeg filmen blir bedre på engelsk. Heldigvis var det bare engelsk tilgjengelig når jeg skulle se den, så valget ble tatt for meg.

Animasjonene er realistiske på den måten vi har sett lett-versjonen av tidligere i filmer som Beowulf og A Christmas Carol. Her blir det jo litt annerledes, siden de må balansere mellom fotorealisme og å gjenskape de kjente fjesene og trekkene fra tegneserien. Her syns jeg de har funnet et veldig godt kompromiss. Jeg blir utrolig imponert over hvor flott alt ser ut, spesielt det ikke-menneskelige. Og at menneskene er litt karikerte gir det altså i dette tilfellet en ekstra sjarm. Jeg ville for eksempel ikke byttet bort den overdrevent store nesen til kaptein Haddock.

Den samme fine balansen føler jeg går igjen i realismen av det som skjer i filmen. Det er store actionscener der vi får både fysiske lover som stort sett fungerer som de skal, og ganske overdrevne, «umulige» stunt. Vi får også noen scener med slapstick-humor som er mer eller mindre overdrevet, uten at det tar oss for mye ut av filmen.

Stemmeskuespillet er helt på høyde med det meste av animasjonsfilm, og med en artig og fartsfylt historie så er dette en film å få med seg. Setter også stor pris på små morsomheter som når Tintin i første scene blir tegnet av en karikaturtegner, og bildet viser vår velkjente helt fra tegneserien. Også pluss for fine åpningstekster, noe vi får altfor få av i moderne filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (20 902 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (?), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (?), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Interessant å se spredningen, totalt 19 forskjellige filmer fordelt på 7 tips. The King’s Speech den store favoritten, da 5 av 7 har den med. Har Martin meldt seg ut av tetkampen allerede, siden han ikke fikk tid til å oppdatere tipset sitt? Føler alle seg selvsikre på sitt eget tips, eller ser det ut som om noen skrider fram som favoritter? Skal vi få en ny vinner for femte år på rad, eller blir det en av de fire tidligere vinnerene? Om 11 dager har vi svaret.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 13, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,