RSS

Stikkordarkiv: hans

Julekalender 2016: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

19. Flaskepost fra P

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Nikolaj Arcel, basert på en roman av Jussi Adler-Olsen.

Med: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares og Pål Sverre Hagen.

Land: Danmark/Tyskland/Sverige/Norge

Spilletid: 112 min

Premiere: 06.05.16

Den tredje filmen i serien om avdeling Q, basert på krim-romanene av Jussi Adler-Olsen. De to første var Kvinnen i Buret og Fasandreperne. Jeg har bare sett førstnevnte, og likte den godt, men var litt redd for at jeg hadde gått glipp av noe viktig i film to. Heldigvis tror jeg ikke det ødela mye. Denne tredje filmen har nå fått seg norsk regissør, og Hans Petter Moland er en kjenning for ivrige kalenderlesere. Han har vært representert to ganger før, med Kraftidioten og En Ganske Snill Mann. To mørke komedier, mens Flaskepost fra P ikke har særlig mye humor i seg.

To saker med åtte år mellom kan se ut som om de henger sammen, og avdeling Q blir koblet inn. De har jobben med å løse de mest umulige sakene. Denne har sammenheng med et religiøst miljø, og Carl Mørck (Kaas) har ikke sansen for det i det hele tatt. Etter hvert som de prøver å nøste opp trådene, diskuterer han og partner Assad (Fares) sporadisk mulighetene for å være både religiøs og et godt, samvittighetsfullt menneske.

Flaskepost fra P

Nordisk krim har slått an i verden. Både Broen og Forbrytelsen ble store hits i Storbritannia, og fikk også hver sin TV-remake i USA (The Bridge er grei, mens The Killing er veldig bra). Filmserien om avdeling Q slår greit fra seg sett i sammenheng med andre filmer i sjangeren. Kanskje ikke helt på nivå med Millennium-trilogien fra Sverige, men ikke langt bak heller. Kvinnen i Buret nådde ikke opp i kalenderen, men var en solid film. I Flaskepost fra P tar vi nok et steg oppover.

Et bra karaktergalleri, med Carl Mørck i spissen. Hans problemer etter tidligere saker er en klassisk detektiv-klisje, men det er ikke forstyrrende for filmen. Etterforskningens gang er veldig tilfredsstillende lagt opp, med små hint som leveres med jevne mellomrom. Spenningen bygger seg opp, og kulminerer i en svært vellykket avslutnings-sekvens.

Nikolaj Lie Kaas og Fares Fares spiller fremdeles meget godt, og spesielt Kaas er en av mine favoritter fra Danmark (se både De Grønne Slagtere og Adams Æbler for fantastisk svart komedie). I tillegg har Moland hentet inn et par nordmenn, i Pål Sverre Hagen og Jakob Oftebro. Spesielt Hagen leverer en av sine beste roller her, og det sier jo egentlig en god del! Totalt sett en vellykket krim-film, og den beste i denne serien.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (4 768 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Du kan se en oversikt over deltakerne (og rekkefølgen) i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

1. Interstellar

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan og Christopher Nolan.

Med: Matthew McConaughey, Anne Hathaway, Jessica Chastain, Michael Caine, Casey Affleck, Mackenzie Foy og John Lithgow.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 169 min

Premiere: 07.11.14

Christopher Nolan har blitt en av mine favorittregissører i løpet av de siste 14 årene. Det begynte for alvor med krim-mysteriet Memento fortalt i baklengs rekkefølge. En perfekt film i seg selv, men bare starten på Nolans karriere. Hans neste film var en remake av den norske thrilleren Insomnia. Noen vil nok diskutere hvilken versjon som er best, men produksjonsverdien på Nolans versjon gjør i hvert fall at den aldres mye bedre. Den neste oppgaven han fikk, var å revitalisere Batman, en karakter som hadde ligget brakk på spillefilm siden den horrible Batman & Robin på 90-tallet. Nolans trilogi, med Batman Begins, The Dark Knight og The Dark Knight Rises, var en enorm suksess og er udiskutabelt noe av det beste vi har fått innen superhelt-sjangeren. Harde, mørke actionfilmer med smarte historier og veldig minneverdige karakterer. Innimellom de tre Batman-filmene fant han tid til å lage et mesterlig magi-mysterium i The Prestige, og 2010s kalendervinner, den kompliserte actionfilmen om drømmer, Inception. Før Interstellar hadde jeg sett 7 Nolan-filmer, der alle ble rangert som 8/10 eller bedre, og jeg satte tre av dem som 10/10. Så ja, jeg hadde litt forventninger før jeg satte meg i kinosetet…

I den nokså nære fremtiden går ting skeis for jorden vår. Store støvstormer ødelegger avlingene, og det er matmangel på hele kloden. Cooper (McConaughey) er en av dem som blir spurt om å reise gjennom et nyoppdaget ormehull, der forskererne tror redningen for menneskeheten kan være. Cooper har to barn, og sliter med å forlate dem, men innser at de også vil gå under om ikke noen finner en løsning. Han bestemmer seg for å reise, og blir det som kan vøre meneskehetens siste håp.

"Ååh, jeg som bare pakket sommerklær..."

«Ååh, jeg som bare pakket sommerklær…»

Dette er imponerende greier. Visuelt står det i særklasse for hele året, og det er absolutt en film som gjør seg best på kino. Spektakulære skuer rundt om i universet, spilt opp mot en veldig realistisk, saktegående og nedstrippet apokalypse på jorden. Sammen med filmmusikken til Hans Zimmer fører dette til at jeg blir sittende med munnen åpen i størsteparten av filmen. Med tanke på at den varer i nesten tre timer (det føles riktignok kortere), så er det lurt å ha med seg noe å drikke.

Matthew McConaughey har (som nevnt i tidligere innlegg), sin klart beste periode i karrieren. Han vant Oscar for Dallas Buyers Club (på 16. plass i min kalender), gjorde et kult innhopp i The Wolf of Wall Street (6. plass i kalenderen) og spiller altså også hovedrollen i årets beste film. Det gjør han uforskammet godt også, og til tross for et meget bra støttende cast, så er det McConaughey som skinner sterkest. På en god andreplass kommer Mackenzie Foy, som spiller McConaugheys datter.

Nolan prøver på veldig store ting med denne filmen, på en måte hans eget svar til 2001: A Space Odyssey. I kjent stil så gjør han det mer dramatisk, og legger til noen actionsekvenser. Men det fine her, er at i en kjempestor sci-fi-film med actionelementer, så er det de mellom-menneskelige scenene som er de absolutte høydepunktene. Coopers avskjed med familien som glir over i oppskytningssekvensen, med et musikkspor som får frysningene til å løpe nedover hele kroppen, når han får videomeldinger hjemme fra jorden oppe i romskipet, og helt til den fine slutten som skal binde det hele sammen. Dette er en film om kjærlighet like mye som den handler om menneskehetens undergang og store eventyr. Det er veldig sjelden jeg blir oppriktig rørt av en av disse store blockbusterne.

Forresten interessant å nevne at kjendis-fysiker Neil Degrasse Tyson har kommentert at så vidt vi kan vite er denne filmen vitenskapelig korrekt. For meg er dette nok en glimrende film av Christopher Nolan, og han fortsetter «streaket» med gode filmer. Gleder meg allerede til å se den igjen! Den vant American Film Institutes Movie of the year-pris, så gjenstår det bare å se om Oscar-komiteen liker den like godt.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.9/10 (364 244 stemmer, plassert som den 15. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar (1), Fury (35), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), The Hunger Games: Mockingjay Part 1 (34)

Dabju: Interstellar (1), Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury (35), The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar (1), The Grand Budapest Hotel (25), Sin City: A Dame to Kill for (38)

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury (35), Les Combattants (48), Død Snø 2 (79)

Oda to Joy: Interstellar (1), The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar (1), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), Interstellar (1)

Seks stykk av dere hadde Interstellar med i tipset deres, og Audun Quattro, Dabju, Oda to Joy og Dr. Hostesaft forstod at det var årets beste film! Ellers har jeg avslørt plasseringen min på de andre tipsene deres. Inge(n) var nærmest utenfor kalenderen med The Grand Budapest Hotel, mens det dårligste tipset i år tilhørte Maria-Manah med Død Snø 2, som var bedre enn den første, men det sa nok ikke så mye for min del. Her kommer plasseringene deres:

1. Toejam (3 rette, totalsum 12)

2. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 16)

3. Oda to Joy (2 rette, totalsum 17)

4. Dabju (2 rette, totalsum 23)

5. Audun Quattro (2 rette, totalsum 46)

6. CheerNina (2 rette, totalsum 51)

7. Inge(n) (1 rett, totalsum 76)

8. HKH (0 rette, totalsum 64)

9. Maria-Manah (0 rette, totalsum 168)

Gratulerer med seieren til Toejam, som nå vant for tredje år på rad! Ottar har vunnet to tidligere år, men må etter de to siste årenes andreplasser se seg forbigått som mestvinnende kalender-deltaker. Kan han komme sterkt tilbake neste år? Om noen lurer, over kalenderens åtte år har vi følgende vinnere: Toejam (3), Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2), Bush (1), Dabju (1) og Audun Quattro (1). Maria-Manah må ta til takke med årets sisteplass, men om det er noen trøst, så har hun forbedret totalsummen på dine tips fra 196 i fjor til 168 i år. En trøst for HKH på 8. plass er at han har tippet bedre samlet sett enn Inge(n) på plassen over, men Inge(n) stjeler 7. plassen pga ett riktig tips.

Uansett, takk for alle som har følgt kalenderen i år også! Jeg vil ønske dere en god jul, så ses vi forhåpentligvis neste år!

 
Éin kommentar

Posta av den desember 24, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

14. Kraftidioten

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Pål Sverre Hagen, Birgitte Hjort Sørensen, Kristoffer Hivju, Bruno Ganz, Tobias Santelmann, Jakob Oftebro, Peter Andersson, Atle Antonsen.

Land: Norge/Sverige/Danmark

Spilletid: 116 min

Premiere: 21.02.14

Hans Petter Moland er en norsk regissør som jeg har ganske grei sans for, mye på grunn av hans forrige samarbeid med Stellan Skarsgård: En ganske snill mann. Den var for meg en av årets klart beste filmer i 2010, og en av de fineste svarte komediene jeg vet om. Men Moland startet selvfølgelig lenge før det, allerede i 1993, med sin første film Secondløitnanten. To år senere vant han en Amanda for Beste film med Kjærlighetens kjøtere, også denne gangen med Skarsgård på rollelista. Han fikk så lage engelsk-språklig film (selvfølgelig fremdeles med Skarsgård…) i Aberdeen og The Beautiful Country, før han vendte hjem til Norge igjen og laget den mye omtalte filmversjonen av Gymnaslærer Pedersen.

Nils (Skarsgård) pløyer snø i vinter-Norge, og er generelt sett på som en hedersmann i lokalmiljøet. Men når sønnen hans blir drept for noe han ikke har gjort, trenger Nils plutselig hevn og rettferdighet. På grunn av tingene han gjør, starter han en slags krig mellom veganer-gangster (og pappa i skilsmisseoppgjør) «Greven» (Hagen) og den serbiske mafiabossen «Papa» (Ganz). Å vinne en blodfeide er ikke lett, spesielt ikke i en velferdsstat, men Nils har noe gående for seg: Store maskiner og nybegynnerflaks.

2000x2000kraftidioten

Her får vi servert mye av den samme svarte humoren som jeg henviste til i En ganske snill mann. De er litt like i formen, og denne bygget fint videre på min opplevelse av den forrige. Moland regisserer en hovedperson som blir «nødt» til å gjøre nokså voldelige og grusomme ting som han aldri har gjort før, og det er en egen syk komikk i det. I tillegg vet du at du kan forvente flotte bilder i en Moland-film, og norske vinterkledte fjell er ikke et stygt bakteppe å ha når du skal lage gangster-komedie.

Stellan Skarsgård er gjennomført kvalitet som vanlig (mannen er tross alt Hollywood-stjerne), men han har også et kobbel av gode skuespillere rundt seg. Inkludert selveste Hitler fra Der Untergang, Tormund Giantsbane fra Game of Thrones, han vemmelige voldtektsmannen fra Menn som hater kvinner og ikke mindre enn 4/6 av mannskapet på Kon Tiki. Fra sistnevnte har vi blant annet Pål Sverre «Heyerdahl» Hagen i det som for meg er filmens beste rolle. Han spiller den komplekse kriminalitets-mesterhjernen «Greven», som på den ene siden er hensynsløs morder med full kontroll over alle undersåttene sine, samtidig som om han prøver å balansere det med å være omsorgsfull pappa og opptatt av kosthold. Sleng på en god del bitterhet i forhold til eks-dama, mye forfengelighet, kort lunte og et ønske om å likevel opptre fattet, så har du en karakter fylt av motsetninger og mye bra replikker og øyeblikk. Gøy!

Moland ble nominert til Gullbjørnen i Berlin for denne, og selv om den ikke når helt opp til En ganske snill mann, så syns jeg strengt tatt folk burde se dem begge!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (2 192 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 17. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

8. Oslo, 31. august

Regi: Joachim Trier

Manus: Joachim Trier og Eskil Vogt, inspirert av en bok av Pierre Drieu La Rochelle.

Med: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner og Ingrid Olava.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 31.08.11

Joachim Trier debuterte for fem år siden med Reprise, til mye skryt fra både kritikere og prisgivere. Før det hadde han lagt et par kortfilmer, og han har allerede nå, ved hjelp av sin andre film, etablert seg som en av de beste norske regissørene. Han har også skrevet manuset, sammen med Eskil Vogt. De to har også samarbeidet om manuset til både Reprise og de to kortfilmene Trier har regissert.

Vi følger Ander, en eks-narkoman, gjennom et døgn i Oslo. Han er deprimert, og går rundt i hovedstaden, snakker med venner han hadde før, går på jobbintervju og prøver å treffe søsteren sin.

Som en forstår av det korte handlingsreferatet over er det kanskje ikke all verden som skjer i denne filmen, som er løst basert på den franske boken «Le feu follet» fra 1931. Og det er kanskje det som gjør at den ikke kommer høyere i kalenderen, siden en sånn film kanskje aldri vil treffe helt hjem hos meg. Men når det er sagt, så kommer den muligens så nært man kan komme.

Den dårlige stemningen flyter ut til oss i publikum, og det er vanskelig å ikke bli påvirket på en eller annen måte. Anders Danielsen Lie kjenner vi igjen fra Reprise, og han passer perfekt til denne typen roller. Ellers er filmens store styrke de naturlige og velspilte dialogene. Ingenting av det som sies i denne filmen føles som en replikk. Alt høres ut som faktiske samtaler, og leveres like bra. Det er uhyre sjelden, føler jeg. Vi kan akseptere mye fra film, og selv om vi ofte er klar over at folk ikke virkelig snakker som de gjør på lerretet, så stikker en helt realistisk tilnærming seg veldig ut, i positiv forstand. Noen av disse scenene blåser vekk så og si alt fra amerikansk film i forhold til hvor troverdig det er, lett som bare det.

Ellers var det et en sekvens som framstod som høydepunktet for meg. En scene der hovedpersonen sitter på kafe og overhører forskjellige samtaler, og vi får følge med alle disse menneskene han overhører i en liten stund hver. Alle samtalene handler om ting Anders ikke har, viser oss hvor isolert han er fra omverdenen, til tross for at han er der.

Slutten er også veldig effektfull, og av typen som får deg til å sitte igjen i kinosalen og kikke på rulletekst en liten stund. Jeg hadde ikke blitt flau om denne filmen blir valgt ut som Norges bidrag til utenlandske film i neste års Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (594 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Stein Galen og Bush hadde valgt ut Oslo, 31. august som 2. plass begge to, og bommer med skarve 6 plasseringer. Det minker med muligheter for begge to i konkurransen, der Stein må sette sin lit til Melancholia (da så mange har The King’s Speech med), mens Bush må håpe på en topp-plassering for Johnny English Reborn.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 24. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

1. Inception

Regi: Christopher Nolan

Manus: Christopher Nolan

Med: Leonardo DiCaprio, Ken Watanabe, Joseph Gordon-Levitt, Marion Cotillard, Ellen Page, Tom Hardy, Cillian Murphy, Tom Berenger og Michael Caine.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 148 min

Premiere: 21.07.10

Christopher Nolan skiller seg ut som kanskje den beste regissøren det siste tiåret. Han slo gjennom med genistreken Memento i 2000, en film som snudde opp ned på rekkefølgen historien ble fortalt. En original vri på en thriller. Så følgte han opp med en remake av Nokas-regissør Erik Skjoldbjærgs Insomnia, før han tre år senere blåste liv i Batman igjen, med Batman Begins. Året etter kom nok en smart thriller, The Prestige, om to tryllekunstnere som desperat prøver å gjennomskue hverandres triks (filmen stakk også av med førsteplassen under julekalenderen 2007).  Så fortsatte han fortellingen om Batman i The Dark Knight, og lagde dermed den klart beste superheltfilmen noensinne. Og i år kom altså Inception, en film jeg sikkert ventet på og så fram til i et år i forveien.

Cobb jobber som tanketyv. Han bruker teknologi for å gå inn i drømmene til andre, og finne ut ting de ikke vil han skal finne ut. Det er kanskje ikke så rart at han har måttet flykte landet og familien sin. Men så tar Saito kontakt med et tilbud. Dersom Cobb klarer å plante en ide inn i arvingen til et stort forretningsimperium, vil Saito trekke i tråder og gi Cobb muligheten til å flytte tilbake til barna sine. Cobb samler sammen et team, og gjør seg klar til sin vanskeligste jobb noensinne, som vil kreve flere lag med drømmer innenfor hverandre. Og som om ikke det var vanskelig nok, så manifesterer minnene av hans avdøde kone seg i drømmene, og gjør sitt for å stoppe dem.

Det er vanskelig å forklare handlingen. Ikke fordi det er så vanskelig å forstå. Filmen har en veldig effektiv eksposisjon, som fastsetter reglene for drømmeuniverset, og gjør deg klar til å bli med på den fantastiske action-delen som utgjør mesteparten av siste halvpart av filmen. Men selv om det går fint å følge med, så er det utvilsomt komplisert. Filmen er tilsynelatende satt i vår tid, og kun teknologien som gjør at mennesker kan gå inn i andres drømmer er det fremmede elementet. Så er det da også litt av et element…

 

"..."

Jeg kan nesten ikke husket å ha blitt så imponert over actionsekvenser. Her får vi på en måte tre actionscener, på nivåer innenfor hverandre, der alle tre påvirker hverandre, og skjer samtidig, men i forskjellig tempo. Nolan bruker dette ypperlig, og gjør heldigvis de fleste av effektene uten for mye innblanding av pixler og animasjoner. Her har vi storslåtte kulisser (som av og til snurrer) og imponerende locations. Kan du huske å ha fått frysninger av en slåsskamp noen gang? Ikke jeg heller, før jeg så Inceptions kamp i en gang i vektløs tilstand. Hvorfor er den vektløs? Fordi bilen i drømmenivået over har mistet kontrollen, og alle de drømmende blir slengt rundt i det bilen snurrer. Det er en utrolig god ide å komme på, og jeg er veldig glad for at det var Nolan som kom på den.

Skuespillet er heller ikke noe å kimse av. DiCaprio spiller overbevisende (som alltid), og gir oss en mann å henge med gjennom dette ville eventyret. Cotillard er fengslende og truende i rollen som konen hans, en rolle som til tider er veldig skremmende. Så har vi gamle Nolan-kjenninger som Cillian Murphy (Scarecrow i Batman-filmene) og Ken Watanabe (også i Batman Begins), for ikke å glemme Michael Caine (begge Batman-filmene og The Prestige), selv om rollen hans er ganske mye mindre her. Ellen Page imponerer også her, med sin fornuftige rolle som i praksis fungerer som eksposisjons-mottaker og senere Cobbs terapist. Også skal heller ikke Tom Hardy og Joseph Gordon-Levitt glemmes, som gjør gode jobber med sine begrensede roller som team-medlemmer.

Visuelt er det helt nydelig, og det er herlig at Nolan har fått leke med drømmeverdenen, noe som gjør at han kan lage så storslåtte og overveldende bilder som han nesten vil. Det er bare å gispe over byer som bøyer seg over seg selv, vann som kommer fossende inn og ødelegger en stor orientalsk hall og snøskred og en James Bond-aktig fjellbase i vinterland. Dette er definitivt en film som fungerer klart best i kinosalen.

En annen faktor som gjør best nytte på kino, er musikken. Hans Zimmer har laget et mektig lydbilde, som runger godt i basstonene, og setter deg rett inn i stemningen når ting tar til å skje. I tillegg spiller Edith Piaf en viktig rolle, og det har vist seg enda viktigere enn bare som en del av handlingen. Siden drømmenivåene opererer med forskjellige hastigheter, har Hans Zimmer lekt med tonene i «Non, je regrette rien», og brukt den aktivt i sin filmmusikk. Her er en video som viser hvordan:

Jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg var så spent under en slutt, nærmere bestemt helt til det siste bildet. Et kollektivt stønn går gjennom salen, men for meg var det ikke irriterende, bare nok en herlig gåte. Dette var rett og slett en perfekt filmopplevelse, jeg så den to ganger på kino, og gleder meg skikkelig til å se den igjen. Den går rett inn i favorittlisten min, der Nolan nå har tre filmer (Memento og The Dark Knight er også med). Ja, Nolan har klart det kunststykket å lage 6 fantastiske filmer på 10 år, og har ennå til gode å lage noe som for meg er dårligere enn 8/10 (Insomnia). Så får vi bare håpe det fortsetter i samme spor når The Dark Knight Rises kommer på kino i 2012. Inception er nominert til 4 Golden Globes, for Beste film, Beste regi, Beste filmmusikk og Beste manus. Og jeg forstår ingenting om den ikke får en fin haug med Oscar-nominasjoner også.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 9.0/10 (260 164 stemmer, plassert som den 6. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (1) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (1) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (33) 2. Inception (1) 3. She’s Out of My League (35) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (1) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (38)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (1) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (1) 2. The Social Network (34) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (1) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (34)

Alle hadde Inception med i tipset sitt, og alle får poeng! Vinneren og de andre plasseringene blir som følger:

1. Bush (3 rette)

2. Audun (2 rette med rett plassering)

3. Ottar (2 rette, en riktig plassert)

4. Maria (2 rette, 10. og 20.)

5. Eirik (2 rette, 33. og 35.)

6. Henrik (1 rett, 5., 9. og 38.)

7. Stein (1 rett, 9., 10. og 34.)

Da er det bare å gratulere Bush med årets seier! Fremdeles ingen som har vunnet DHFs julekalender mer enn en gang i løpet av de fire årene den har eksistert.

Det store spørsmålet mange da sikkert stiller seg (det har til og med blitt brukt ord som «skandale»), er hvor The Social Network befinner seg. Som dere har sett, havnet den på en underveldende 34. plass. Jeg var langt fra så imponert som så mange andre tydeligvis har blitt. Jeg syns det er en god film, og gir den en 7/10. Fint visuelt, og bra manus, levert av skuespillerne på måten det er tenkt til. Men jeg ender opp med å synes det blir litt masete med alle disse rappkjeftete folkene som konstant lirer av seg smartheter uten innlevelse. Jeg forstår at karakterene skal være sånn, og det hintes mot sosiale problemer, men det er vanskelig å finne noen å være på lag med i filmen. Så er jeg heller ikke så utrolig fascinert av historien. Det er grenser for hvor involvert jeg blir i en rettsak over en nettside. Så selv om alle skryter den til himmels, så ble det litt lunkent for meg. Sånn er det med det.

Da har jeg fått den forklaringen unnagjort, så får vi se om det kommer like store protester til utelatelsen av Fantastic Mr. Fox, The Expendables og She’s Out of My League…

Ellers er det bare å ønske alle mine lesere en kjempegod jul! Håper vi ses neste desember!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 24, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 19. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

6. En Ganske Snill Mann

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Jorunn Kjellsby, Bjørn Sundquist, Jon Øigarden, Kjersti Holmen og Aksel Hennie.

Land: Norge

Spilletid: 105 min

Premiere: 19.03.10

Hans Petter Moland har regissert filmer siden 1993 og Secondløitnanten. Han fulgte den opp med Kjærlighetens Kjøtere, et par internasjonale filmer (Aberdeen og The Beautiful Country), og ikke minst et segment i den veldig interessante norske kortfilmsamlingen Folk Flest Bor i Kina. Etter Gymnaslærer Pedersen i 2006 har det vært stille, før han nå samlet et skikkelig stjernelag av skuespillere til den svarte komedien En Ganske Snill Mann.

Ulrik slippes ut fra fengselet etter 12 år. Han får knapt summet seg før problemene dukker opp. Gamle medlemmer fra den kriminelle gjengen han vanket i vil at han skal ta seg av en tyster, selv om Ulrik vel er ferdig med den slags. Han prøver å få seg en jobb, en ny plass å bo. Men kollegaene og damen som leier ut til ham gjør det ikke lettere å være Ulrik. Og sønnen vil slett ikke la ham ha noe å gjøre med barnebarnet, selv om han er en ganske snill mann.

Dette er min humor. Svart og mer eller mindre absurd. Jeg elsker disse små karakterene, som alle har sin egen forstyrrede logikk de opererer etter. Hovedpersonen er av dem som ikke liker å ta så mange valg, og derfor havner i verre og verre situasjoner, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig.

Stellan Skarsgård tar med seg sin Hollywood-status til filmen, og passer perfekt inn i miljøet. Han har jo mye mer å gå på, men det er herlig å se ham briljere med så få ord som mulig. Bjørn Floberg er også i sitt ess, det ser vi i traileren, der han insisterer på at Ulrik ikke skulle slippes ut før i morgen, selv om han står rett foran ham. Også festlig hvordan han kommanderer Rolf til å klemme Ulrik. Hele filmen er fylt av sånne geniale små karakterer, spilt av kjente fjes. Men toppen av alt blir Bjørn Sundquist i rollen som sjefen på bilverkstedet. Det er det morsomste jeg har sett han, og alle scenene han dukker opp i blir automatisk høydepunkter.

Filmen inneholder også noen av de pinligste og beste sex-scenene i norsk films historie, inkludert den berømte fiske-scenen i Brent av Frost. Fantastisk å se hvordan Ulrik til tider prøver å unngå dem, med grunner som at maten kan bli kald, osv. Ellers så ser filmen fantastisk stusslig ut. Alt er grått og kjipt, akkurat som det burde være. Det hele utspiller seg i et univers du ikke har lyst å befinne deg i, men desto morsommere blir det å se hva som skjer der.

Filmen ble nominert til Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin i år, men vant dessverre ikke. Stiller seg for meg inn i rekken blant de aller beste norske filmene jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (648 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Nok en film ingen hadde satt inn i sitt tips, og det var vel heller kanskje ikke ventet. Jeg tror altfor få så denne fantastiske filmen på kino. Så du den? Legg gjerne igjen kommentar!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 5. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

20. Trolljegeren

Regi: André Øvredal

Manus: André Øvredal

Med: Otto Jespersen, Glenn Erland Tosterud, Johanna Mørck, Tomas Alf Larsen, Hans Morten Hansen, Knut Nærum og Robert Stoltenberg.

Land: Norge

Spilletid: 90 min

Premiere: 29.10.10

Lenge ble denne filmen holdt «hemmelig», med kun en mystisk teaser. De la opp til en slags The Blair Witch Project-effekt, der det skulle se ut som om dette var ekte, på en veldig tøysete måte. Det var vel ingen som lot seg lure, spesielt ikke når vi ser kjente norske komikere på rollelisten. Men det var ikke helt lett å bli klok på hva dette her kom til å bli.

Det er nemlig en slags blanding av mockumentary, komedie, eventyr og konspirasjonsthriller. Et lite team på tre studenter fra Volda prøver å lage en sak om ulovlig bjørnejakt. Men da de begynner å følge etter en underlig jeger, viser det seg at han faktisk jobber som trolljeger. Troll finnes nemlig, og det er trolljegeren sitt ansvar å holde styr på trollene, og at de holder seg innenfor de områdene de skal. Men ikke alle liker at et filmteam følger etter trolljegeren rundt omkring.

Hvorfor har vi ikke flere filmer basert på ting fra norsk mytologi? Dette er nemlig blitt til en utrolig engasjerende og underholdende blanding av tradisjonelle eventyr og moderne stil. Det må jo være flere ressurser å ta fra her. Kanskje en film om nøkken? Eller huldra? Eller bare filmatisere noen av norske sagn og eventyr, i samme stil som Beowulf? Jeg hadde gladelig sett dem alle sammen!

En av de skumleste scenene i filmen.

Mockumentary-grepet er heilt greit gjennomført. Det durer og går, uten å skurre for mye. det er jo ingen som faktisk tror på dette, men det er vel likevel en lur måte å få filmen mest mulig effektiv på. Mer spennende og direkte med troll i en sånn type film en dersom det var ren fiksjon. I tillegg gjorde formen at de kunne få inn en helt genial aktuell vits, med et nyhetsklipp fra Jens Stoltenberg. Det er mye bra skuespill i filmen, og Otto Jespersen har kanskje en av sine beste roller som trolljegeren selv. Ellers veldig morsomt både med Robert Stoltenberg som øst-europeisk mann som kan skaffe døde bjørner, og Knut Nærum som lettere forvirret strømnettansvarlig.

Det er virkelig en film med mye humør, dette. Du sitter og fryder deg over konseptet, og jeg gledet meg virkelig til hvert nye troll som skulle dukke opp på skjermen. Det er jo også blitt vanligere med mer visuelle effekter i norske filmer, kanskje spesielt med Max Manus. Her har de gjort en skikkelig god jobb med trollene. Ingenting å holde tilbake på i forhold til store filmer fra USA, og det med falske troll som beveger seg rundt i bilder fra et håndholdt kamera.

De har også gjort plass til en del eventyr-basert humor, både når det gjelder trolltyper og med referanser til ting som «De tre bukkene Bruse». Også gøy at de gir oss vitenskaplige forklaringer på hvorfor troll sprekker eller blir til stein i sollys. Men jeg kunne godt tenkt meg en forklaring på hvorfor disse litt dumme dyrene (som trolljegeren kaller dem) er så hissige etter kristenmannsblod. Men dette er vel kanskje ikke filmen der du bør irritere deg for mye over ting som ikke er ulogiske.

Trolljegeren fungerer helt supert som en lett underholdningsfilm, og går nok ganske lett opp i tittelen som «Verdens beste trollfilm».

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (653 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Håhå, lukter jeg kristenmannskommentar?

 
10 kommentarar

Posta av den desember 5, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,