RSS

Stikkordarkiv: jake

Julekalender 2017: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

1. Nocturnal Animals

Regi: Tom Ford

Manus: Tom Ford, basert på en roman av Austin Wright.

Med: Amy Adams, Jake Gyllenhaal, Michael Shannon, Aaron Taylor-Johnson og Isla Fisher.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 18.11.16

Tom Ford har ikke alltid vært regissør, men er rett og slett mer kjent som klesdesigner. Han har jobbet som kreativ direktør hos store merker som Gucci og Yves Saint Laurent, og slapp sitt eget klesmerke i 2006. Han startet sitt eget produksjons-selskap i filmbransjen, og debuterte senere som regissøren av A Single Man. Filmen ble godt mottatt, men det tok altså hele 7 år før Ford fikk laget sin neste film, Nocturnal Animals.

Susan Morrow (Adams) er eier av et kunst-galleri, og hennes andre ekteskap er på hell. En dag får hun tilsendt manuskriptet til en bok kalt «Nocturnal Animals» («Nattdyr»), skrevet av hennes eks-mann, Edward (Gyllenhaal). Nattdyr var kallenavnet hans på henne, og boken er også dedikert til henne. Hun begynner å lese, og vi blir tatt med inn i bokens verden, der Tony (Gyllenhaal) må se sin kone (Fisher) og datter kidnappet, og desperat prøver å finne dem og de som tok dem. Boken er brutal og skremmende realistisk, og mens Susan leser prøver hun å finne ut hva det hele skal bety.

NOCTURNAL ANIMALS

Nocturnal Animals er todelt. Du har det som skjer i «den ekte verden», og det som skjer i Edwards bok. Såklart er det som skjer i boken en slags metafor for hva Edward mener skjedde med forholdet hans med Susan, men det er likevel to forskjellige filmer i en film. I den ekte verden får vi et mer varsomt drama, rolige scener, tilbakeblikk til starten av forholdet og hvordan det hele gikk galt. Denne delen er den som mest tydelig avslører regissørens bakgrunn som designer. Her er det mye fargedetaljer, nøye utvalgte rom og kameravinkler. Kameraet dveler mye ved Amy Adams, og klarer å unngå at hennes mange reaksjonsbilder til hva hun nettopp har lest blir for kjedelig. Scenene fra «den ekte verden» er realistisk spilt, scenene der Adams og Gyllenhaal har sammen er meget bra, og Laura Linney utmerker seg også som Susans mor.

Den andre filmen vi får, der vi tas med inn i boken Susan leser, er en intens og ubehagelig thriller. Gyllenhaal spiller her også, som et slags tegn på at hovedpersonen i Edwards bok, Tony, egentlig er ham selv. Han har med seg kone og barn på biltur, og konen er ikke spilt av Amy Adams, men av hennes nesten like kjente dobbeltgjenger-skuespillerinne Isla Fisher. Scenen som ender med kidnappingen av kone og barn er forferdelig å sitte gjennom. Du merker umiddelbart hvor lite kontroll Tony har. Gjengen på tre menn som halvveis mobber, halvveis virker som alvorlige kriminelle er ledet an av Ray (Taylor-Johnson). Han er spilt som den ultimate skurk, en person med forferdelige personlighetstrekk og dårlig moral, men som er direkte stolt av begge deler. I «den ekte verden» kunne man kritisert karakteren for å være litt for mye av det gode, men innad i en fiksjonell bok syns jeg det fungerer som bare det. Ray må være en av de minstlikandes karakterene i filmhistorien.

Michael Shannon er også helt fantastisk som den døende detektiven Bobby Andes, en alvorlig mann som tørster etter rettferdighet, og på grunn av sin situasjon føler han ikke nødvendigvis han trenger å holde seg innenfor lovverket for å få nevnte rettferdighet. Delen av filmen som er inni boken er mindre glatt-polert og uendelig mye mørkere. Forfatteren har åpenbart jobbet gjennom noen ganske smertefulle følelser under arbeidet med boken.

Det beste med Nocturnal Animals er hvordan den suger deg inn. Filmen klarer for meg å simulere hvordan en god bok kan få deg til å glemme tid og sted. Jeg glemmer i praksis at det Susan leser om i eks-mannens bok ikke er det som faktisk «skjer» i filmen. Filmen klarer å dra meg inn i historien inni historien. Det er et veldig sterkt kvalitetstegn, og noe jeg er usikker på om har skjedd meg tidligere. Jeg mener ikke filmen er perfekt, men den er stilfull, vakker, utrolig spennende, velspilt og med akkurat den type slutt jeg egentlig foretrekker.

Nocturnal Animals vant juryprisen i filmfestivalen i Venezia, Aaron Taylor-Johnson vant en Golden Globe for Beste mannlige birolle i film. Filmen ble også nominert til Golden Globe for Beste film og Beste manus, og Michael Shannon ble nominert til en Oscar for Beste mannlige birolle.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,5/10 (162 881 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 73% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Filmpolitiet: Terningkast 4

En noe lunket mottakelse av norske kritikere der altså, uten at jeg ombestemmer meg av den grunn! Så til konkurransen:

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan (2) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan (2)

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman (30) – Logan (2)

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan (2) – La La Land (64) – Wonder Woman (30)

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan (2) – Baby Driver (3)

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan (2)

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals (1) – Valerian and the City of a Thousand Planets (60)

Inge: Logan Lucky (35) – Logan (2) – Dunkirk (4) – Baby Driver (3)

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land (64) – The Accountant (25)

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4) – Moonlight (28)

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land (64) – Lion (12) – Ghost in the Shell (77)

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan (2) – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land (64) – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land (64) – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan (2)

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer (34)

Ståle: Dunkirk (4) – Logan (2) – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake (43)

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan (2) – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight (28) – Dunkirk (4) – Logan (2) – Lion (12)

Kun en av tipperne hadde klart å få med seg årets førsteplass i sitt tips, og det var HKH. Gratulerer! Det kan naturligvis legge en demper på stemningen at han samtidig får vite at Valerian havnet på en litt kjipere 60. plass. Av andre tippede kan vi nevne de som ble tippet flere ganger. Universelt godt likte La La Land er til tider nettopp den type musikal jeg misliker ganske sterkt, så på tross av en glimrende avslutning og noen catchy sanger, så havner den helt nede på 64. plass. Moonlight er et litt uheldig tips. God film, får 8/10, men havner på 28. plass, og utenfor kalenderen. Det samme med Wonder Woman på 30. plass, og kanskje aller kjipest for Kelger, som hadde med The Accountant. Hadde den havnet en plass høyere opp hadde han kunnet bytte den ut lenge før fristen.

Men, la oss få rangert disse deltakerne offisielt!

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (3 rette, totalsum 14)
  2. Audun (3 rette, totalsum 16)
  3. Inge (3 rette, totalsum 44)
  4. Tor Arne (2 rette, totalsum 17)
  5. Eirik (2 rette, totalsum 18)
  6. Ståle (2 rette, totalsum 22)
  7. Michelle (2 rette, totalsum 23)
  8. Toejam (2 rette, totalsum 24)
  9. Bush ( 2 rette, totalsum 25)
  10. Dagi (2 rette, totalsum 25)
  11. Ulrik ( 2 rette, totalsum 46)
  12. Line Victoria ( 2 rette, totalsum 46)
  13. Casio ( 2 rette, totalsum 47)
  14. HKH (2 rette, totalsum 70)
  15. Roy (2 rette, totalsum 77)
  16. May Linn ( 1 rett, totalsum 25)
  17. Stein Galen ( 1 rett, totalsum 56)
  18. Oda (1 rett, totalsum 80)
  19. Dabju (1 rett, totalsum 103)
  20. Kelger (1 rett, totalsum 104)
  21. Tone (0 rette, totalsum 67)
  22. Maria (0 rette, totalsum 164)

Den Høye Fotograf gratulerer hjertelig med nok en seier til kalender-ekspert Dr. Ottar Karsten Hostesaft! Han er blitt et ekte kalender-power-house, nå med 5 titler av 11 mulige! Han må kontakte sekretariatet for å kreve inn sin premie.

Ingen klarte fire av fire i år heller, men la oss se på beste mulige poengsummer. Med tre riktige vil beste mulige totalsum være 11, så både Ottar og Audun leverer veldig nær perfekt i år. Med to riktige vil beste mulige totalsum være 14, og vi ser Tor Arne og Eirik har begge meget godt samlede tips. Legg også merke til May Linn, som havner et stykke ned på lista med kun 1 rett, men har bedre totalsum enn de fem som ligger over henne på listen.

Det er utrolig jevnt nedover listen, og 6.-10. plass er det veldig lite som skiller. Vi har også to par som ligger likt med antall rette og totalsum, og det har spilt inn hvem som har det høyest rangerte tipset. Bush slår Dagi (Logan over Baby Driver) og Ulrik slår Line Victoria (Logan over Baby Driver her også). Vi ser også at jevnheten sprer seg helt ned til 19.-20. plass, der Dabju og Kelger, begge med ett riktig tips, likevel havner nesten helt likt på totalsummen.

Til slutt vil jeg gjerne takke for følget! Veldig gøy for meg at noen har lyst å følge med på kalenderen, og årets respons på konkurransen har vært utrolig gøy. Håper at alle 22 vil være med igjen neste år, og at enda noen nye prøver seg!

Ønsker alle mine lesere en god jul, så snakkes vi neste desember!

 

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 24, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

4. Prisoners

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Aaron Guzikowski

Med: Hugh Jackman, Jake Gyllenhaal, Viola Davis, Maria Bello, Terrence Howard, Melissa Leo og Paul Dano.

Land: USA

Spilletid: 153 min

Premiere: 20.12.13

Som tidligere i kalenderen (Dallas Buyers Club) så har regissøren et fransk-klingende navn, men det er bare fordi han kommer fra eneste delen av Canada som ikke er superhøflig, nemlig Quebec. Han lagde sin første langfilm i 1998, med Un 32 août sur terre, og følgte den opp to år senere med den mer nordiske tittelen Maelström. Begge i Canada. Der var også hans tredje film satt, en veldig sterk og realistisk skildring av en skoleskyting i Montreal i 1989. Filmen het Polytechnique, og de rette folkene begynte å få øynene opp for Villeneuve. I 2010 lagde han Incendies, om et tvillingpar som reiser til Midtøsten og nøster opp familiehistorien sin, og filmen ble nominert til Oscar for Beste Utenlandske film. Dermed ble det klart for å jobbe med store og kjente skuespillere i Prisoners.

I en forstad i Amerika er høsten på vei. Keller Dover (Jackman) tar med kona (Bello), sønnen og datteren til en av nabofamiliene, Franklin og Nancy Birch (Howard og Davis) og deres to barn. De to yngste døtrene spør om å få gå ut og leke, og en stund senere opplever foreldrene sitt verste mareritt. Begge to er forsvunnet, uten et spor. Det eneste hintet er at de lekte ved en mistenkelig bobil tidligere, som nå er borte. Politiet blir involvert, og detektiv Loki (Gyllenhaal) blir satt på saken. De fanger snart innehaveren av bobilen, mentalt tilbakestående Alex (Dano), som har IQ på linje med en 10-åring. Det er ingen beviser å finne, og etter 48 timer må politiet slippe ham fri igjen. Dover er overbevist om at Alex er skyldig, og bestemmer seg til slutt for å kidnappe ham, sperre ham inne og tvinge ham til å tilstå.

"Har du funnet henne ennå, Donnie Darko?"

«Har du funnet henne ennå, Donnie Darko?»

Med lange, rolige kamerabevegelser drar Villeneuve oss inn. Dette er en film som tar seg god tid inne i hver scene, og kan godt finne på å ta en omvei fordi den ser bedre ut og passer bedre inn i rytmen vi allerede er inne i. Når en film gjør dette, og historien samtidig holder på interessen, er det noe av det herligste som fins i en kinosal for meg. Settingen her er klassisk fra dyster krim, med regnver, nakne trær og en frustrert politimann som leter etter svar.

Men i tillegg til å være et krim-mysterium, så handler det om noe mer. Hva er du i stand til å gjøre, når det kommer til å beskytte dine nærmeste? Det er interessant å se karakterer som er i sin ytterste desperasjon, og hvordan de reagerer på helt forskjellige måter. Det er lett å sympatisere med Hugh Jackman når han føler at han må gjøre noe, men så vil jeg påstå at du skal være en kald fisk for å se på torturscenene uten å kjenne på at dette er skikkelig feil framgangsmåte.

Men selv om det er en forstyrrende historie med visuet slående bilder, så er det skuespillet som er i høysetet her. Vi har sett det før, både i Mystic River og Gone Baby Gone, filmer om barn som forsvinner gir noen av de beste skuespillerprestasjonene av sorg og panikk vi kan få. Så også her, der vi har glimrende hovedroller fra Jackman og Gyllenhaal, men minst like bra fra konene, spilt av Bello og Davis. Og igjen Paul Dano, som jeg nevnte i innlegget om 12 Years a Slave, kongen av ubehagelige karakterer. Lykke til med å komme deg gjennom scenen der han går tur med hunden uten å få vondt i magen.

Prisoners tviholder på deg i 2,5 time, og selv om jeg syns veien til avsløringen er bedre enn selve løsningen, så avslutter den med en knallsterk sistescene. Filmen ble nominert til Oscar for Beste Kinematografi, som jeg syns den burde vunnet over Gravity.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (254 124 stemmer, plassert som den 247. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Den første filmen i topp fire kom som en overraskelse på samtlige konkurransedeltakere. Jeg mistenker at det kan ha noe med at den sikkert er sett av mange færre enn de store favorittene. Så her er det bare en ting å gjøre, folkens: Få det sett!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 21, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 2. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

23. Source Code

Regi: Duncan Jones

Manus: Ben Ripley

Med: Jake Gyllenhaal, Michelle Monaghan, Vera Farmiga og Jeffrey Wright.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 93 min

Premiere: 20.05.11

Duncan Jones regidebuterte med den elegante og interessante Moon i fjor, og endte opp på en fjerdeplass i kalenderen. David Bowies sønn holder seg til science fiction, men har flyttet seg til jorden og fått en god del mer penger å rutte med siden sist. Forrige gang var han også involvert på manussiden, mens han her tolker et manus av Ben Ripley, en mann uten nevneverdige titler på rullebladet.

Colter Stevens var helikopterpilot i Afghanistan, men våkner plutselig opp på et tog i USA. Han befinner seg i en annen manns kropp, og får ikke tid til å finne ut særlig mye før toget eksploderer. Det viser seg at han holdes i et lite rom, der han via en skjerm blir fortalt at han kan oppleve en manns siste 8 minutter om og om igjen. Oppgaven hans er å finne ut hvem som stod bak togbomben, sånn at han kan stoppes. Etter hvert som han tar flere turer inn i de samme 8 minuttene, begynner også Stevens å falle for en dame på toget, selv om hun i virkeligheten allerede er død.

Det er vanskelig å følge opp en film som Moon. En klaustrofobisk film med så og si bare en skuespiller (som gjør en av sine beste roller) og en historie med fine vendinger som aldri mister intensiteten. Jones har prøvd å forstørre universet sitt litt forsiktig. Vi befinner oss fremdeles i en ganske lukket verden, om enn mer i tid enn i rom. Vi har få viktige personer, og ny fantastisk teknologi spiller en viktig rolle i handlingen.

The bomb will go off the day after tomorrow, Donnie.

Akkurat denne maskinen som kan sette deg inn i de siste 8 minuttene av en annen persons liv er litt vanskelig å svelge for meg, men så fort en aksepterer det, så dukker det opp interessante muligheter for historien. En skulle kanskje tro det kunne bli kjedelig å måtte oppleve de «samme» 8 minuttene flere ganger i en film, som for eksempel i den nokså mislykkede Vantage Point. Source Code klarer å unngå mange av fellene den gikk i.

Mitt største problem med filmen var kjærlighetshistorien mellom Gyllenhaal og Monaghan. Den føltes til tider som noe som var klistret på av studioet, fordi en film jo ha et love-subplot. Skuespillet er helt godkjent fra de fleste, ingenting som skurrer av det, men det er ikke de mest utfordrende rollene å spille heller.

Filmen blir trukket opp av en fantasifull slutt, som vandrer helt på grensen mellom tankevekkende og litt teit. Jeg faller ned på at den hovedsaklig var stilig, og jeg kan merke at Duncan Jones sannsynligvis kommer til å lage filmer jeg liker i framtiden også. En regissør å følge med på, med andre ord!

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.6/10 (105 529 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Har du noengang blitt satt inn i en annen manns kropp og opplevd de siste 8 minuttene av hans liv? Fortell i kommentarfeltet.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 18. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

7. Brothers

Regi: Jim Sheridan

Manus: David Benioff, basert på filmen «Brødre», skrevet av Susanne Bier og Anders Thomas Jensen.

Med: Jake Gyllenhaal, Natalie Portman, Tobey Maguire og Sam Shephard.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 23.04.10

Jim Sheridan har laget noen skikkelig gode filmer tidligere, med Daniel Day-Lewis i hovedrollen. Han stod bak både My Left Foot, In the Name of the Father og The Boxer. Med filmen Brothers har han gått for en remake av den danske dogme-filmen Brødre. dessverre har jeg ikke sett den, og kan derfor ikke sammenligne de to. Men den er innkjøpt, og skal sees.

Tommy (Gyllenhaal) og Sam (Maguire) er brødre. Sam reiser med militæret til Afghanistan, mens Tommy akkurat har kommet ut av fengselet. Da Sam’s oppdrag plutselig går fryktelig feil, og han antas død, må Tommy ta på seg det som for ham er en helt ny rolle i forhold til Sam’s familie. Han tar på seg ansvar, og blir sakte en del av livet til Sam’s kone Grace (Portman) og døtrene deres. Men Sam var aldri død, og kommer tilbake som en endret mann, som har problemer med å forstå de nye forholdene som har oppstått hjemme.

Dette er en film som tar fram de store følelsene, og balanserer fint på grensen mellom realistisk og overdreven. Det ender opp på riktig side, og jeg satt som klistret til historien. Når jeg var og så den ble visningen avbrutt av en brannalarm, men ikke engang det gjorde at jeg falt ut av det. Her har vi en av de historiene der vi har en gruppe karakterer som vi kan identifisere oss med, og selv om egentlig ingen gjør noe feil, i hvert fall ikke fra sitt eget synspunkt, så vokser det frem intense konflikter i løpet av filmen. Det er fantastiske skildringer her, både av Tommy’s ødelagte forhold med den strenge faren, og Sam’s traumatiserte hode etter de forferdelige tingene han ble utsatt for i Midtøsten.

Haha, snøen minner meg på hvor tåpelig The Day After Tomorrow var!

Skuespillet er det som bærer hele filmen, og for noen prestasjoner vi får her. Natalie Portman er jeg allerede tilhenger av, men det er ikke nødvendigvis noen garanti for at Maguire og Gyllenhaal skal levere genialt skuespill. I denne filmen gjør begge to etter min mening sin beste prestasjon noensinne. Dialogene er naturlige og ektefølte. Et meget godt manus, noe danskene sikkert skal ha en god del av æren for.

Hadde jeg sett originalversjonen fra før av, kan det godt være jeg ikke hadde satt like mye pris på denne filmen. Men jeg kan ikke gå rundt og dømme ut fra det, og kan bare håpe og tro at danskene har klart å lage denne historien like bra som dette. Vi får se om akademiet vil nominere denne til Oscar, den har allerede blitt nominert til to Golden Globe-priser, for Beste mannlige hovedrolle i et drama (Maguire) og for Beste originale sang i film (U2 – Winter).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.3/10

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Ingen av deltakerene tippet Brothers som en av årets topp fire, og stillingen er dermed uforandret. Kommenter gjerne, mine brødre og søstre.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 18, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 11

Nytt innlegg enda en gang. Denne gangen skal jeg presentere det som er den beste boksefilmen. Ikke Cinderella Man. Ikke Ali. Ikke The Boxer. Heller ikke Rocky. Den aller beste boksefilmen er utvilsomt

Raging Bull (1980)

http://www.imdb.com/title/tt0081398/

Regi: Martin Scorsese

Manus: Paul Schrader og Mardik Martin (basert på selvbiografi)

Med: Robert De Niro, Cathy Moriarty, Joe Pesci og Frank Vincent.

Spilletid: 129 min

Martin Scorsese er en annen av favorittregissørene mine. Han brukte Robert De Niro i et utall filmer, inkludert Goodfellas, Taxi Driver og Casino. Scorsese har laget utrolig mange bra filmer, og vant en æresoscar noen år tilbake. Han regnes som en av regissørene som skapte en kvalitetsendring i Hollywood på 70-tallet, sammen med for eksempel Francis Ford Coppola (The Godfather). I nyere tid har han slått seg sammen med Leonardo Di Caprio noen ganger, med vellykkede resultat.

De Niro regnes som en av de beste skuespillerne noensinne, og det med rette. Det var som sagt samarbeidet med Scorsese gjennom 8 filmer at han ble kjent og anerkjent. Han fikk et gjennombrudd i Mean Streets, før han spilte den unge Vito Corleone i The Godfather Part II, og karrieren var i gang. Joe Pesci er også en kjent gjenganger i gangsterfilmene til Scorsese, i tillegg til mer koselige ting som My Cousin Vinny eller Home Alone.

Raging Bull forteller oss den sanne livshistorien til bokseren Jake La Motta. Sinnet og temperamentet hans hjelper han til en fantastisk boksekarriere, og han er den første som klarer å slå legendariske Sugar Ray Robinson. Men om den rasende oksen fungerer godt som bokser, så fungerer han ikke like godt som familiemann.

Dette er etter min mening De Niro’s aller beste prestasjon. Han spiller La Motta på en fullstendig overbevisende måte, både på veien opp og kanskje spesielt på veien ned igjen. Han la på seg det som da var rekordmye vekt (ca 30 kg) for å spille La Motta på sine eldre dager. Rekorden ble senere slått av Vincent D’Onofrio på Full Metal Jacket, men det bli ikke mindre imponerende av den grunn.

Filmen er i svart-hvitt, og benytter det på en veldig god måte. Den ser fantastisk bra ut, og boksekampene har hver sin egen stil og tone. Størrelsen på ringen det blir bokset i blir endret fra kamp til kamp, for å reflektere stemningen i kampen. Kampene er for øvrig også veldig bra koreografert og filmet. I tillegg må jeg trekke fram en helt genial kameraføring, der kameraet på kran følger La Motta helt inne fra garderoben, ut gangen og inn på stadion, hvor det løftes opp og gir oversikten. Her kan du se åpningssekvensen, som også er veldig bra.

Jeg liker det faktum at filmen ikke er den typiske heltehistorien der alt går bra. Sånne type filmer fungerer ofte godt, og kanskje spesielt innen denne sjangeren, men Raging Bull er realistisk og dyster, og tjener mye på det. Kanskje den aller beste framvisningen av «medaljens bakside» jeg har sett.

Lydeffektene er også veldig bra, blant annet brukte de pistolskudd til å lydlegge blitsene som gikk av under kamper. Etter at filmen var ferdig, ødela lydteknikerne opptakene, sånn at de ikke skulle bli brukt igjen. Andre litt morsomme ting er at de brukte sjokolade som blod, for at det skulle vise bedre på svart-hvit film, og at De Niro deltok i tre ekte boksekamper i Brooklyn som forberedelse, og vant to av dem.

Filmen vant 2 Oscar, Beste mannlige hovedrolle (De Niro) og Beste klipp, og ble i tillegg nominert til 6 Oscar til; Beste mannlige birolle (Pesci), Beste kvinnelige birolle (Moriarty), Beste Kinematografi, Beste lyd, Beste Regissør og Beste film. På IMDb har den en rating på 8.4/10 med 67 618 stemmer, og er dermed på 71. plass på top 250. Se traileren nedenfor, og få sett denne klassikeren så fort som mulig!

Har du sett Raging Bull? Legg igjen en kommentar med din mening om den!

 
4 kommentarar

Posta av den oktober 7, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 14. desember del 1

Forklaring på hvorfor det er to deler av 14. desember finner du i innlegget over.

Men først, en kanskje litt klarere prioritering av den lille konkurransen vi har gående her. DU må kun tippe hva som blir de fire øverste filmene i denne julekalenderen, uavhengig av rekkefølge! Og jeg annonserer herved at premien blir en ”New Energy”-sjokolade!!! Helt seriøst! Siste frist får bli 15. desember (ja, i morgen), ellers begynner det å bli litt lett å tippe.

Det er 14. desember, og her er den 12. beste filmen 2007:

#12 – Zodiac

http://www.imdb.com/title/tt0443706/

Trailer:

Regi: David Fincher

Manus: James Vanderbilt og Robert Graysmith (bok)

Med: Jake Gyllenhaal, Mark Ruffalo, Anthony Edwards, Robert Downey Jr. og Brian Cox

Spilletid: 158 minutt

David Fincher er en av mine absolutte favoritt-regissører, og når man ser på filmografien han, burde ikke det være noen overaskelse: Alien3, Se7en (et mesterverk av en thriller), The Game, Fight Club (også et mesterverk) og Panic Room, i tillegg til en haug med musikkvideoer for hun, han, de, hun og….ja, han.

Zodiac handler om tre menn og deres jakt for å finne ut hvem seriemorderen Zodiac var. Det er basert på en sann historie om en morder som herjet i San Fransisco-området på 70-tallet. Han hadde ikke noe spesielt mønster for drapene sine, men han la igjen kryptiske hint i form av koder på åstedene. Robert Graysmith, som har skrevet boken som og er grunnlag for denne filmen, er en tegneserietegner i en avis, men han klarer å løse kodene. I tillegg følger vi med en etterforsker og en reporter.

Som tag-linen til filmen sier, ”There’s more than one way to lose your life to a killer.”. For å ta problemet med filmen først, de fanget jo aldri Zodiac-morderen virkeligheten, så du vet de ikke kommer til å gjøre det i filmen heller. Det handler derfor mer om hvordan å bli besatt av en sak, på en måte kan ta livet ditt. Dette gjør jo at du hele tiden har en litt utilfreds følelse, for du vet det ikke vil få en fin løsning på slutten. Så det kan jo diskuteres om stoffet er noe særlig bra å lage film av.

Men når det er sagt, så er det meste annet helt genialt. Skuespillet er eksemplarisk, spesielt Robert Downey Jr. beviser nok en gang at han har det som trengs. I tillegg er filmen filmet helt digitalt. Det ser spesielt ut, men jeg liker absolutt den stilen.

De mordscenene som er med, i tillegg til en kjellerscene, er utrolig spennende og intense. Jeg mener, den linja som sies på slutten av traileren; ”I’m not the Zodiac, and if I was, I certainly wouldn’t tell you…”. Den barre renner over av skummelhet og spenning, i min mening. Et av drapene, som bli gjort med knivstikking, er også så realistisk og fælt at det er vanskelig å se på.

Så denne filmen er en litt lang affære (2,5 timer), som går fra det litt uinteressante til neglebitende spenning. Hvis du liker sjangeren, er det definitivt verdt å se.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10 (men kan kanskje rykke opp til 9/10 når jeg ser den igjen)

Andres dom:

IMDb: 7.9/10

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse, ytterst rart og merkelig og også underlig i tillegg, kan jeg legge til, og nevne, og til og med bemerke.

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 10, og les plass nummer 11 rett ovenfor her! (viss du ikke allerede har gjort det)

 
3 kommentarar

Posta av den desember 14, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,