RSS

Stikkordarkiv: sigourney

Julekalender 2011: 1. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011!Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

24. Paul

Regi: Greg Mottola

Manus: Nick Frost og Simon Pegg

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Seth Rogen, Jason Bateman, Kristen Wiig og Sigourney Weaver.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 104 min

Premiere: 10.06.11

Ganske solid komibakgrunn på folkene bak denne roadmovie’en. Greg Mottola har blant annet regissert den kanskje litt ukjente, men ganske så morsomme tv-serien Undeclared, noen episoder av geniale Arrested Development og ikke minst storsuksessen Superbad. Manusforfatterene og hovedrolleinnehaverne Pegg og Frost har arbeidet sammen i tidenes komiserie, Spaced, i tillegg til to av de beste parodifilmene noensinne, Shaun of the Dead og Hot Fuzz. Så selv om traileren ikke ga meg de største forventningene, var det definitivt nok komikerkrefter her til at jeg gikk inn i kinosalen positivt innstilt.

To science-fiction-nerder reiser på tur til USA for å gjennomføre en slags UFO-turne. Likevel er de ikke forberedt på å treffe et ekte romvesen, ved navn Paul. Paul har blitt holdt fanget i 60 år av den amerikanske regjeringen, og trenger hjelp til å komme seg hjem. Dermed blir det en mer eller mindre vill flukt fra FBI-agenter, og den bevæpnede faren til en veldig kristen dame de tilfeldigvis kommer til å kidnappe, på veien for å finne Pauls moderskip.

Seth Rogen tilbrakte 22 timer i sminkestolen daglig.

Romvesenet som gir navn til denne filmen er langt fra det morsomste i den. Dette kunne blitt mye dårligere, hadde det ikke vært for de «ekte» menneskene vi ser. Pegg og Frost har selvfølgelig en utrolig kjemi sammen, det er få duoer jeg setter mer pris på enn dem. Men vi får også en rekke fornøyelige biroller, spesielt fungerer Jason Bateman bra som humørløs FBI-agent.

Så finnes det en fin sjarm ved hele filmen, først og fremstfår vi det med kjærlighetsdelen mellom Pegg og Kristen Wiig. Kristen er for øvrig alltid et bra kort å ha med i en komedie, og en av de beste karakterdamene i amerikansk humor.

En fin og artig film, som likevel altså har en del å gå på humormessig. Men som Pegg/Frost-fan er dette et fullstendig brukbart hvileskjær før den avsluttende filmen i parodi-trilogien jeg så intenst håper de skal finne tid til å avslutte.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.1/10 (60 168 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
5 kommentarar

Posta av den desember 1, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 16. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

9. Avatar

Regi: James Cameron

Manus: James Cameron

Med: Sam Worthington, Zoe Saldana, Sigourney Weaver, Stephen Land, Michelle Rodriguez og Giovanni Ribisi.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 162 min

Premiere: 18.12.09

James Cameron er en av Hollywoods mest kjente pengemaskiner, og han har kommet opp med noen av de mest suksessrike filmene i historien. Han slo gjennom med The Terminator i 1984, og fulgte opp med Aliens to år senere. Senere lagde han også Terminator 2, og var dermed med på å sette i gang to av de største science-fiction-franchisene. Og selvsagt skal vi ikke glemme Titanic, verdens til nylig mest suksessrike film økonomisk. Den spilte inn 1,8 milliarder dollar på verdensbasis.

I år 2154 har vi funnet en ny befolket planet. Eller mer en måne. Pandora. Blant svevende øyer og jungelaktig flora og fauna, finner vi folkeslaget Na’vi. Rundt omkring i skogene deres finner vi det utrolig verdifulle stoffet «unobtainium», som kan brukes som en energikilde. Menneskene vil grave det fram, men sliter med det diplomatiske. Inn i dette kommer Jake Sully, en eks-marine i rullestol. Han er sendt opp fordi tvillingbroren hans egentlig skulle vært der, men døde. Jake passer den genetiske profilen, og kan bruke sin avdøde brors avatar. Avatarene er Na’vi-kropper, som er dyrket fram på den måten at et menneske kan legges i koma, og styre kroppen ved hjelp av sin egen hjerne. På denne måten håper militæret å få lettere kontakt med de ekte Na’vi-ene og komme i gang med graveprossessen så fort som mulig. men før Jake vet ordet av det, har han utviklet tette bånd med Na’vi-ene og naturreligionen deres, og han sliter med å velge side i det som ser ut til å gå mot væpnet konflikt.

Denne filmen hadde nærmest en umenneskelig hype å leve opp til, spesielt når anmeldelsene og reaksjonene begynte å komme inn. Og for å ta de overbevisende sidene først; den er veldig overbevisende… Storslåtte bilder, fantastisk detaljrikdom, helt naturtro visuelle effekter. Dette er en milepæl i effekthistorien.

For meg som naturdokumentar-entusiast, var det et stort høydepunkt med hvor mye de hadde lagt i dyrelivet. Alle slags vesener og skapninger var en fryd å følge med på, om det var de mer sentrale eller smådyr du kanskje bare så en gang. Du kan egentlig ikke gjøre annet enn å måpe gjennom mye av filmen, det er rett og slett for mye å ta inn.

Yo listen up, here's the story. About a little guy that lived in a blue world. And all day and all night and everything he sees is just blue, like him, inside and outside.

I tillegg kan James Cameron sine action-scener, og når de først kommer, så gjør de det på en fantastisk måte. Intens og berg- og dalbaneaktig, spennende og underholdende. Na’vi på flygende øgledyr mot mennesker i viftehelikoptre, marines i vandrende robot-drakter, det er mye gøy å ta av her.

Historien er erketypisk, og trenger egentlig ikke være så mye mer enn det. Såklart har vi hørt denne fortellingen før, men filmen er først og fremst et utstillingsvindu, og det største kravet som stilles til historien er nok at det skal henge på greip. Og det gjør det for så vidt. Men jeg reagerer litt på hvor uelegant det er gjennomført til tider. En ting er den åpenbare kritikken mot USAs utenrikspolitikk, den er jo grei nok, men de smører jo rimelig tjukt på for at alle skal forstå det. I tillegg begår de jo min dødssynd nummer en i film, nemlig eksposisjon i dialog. Og det skjer mer enn en gang, og i veldig grove former. Ellers må jeg også få klage litt over noen dårlige karakterer, dynamikken mellom den ultratøffe skurkesoldaten og Sigourney Weavers politisk korrekte Na’vi-forkjemper-doktor blir for åpenlys. Det er med andre ord en god del endimensjonale karakterer, som har store roller i historien.

Så jeg syns ikke det er en toppfilm. Det er åpenbart en veldig vakker film, som fikk 2,5 time til å fly forbi som ingenting, men det skal mer full klaff til på alle områder før vi tar oss opp i det høyeste toppsjiktet. Filmen vant tre Oscar i år, for Beste cinematography, Beste visual effects og Beste art direction. Og som jeg hintet til i det første avsnittet, tok denne filmen over for Titanic som den mest suksessrike filmen gjennom tidene økonomisk. Den endte opp på hele 2,78 milliarder dollar, nesten en milliard mer enn Titanic. James Cameron står med andre ord bak de to «rikeste» filmene noensinne, og kan få lage absolutt hva han vil, det er jeg sikker på. For øyeblikket ser det ut som om det kan bli Avatar 2 og 3, men det kan bli noen år til.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (279 008 stemmer, for øyeblikket plassert som den 135. beste filmen noensinne.)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (?) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Hele fire av sju deltakere trodde jeg skulle ha med Avatar på min topp fire, og det viste seg at skulle straffe seg… Men mitt spørsmål blir jo om dere da alle synes dette egentlig er en toppfilm, eller om dere bare trodde jeg hadde veldig sansen for den? Har DHF havnet i utakt med det jevne publikum?

 
10 kommentarar

Posta av den desember 16, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,