RSS

Stikkordarkiv: lang

Julekalender 2016: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

15. Don’t Breathe

Regi: Fede Alvarez

Manus: Fede Alvarez og Rodo Sayagues.

Med: Stephen Land, Jane Levy, Dylan Minnette og Daniel Zovatto.

Land: USA

Spilletid: 88 min.

Premiere: 30.09.16

Regissør Fede Alvarez er et relativt ubeskrevet blad fra Uruguay. Han står bak en del kortfilmer, men hans største «claim to fame» er nyinnspillingen av skrekkfilmen Evil Dead fra 2013. Den originale fra 80-tallet er en klassiker innen sjangeren (selv om Evil Dead 2 er bedre), men nyinnspillingen gjorde det ganske bra, så da fikk Alvarez lov å fortsette i Hollywood med Don’t Breathe, som han også har vært med på å skrive selv.

Rocky (Levy) driver med innbrudstyveri sammen med kjæresten, og vennen Alex. Hun sparer for å kunne flytte bort og starte et nytt liv, da hjemmesituasjonen hennes er rimelig fæl. Så finner de det perfekte huset å rane, der det kun bor en enstøing av en veteran (Lang). Han har nylig fått mye penger, og er på toppen av det hele blind. Selvfølgelig går det hele ikke som planlagt, og den blinde mannen viser seg å være kapabel til mye mer enn de kunne ane.

don't breathe.jpg

Don’t Breathe står sjangermessig midt mellom thriller og skrekkfilm, men er et godt eksempel på min favoritt-type skrekk. Nemlig lange sekvenser der vi som seere er fullt klar over hvor trusselen befinner seg, men karakterene kan ikke unnslippe. Ved å gjøre «skurken» blind har regissøren gitt mange av filmens mest intense øyeblikk en ekstra punch, fordi det handler mer om at innbrudstyvene må snike seg omkring i stedet for å gjemme seg. Jeg setter ordet skurken i hermetegn, siden det til tider kan diskuteres hvem vi skal heie på her. Det er ikke de mest sympatiske trekket å prøve å stjele fra en blind person, men når filmen kommer til sin ende, så er det for meg hos Rocky og Alex medfølelsen ligger.

Filmen klarer også å eskalere konseptet sitt på måter som hever spenningen, uten å måtte gjenta seg selv for mye. Stephen Lang er vanvittig skremmende som den blinde mannen, og i sin kategori må han være en av de skumleste skrekk-skurkene de siste ti årene. Hvis du føler du har sett han før, så er sannsynligheten størst for at du så ham som militærmann i verdens mest innbringende film, Avatar.

Filmen blir nokså forstyrrende etter hvert, så eventuelle seere bør være forberedt på drøye scener. Av de siste 20 minuttene, så kunne de fort klippet vekk 10-15 av dem for min del, det var noen scener jeg følte var en ekstra utsettelse for å nå standard-tiden på ca 90 minutter. Men totalt sett er dette en av årets mest intense spenningsfilmer, og anbefales hjertelig av den grunn!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (75 355 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

6. The Wolf of Wall Street

Regi: Martin Scorsese

Manus: Terence Winter, basert på en bok av Jordan Belfort.

Med: Leonardo DiCaprio, Jonah Hill, Margot Robbie, Matthew McConaughey, Kyle Chandler og Rob Reiner.

Land: USA

Spilletid: 180 min

Premiere: 31.01.14

Martin Scorsese. En av tidenes beste regissører, som på en eller annen rar måte vant Æres-Oscar før han vant en for Beste Regissør. Uansett, han har en lang karriere fylt med klassikere, så jeg kan bare ramse opp mine personlige favoritter: Taxi Driver, Raging Bull, Goodfellas, Casino og The Departed. Scorsese jobbet med Robert De Niro gjennom en årrekke, og gjorde ham på mange måter til den legenden av en skuespiller han nå er (og prøver så godt han å slutte å være, ut fra nyere roller…). Men med Gangs of New York i 2002 startet han et nytt samarbeid, nå med Leonardo DiCaprio. Gjennom fire filmer har dette har tatt DiCaprio fra fløtepus-kjendistilværelsen etter Titanic til å bli kjent som en røff, hardbarka filmstjerne som kan bære hvilken film som helst.

Vi følger Jordan Belfort (DiCaprio) i det han starter et børsmegler-firma. Firmaet vokser fort, og snart er det et av de viktigste i Wall Street-miljøet. Den enorme tilveksten til Belforts økonomi gjør at han snart er involvert i både utagerende festing og heftig narkotikamisbruk. Men i det alt ser ut til å bare bli bedre og bedre, så banker FBI på døra. De er mistenksomme til at dette kan foregå på lovlige måter, og har selvfølgelig rett i det. Hvor lenge kan Belfort og kumpanene hans holde det gående, og er det en vei ut av dette i det hele tatt?

Serious business.

Serious business.

Det første man tenker er at det er vanskelig å tro på at dette er basert på en sann historie, spesielt med tanke på at de har basert det på boken skrevet av Belfort selv. Men om man skal tro det han skriver, så har visstnok Scorsese til og med dempet det hele littegrann, fordi sannheten rett og slett ble for usannsynlig. Det er ingen tvil om at vår hovedperson er et ganske avskyelig menneske. Han bryr seg lite om menneskene rundt seg, og lever etter sine egne sprø regler. Men i tillegg er han veldig fascinerende. Det er utrolig underholdende å se en sånn person leve ut sin stormannsgalskap til det fulle.

Filmen inneholder det jeg vil påstå er tidenes morsomste dop-scene, da Belfort tar noe han aldri har prøvd før, og effekten er at han blir tilnærmet lam og mister muskelstyrken i hele kroppen, samtidig som han absolutt vil komme seg hjem. Scorsese leverer lignende filmer han har laget før, det er en slags finans-parallell til Goodfellas eller Casino her, men det er fortalt med en god del mer humor en i de tidligere filmene. Humoren dras også opp av å ha komiker Jonah Hill med på laget, med en imponerende tanngard og overdreven hengivenhet til Belfort.

Visuelt er det stødig, med noen kule løsninger fra tid til annen. Standard Scorsese-kvalitet, med andre ord. DiCaprio leverer også nok en gang en gjennomsolid hovedrolle, og blir fotjent nominert til Oscar for den (vinner så klart ikke, fordi han skal ha samme forbannelse over seg som Scorsese selv. Dette var hans femte nominasjon uten seier.). Han har en skremmende intensitet i scenene der han blir oppildnet og sint, mens han selvfølgelig kan dra i land den sjarmerende selger-typen også. Se for øvrig opp for Matthew McConaughey i en veldig morsom liten rolle som Belforts mentor i starten av karrieren (McConacons andre opptreden i årets kalender!).

The Wolf of Wall Street er Scorseses beste film siden The Departed for 7 år siden, og stor underholdning. Den ble nominert til 5 Oscar, men vant ingen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.3/10 (480 694 stemmer, plassert som den 129. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 3 (!)

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Fire av dere tippet The Wolf of Wall Street, og dermed er det nok et år uten at noen klarte det magiske; å tippe fire av fire riktige. Fordi både Maria-Manah og Toejam hadde Wolf på første plass, selv om de selvsagt burde hatt den på 6. plass. Det sier seg selv. Også en liten beklagelse til HKH, som nå kun kan få en riktig totalt, og det har så vidt jeg kan huske aldri vært nok til å vinne konkurransen i tidligere år…

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 12. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

13. The Way Back

Regi: Peter Weir

Manus: Peter Weir og Keith R. Clarke, basert på en bok av Slawomir Rawicz.

Med: Jim Sturgess, Ed Harris, Colin Farrell, Mark Strong og Saoirse Ronan.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater/Polen

Spilletid: 133 min

Premiere: 25.03.11

Peter Weir har regissert helt siden slutten av 60-tallet, og har hatt noen ganske populære filmer opp gjennom årene. Den veldig gode krigsfilmen Gallipoli tok for seg australiere i første verdenskrig, og hadde Mel Gibson i en av hovedrollene. Noen år senere regisserte Weir Harrison Ford i Witness, og Dead Poets Society vant Oscar for Beste manus i 1990. 8 år senere lagde han sin kanskje beste og mest kjente film, The Truman Show, og så gikk det noen år før vi fikk Master and Commander: The Far Side of the World. Weir har blitt nominert til Oscar hele 6 ganger, men har foreløpig ikke vunnet.

En gulag i Sibir i 1941 må rage ganske høyt på listen over de verste stedene å tilbringe tid. Polakken Janusz er fengslet etter å ha blitt angitt av konen sin på falskt grunnlag. Han bestemmer seg for å rømme, og under dekke av en snøstorm klarer han og 6 andre å stikke av. Men det holder ikke å bare rømme, nå må de finne veien helt til India for å være i sikkerhet. En vei gjennom snø og is, ørken og fjell. Utfordringene står i kø. Hvor mye skal til før en må forlate en reisekamerat for å redde seg selv? Kan en virkelig stole på fanger når det trengs?

Historien har vi nok sikkert hørt versjoner av før, og det er ikke altfor vanskelig å gjette hvordan det slutter. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen film som tar for seg en såpass lang reise, og heldigvis er det basert på en sann historie. Jeg er ikke sikker på akkurat hvor sann historien er, men det burde iallfall ikke være lov å lage denne typen filmer om det ikke har skjedd i virkeligheten.

Først det negative. Jeg kan tenke meg at mange syns dette blir litt langdrygt og kjedelig. For min del så var det på vippepunktet, men filmen endte med å dra meg inn i en slags tilstand der jeg holdt interessen, og satte mer og mer pris på hvor lang tid denne reisen tok. En ting jeg var redd for var at de engelske skuespillerene skulle snakke engelsk med aksent gjennom hele filmen. Heldigvis viste det seg at Ed Harris skulle spille amerikaner, sånn at det ble naturlig at karakterene snakket engelsk med hverandre.

Som sagt ble jeg lettere hypnotisert av filmen. Det er som om at prøvelsene karakterene må gjennom spiller inn på deg som publikum, og under de lange ørkensekvensene kan en rett og slett bli tørr i halsen. Det er flinke skuespillere med. Ed Harris er en gammel traver som tar med seg tyngde, mens Jim Sturgess er en litt undervurdert type som jeg har sansen for. Colin Farrell gjør ikke sin beste rolle her, noen ganger treffer han og andre ganger ikke.

Det klart beste med filmen er fotoet og de nydelige omgivelsene. I løpet av de drøye to timene med overlevelseskamp får vi komme innom mange forskjellige økosystemer, og som tilhenger av naturdokumentarer var det et høydepunkt. Det er også da vi ser de store avstandene som blir tilbakelagt, og grunnen til at dette er en historie verdt å få med seg. Filmen ble nominert til årets Oscar for Beste sminke, sannsynligvis mest på grunn av uttørkede ørkenmennesker og andre mer eller mindre ekle skader og sår.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (27 390 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2011 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 16. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

9. Avatar

Regi: James Cameron

Manus: James Cameron

Med: Sam Worthington, Zoe Saldana, Sigourney Weaver, Stephen Land, Michelle Rodriguez og Giovanni Ribisi.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 162 min

Premiere: 18.12.09

James Cameron er en av Hollywoods mest kjente pengemaskiner, og han har kommet opp med noen av de mest suksessrike filmene i historien. Han slo gjennom med The Terminator i 1984, og fulgte opp med Aliens to år senere. Senere lagde han også Terminator 2, og var dermed med på å sette i gang to av de største science-fiction-franchisene. Og selvsagt skal vi ikke glemme Titanic, verdens til nylig mest suksessrike film økonomisk. Den spilte inn 1,8 milliarder dollar på verdensbasis.

I år 2154 har vi funnet en ny befolket planet. Eller mer en måne. Pandora. Blant svevende øyer og jungelaktig flora og fauna, finner vi folkeslaget Na’vi. Rundt omkring i skogene deres finner vi det utrolig verdifulle stoffet «unobtainium», som kan brukes som en energikilde. Menneskene vil grave det fram, men sliter med det diplomatiske. Inn i dette kommer Jake Sully, en eks-marine i rullestol. Han er sendt opp fordi tvillingbroren hans egentlig skulle vært der, men døde. Jake passer den genetiske profilen, og kan bruke sin avdøde brors avatar. Avatarene er Na’vi-kropper, som er dyrket fram på den måten at et menneske kan legges i koma, og styre kroppen ved hjelp av sin egen hjerne. På denne måten håper militæret å få lettere kontakt med de ekte Na’vi-ene og komme i gang med graveprossessen så fort som mulig. men før Jake vet ordet av det, har han utviklet tette bånd med Na’vi-ene og naturreligionen deres, og han sliter med å velge side i det som ser ut til å gå mot væpnet konflikt.

Denne filmen hadde nærmest en umenneskelig hype å leve opp til, spesielt når anmeldelsene og reaksjonene begynte å komme inn. Og for å ta de overbevisende sidene først; den er veldig overbevisende… Storslåtte bilder, fantastisk detaljrikdom, helt naturtro visuelle effekter. Dette er en milepæl i effekthistorien.

For meg som naturdokumentar-entusiast, var det et stort høydepunkt med hvor mye de hadde lagt i dyrelivet. Alle slags vesener og skapninger var en fryd å følge med på, om det var de mer sentrale eller smådyr du kanskje bare så en gang. Du kan egentlig ikke gjøre annet enn å måpe gjennom mye av filmen, det er rett og slett for mye å ta inn.

Yo listen up, here's the story. About a little guy that lived in a blue world. And all day and all night and everything he sees is just blue, like him, inside and outside.

I tillegg kan James Cameron sine action-scener, og når de først kommer, så gjør de det på en fantastisk måte. Intens og berg- og dalbaneaktig, spennende og underholdende. Na’vi på flygende øgledyr mot mennesker i viftehelikoptre, marines i vandrende robot-drakter, det er mye gøy å ta av her.

Historien er erketypisk, og trenger egentlig ikke være så mye mer enn det. Såklart har vi hørt denne fortellingen før, men filmen er først og fremst et utstillingsvindu, og det største kravet som stilles til historien er nok at det skal henge på greip. Og det gjør det for så vidt. Men jeg reagerer litt på hvor uelegant det er gjennomført til tider. En ting er den åpenbare kritikken mot USAs utenrikspolitikk, den er jo grei nok, men de smører jo rimelig tjukt på for at alle skal forstå det. I tillegg begår de jo min dødssynd nummer en i film, nemlig eksposisjon i dialog. Og det skjer mer enn en gang, og i veldig grove former. Ellers må jeg også få klage litt over noen dårlige karakterer, dynamikken mellom den ultratøffe skurkesoldaten og Sigourney Weavers politisk korrekte Na’vi-forkjemper-doktor blir for åpenlys. Det er med andre ord en god del endimensjonale karakterer, som har store roller i historien.

Så jeg syns ikke det er en toppfilm. Det er åpenbart en veldig vakker film, som fikk 2,5 time til å fly forbi som ingenting, men det skal mer full klaff til på alle områder før vi tar oss opp i det høyeste toppsjiktet. Filmen vant tre Oscar i år, for Beste cinematography, Beste visual effects og Beste art direction. Og som jeg hintet til i det første avsnittet, tok denne filmen over for Titanic som den mest suksessrike filmen gjennom tidene økonomisk. Den endte opp på hele 2,78 milliarder dollar, nesten en milliard mer enn Titanic. James Cameron står med andre ord bak de to «rikeste» filmene noensinne, og kan få lage absolutt hva han vil, det er jeg sikker på. For øyeblikket ser det ut som om det kan bli Avatar 2 og 3, men det kan bli noen år til.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (279 008 stemmer, for øyeblikket plassert som den 135. beste filmen noensinne.)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (?) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Hele fire av sju deltakere trodde jeg skulle ha med Avatar på min topp fire, og det viste seg at skulle straffe seg… Men mitt spørsmål blir jo om dere da alle synes dette egentlig er en toppfilm, eller om dere bare trodde jeg hadde veldig sansen for den? Har DHF havnet i utakt med det jevne publikum?

 
10 kommentarar

Posta av den desember 16, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 1. desember

Hei og velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender 2009! I år avholdes den for tredje år på rad, og som vanlig er det i form av en nedtelling av de beste filmene jeg så på kino i året som nå snart har gått. På julaften avsløres altså den beste filmen jeg så på kino 2009, men det har du sikkert allerede forstått, slik en oppegående leser som du er.

Det vil også i år foregå en konkurranse i forbindelse med kalenderen, der jeg inviter DEG til å tippe hva som blir de fire øverste plasseringene på listen. I fjor ble det et tett løp mellom Ottar Karsten Hostesaft og Stein Galen, der begge to tippet de tre øverste filmene rett. Til slutt gikk herr Hostesaft av med seieren, da hans femte tips var Burn After Reading, en film som endte som nummer 5. Har du det som skal til for å vinne i år? Da venter heder og ære gjennom hele 2010 på deg! Send inn dine tips i en kommentar til innlegget, eller på hvilken som helst måte som passer deg best.

Så var det videre til dagens innlegg, for i dag er det 1. desember!

25. De Ofrivilliga

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund og Erik Hemmendorff

Med: Villmar Björkman, Linnea Cart-Lamy, Leif Edlund og Sara Eriksson.

Land: Sverige

Spilletid: 98 min

Premiere: 30.01.09

For meg var Ruben Östlund et ukjent navn før jeg så denne filmen. Ikke at han burde være kjent, og om du ikke har hørt om han, så trenger du ikke skjemme deg over det. Men i ettertid har jeg også fått sett hans tidligere film; Gitarrmongot (Gitarmongo på norsk). Den har mye av den samme stilen som De Ofrivilliga, og jeg anbefaler å se den dersom dagens kalenderfilm faller i smak.

De Ofrivilliga er en slags halvdokumentar. Hele filmen er fiksjon, men den prøver å være så realistisk som overhodet mulig. Det gjør den ved å bruke lange tagninger med stort sett statiske kameraer. Skuespillerne er ukjente, og spiller nok mer eller mindre seg selv. Det er gjort så mye som mulig for å få oss til å glemme at vi ser en film, og føle at vi ser på opptak fra virkeligheten.

Vi følger fem hverdagslige situasjoner med forskjellige typer mennesker i det svenske samfunnet. En kvinnelig lærer blir fryst ut av de andre lærerne. Et busstoalett er blitt ødelagt, og sjåføren nekter å kjøre videre før den ansvarlige melder seg. To tenåringsjenter drar ut på byen for å feste. En mann sliter med venner som tar seksuelle spøker for langt. En mann blir skadet av en rakett, men nekter å la det hindre at festen fortsetter.

Åffer det då?

Situasjonene henger ikke sammen på noen direkte måte, men det er likevel en enhet i filmen. Vi får se det «vanlige» Sverige, og hvordan folk reagerer når de tvinges til å ta et valg som kan gjøre dem selv upopulære.

Filmen lykkes utvilsomt med målet sitt. Skuespillet fungerer perfekt, og det føles virkelig som jeg sitter og kikker på livene til andre mennesker. Alle situasjonene holder et meget høyt pinlighetsnivå, og om du liker filmen kommer nok mye an på hvor underholdende du syns det er med denslags. Jeg setter egentlig ganske stor pris på pinlige situasjoner, og her utforskes de skikkelig grundig. Det er dermed en del latter å hente.

Men etter hvert som filmen jobber seg sakte videre, så innser jeg at det ikke er nok framgang i hver av situasjonene til å holde gjennom hele tiden. Det stopper opp, det eskalerer ikke mer. Det, sammen med kamera-arbeidet, gjør at filmen føles mye lengre enn den egentlig er. For all del, det er mye bra på kamerasiden her, bl.a. et selskap som skildres kun gjennom et stillestående bilde av føtter ved døren inn til stua. Men det som er interessant til å begynne med blir kjedelig mot slutten. Det samme bildet over for lang tid fører til at jeg slipper opp for ting å se på, og dermed begynner å tenke på andre ting.

«Och så ville jag gilla det hämskt mycke om alla norrmän flyttade lengst bak i bussen.»

Men dette er kun mindre klager om det som er en veldig god film, og jeg anbefaler definitivt denne, selv om jeg også anbefaler at du tar deg en ekstra skje med tålmodighet før du begynner. Jeg gleder meg allerede til Östlunds neste film, som etter det ryktene sier på en eller annen måte skal baseres på youtube-videoen «Battle at Kruger«.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (770 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Det var årets første kalenderluke, heng gjerne med videre om dette virker interessant! Husk å komme med ditt tips til hva de fire øverste plassene vil bli.

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 2, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,