Filmåret 2009 rangert

Godt nyttår! Jeg starter 2010 med å gi deg, leseren, den fulle listen over filmene jeg så på kino i 2009. I tillegg til disse filmene så jeg også Avatar, men siden kalenderen var avsluttet, så gir jeg heller Avatar en plass på listen for 2010, og mulighet til å vær med i neste kalender.

Men nok snikksnakk, her er den komplette listen på det som til slutt ble 71 filmer, delt inn etter hvor god karakter jeg gav dem.

9/10:

1. Slumdog Millionaire
2. It Might Get Loud
3. Inglourious Basterds
4. Frost/Nixon
5. The Hangover
6. District 9
7. The Wrestler
8. La Journée de la jupe

8/10:

1. Milk
2. Watchmen
3. A Serious Man
4. Taken
5. Yes Man
6. A Christmas Carol
7. Star Trek
8. Jernanger
9. The English Surgeon
10. The Hurt Locker
11. Capitalism: A Love Story
12. State of Play
13. The Yes Men Fix the World
14. Whatever Works
15. Man on Wire
16. Mammoth
17. De Ofrivilliga

7/10:

1. I Love You, Man
2. Public Enemies
3. Funny People
4. Harry Potter and the Half-Blood Prince
5. Looking for Eric
6. The Reader
7. Upperdog
8. The Curious Case of Benjamin Button
9. Changeling
10. Brüno
11. Terminator Salvation
12. Män som hatar kvinnor
13. Flickan som lekte med elden
14. Luftslottet som sprängdes
15. X-Men Origins: Wolverine
16. Knowing
17. The International
18. Coraline
19. Revolutionary Road
20. Valkyrie

6/10:

1. Zombieland
2. Night at the Museum: Battle of the Smithsonian
3. Che: Part One
4. Angels and Demons
5. G.I. Joe: The Rise of Cobra
6. Transformers: Revenge of the Fallen
7. Yatzy
8. Sammen

5/10:

1. 2012
2. Nord
3. Paranormal Activity
4. Surrogates
5. Law Abiding Citizen
6. Rottenetter
7. Gamer
8. Bronson

4/10:

1. Død Snø
2. Bedtime Stories
3. The Taking of Pelham 123
4. Transporter 3

3/10:

1. Revanche
2. Seven Pounds
3. The Spirit

2/10:

1. Couples Retreat
2. Absolute Evil

1/10:

1. Rage

Litt statistikk

La oss se på gjennomsnittet på karakterene filmene i årets kalender fikk fra forskjellige kilder.

DHF: 8.32/10

IMDb.com: 7.72/10

Dagbladet: 7.62/10

VG: 7.46/10

Jeg har gitt litt dårligere karakterer i år enn i fjor, mens både IMDb.com og avisene er mer enige med meg i hvor gode kalenderfilmene jeg har valgt ut er i år. Jeg syns nok filmene i år var litt dårligere enn i det forrige, da The Dark Knight, No Country for Old Men og There Will Be Blood alle var bedre enn årets førsteplass. Men det har likevel vært mye gode opplevelser i kinosalen i dette siste året i tiåret.

Årets mest overvurderte filmer (i forhold til imdb):

Seven Pounds, Zombieland, Paranormal Activity, Nord, The Curious Case of Benjamin Button.

Filmene jeg hadde stor tro på, men som ikke leverte like bra som forventet:

Public Enemies, Terminator Salvation, Che: Part One.

Jeg har lyst til å avslutte med denne utrolig stilige videoen fra Youtube, som trekker fram noen av høydepunktene fra filmåret 2009:

Om det er noe du er uenig med, ikke nøl med å si fra! La det filmiske 2010 begynne!

R, somage 1/10

Julekalender 09: 9. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi har kommet til 9. desember, og dagens innlegg handler om

16. Jernanger

Regi: Pål Jackman

Manus: Pål Jackman, Eigil Kvie Jansen, marianne Kleven og Hans Eirik Voktor.

Med: Bjørn Sundquist, Pål Sverre Valheim Hagen, Nils Utsi, Hans Petter Hansen, Mary Sarre, Magne Høyland og Rikke W. Lie.

Land: Norge

Spilletid: 92 min

Premiere: 16.01.09

Først av alt må jeg vel innrømme at jeg ikke er helt objektiv i forhold til Jernanger, siden jeg jobbet på den. Jeg prøver å ikke la det ha for mye innflytelse på hvor bra jeg synes den er, men det er vel nesten umulig at det ikke vil få en viss påvirkning. Jernanger er den etterlengtede andre filmen fra Pål Jackman, etter at han slo gjennom med Detektor i 2000. Her har han i hovedsak samarbeidet på manuset med Eigil Jansen, som også var med og skrev Mongoland.

Eivind (Sundquist) driver en bar ombord båten Jernanger i Stavanger. Det har han gjort i 30 år, siden han forlot sin kjære Beatrice (Sarre) i Nord-Norge. Det var alltid meningen å dra tilbake, men det skjedde aldri. En dag dukker Kris (Hagen) opp, og tilbyr seg å hjelpe til på båten for husly. Eivind ser muligheten til å endelig få kommet seg tilbake nordover.

Ja, det er enkelte deler av skuespillet som ikke sitter helt som det skal, og kanskje et par elementer i historien som kunne vært behandlet bedre om de ble gjort på en annen måte, men det er egentlig det jeg har å komme med av kritikk. Hovedpoenget for min del er at det har endt opp som en film som er både utrolig morsom, men samtidig har genuint triste øyeblikk.

Karakterene er herlige. Magne Høyland er artig, og Hans Petter Hansen tar virkelig humor-kaka med veldig mange treffende replikker og såklart den lille hunden Bamse. I tillegg så får vi virkelig bra skuespill av Valheim Hagen, et av Norges nye stjerneskudd innen skuespill på film. Og så er det Bjørn Sundquist da. Han blåser dem selvfølgelig alle i vannet, for dette er en rolle han er fullstendig perfekt til. Han har vel lenge vært en av de aller beste norske skuespillerne, men likevel får han sjelden hovedroller. Endelig får han en i Jernanger, og han utfører den perfekt. Han hadde virkelig fortjent Amanda-prisen for beste hovedrolle i år, men dessverre gikk den til Aksel «Max Manus» Hennie.

Enn så heftig som dette bildet er, så fikk ikke scenen være med i den ferdige filmen.

Bildene er spesielt fine her, og det er virkelig en behagelig film å se på, med alt fra fin sol i motlys til stilige undervannsbilder. Manuset er som sagt veldig morsomt, med en hel haug fantasifulle fornærmelser med nord-norsk klang. Så bør også musikken nevnes, siden den er en viktig del av hva som gjør filmen så lett å like.

Så vil jeg også, uten å avsløre for mye, si at slutten er helt etter mitt hjerte. Det er av den typen slutt jeg setter mest pris på i en film, og jeg syns den er et perfekt punktum på en god film. Jernanger vant publikumsprisen på Tromsø internasjonale filmfestival, og ble nominert til en Amanda for beste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (156 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 2 (Oslo-avisene var jo av de som satte minst pris på denne, av en eller annen grunn. Fjorårets VG-kjenning, Jon Selås, kommer med årets første skivebom.)

Legg gjerne igjen kommentar eller tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

Gullkorn fra Bjørnemunn

På tide å vekke denne bloggen til live igjen, og det gjøres med stil! Som noen kanskje vet, hadde jeg praksis på et filmsett i mai, til filmen Jernanger. Hovedrollen spilles av Bjørn Sundquist, og jeg var i en del nærkontakt med han. En stor opplevelse, såklart, da han er en av Norges beste skuespillere. Gjennom innspillingen sa Bjørn en del ting til meg, og det var alltid med like stor ærefrykt jeg lagret utsagnene bakerst i hodet med tanke på dette blogginnlegget. Her kommer nemlig et fantastisk utdrag av Bjørns umåtelige veltalenhet på settet. Unnskylder på forhånd om dialekten har blitt litt ødelagt på veien fra Bjørns munn til nedskrevet form.

«Æ får vel introdusere mæ, viss dokke ska vær her heile tia. Ja, det e Bjørn.»

Akkurat som om ikke vi visste det. Jeg sa sannsynligvis at jeg het Rubnmie, mens jeg sprakk kledelig i stemmen.

«Det va Rune du het, va det ikke det? Akkurat.»

Neste dag viser det seg at jeg kanskje sa Rune likevel, og at Bjørn husker navnet, selv på uviktige produksjonsassistenter på settet.

«Der e du Rune, endelig.»

Bjørn husker fremdeles navnet mitt. Han er i tillegg glad for å se meg. Hvorfor? Det kan være fordi jeg gav han verdifull inspirasjon i en veldig dramatisk, vanskelig og viktig scene. Det kan også være fordi jeg skulle kjøre han hjem for dagen.

«Hjertelig takk.»

Husker ikke helt va dette gjaldt, men hjertelig takk er ganske mye bedre enn for eksempel «tusen takk». Hah! Spis den alle som kun har fått tusen takk av Bjørn Sundquist!

«Det e du som ska kjøre mæ? Du kom som på stikkord.»

Nok en gang gjør jeg nettopp det Bjørn vil. Det faktum at stikkordet faktisk var blitt gitt, og jeg var sendt der, ser jeg bort i fra. Jeg imponerte Bjørn i denne sammenhengen.

«Her! Her e det! He hehe he he!»

Bjørn viser hvor jeg skal stoppe, og ler godt over å at jeg har ført han fram trygt og godt. Latterreplikken er korrekt sitert. He hehe he he.

«Viss du kunne vært litt mer spandabel med skinka»

Bjørn er ikke fornøyd med mengden pålegg på brødskiva jeg har med til han. Det var en skinkeskive på. Det jeg må fortelle, med oppriktig tristhet og desperasjon i stemmen, er at det faktisk ikke var mer skinkepålegg igjen. Alt ordner seg likevel når Bjørn får et kokt egg, majones og salt.

«Ja, æ va journalist. Gjorde så mye ut av mæ som æ klarte.»

Bjørns kommentar til sketsjen han var med i i «Uti vår hage 2», som handlet om at norsk film ikke klarer å få journalister til å se troverdige ut, selv ikke med kjente skuespillere i rollene.

«En bergenser utenfor Bergen e ofte litt for stolt av Bergen, og ska alltid dra fram kor mye bedre det e der. Litt som en nordlending, men uten sjarm.»

Vittig-Bjørn er særdeles vittig.

«Æ va våken ei heil uke en gang, eller, 6 daga.»

Hvis ikke dette var ei skikkelig skrøne fortalt helt seriøst ved hjelp av Bjørns skuespillertalent, så er det seriøst imponerende. Jeg var vantro.

Håper dette har hjulpet nettopp deg med ditt pågående studie av psyken til Bjørn Sundquist. Og hvis du trenger mer hjelp, så har jeg faktisk mobiltelefonnummeret hans. No shit, homie.