RSS

Stikkordarkiv: data

Julekalender 2019: 2. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

23. Searching

Regi: Aneesh Chaganty

Manus: Aneesh Chaganty og Sev Ohanian.

Med: John Cho, Debra Messing og Michelle La.

Land: Russland/USA

Spilletid: 102 min.

Premiere: 14.09.18

Aneesh Chaganty dukker her opp med sin spillefilmdebut. Han har skrevet og regissert en rekke med kortfilmer over de siste drøye ti årene, men begir seg ut på langfilm for første gang med Searching.

David Kim (Cho) har ikke kontroll over hvor tenåringsdatteren hans befinner seg, og hun får fort status som forsvunnet. Når hjelpen fra politiet ikke strekker til, bestemmer han seg for å bruke datterens datamaskin for å finne spor i jakten på henne.

searching

De to første filmene i årets kalender er da begge nokså eksperimentelle. Gårsdagens film var interaktive Bandersnatch, og Searching er en film der hele handlingen befinner seg på en dataskjerm. Det er ikke første gang dette skjer, det er faktisk allerede fem år siden skrekkfilmen Unfriended fortalte hele historien sin fra innsiden av en skjerm. Det gir såklart en del begrensninger for hva man kan gjøre rent visuelt. Dette er fort både filmens svakhet og styrke, som med de fleste filmer basert på et eller annet gimmick. Av og til må man ta unaturlige snarveier for å kunne holde seg innenfor rammen, og samtidig er det nettopp det å se hvordan filmskaperne klarer å fortelle ting uten å bryte «reglene» de har satt seg.

Searching klarer kunststykket å fullføre denne fortellingen uten at du føler gimmicken er brukt opp, noe som fort kunne blitt tilfellet. De klarer å eskalere spenningen og konfliktene uten at det blir for rart at vi får servert så mye av det via datamaskinen.

John Cho bærer filmen stort sett selv, og må spille mye mot kamera. Det klarer han bra, og med tanke på at han først og fremst er kjent for mer komiske roller, så var dette et bra bevis på at han takler mer dramatiske roller. Så ble han også nominert til Beste Mannlige Hovedrolle under Film Independent Spirit Awards. Selve filmen vant også bl. a. en publikumspris under Sundance-festivalen.

Searching er et solid mysterium, som får det lille ekstra av nyhetsverdien i at den er laget på en (hvert fall til nå) ganske uortodoks måte.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (114 053 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 2, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 5. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

20. Trolljegeren

Regi: André Øvredal

Manus: André Øvredal

Med: Otto Jespersen, Glenn Erland Tosterud, Johanna Mørck, Tomas Alf Larsen, Hans Morten Hansen, Knut Nærum og Robert Stoltenberg.

Land: Norge

Spilletid: 90 min

Premiere: 29.10.10

Lenge ble denne filmen holdt «hemmelig», med kun en mystisk teaser. De la opp til en slags The Blair Witch Project-effekt, der det skulle se ut som om dette var ekte, på en veldig tøysete måte. Det var vel ingen som lot seg lure, spesielt ikke når vi ser kjente norske komikere på rollelisten. Men det var ikke helt lett å bli klok på hva dette her kom til å bli.

Det er nemlig en slags blanding av mockumentary, komedie, eventyr og konspirasjonsthriller. Et lite team på tre studenter fra Volda prøver å lage en sak om ulovlig bjørnejakt. Men da de begynner å følge etter en underlig jeger, viser det seg at han faktisk jobber som trolljeger. Troll finnes nemlig, og det er trolljegeren sitt ansvar å holde styr på trollene, og at de holder seg innenfor de områdene de skal. Men ikke alle liker at et filmteam følger etter trolljegeren rundt omkring.

Hvorfor har vi ikke flere filmer basert på ting fra norsk mytologi? Dette er nemlig blitt til en utrolig engasjerende og underholdende blanding av tradisjonelle eventyr og moderne stil. Det må jo være flere ressurser å ta fra her. Kanskje en film om nøkken? Eller huldra? Eller bare filmatisere noen av norske sagn og eventyr, i samme stil som Beowulf? Jeg hadde gladelig sett dem alle sammen!

En av de skumleste scenene i filmen.

Mockumentary-grepet er heilt greit gjennomført. Det durer og går, uten å skurre for mye. det er jo ingen som faktisk tror på dette, men det er vel likevel en lur måte å få filmen mest mulig effektiv på. Mer spennende og direkte med troll i en sånn type film en dersom det var ren fiksjon. I tillegg gjorde formen at de kunne få inn en helt genial aktuell vits, med et nyhetsklipp fra Jens Stoltenberg. Det er mye bra skuespill i filmen, og Otto Jespersen har kanskje en av sine beste roller som trolljegeren selv. Ellers veldig morsomt både med Robert Stoltenberg som øst-europeisk mann som kan skaffe døde bjørner, og Knut Nærum som lettere forvirret strømnettansvarlig.

Det er virkelig en film med mye humør, dette. Du sitter og fryder deg over konseptet, og jeg gledet meg virkelig til hvert nye troll som skulle dukke opp på skjermen. Det er jo også blitt vanligere med mer visuelle effekter i norske filmer, kanskje spesielt med Max Manus. Her har de gjort en skikkelig god jobb med trollene. Ingenting å holde tilbake på i forhold til store filmer fra USA, og det med falske troll som beveger seg rundt i bilder fra et håndholdt kamera.

De har også gjort plass til en del eventyr-basert humor, både når det gjelder trolltyper og med referanser til ting som «De tre bukkene Bruse». Også gøy at de gir oss vitenskaplige forklaringer på hvorfor troll sprekker eller blir til stein i sollys. Men jeg kunne godt tenkt meg en forklaring på hvorfor disse litt dumme dyrene (som trolljegeren kaller dem) er så hissige etter kristenmannsblod. Men dette er vel kanskje ikke filmen der du bør irritere deg for mye over ting som ikke er ulogiske.

Trolljegeren fungerer helt supert som en lett underholdningsfilm, og går nok ganske lett opp i tittelen som «Verdens beste trollfilm».

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (653 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Håhå, lukter jeg kristenmannskommentar?

 
10 kommentarar

Posta av den desember 5, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 6

Ja, da tar vi et nytt steg videre mot toppen på listen over favorittfilmene mine. Vi vandrer fra den forholdsvis realistiske Collateral og over i en mye mer fantastisk verden. 6. plass på listen er

The Matrix (1999)

http://www.imdb.com/title/tt0133093/

Regi: Andy og Larry Wachowski

Manus: Andy og Larry Wachowski

Med: Keanu Reeves, Laurence Fishburne, Carrie-Anne Moss, Hugo Weaving, Gloria Foster og Joe Pantoliano.

Spilletid: 136 min

Wachowski-brødrene, eller Wachowski-søsknene om en skal tro på ryktene som sier at Larry har byttet kjønn, har en ganske kort karriere regimessig. De begynte med Bound, før det tok virkelig av med The Matrix. Den fikk to oppfølgere, The Matrix Reloaded og The Matrix Revolutions, begge i 2003. Oppfølgerne fikk mye kritikk, og er generelt mye dårligere likt enn den første. Personlig syns jeg alle tre er veldig bra, selv om den første likevel er i en klasse for seg. I år kom den siste filmen deres, Speed Racer, som ikke var noe særlig å skryte av.

Hovedrollen i The Matrix bekles av Keanu Reeves. På forhånd var han kjent fra Point Break, Dracula og Speed. Han får hjelp av Laurence Fishburne, som også har spilt i Apocalypse Now, Mystic River og Bobby, Carrie-Anne Moss, fra Memento (tidligere nevnt på listen) og Disturbia og Hugo Weaving, som ellers kan ses i Lord of the Rings-trilogien og V for Vendetta.

Thomas Anderson (Reeves) har en vanlig kontorjobb, men driver med hacking om natten under kallenavnet Neo. En natt blir han kontaktet av Trinity (Moss), som etter hvert leder ham til Morpheus (Fishburne). Han skal dras inn i en ny verden. Det viser seg at verden som vi kjenner den egentlig er et slags dataprogram, og at menneskene er plugget inn i dette mens roboter høster energi fra kroppene våre. Ute i den virkelige verden er det få frie mennesker igjen, som bedriver motstandskampen mot robotene og gjennomsøker matrisen (the matrix) etter den utvalgte som skal redde menneskeheten.

Det høres innviklet ut, og det er det også. Første gang jeg så den var jeg vel rundt 13 år, og det kan trygt sies at jeg ikke forstod noe særlig som helst. For å illustrere kan vi ta en kikk på 5 av de første minuttene fra filmen:

Til å begynne med tror jeg jeg må ha avskrevet Trinity’s ferdigheter som vanlig strekking av virkeligheten, action-filmer er jo fulle av det. I det hun hopper over en hel gate ble jeg forvirret, og når hun løper inn i telefonkiosken og så forsvinner mens lastebilen smadrer den var jeg helt borte. Men jeg så den igjen og igjen, og nå tror jeg jeg har en ganske god forståelse av filmen.

Det er jo historien som er det mest fantastiske med filmen. Det er en genial ide bak dette her, noe som er vanskelig å komme på, men samtidig er det jo umulig å motbevise. Det tror jeg tiltaler folk. Hvem vet, kanskje er det nettopp sånn som i filmen? Dette var en film som var så original at den måtte sees.

I tillegg er det ikke til å komme unna hvor stor innflytelse filmen har hatt. Den regnes som oppfinneren av «bullet time», med det som har blitt en verdensberømt scene (se nedenfor). De visuelle effektene var helt banebrytende, og står seg veldig godt i dag, på tross av nesten 10 år med drastisk framgang. I tillegg har den banet vei for kamera som snurrer rundt handlingen og mer slow motion i actionfilmer.

Filmen er fylt med filosofi og ganske dype ideer, samtidig som det er en fullblods actionfilm med noen fantastiske actionscener. Her får vi kampsport i stor skala, i tillegg til en av de beste shoot-out-scenene noensinne.

Skuespillet er varierende, med veldig gode roller av Weaving som Smith og Pantoliano som Cypher. Keanu Reeves er jo dessverre ikke helt i toppsjiktet, men han fungerer greit i denne, siden han egentlig ikke trenger å spille så altfor mye vanskelig stoff. Manuset er vel også et litt mindre sterkt punkt, men det er absolutt greit, og i visse scener er det veldig bra. Agent Smith’s monolog til Morpheus, for eksempel.

Wachowski-brødrene skal definitivt ha skryt for visjonen, i tillegg til at det er mange veldig kule bilder her. En personlig favoritt er bildet av helikopteret langt nedenfra, mens kulehylsene regner ned over kameraet.

The Matrix vant 4 Oscar, for Beste visuelle effekter, Beste lyd, Beste lydeffektklipping og Beste klipp. På IMDb har den 8.6/10 med 296 778 stemmer, noe som plasserer den på 30. plass på Top 250. Jeg merker at jeg ikke klarer å forklare godt nok hvor bra denne filmen faktisk er. Det var en av de første filmene som fikk meg til å tenke på den lenge etter å ha sett den, og skal nok ha en del av takken for at jeg er såpass interessert i film i dag. Se traileren nedenfor, og om du ikke har sett filmen er det faktisk litt merkelig. Alle har vel sett The Matrix?

Om du er en av de normale, som har sett den, legg igjen en kommentar med din mening.

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 25, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Litt reklame

Jeg vil uttrykke min kjærlighet for en ny programvare jeg har fått på datamaskinen min: Songbird.

Det va dabju som tipset meg om det, og etter en snarlig nedlasting, fant jeg ut at det overskrider forventningene mine totalt! Songbird er en slags media player, som Windows Media Player for eksempel. Den e gratis, tar kort tid å laste ned og installere og det tok heller kke lang tid å legge musikken jeg allerede hadde på dataen inn. Men så kommer det geniale: Inne i Songbird kan du søke etter musikk på nettet. Da finner den fram mye musikk som passer med det du søkte etter. Du kan lett dobbelklikke på hver fil i søkeresultatet for å få høre på sangen, og om det var det du lette etter, så er det en «download»-knapp rett ved siden av. Ja, du leser rett. Dette er både en avspiller for musikk og et nedlastingsprogram!

Songbird lagrer også alle søkene dine, slik at du lett kan finne fram til ting du har lett etter, og Songbird organiserte til og med noen av de uspesifiserte musikkfilene jeg hadde i de korrekte albumene de hører til! Før syntes jeg det var stress å måtte først laste ned musikk med et program, så flytte over til rett mappe, og så laste inn i media player. Nå er alt dette samlet!

Så der har vi dagens reklame. Du kan laste ned Songbird her:

http://developer.songbirdnest.com/

Bare trykk på «Download Songbird 0.3», og du er i gang!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 6, 2007 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , ,