RSS

Stikkordarkiv: get

Julekalender 2017: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

19. Get Out

Regi: Jordan Peele

Manus: Jordan Peele

Med: Daniel Kaluuya, Allison Williams, Catherine Keener og Bradley Whitford.

Land: USA

Spilletid: 104 min

Premiere: 07.04.17

Jordan Peele er ikke kjent som regissør, faktisk er Get Out hans debut. Han er hovedsaklig kjent som den ene halvdelen av komikerduoen Key and Peele. Han og makkeren Keegan-Michael Key fikk sin start i sketsje-programmet MADtv, der de begge var med i rundt 100 episoder. Senere lagde de sitt eget sketsje-program, og det er der de har blitt kjent som en komikerduo. Programmet het Key and Peele, og var veldig morsomt til tider. Til og med såpass morsomt at de fikk laget en litt middelmådig komedie sammen i fjor, kalt Keanu.

Chris (Kaluuya) skal treffe foreldrene til kjæresten Rose (Williams) for første gang, og er litt bekymret. Hun er hvit, og han svart, og han har opplevd nok pinlige rase-relaterte situasjoner fra før. Rose klarer å berolige ham, og de kjører til familiens avsidesliggende landsted. Der begynner merkelige ting å skje, etter at Rose sin mor (Keener) tilbyr å hypnotisere bort Chris sitt røyksug.

get out

Get Out er en skrekkfilm med klar satirisk snert. En skrekkfilm der det skumleste er mystiske hvite mennesker. Med andre ord er ikke jeg hovedpublikumet for filmen, den er nok aller mest laget for afro-amerikanere, som lever i lignende situasjoner fra dag til dag. Men ikke misforstå, selv om man ikke er inneforstått med alle nyansene av amerikansk rase-problematikk, så kan man likevel sette pris på Get Out som ren skrekkfilm.

Med sin humorbakgrunn har Jordan Peele klart å legge noen veldig morsomme øyeblikk inn i filmen, men det som sitter mest igjen i etterkant er hypnose-scenen. Et lite mesterverk i stemning og ekkelhet, som i tillegg ser helt nydelig ut visuelt. Ellers i filmen har jeg noen problemer med logiske brister, spesielt rundt Armitage-familiens tjeneste-personale, men i det store og hele klarer filmen å bygge opp uhyggen effektivt, til en avslutning som treffer bedre enn mange andre skrekkfilmer.

Daniel Kaluuya er imponerende i hovedrollen, og Alison Williams (kjent fra TV-serien Girls) klarer å overbevise oss i alle karakter-endringene hun går gjennom. Catherine Keener er ubehagelig som hennes hypnotiserende mor, og det er Bradley Whitford som hennes veldig afro-amerikansk-vennlige far også.

Filmen spiller lurt på enkelte skrekkfilm-klisjeer, og snurrer elegant unna andre. Et typisk valg kunne vært å legge inn en twist som endrer på hele konseptet underveis, men hvorfor gjøre det hvis du allerede har et skremmende konsept? Ikke filmen som vil få en slutt på amerikansk rasisme, men kanskje et deilig avbrekk for afro-amerikanere? Uansett en fornøyelig opplevelse for oss som kan sette pris på en god berg-og-dalbane av skrekk og humor.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (204 891 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 99% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Filmåret 2009 rangert

Godt nyttår! Jeg starter 2010 med å gi deg, leseren, den fulle listen over filmene jeg så på kino i 2009. I tillegg til disse filmene så jeg også Avatar, men siden kalenderen var avsluttet, så gir jeg heller Avatar en plass på listen for 2010, og mulighet til å vær med i neste kalender.

Men nok snikksnakk, her er den komplette listen på det som til slutt ble 71 filmer, delt inn etter hvor god karakter jeg gav dem.

9/10:

  1. Slumdog Millionaire
  2. It Might Get Loud
  3. Inglourious Basterds
  4. Frost/Nixon
  5. The Hangover
  6. District 9
  7. The Wrestler
  8. La Journée de la jupe

8/10:

  1. Milk
  2. Watchmen
  3. A Serious Man
  4. Taken
  5. Yes Man
  6. A Christmas Carol
  7. Star Trek
  8. Jernanger
  9. The English Surgeon
  10. The Hurt Locker
  11. Capitalism: A Love Story
  12. State of Play
  13. The Yes Men Fix the World
  14. Whatever Works
  15. Man on Wire
  16. Mammoth
  17. De Ofrivilliga

7/10:

  1. I Love You, Man
  2. Public Enemies
  3. Funny People
  4. Harry Potter and the Half-Blood Prince
  5. Looking for Eric
  6. The Reader
  7. Upperdog
  8. The Curious Case of Benjamin Button
  9. Changeling
  10. Brüno
  11. Terminator Salvation
  12. Män som hatar kvinnor
  13. Flickan som lekte med elden
  14. Luftslottet som sprängdes
  15. X-Men Origins: Wolverine
  16. Knowing
  17. The International
  18. Coraline
  19. Revolutionary Road
  20. Valkyrie

6/10:

  1. Zombieland
  2. Night at the Museum: Battle of the Smithsonian
  3. Che: Part One
  4. Angels and Demons
  5. G.I. Joe: The Rise of Cobra
  6. Transformers: Revenge of the Fallen
  7. Yatzy
  8. Sammen

5/10:

  1. 2012
  2. Nord
  3. Paranormal Activity
  4. Surrogates
  5. Law Abiding Citizen
  6. Rottenetter
  7. Gamer
  8. Bronson

4/10:

  1. Død Snø
  2. Bedtime Stories
  3. The Taking of Pelham 123
  4. Transporter 3

3/10:

  1. Revanche
  2. Seven Pounds
  3. The Spirit

2/10:

  1. Couples Retreat
  2. Absolute Evil

1/10:

  1. Rage

Litt statistikk

La oss se på gjennomsnittet på karakterene filmene i årets kalender fikk fra forskjellige kilder.

DHF: 8.32/10

IMDb.com: 7.72/10

Dagbladet: 7.62/10

VG: 7.46/10

Jeg har gitt litt dårligere karakterer i år enn i fjor, mens både IMDb.com og avisene er mer enige med meg i hvor gode kalenderfilmene jeg har valgt ut er i år. Jeg syns nok filmene i år var litt dårligere enn i det forrige, da The Dark Knight, No Country for Old Men og There Will Be Blood alle var bedre enn årets førsteplass. Men det har likevel vært mye gode opplevelser i kinosalen i dette siste året i tiåret.

Årets mest overvurderte filmer (i forhold til imdb):

Seven Pounds, Zombieland, Paranormal Activity, Nord, The Curious Case of Benjamin Button.

Filmene jeg hadde stor tro på, men som ikke leverte like bra som forventet:

Public Enemies, Terminator Salvation, Che: Part One.

Jeg har lyst til å avslutte med denne utrolig stilige videoen fra Youtube, som trekker fram noen av høydepunktene fra filmåret 2009:

Om det er noe du er uenig med, ikke nøl med å si fra! La det filmiske 2010 begynne!

R, somage 1/10
 
2 kommentarar

Posta av den januar 1, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 23. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds (3), The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire,  It Might Get Loud, Inglourious Basterds (3) og District 9 (6).

Det er lille julaften, og du får den nest beste filmen 2009:

2. It Might Get Loud

Regi: Davis Guggenheim

Manus: Ikke basert på manus.

Med: Jimmy Page, The Edge pg Jack White.

Land: USA

Spilletid: 98 min

Premiere: Foreløpig ingen norsk premiere.

It Might Get Loud var en av filmene jeg så på filmfestivalen i Berlin i februar. Det var andre gang den ble offisielt vist, og første gang i Europa. Før filmen begynte kom regissøren og The Edge opp og snakket litt om filmen, og jeg skal ikke nekte for at jeg var litt starstruck over å se en film i samme sal som gitaristen i det som nok er mitt favorittband. Når det gjelder Davis Guggenheim, så er nok det mest kjente han har laget klimadokumentaren til Al Gore, An Inconvenient Truth.

It Might Get Loud er den elektriske gitarens historie sett gjennom tre generasjoner med musikere. Jimmy Page fra Led Zeppelin og the Yardbirds, The Edge fra U2 og Jack White fra The White Stripes og the Raconteurs. Guggenheim blir med dem til steder de kommer fra, steder de har laget musikken sin, og snakker med dem om inspirasjoner og minner. Så ender de altså opp sammen, i et stort varehus. Der snakker de tre sammen en stund, før de til slutt har en jam session.

Jeg syns det er et veldig fint utvalg av artister her. Jimmy Page, med den klassiske rocken fra 60- og 70-tallet. The Edge, med mindre fokus på gitarsoloer, og mer på hva slags lyder en faktisk kan få ut av gitaren ved hjelp av forskjellig teknologi. Jack White, som nok er den jeg på forhånd kanskje likte minst, men som er en utrolig interessant person.

Bytt ut gitarene med banjoer, og du har en det en mexican standoff burde være.

Filmen er full av øyeblikk som er gode i seg selv. Triste historier, morsomme situasjoner. Jimmy Page som forteller om og hører på favorittsangen sin. The Edge som viser hvor lite han egentlig spiller under Elevation. Jack White som bygger seg en liten gitar av tre, spiker og en flaske. Scenene med Jack White har fått litt ekstra dramatiske virkemidler. De er mer stiliserte, og han har også med seg en liten gutt som ser ut som en liten versjon av ham selv.

Musikken er selvfølgelig i fokus, og for en musikk! Utrolig mye bra i denne filmen. Av gamle konsertbilder, så var det et høydepunkt for meg med U2-klippene, siden det er de jeg liker klart best av de involverte. Men for all del, når de tre spiller sammen mot slutten, så tar det det hele opp på et nytt nivå.

Kort sagt så er det gøy å høre på historiene disse legendene forteller. De er så karismatiske, så lidenskapelig opptatt av musikken. Det var en av de kuleste kino-opplevelsene jeg har hatt, og vi klappet både lenge og vel etter at rulleteksten var gått. En rulletekst som for øvrig ble akkompagniert av en veldig fin versjon av sangen The Weight, originalt av The Band.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (766 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse

VG: Ingen anmeldelse

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 23, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,